{"id":40304,"date":"2025-09-20T08:43:08","date_gmt":"2025-09-20T08:43:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/40304\/"},"modified":"2025-09-20T08:43:08","modified_gmt":"2025-09-20T08:43:08","slug":"meninger-filosof-lars-fr-h-svendsen-maga-bevegelsen-er-sado-konservativ","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/40304\/","title":{"rendered":"Meninger: Filosof Lars Fr. H. Svendsen: MAGA-bevegelsen er \u00absado-konservativ\u00bb"},"content":{"rendered":"

\"BildeKRONIKK: LARS FR. H. SVENDSEN<\/strong><\/p>\n

filosof i den liberale tankesmien Civita<\/p>\n

De omtaler seg selv som konservative, men har lite til felles med hva vi pleier \u00e5 omtale som konservatisme. <\/p>\n

Klassisk konservatisme vektlegger tradisjon, begrenset stat, fri markeds\u00f8konomi, institusjonell stabilitet og varsomme endringer. <\/p>\n

MAGA-bevegelsen er mer orientert mot mot personlig lojalitet til Donald Trump<\/a>, konspirasjonsteorier, autorit\u00e6re tendenser og en vilje til \u00e5 rive opp etablerte normer for \u00e5 \u00abgj\u00f8re Amerika stort igjen\u00bb.<\/p>\n

Og b\u00f8r slik sett heller beskrives som h\u00f8yreorientert populisme eller illiberal nasjonalisme. <\/p>\n

Eventuelt som fascisme. <\/strong><\/p>\n

Hvis vi skal betrakte dette som en form for konservatisme, handler om det om en bestemt avart jeg vil omtale som \u00absado-konservatisme\u00bb. <\/p>\n

Begrepet er inspirert av historikeren Timothy Snyders \u00absadopopulisme\u00bb, og betegner en konservatisme der noe av kjernen er en tilfredsstillelse i \u00e5 p\u00e5f\u00f8re smerte. <\/p>\n

Snyder beskriver en politisk strategi der ledere skaper og utnytter smerte for \u00e5 beholde makten. I stedet for \u00e5 forbedre velgernes liv, p\u00e5f\u00f8rer de dem bevisst lidelse \u2013 \u00f8konomisk, sosialt eller helsemessig \u2013 og peker deretter p\u00e5 ytre fiender som \u00e5rsak. <\/p>\n

Denne smerten blir en ressurs: Den gir fellesskap, retter frustrasjon utover og styrker lederens kontroll. <\/strong><\/p>\n

Snyder ser dette som en pervers form for populisme der tilfredsstillelsen ikke ligger i velstand, men i hevn, der egne velgere aksepterer tap s\u00e5fremt de kan glede seg over andres nederlag. <\/p>\n

Godt over halvparten av de republikanske velgerne identifiserer seg selv som MAGA. <\/p>\n

Det er ingen ensartet gruppe, men den mest typiske MAGA-tilhengeren er en middelaldrende til eldre, hvit, kristen mann med utdannelse og inntekt noe under gjennomsnittet. <\/p>\n

Bevegelsen g\u00e5r utover vanlig populistisk mobilisering fordi grusomhet mot marginaliserte grupper er selve kjernen. <\/p>\n

Den amerikanske journalisten Adam Serwer skrev i 2018 essayet \u00abThe Cruelty Is the Point\u00bb, hvor han hevder at grusomhet er kjernen i Donald Trumps politikk. <\/p>\n

Dette peker p\u00e5 hvordan Trumps tilhengere samles i gleden over lidelsen som p\u00e5f\u00f8res immigranter, minoriteter og politiske motstandere. <\/p>\n

Sado-konservatismen skiller seg fra tradisjonell konservatisme, som s\u00f8ker stabilitet og mindre, skrittvise reformer. <\/p>\n

I stedet kombinerer den nasjonalisme og tradisjonelle verdier med en sadistisk nytelse i undertrykkelse. <\/strong><\/p>\n

Resultatet er en hybrid: konservativ p\u00e5 overflaten, men sadistisk i funksjon og intensjon. <\/p>\n

MAGA-bevegelsens sadokonservatisme springer ut av hva filosofen Friedrich Nietzsche omtalte som \u00abressentiment\u00bb: en reaktiv hevntrang hos dem som opplever tap og underlegenhet, og som forvandler egen svakhet til en moral preget av hat og forakt. <\/p>\n

Nietzsche var den som populariserte begrepet \u00abressentiment\u00bb, men det har en eldre historie. For eksempel beskriver \u00f8konomen og filosofen Adam Smith \u00abresentment\u00bb som en naturlig, moralsk f\u00f8lelse som oppst\u00e5r ved opplevd urettferdighet. <\/p>\n

Den er en reaksjon p\u00e5 skade eller forn\u00e6rmelse, men m\u00e5 balanseres med fornuft og sympati for \u00e5 unng\u00e5 overdreven hevnlyst. <\/p>\n

Smith ser den som en sosial mekanisme som opprettholder rettferdighet, men advarer mot dens destruktive potensial hvis den ikke holdes i t\u00f8mme av en indre moralsk dommer. <\/p>\n

I motsetning til Nietzsches \u00abressentiment\u00bb, som er en giftig, langvarig bitterhet, fremhever Smith f\u00f8lelsens rolle i \u00e5 korrigere urett, forutsatt at den holdes innenfor moralske grenser. <\/p>\n

Hos Nietzsche forvandles det fra en individuell til en kollektiv f\u00f8lelse. Politisk s\u00e5 han b\u00e5de nasjonalisme og demokratiske bevegelser som uttrykk for \u00abressentiment\u00bb. <\/p>\n

\"BEGREPETSBEGREPETS FAR: Filosofen Friedrich Nietzsche popularisterte begrepet \u00abRessentiment\u00bb. Foto: Culture Club \/ Getty Images<\/p>\n

I v\u00e5r tid kan radikal islamisme forst\u00e5s p\u00e5 samme vis. Oppfatningen om egen offerstatus begrunner grusomhet mot de antatt skyldige. <\/p>\n

Logikken til MAGA er til forveksling lik den Osama bin Laden ga uttrykk for da han skilte mellom \u00abgod\u00bb og \u00abond\u00bb terrorisme, og hevdet at han selv representerte den \u00abgode\u00bb fordi den hadde til hensikt \u00e5 bekjempe USAs \u00abonde terrorisme\u00bb. <\/p>\n

Gjennom Trumps retorikk og politikk rettes sinnet mot immigranter, minoriteter og \u00abeliten\u00bb, med dyptg\u00e5ende konsekvenser for demokratiet. <\/p>\n

MAGA vokste frem som reaksjon p\u00e5 globalisering, demografiske endringer og Obamas presidentskap. Fortellingen om \u00abtap av storhet\u00bb ble motoren i en bevegelse der egne velgere ble definert som \u00abekte amerikanere\u00bb, mens andre ble stemplet som forr\u00e6dere. <\/p>\n

Trump opptrer som en slags rettferdig hevner. <\/strong><\/p>\n

Retorikken har en gjennomf\u00f8rt moralsk asymmetri, der moralske kategorier i grunnen bare er anvendelige p\u00e5 den egne gruppen. <\/p>\n

For eksempel fremmer MAGA et syn p\u00e5 familien, fortrinnsvis kjernefamilien, som en hellig og tradisjonell institusjon som er sentral for det amerikanske samfunnet. <\/p>\n

Den betraktes som et fundament for nasjonal styrke, moral og \u00f8konomisk stabilitet. Immigranters familier havner imidlertid i en helt annen kategori. <\/p>\n

Et s\u00e6rlig tydelig eksempel var Trumps \u00abnulltoleransepolitikk\u00bb i 2018, der over 5.500 barn ble adskilt fra foreldrene sine som et avskrekkingsmiddel mot ulovlig innvandring. <\/p>\n

Jubelen eller st\u00f8tten fra MAGA-kretser over disse separasjonene viste at familien verdsettes h\u00f8yt for \u00abinn-gruppen\u00bb, men \u00abut-gruppen\u00bb (innvandrere, ofte fra Latin-Amerika). <\/p>\n

Over 1.000 av disse barna er fortsatt ikke gjenforente med foreldrene sine. <\/p>\n

Nylig har massedeportasjoner under Trump 2.0 f\u00f8rt til nye separasjoner. Fra MAGA-hold er slik politikk hyllet som et tegn p\u00e5 styrke. <\/p>\n

I sosiale medier spredte MAGA-kontoer memer og kommentarer som latterliggjorde gr\u00e5tende barn eller kalte separasjonene \u00abrettferdige\u00bb. <\/p>\n

MAGAs ideal om familien som \u00abfundament for samfunnet\u00bb kolliderer med st\u00f8tten til separasjoner, og avsl\u00f8rer en mildt sagt selektiv anvendelse av verdier. <\/p>\n

Familien er verdifull, men immigranters familie er verdil\u00f8s.<\/strong><\/p>\n

\"MOTSTAND:MOTSTAND: Her fra en demonstrasjon mot deportasjoner i Arlington, Texas, 26. august. Foto: Shelby Tauber \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n

Familie-separasjonene ved grensen var ikke bare et praktisk virkemiddel, men en offentlig demonstrasjon av makt. <\/p>\n

Det avgj\u00f8rende er at \u00abut-gruppen\u00bb straffes, og det oppveier at ogs\u00e5 \u00abinn-gruppen\u00bb kommer d\u00e5rligere ut av det. <\/p>\n

For eksempel ble tollmurer som skadet den hjemlige rustbelt-\u00f8konomien feiret som hevn mot globalister. Hevn er et gjennomg\u00e5ende tema. <\/p>\n

Stormingen av Kongressen 6. januar 2021, som Trump beskrev som en \u00abkj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring\u00bb, var uttrykk for samme hevnlogikk. <\/p>\n

Politikken etter 2025 videref\u00f8rer dette m\u00f8nsteret med tiltak som rammer minoriteter, feiret som gjenopprettelse av \u00ablov og orden\u00bb. <\/p>\n

MAGA-tilhengere som mener \u00e5 ha opplevd \u00f8konomisk og kulturelt tap, f\u00e5r sine f\u00f8lelser kanalisert til hat mot minoriteter og \u00abeliten\u00bb. Den kollektive krenkelsen utlignes ved maktut\u00f8velsen mot \u00abde andre\u00bb. <\/p>\n

Det er et gjennomg\u00e5ende uttrykk for en skadefryd som oppleves som berettiget fordi den antas \u00e5 v\u00e6re fundert i rettferdighet. <\/p>\n

Den n\u00e6res av jevnlige postinger b\u00e5de fra Trumps egen konto og Det hvite hus, der det mest gjennomg\u00e5ende trekket, ved siden av selvforherligelse, er gleden over den ulykken som rammer \u00abfiender\u00bb. <\/p>\n

MAGA-bevegelsen er basert p\u00e5 et sadokonservativt \u00abressentiment\u00bb: En kollektiv f\u00f8lelse av forbig\u00e5else omsatt i politikk som finner tilfredsstillelse i andres smerte. <\/p>\n

Dermed undergraves demokratiets normer for medmenneskelighet. <\/p>\n

MAGA viser hvordan \u00abressentimentet\u00bb kan gi en avart av konservatismen ny energi.<\/p>\n

Men bare ved \u00e5 ofre all anstendighet.<\/strong><\/p>\n

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"KRONIKK: LARS FR. H. SVENDSEN filosof i den liberale tankesmien Civita De omtaler seg selv som konservative, men…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":40305,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,55,24,25,15,6377,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,50,42,103,43,44,45],"class_list":{"0":"post-40304","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-donald-trump","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-konservatisme","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-top-stories","24":"tag-topstories","25":"tag-usa","26":"tag-verden","27":"tag-vgmeninger","28":"tag-world","29":"tag-world-news","30":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40304","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=40304"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40304\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/40305"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=40304"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=40304"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=40304"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}