Mange av landets rikeste har formelt sett gitt bort store deler av formuen til barna i form av forskudd p\u00e5 arv. Likevel er det den eldre generasjon som dominerer p\u00e5 listen, ettersom disse ofte fortsatt sitter p\u00e5 makten gjennom stemmerike A-aksjer. \u00d8ystein Stray Spetalen har gitt bort hele aksjeformuen sin i investeringsselskapet Ferncliff Holding til d\u00f8trene.<\/p>\n
<\/p>\n
I f\u00f8rersetet: \u00d8ystein Stray Spetalen har gitt bort store deler av formuen til sine to d\u00f8tre, men det er ingen tvil om at det fortsatt er han som har h\u00e5nd p\u00e5 formuen. Foto: Iv\u00e1n Kverme<\/strong><\/p>\n Det er likevel hevet over enhver tvil at det stadig er familieoverhodet som styrer skuta. Og s\u00e5 lenge han gj\u00f8r det, lar vi formuen tilordnes ham. Hvis det er tydelig at f\u00f8rersetet er i ferd med \u00e5 bli en sovesofa, gj\u00f8r vi s\u00e5 gjerne et unntak, men hovedregelen er at vi f\u00f8lger kontroll og ikke formalia. Dermed m\u00e5 v\u00e5re tall oppfattes som familieformuer, ikke personlige formuer.<\/p>\n Kan dere ikke bare bruke ligningslistene?<\/p>\n Nei. Mens vi baserer v\u00e5re anslag p\u00e5 markedsverdier, bruker skattemyndighetene formuesverdier (eller ligningsverdier som det het f\u00f8r). Kapitals liste over landets rikeste g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 finne de virkelige formuene til landets mest bemidlede, og i s\u00e5 m\u00e5te er ligningstallene b\u00e5de misvisende og meningsl\u00f8se. V\u00e5r taksering handler i stor grad om \u00e5 finne den reelle verdien av egenkapitalen i alt personene eier, fra aksjer og eiendommer til skip og andre investeringer. Kapitals liste er alts\u00e5 ikke en opplisting av hvilke midler den enkelte disponerer p\u00e5 sin bankkonto, men snarere en oversikt over privat eierskap, kontroll og makt i norsk n\u00e6ringsliv.<\/p>\n Hvilke kilder bruker dere?<\/p>\n Vi pl\u00f8yer \u00e5rlig gjennom flere tusen resultatregnskaper, balanser og noter. Vi har ogs\u00e5 v\u00e6rt i kontakt med tall\u00f8se muntlige kilder, sjekket nyhetsarkiver, informasjon fra Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene, aksjon\u00e6rlister, eiendomsregistre, kursdata, samt finansdatabaser fra leverand\u00f8rer som FactSet. I tillegg benytter vi VesselsValue.com, som er en leverand\u00f8r av verdianslag p\u00e5 tank-, bulk-, container-, og offshorefart\u00f8y. Hvert \u00e5r f\u00e5r vi kartlagt litt mer av innmaten i private selskaper, men det er fortsatt verdier vi m\u00e5 benytte skj\u00f8nn for \u00e5 fastsl\u00e5. Utgangspunktet er nesten alltid et \u00e5rsregnskap, men ofte har markedene og verdiene endret seg fra regnskapet ble avlagt. Da m\u00e5 vi oppdatere verdiene, som for eksempel ved \u00e5 finne hvordan lignende aktiva verdsettes p\u00e5 b\u00f8rsen.<\/p>\n Hvor sikre er dere p\u00e5 anslagene?<\/p>\n Det finnes ingen fasitsvar. \u00c5 gj\u00f8re verdivurderinger er en subjektiv sport, og det ut\u00f8ves mye forretningsmessig skj\u00f8nn. \u00c9n ting er nemlig teorien. Noe helt annet er de konkrete sp\u00f8rsm\u00e5lene som m\u00e5 besvares underveis. For hvordan priser man egentlig et selskap med lite informasjon i notene og en stilltiende eier? Og hva hvis eiendelene ligger plassert i holdingselskaper i et eller annet skatteparadis?<\/p>\n Det sier seg selv at dette ikke er eksakt vitenskap, men v\u00e5rt beste skj\u00f8nn og vi setter derfor aldri to streker under noe bel\u00f8p. Likevel t\u00f8r vi p\u00e5st\u00e5 at de med god margin er de beste anslagene som er \u00e5 oppdrive over rike nordmenns formuer.<\/p>\n Hvilke verdsettelsesmetoder bruker dere?<\/p>\n Regnestykkene inkluderer alt fra multippelanalyse til diskontering av kontantstr\u00f8mmer og sum of the parts-analyse. Akkurat hvilken metode som brukes n\u00e5r, avhenger veldig av bransjen. Der det foreligger en markedsverdi, som for b\u00f8rsnoterte selskaper, benytter vi denne uavhengig av hva selskapene selv m\u00e5tte mene de er verdt. I denne sammenheng har markedet alltid rett, og vi justerer ikke for eventuelle likviditetsrabatter som markedet priser inn. Har vi med unoterte investeringsselskaper \u00e5 gj\u00f8re, er jobben ikke like enkel. Kanskje er det et konsern med datterselskaper i flere ledd? Da m\u00e5 vi sette sammen informasjonen som i et puslespill. Vi finner bokf\u00f8rt verdi for hver post, og setter inn reell verdi for eiendom, b\u00f8rsnoterte aksjer eller hva det n\u00e5 gjelder.<\/p>\n Ser dere p\u00e5 resultatregnskapet eller balansen?<\/p>\n Det kommer helt an p\u00e5 bransjen. N\u00e5r det gjelder handels- og produksjonsbedrifter, er det ingen tvil om at vi m\u00e5 fokusere p\u00e5 resultatregnskapet, etter eventuelt \u00e5 ha skilt ut balanseverdier som ikke beh\u00f8ves for driften, for eksempel eiendommer man har investert i. Men det finnes dessverre ingen entydig metode. Hovedregelen er grei nok: Vi sjekker hvilken metode som er gjengs i bransjen. Noen bruker P\/E, og da gj\u00f8r ogs\u00e5 vi det. Noen bruker kanskje P\/S, og da gj\u00f8r vi det samme. Ogs\u00e5 videre. For eiendomsselskaper derimot, gir bokf\u00f8rt overskudd ingen eller liten mening. Det skyldes dels store avskrivninger, dels verdiutvikling som ikke fremg\u00e5r av regnskapet. Jobben gj\u00f8res i balansen, og v\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 finne markedspriser p\u00e5 alt vi takserer.<\/p>\n Tar dere h\u00f8yde for private verdier?<\/p>\n Private eiendeler som bolig, hytte, biler og b\u00e5ter tar vi med i den grad vi vet de er s\u00e5 kostbare at det gir klare utslag i summen, som for eksempel John Fredriksens herskapshus i London som han n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 selge. If\u00f8lge ulike medier kan \u201cslottet\u201d hans v\u00e6re verdt s\u00e5 mye som b\u00e5de tre og fire milliarder kroner. The Old Rectory dekker 12 m\u00e5l og ligger i Old Church Street. Knapt noen privateiendom i London er i samme klasse. Fredriksen betalte noe over en halv milliard kroner i 2001. Bare tre \u00e5r senere skal en russer ha st\u00e5tt i porten og tryglet Fredriksen om \u00e5 selge. Budet skal ha v\u00e6rt friske 1,2 milliarder kroner. Den m\u00e5 selvsagt med i regnestykket. Akkurat som de enorme kunstsamlingene som enkelte p\u00e5 listen besitter.<\/p>\n Herskapshus i London: Boliger, hytter, biler og b\u00e5ter tar vi kun hensyn til dersom de er s\u00e5 kostbare at det gir klare utslag i totalformuen. Et eksempel er John Fredriksens The Old Rectory, som kan v\u00e6re verdt s\u00e5 mye som b\u00e5de tre og fire milliarder kroner. Foto: Rex<\/strong><\/p>\n Hvorfor opererer andre medier med helt andre tall enn dere?<\/p>\n Vi kan ikke g\u00e5 god for andre anslag enn v\u00e5re egne, men dette kan v\u00e6re knyttet til en eller flere faktorer. Andre medier benytter andre kilder, som har mer eller mindre detaljert informasjon om formuen, og kan benytte annen verdsettelsesmetodikk. S\u00e5 er det tidsaspektet. Vi pr\u00f8ver \u00e5 komme med et mest mulig oppdatert verdianslag, men finansmarkedene endrer seg fort, og dermed kan mange formuer ha endret seg bare f\u00e5 uker senere. Til sist har vi v\u00e5re egne og helt bevisste regler for tilordning av verdier, fremfor faktisk fordeling av aksjer.<\/p>\n John Fredriksen er kypriot. Hvorfor st\u00e5r han p\u00e5 deres liste?<\/p>\n Fordi han fortsatt er nordmann i v\u00e5re \u00f8yne. Mange p\u00e5 listen er skatteflyktninger og har bosatt seg i utlandet for \u00e5 skjerme formuen for store bel\u00f8p i skatt hvert \u00e5r. Men mange er likevel omtrent akkurat like aktive i norsk n\u00e6ringsliv som f\u00f8r. Kroneksempelet er nettopp John Fredriksen, som har gjort kypriot av seg, men som likevel er den viktigste privatinvestoren p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. If\u00f8lge Skattemyndighetene er han ikke norsk. Vi mener at han er det.<\/p>\n Emigrasjon trenger for \u00f8vrig ikke bare ha med skatt \u00e5 gj\u00f8re. Det finnes personer p\u00e5 listen som b\u00e5de bor, og driver mesteparten av businessen sin, i utlandet. Kriteriet er at de m\u00e5 ha en viss kobling til Norge eller norsk n\u00e6ringsliv. Motsatt er det ogs\u00e5 personer p\u00e5 listen som er f\u00f8dt og er statsborgere i andre land, som har flyttet til Norge og driver her. Et utenlandsk pass er s\u00e5ledes ingen hindring for \u00e5 bli en av \u201cv\u00e5re\u201d rikinger.<\/p>\n Hvorfor svinger formuene s\u00e5 mye fra \u00e5r til \u00e5r?<\/p>\n Kapitals tallknusere fors\u00f8ker hvert \u00e5r \u00e5 presentere et s\u00e5 oppdatert og riktig verdianslag som mulig, basert p\u00e5 den informasjon vi til enhver tid har tilegnet oss. Vet vi mer i \u00e5r enn i fjor, skjuler vi det ikke, men oppdaterer anslagene med den nye informasjonen. Dessuten svinger markedene fra \u00e5r til \u00e5r, og slike trender f\u00e5r utslag i verdiene som presenteres. Anslagene som presenteres i denne utgaven, skal i st\u00f8rst mulig grad gi et uttrykk for formuesverdiene pr. 1. september 2025, da vi satte deadline for listen.<\/p>\n Det har vist seg at formuesutviklingen for listen totalt sett samsvarer godt med svingningene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Det mener vi er et uttrykk for at Kapitals liste over de 400 rikeste p\u00e5 et aggregert niv\u00e5 er godt synkronisert med de relevante utviklingene i hver enkelt bransje.<\/p>\n Hvem lager listen?<\/p>\n Flittige studenter: \u00c5rets utvalgte junioranalytikere. Bak f.v.: Hallvard Olsen-Nauen, Jon V\u00e5gnes Eriksen,\u00a0Martin Stray Schmidt,\u00a0Petter H\u00f8st S\u00f8lna, Felix Moe og\u00a0Elias Knoff. Foran f.v.: Herman Wedde Buer, Joakim Kildal og\u00a0Frans Rossin\u00e9. Foto: Iv\u00e1n Kverme<\/strong><\/p>\n Bak produktet \u201cNorges 400 rikeste\u201d st\u00e5r en samlet, dreven redaksjon. I tillegg setter vi hvert \u00e5r sammen et team av n\u00f8ye utvalgte, dyktige \u00f8konomistudenter som jobber intensivt med tallknusing \u2013 flere uker i strekk. \u00c5rets utvalgte, alle studenter ved Norges Handelsh\u00f8yskole, har v\u00e6rt (i alfabetisk rekkef\u00f8lge): Herman Wedde Buer, Jon V\u00e5gnes Eriksen, Joakim Kildal, Elias Knoff, Felix Moe, Hallvard Olsen-Nauen, Frans Rossin\u00e9, Martin Stray Schmidt og Petter H\u00f8st S\u00f8lna.<\/p>\n Vi mener at Kapitals liste over landets 400 reelt sett rikeste er den beste guiden til norsk n\u00e6ringsliv. For \u00e5 utarbeide listen bruker vi, foruten tusenvis av timer p\u00e5 tallknusing, detektivarbeid og finansanalyse. Hvert \u00e5r tar vi utgangspunkt i en database med godt over 1.200 mulige kandidater. \u00c5 ansl\u00e5 formuene til alle disse personene er ikke gjort i en h\u00e5ndvending. Gjennom hele \u00e5ret samler vi opplysninger om formuer og selskapsverdier. Noen personer ryker ut av listen, mens flere nye navn f\u00f8res opp som interessante kandidater, f\u00f8r vi tidlig i august g\u00e5r i gang med \u00e5 kartlegge, analysere og beregne formuene p\u00e5 listen.<\/p>\n Resultatet er ikke bare en liste over tall p\u00e5 formuene til de rikeste \u2013 det er et speilbilde av maktstrukturene i norsk n\u00e6ringsliv.<\/p>\n Har du tips eller kommentarer til listen? Send dem til:<\/p>\n tonje.tellefsen@kapital.no<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Mange av landets rikeste har formelt sett gitt bort store deler av formuen til barna i form av…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":40281,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,6369,22,23,17,18,13,30,28,6370,29,14,16,5299,26,27],"class_list":{"0":"post-40280","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-jenny-stray-spetalen","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-main-news","18":"tag-mainnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norges-400-rikeste","23":"tag-norway","24":"tag-nyheter","25":"tag-overskrifter","26":"tag-sophie-stray-spetalen","27":"tag-top-stories","28":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40280","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=40280"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40280\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/40281"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=40280"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=40280"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=40280"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/p>\n
<\/p>\n