{"id":40283,"date":"2025-09-20T08:02:27","date_gmt":"2025-09-20T08:02:27","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/40283\/"},"modified":"2025-09-20T08:02:27","modified_gmt":"2025-09-20T08:02:27","slug":"nokas-ranet-datter-til-erling-havna-nicoline","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/40283\/","title":{"rendered":"NOKAS-ranet: Datter til erling Havn\u00e5, Nicoline:"},"content":{"rendered":"

Det ringer p\u00e5 d\u00f8ren i et hus i Arendal. Vi skriver \u00e5r 2004. 15 \u00e5r gamle Nicoline st\u00e5r p\u00e5 farten for \u00e5 dra avg\u00e5rde til sommerjobben. To personer sp\u00f8r etter moren, men hun er ikke hjemme. Nicoline drar og aner fred og ingen fare, men hun klarer ikke helt \u00e5 riste av seg f\u00f8lelsen av at de to personene var sivilt politi.\u00a0<\/p>\n

F\u00f8lelsen viser seg \u00e5 stemme. Da hun er p\u00e5 jobb noen timer senere, ringer moren med beskjeden som skal forandre Nicolines liv for alltid:\u00a0<\/p>\n

\u2013 Pappa er arrestert for NOKAS-ranet.<\/p>\n

\u2013 Jeg skj\u00f8nte ingenting. Jeg hadde aldri tenkt p\u00e5 pappa som en kriminell type. Jeg husker jeg tenkte at det m\u00e5tte v\u00e6re en misforst\u00e5else, at han kanskje hjalp politiet p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, forteller Nicoline som aldri har fortalt sin historie offentlig f\u00f8r nylig.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Presten Ingrid falt for drapsd\u00f8mte Andreas<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

KK m\u00f8ter Nicoline under True Crime-festivalen i Arendal, etter at hun for f\u00f8rste gang fra scenen har \u00e5pnet opp om hvordan det var \u00e5 vokse opp med en far som sonet 11 \u00e5r i fengsel for norgeshistoriens st\u00f8rste ran. I 2004 ble Norges Bank i Stavanger ranet for over 57 millioner kroner og politimannen Arne Sigve Klungland ble drept.\u00a0<\/p>\n

P\u00e5 scenen satt ogs\u00e5 pappa Erling Havn\u00e5, som aldri tidligere har h\u00f8rt datteren fortelle om konsekvensene hans handlinger fikk for hennes liv. De har aldri pratet sammen om den skjebnesvangre dagen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Nicoline og pappa lenge f\u00f8r Nokas-ranet. FOTO: Privat\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Maria Teresa (34) ble d\u00f8mt til 40 \u00e5rs fengsel for en spontanabort<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ranet som rystet Norge\t<\/p>\n

Ranet skjedde p\u00e5 en mandag, n\u00e6rmere bestemt 5. april 2004 i \u00e5ttetiden p\u00e5 morgenen. Nicoline hadde v\u00e6rt sammen med faren hele helgen i forkant, i forbindelse med at familien arrangerte NM i kickboksing. Hun var med ham til langt ut p\u00e5 kvelden p\u00e5 s\u00f8ndag \u2013 bare timer f\u00f8r ranet.<\/p>\n

\u2013 Han var seg selv, men virket ganske stresset. Jeg tenkte at det bare hadde med arrangementet \u00e5 gj\u00f8re, sier hun.<\/p>\n

Foreldrene var skilt p\u00e5 tredje \u00e5ret, og Nicoline og hennes fem \u00e5r yngre bror byttet p\u00e5 \u00e5 bo hos mamma og pappa. Sommeren etter ranet var faren mye ute og seilte, men han brukte ogs\u00e5 mye tid sammen med barna.<\/p>\n

\u2013 Jeg husker at han ofte sa at han var glad i oss den sommeren, noe han aldri hadde gjort f\u00f8r. Jeg tenkte det hadde sammenheng med at han hadde mistet broren sin, Magne. Men jeg ser i ettertid at det nok ogs\u00e5 var fordi han forstod at han kom til \u00e5 bli tatt p\u00e5 et tidspunkt. Flere fra ranet hadde jo blitt tatt i l\u00f8pet av sommeren, sier Nicoline.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u2013 Jeg skj\u00f8nte ingenting. Jeg hadde aldri tenkt p\u00e5 pappa som en kriminell type, sier Nicoline om den f\u00f8rste tiden etter arrestasjonen. FOTO: Marianne Jorfall Ekvang\n <\/p>\n

\u2013 Pappa og David Toska ga hverandre et blikk\t<\/p>\n

Livet til Nicoline ble snudd p\u00e5 hodet og rundt i baklengs salto p\u00e5 et blunk. Nyhetene om ranet rullet ustanselig over TV-skjermen, og da hun for f\u00f8rste gang s\u00e5 bilder av at faren faktisk var arrestert, ble hun overrasket.<\/p>\n

\u2013 Jeg tenkte: \u201cShit, de tror p\u00e5 ekte at det er pappa\u201d, forteller hun.<\/p>\n

M\u00e5nedene gikk, og mediene tygget p\u00e5 saken som om den var en evigvarende tyggis. En gryende mistanke begynte \u00e5 vokse frem i Nicoline; kanskje var det sant at faren sto bak? Hun satt alene med de tunge tankene og f\u00f8lelsene inni seg, og ikke minst med det vonde sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan kunne pappa gj\u00f8re dette mot meg? Ingen fra det offentlige tok kontakt med henne, moren eller broren.<\/p>\n

\u2013 Vi ble ikke fortalt noen verdens ting, og ble aldri oppdatert p\u00e5 noe. Alt vi visste kom fra TV og avisene. Den eneste som faktisk ga oss informasjon etter hvert, var pappa sin advokat den gangen \u2013 Astrid Aas-Hansen, som n\u00e5 er justisminister. Hun var helt fantastisk. Hun forberedte oss p\u00e5 rettssaken og oppdaterte oss jevnlig, noe hun egentlig ikke hadde trengt \u00e5 gj\u00f8re, forteller Nicoline.<\/p>\n

Det var under den f\u00f8rste rettssaken at Nicoline fikk bekreftet det hun innerst inne hadde begynt \u00e5 frykte \u2013 at faren virkelig var skyldig.<\/p>\n

\u2013 Pappa og David Toska ga hverandre et blikk idet rettssaken startet. Da skj\u00f8nte jeg det. Og\u2026 ja, det var en vond f\u00f8lelse, sier hun stille.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abFra og med n\u00e5 er du ikke min far\u00bb<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u2013 Mange barn kjenner p\u00e5 skamf\u00f8lelse\t<\/p>\n

Anne Berit Sandvik er nestleder og seniorr\u00e5dgiver i organisasjonen FFP (For Fangers P\u00e5r\u00f8rende). Hun forteller at det potensielt kan ha store konsekvenser for barn og unge n\u00e5r en forelder fengsles og at hvordan de utvikler seg p\u00e5 lang sikt avhenger mye av hvordan de blir ivaretatt.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det kan v\u00e6re av stor betydning hvilken informasjon de f\u00e5r, om de blir h\u00f8rt og sett, hvilke reaksjoner de m\u00f8ter fra omgivelsene og om de har venner som st\u00f8tter dem, sier hun.\u00a0<\/p>\n

Sandvik forteller at barn reagerer forskjellig n\u00e5r en forelder m\u00e5 gjennomf\u00f8re straff, og at de kan ha mange f\u00f8lelser samtidig, som sorg, sinne, savn, skyldf\u00f8lelse og redsel. For mange kan ogs\u00e5 selve lovbruddet forelderen har beg\u00e5tt v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 forholde seg til.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Mange barn kan kjenne p\u00e5 skamf\u00f8lelse n\u00e5r en forelder beg\u00e5r lovbrudd og m\u00e5 i fengsel. Det kan f\u00f8re til at de pr\u00f8ver \u00e5 holde fengslingen skjult for omgivelsene. De kan synes det er vanskelig hvis andre barn sp\u00f8r hvor moren eller faren deres er, sier hun.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n – Det er jo en tillit som er svekket, sier Nicoline om forholdet til faren. FOTO: Marianne Jorfall Ekvang\n <\/p>\n

Mistet nesten l\u00e6rlingplass\t<\/p>\n

For Nicoline var det \u00e5 skjule lovbruddet like umulig som \u00e5 gjemme en elefant i stua, og hun f\u00f8lte p\u00e5 mye skam. Samtidig som rettssaken p\u00e5gikk, studerte Nicoline til \u00e5 bli barne- og ungdomsarbeider. Men det var tungt, og hun hadde mye frav\u00e6r.<\/p>\n

\u2013 Det eneste jeg ville var \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 rettssaken og f\u00e5 med meg alt som ble sagt og skrevet om pappa. Jeg var nedstemt og isolerte meg mer og mer fra omverdenen. Ja, det ble en altoppslukende boble. Alt i livet mitt handlet om pappa og NOKAS-ranet, forteller hun.<\/p>\n

NOKAS-ranet<\/p>\n

NOKAS-ranet fant sted mandag 5. april 2004 i Stavanger sentrum i \u00e5ttetiden p\u00e5 morgenen, og er regnet som norgeshistoriens st\u00f8rste ran. Tungt bev\u00e6pnede ranere tok seg inn i kjelleren til Norges Bank sin kontantbehandlingstjeneste (NOKAS) og stjal over 57 millioner kroner. Politimann Arne Sigve Klungland ble drept, og ranet utl\u00f8ste skuddveksling og biljakt midt i byen. Rettssaken startet i september 2005 med 13 tiltalte, hvorav 11 ble d\u00f8mt for ran med d\u00f8den til f\u00f8lge, inkludert hovedmannen David Aleksander Toska som fikk 19 \u00e5rs fengsel. DNA-bevis spilte en sentral rolle i domfellelsen. Kun en liten del av ransutbyttet ble funnet, og de tiltalte ble p\u00e5lagt \u00e5 betale erstatning p\u00e5 over 50 millioner kroner. Kjell Alrich Schumann innr\u00f8mmet senere \u00e5 ha avfyrt drapsskuddene. Ranet er en av de mest omtalte kriminalsakene i norsk historie, og ble filmatisert i 2010 (Nokas). I 2024 kom filmen Team Havnaa, som er basert p\u00e5 historien om br\u00f8drene Magne og Erling Havn\u00e5.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Frav\u00e6ret gjorde at hun risikerte \u00e5 ikke f\u00e5 l\u00e6rlingplass. Da brettet moren opp ermene og krevde at datteren skulle f\u00e5 plass, noe hun fikk, og som fikk Nicoline til \u00e5 lage seg et klart m\u00e5l: S\u00e5 snart hun var ferdig utdannet, skulle hun komme seg bort \u2013 langt vekk fra saken hele Norge pratet og hvisket om. Og den dagen kunne ikke komme fort nok.<\/p>\n

\u2013 Det ble snakket om ranet og pappa p\u00e5 byen, i butikken, ja, overalt. Jeg m\u00e5tte hele tiden svare for meg. Jeg kom meg liksom ikke unna det, sier Nicoline som til tross for dette ogs\u00e5 fikk mye st\u00f8tte fra venner og kolleger.<\/p>\n

\u2013 P\u00e5 studieplassen var jeg jo omgitt av pedagoger, og de var s\u00e5 st\u00f8ttende. De pr\u00f8vde \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 trygt som mulig for meg ved \u00e5 for eksempel legge avisene med forsiden vendt ned, s\u00e5 jeg slapp \u00e5 se pappa p\u00e5 trykk hver eneste dag, forteller hun.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Gaute, Nicoline og Erling. Gaute er broren til Nicoline og han var publikum i salen da far og s\u00f8ster var p\u00e5 scenen. FOTO: Elisabeth Altenborg\n <\/p>\n

\u2013 Ingen ville dele rom med meg\t<\/p>\n

Nicoline fullf\u00f8rte studiene og reiste ut i verden. F\u00f8rst til Spania og S\u00f8r-Afrika for videreutdanning, deretter til Costa Rica hvor hun jobbet p\u00e5 barnehjem, l\u00e6rte spansk og bodde hos en vertsfamilie, f\u00f8r hun avsluttet \u201ckomme seg bort fra Norge\u201d-reisen med backpacking i S\u00f8r-Amerika.<\/p>\n

\u2013 I Spania delte jeg hus med tre venninner fra Arendal, og hver s\u00f8ndag var de veldig misf\u00f8rn\u00f8yde med meg. Pappa ringte meg nemlig grytidlig hver eneste s\u00f8ndag. Det var hans faste ringetid, men vi hadde alltid v\u00e6rt ute p\u00e5 byen kvelden f\u00f8r. Ingen ville dele rom med meg for \u00e5 si det s\u00e5nn, ler Nicoline.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg er han gutten som drepte foreldrene sine<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

De f\u00f8rste seks \u00e5rene fikk ikke Nicoline og broren lov til \u00e5 snakke med faren om ranet. Alle telefonsamtaler ble avlyttet og alle bes\u00f8k ble overv\u00e5ket. Nicoline opplevde at dette skapte et kunstig forhold mellom dem.<\/p>\n

Da faren ble flyttet til Bast\u00f8y fengsel, kunne de omsider prate om saken. Uten overv\u00e5king hadde Nicoline endelig mulighet til \u00e5 sp\u00f8rre om hvorfor han gjorde dette, n\u00e5r han visste at han hadde to barn hjemme. <\/p>\n

\u2013 Men vi pratet aldri om saken likevel. Det ble for uvant og rart, siden vi ikke hadde snakket om det p\u00e5 seks \u00e5r. Og vi har faktisk aldri snakket om det i senere tid heller. Jeg har lagt fra meg sp\u00f8rsm\u00e5let for lenge siden. Han vet nok ikke selv en gang hvorfor han gjorde det, sier Nicoline med et skjevt smil.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Nicoline forteller at hun aldri har snakket ut om saken med faren. FOTO: Elisabeth Altenborg\n <\/p>\n

Politih\u00f8yskolen og Fengselsskolen\u00a0\t<\/p>\n

Da Nicoline kom tilbake til Norge, fikk hun jobb som milj\u00f8terapeut i Stavanger fengsel f\u00f8r hun endelig turte \u00e5 begi seg ut p\u00e5 det som har v\u00e6rt dr\u00f8mmen siden barndommen \u2013 nemlig \u00e5 bli politi.\u00a0<\/p>\n

Men \u00e5 s\u00f8ke opptak p\u00e5 Politih\u00f8yskolen som b\u00e6rer av Havn\u00e5-navnet var som \u00e5 v\u00e6re en kamel som skulle gjennom et n\u00e5l\u00f8ye.<\/p>\n

Etter \u00e5 ha f\u00e5tt avslag med begrunnelse om at hun ikke var \u201cpersonlig egnet», s\u00f8kte hun seg videre til Fengselsskolen. Men ogs\u00e5 der m\u00f8tte hun motstand, med beskjed om at det ikke var \u201csikkerhetsmessig forsvarlig\u201d at hun skulle jobbe som fengselsbetjent. Likevel fikk hun gjennomf\u00f8rt utdanningen, med en bismak, og hun jobbet senere i flere fengsler.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde brukt s\u00e5 mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 bli kvitt skammen. S\u00e5 var jeg endelig p\u00e5 et sted i livet der jeg hadde selvtillit nok til \u00e5 velge retning i livet \u2013 og plutselig slo den skammen tilbake. Det var rart \u00e5 oppleve en slik skam i voksen alder, og\u2026den satte seg lenge, forteller Nicoline.<\/p>\n

Jobben som fengselsbetjent betydde likevel mye for henne, s\u00e6rlig n\u00e5r hun tok imot barn som skulle bes\u00f8ke innsatte. Hun visste akkurat hvordan de hadde det \u2013 hun hadde tross alt v\u00e6rt der selv.<\/p>\n

\u2013 Jeg \u00f8nsket denne jobben fordi jeg alltid har v\u00e6rt interessert i \u00e5 jobbe med mennesker og fordi jeg selv har erfaring som p\u00e5r\u00f8rende, forteller Nicoline.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Nicoline har opplevd at NOKAS-saken har st\u00e5tt i veien n\u00e5r hun har s\u00f8kt utdanning. FOTO: Elisabeth Altenborg\n <\/p>\n

Gledet seg ikke til l\u00f8slatelsen\t<\/p>\n

Gjennom 11 \u00e5r bes\u00f8kte Nicoline og lillebroren faren jevnlig i fengselet, bare de to. Samtaler og kortspill ble en vane, men der andre gledet seg til farens l\u00f8slatelse, bar Nicoline p\u00e5 en helt annen f\u00f8lelse.<\/p>\n

\u2013 Det var ingen gledens dag for meg da pappa slapp ut av fengsel. Da visste jeg at vi ville miste den kvalitetstiden vi hadde hatt sammen i alle disse \u00e5rene, fordi alle ville ha en bit av ham. Jeg visste ogs\u00e5 at det ville v\u00e6re en annen pappa som slapp ut, og l\u00f8slatelsen ble en bekreftelse p\u00e5 at ting aldri ville bli det samme igjen, forteller Nicoline med et trist blikk.<\/p>\n

Nicoline er tydelig p\u00e5 at det har v\u00e6rt tyngre \u00e5 b\u00e6re Havn\u00e5-navnet som voksen enn som barn.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Da jeg skulle leie leilighet f\u00f8rste gang, slet jeg ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av etternavnet. Jeg har vurdert mange ganger \u00e5 bytte det ut, men har f\u00f8lt at det ville v\u00e6rt et svik mot besteforeldrene mine. De var liksom Havn\u00e5, s\u00e5 jeg har aldri klart det, sier hun.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Nicoline har laget sin egen familien med samboeren Cecilie og datteren Sara. FOTO: Privat\n <\/p>\n

Svekket tillit\t<\/p>\n

I dag bor Nicoline i en enebolig i Fevik med samboer Cecilie Abrahamsen (33) og datteren Sara (4), som hun selv bar fram. I februar venter de sitt andre barn og denne gangen b\u00e6rer Cecilie fram. Livet til Nicoline er bra. Hun har lagt jobben som fengselsbetjent bak seg og arbeider n\u00e5 som saksbehandler. Forholdet til faren beskriver hun som \u00abhelt greit\u00bb.<\/p>\n

\u2013 Det er jo en tillit der som er svekket, og som jeg kanskje aldri f\u00e5r tilbake. Jeg trodde jeg visste hvem han var \u2013 men s\u00e5 gjorde jeg ikke det. Jeg f\u00f8ler ikke jeg helt kan stole p\u00e5 ham, sier hun alvorlig.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u2013 Vi var veldig glade i Ruby. Men s\u00e5 drepte hun jo pappa<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Etter at hun selv fikk barn, har nye f\u00f8lelser blusset opp.<\/p>\n

\u2013 Jeg har lurt p\u00e5 hvordan han kunne gj\u00f8re det han gjorde mens han hadde barn, for\u2026det kunne aldri jeg gjort, sier hun tankefullt f\u00f8r hun forteller hvordan han er som bestefar.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Om han er en veldig tilstedev\u00e6rende bestefar, kan diskuteres. Jeg f\u00f8ler det ikke helt trygt \u00e5 levere fra meg fire\u00e5ringen til ham, for \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig, ler hun.<\/p>\n

For Fangers P\u00e5r\u00f8rende (FFP)<\/p>\n

For Fangers P\u00e5r\u00f8rende (FFP) er en landsdekkende st\u00f8tte- og interesseorganisasjon for p\u00e5r\u00f8rende til personer i varetekt, fengsel eller som gjennomf\u00f8rer straff i samfunnet. Organisasjonen ble etablert i 1992 og har bred kunnskap om kriminalomsorgen, lover, regler og p\u00e5r\u00f8rendes rettigheter. Ansatte har daglig kontakt med p\u00e5r\u00f8rende. Organisasjonen mottar driftsst\u00f8tte fra Justisdepartementet og finansieres ogs\u00e5 gjennom prosjektmidler, fond og legater. Hovedkontoret ligger i Oslo, med en lokal avdeling i Tr\u00f8ndelag. Styret best\u00e5r av fem til \u00e5tte medlemmer hvor flertallet har p\u00e5r\u00f8rendeerfaring, og fatter prinsipielle beslutninger om organisasjonens prioriteringer, arbeidsform og etiske retningslinjer. Det daglige arbeidet utf\u00f8res av arbeidsgruppen.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

\u00a0\u2013 Men faktisk, rett f\u00f8r Team Havn\u00e5 kom p\u00e5 kino, ble familien invitert til en privat visning. Da passet pappa Sara for aller f\u00f8rste gang, s\u00e5 b\u00e5de samboeren min og jeg kunne dra. Og det gikk bra, forteller hun lattermildt.\u00a0<\/p>\n

Nicoline mener filmen var god \u2013 ja, kanskje litt for god.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Tobias Santelmann fikk veldig godt frem hvordan pappa var. Jeg viste datteren min et klipp og spurte hvem det var. \u201cDet er bestefar!\u201d svarte hun. Da er du en god skuespiller, ler Nicoline.<\/p>\n

Med filmen friskt i minnet forteller hun at nettopp dette er grunnen til at hun n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 fortelle sin historie.<\/p>\n

\u2013 Det er en historie som mangler i filmen. Man f\u00e5r inntrykk av at jeg og broren min ikke hadde noe kontakt med pappa, men det er helt feil. Derfor \u00f8nsker jeg \u00e5 fortelle min historie n\u00e5, avslutter hun.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det ringer p\u00e5 d\u00f8ren i et hus i Arendal. Vi skriver \u00e5r 2004. 15 \u00e5r gamle Nicoline st\u00e5r…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":40284,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,6373,6372,24,25,15,19,22,23,4016,17,18,13,30,6371,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-40283","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-david-toska","11":"tag-erling-havna","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-hovedoppslag","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-livet","19":"tag-main-news","20":"tag-mainnews","21":"tag-news","22":"tag-no","23":"tag-nokas-ranet","24":"tag-norge","25":"tag-norway","26":"tag-nyheter","27":"tag-overskrifter","28":"tag-top-stories","29":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40283","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=40283"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40283\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/40284"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=40283"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=40283"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=40283"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}