{"id":40374,"date":"2025-09-20T10:14:08","date_gmt":"2025-09-20T10:14:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/40374\/"},"modified":"2025-09-20T10:14:08","modified_gmt":"2025-09-20T10:14:08","slug":"kan-bli-mestere-i-pump-and-dump","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/40374\/","title":{"rendered":"Kan bli mestere i pump and dump"},"content":{"rendered":"

Denne artikkelen<\/a> ble f\u00f8rst publisert i Kapital<\/a>.<\/p>\n

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (ESMA) fremst\u00e5r som svett for tiden. I en pressemelding i juli advarte den nok en gang mot farene ved AI-basert trading.<\/p>\n

\u00abEUs verdipapirdirektiv (MiFID II) krever at investeringsforetak som driver med algoritmisk handel, har effektive systemer og risikokontroller for \u00e5 sikre at handelssystemene er robuste, har tilstrekkelig kapasitet, er underlagt passende handelsgrenser og -begrensninger, og forhindrer at uriktige ordre sendes. Systemene m\u00e5 ogs\u00e5 sikre at handelssystemene ikke kan brukes til markedsmanipulasjon, innsidehandel eller andre form\u00e5l i strid med EUs markedsmisbruksforordning.\u00bb<\/p>\n

Dette er bare \u00e9n av en rekke krav- og bekymringsmeldinger fra EUs organer for finansmarkedstilsyn det siste \u00e5ret. Det skjer samtidig som tilsynsmyndigheter i en rekke europeiske land g\u00e5r i beredskapsmodus. Allerede i november i fjor kom Italia, Nederland og Spania med tilsvarende advarsler. En ting de er spesielt bekymret for er noe som kalles algoritmisk kollusjon, som kan f\u00f8re til en slags \u00abkartellvirksomhet\u00bb.\u00a0<\/p>\n

Disse modellenes manglende gjennomsiktighet, deres evne til selv\u00adl\u00e6ring og deres potensial til \u00e5 samhandle skaper en alvorlig risiko og en mulighet for manipulasjon.<\/p>\n

Laura van Geest, styreleder AMF i Nederland<\/p>\n

\u2013 Disse modellenes manglende gjennomsiktighet, deres evne til selv\u00adl\u00e6ring og deres potensial til \u00e5 samhandle skaper en alvorlig risiko og en mulighet for manipulasjon […]. Noen algoritmer er selvl\u00e6rende, noe som betyr at de kan l\u00e6re av sin egen adferd. Hvis disse algoritmene samarbeider for \u00e5 finne den h\u00f8yest mulige felles gevinsten, er det algoritmisk kollusjon, sa leder for den nederlandske tilsynsmyndigheten AMF, Laura van Geest, i en uttalelse.<\/p>\n

Ogs\u00e5 den britiske sentralbanken har kastet seg p\u00e5. F\u00f8r sommeren advarte den mot at AI kunne bli brukt til \u00e5 manipulere markedet og skape finansielle kriser med vilje.<\/p>\n

Bakteppet for denne \u00f8kende bekymringen er et v\u00e5penkappl\u00f8p innen AI-utvikling som i aller h\u00f8yeste grad kan p\u00e5virke verdens finansmarkeder. Et kappl\u00f8p som i hovedsak drives av to akt\u00f8rer: USA og Kina.<\/p>\n

Kinesiske pengemaskiner<\/p>\n

Noe som virkelig har bidratt til \u00e5 akselerere utviklingen, er det kinesiske hedgefondet Ningbo High-Flyer Quantitative Investment Management Partnership \u2013 eller simpelthen High-Flyer, p\u00e5 folkemunne. Fondet startet og finansierer Kinas alternativ til OpenAI \u2013 DeepSeek \u2013 som siden 2023 har etablert seg som en reell utfordrer til teknologigigantene i Silicon Valley.\u00a0<\/p>\n

High-Flyer arbeider etter en modell hvor alle fondsinvesteringene er AI-baserte \u2013 og skal ha hatt betydelig suksess. Ved \u00e5rets begynnelse satt fondet p\u00e5 en portef\u00f8lje verdt 13,7 milliarder dollar.<\/p>\n

Denne suksessen har f\u00f8rt til at en rekke andre kinesiske hedgefond \u2013 som Baiont Quant, Wizard Quant og Mingshi Investment Management \u2013 har latt sine portef\u00f8ljer helt eller delvis bli AI-styrt. De investerer ogs\u00e5 betydelige summer i AI-forskning, alt med regimets velsignelse.<\/p>\n

\u2013 Vi befinner oss i KI-revolusjonens \u00f8ye, sa administrerende direkt\u00f8r i det kinesiske Baiont Quant, Feng Ji, til\u00a0Reuters\u00a0tidligere i \u00e5r.<\/p>\n

Baiont Quant opplyser selv at fondet n\u00e5 benytter AI til \u00e5 handle i markedene \u2013 helt uten menneskelig innblanding.<\/p>\n

\u2013 For to \u00e5r siden s\u00e5 mange fondsforvaltere p\u00e5 AI-drevet kvantitativ forvaltning med h\u00e5n eller vantro. I dag vil disse skeptikerne bli st\u00e5ende igjen p\u00e5 perrongen om de ikke omfavner AI, fastslo Feng Ji.<\/p>\n

I USA jobber teknologigigantene p\u00e5 spreng for ikke \u00e5 bli utkonkurrert av kineserne. I sommer erkl\u00e6rte medgr\u00fcnder Cliff Asness i det kvantitative hedgefondet AQR, som har v\u00e6rt ledende p\u00e5 AI-assistert trading, at de har \u00aboverlatt enda mer til maskinen\u00bb. Det gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r maskinen vil gj\u00f8re investeringer som ikke n\u00f8dvendigvis gir mening for menneskene i fondet.<\/p>\n

I lys av dette er det kanskje ikke s\u00e5 rart at Mark Zuckerberg det siste \u00e5ret har skrellet av seg milliarder av kroner for \u00e5 headhunte de beste AI-hodene i bransjen til Meta. Vi snakker om signeringsbonuser p\u00e5 niv\u00e5 med verdens fotballstjerner.<\/p>\n

Vil dominere finansbransjen<\/p>\n

Doktorgradsstipendiat i finans Mohammad Reza Allahdadi ved Handelsh\u00f8yskolen ved NMBU mener at AI-utviklingen vil prege finansmarkedene. Han beskriver i dag en situasjon hvor vi har tre lag med teknologi: maskinl\u00e6ring som kan finne m\u00f8nstre, avanserte nevrale nettverk \u2013 og til slutt generativ KI.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det p\u00e5g\u00e5r et tydelig kappl\u00f8p om kompetanse, data og infrastruktur. Store amerikanske og europeiske akt\u00f8rer investerer tungt i AI i hele verdikjeden. Det samme ser vi i Asia. Tempoet er h\u00f8yt fordi ingen \u00f8nsker \u00e5 bli hengende etter.<\/p>\n

\u2013 Hvordan vil dette p\u00e5virke finansbransjen og finansmarkedene?<\/p>\n

\u2013 Forvaltning blir nok mer datadrevet. Veksten kommer i roller som kombinerer finans, dataingeni\u00f8rfag og risikostyring. Jeg tror produktiviteten \u00f8ker i research, rapportering og kontrollfunksjoner. Samtidig kan \u00f8kt modell-likhet gi mer korrelerte posisjoner. N\u00e5r mange modeller l\u00e6rer p\u00e5 de samme datasettene og optimaliserer mot like risikom\u00e5l, kan rebalanseringer bli mer synkrone i perioder, gitt like datakilder og m\u00e5l. Vi f\u00e5r sannsynligvis mer kapital i systematiske strategier med lav marginalkostnad og st\u00f8rre avhengighet av leverand\u00f8rer som leverer data og modellverkt\u00f8y.<\/p>\n

Allahdadi forteller at den positive siden kan v\u00e6re bedre signaler og mer presis likviditetsstyring, noe som kan gi smidigere markedstilpasning og lavere friksjon for sluttinvestorer.<\/p>\n

\u2013 Men jeg tror bransjen m\u00e5 h\u00e5ndtere nye former for operasjonell risiko, blant annet datasikkerhet og modelldrift i sanntid.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n AI kan utnytte strategier som i praksis minner om manipulasjon, forteller Mohammad Reza Allahdadi ved Handelsh\u00f8yskolen ved NMBU.
\n Foto: NMBU\n <\/p>\n

AI-karteller<\/p>\n

Problemet er, som europeiske finanstilsyn er blitt voldsomt bevisst, at teknologien kommer med noen helt klare faresignaler. Innen finans handler det om at AI-modeller ofte er s\u00e5kalte \u00abblack boxes\u00bb, som kort sagt betyr at prosessen modellen bruker, er uforst\u00e5elig eller uoversiktlig for brukeren. Dette kan i teorien gi u\u00f8nsket koordinering mellom modeller, for eksempel n\u00e5r en eller flere AI finner en strategi som vil maksimere gevinst, kan de utvikle samordnet atferd – en form for kartellvirksomhet. Det er ogs\u00e5 bekymring rundt flokkmentalitet, datamanipulasjon m.m.<\/p>\n

Rent praktisk kan dette anta flere former. S\u00e5kalt \u00abpump and dump\u00bb kan lett skje dersom en AI oppdager at raskt oppkj\u00f8p av et illikvid papir trigger kursstigning, hvor den deretter kan selge med gevinst. AI-baserte fond kan ubevisst bevege\u00a0seg i takt \u2013 en form for algoritmisk kollusjon \u2013 ved at de reagerer p\u00e5 de samme signalene. Dette kan gi en flokkeffekt som ligner koordinert manipulasjon. Og selvf\u00f8lgelig: Ondsinnede akt\u00f8rer kan mate modellene med falsk informasjon som kan trigge unaturlige kj\u00f8ps- og salgsb\u00f8lger.<\/p>\n

\u2013 Jeg forst\u00e5r bekymringen ESMA peker p\u00e5. AI-systemer kan forf\u00f8lge strategier som i praksis gir u\u00f8nskede markedsutslag, uten intensjon. Slike systemer kan oppdage m\u00f8nstre i ordredata, likviditet og mikrostruktur som kan gi u\u00f8nsket markedsforstyrrelse. N\u00e5r det kommer til regulering, er det krevende globalt, siden kapital flyter p\u00e5 tvers av grenser. Men noen rammer m\u00e5 p\u00e5 plass \u2013 ellers risikerer vi b\u00e5de uforutsette hendelser og tap av tillit til markedene, sier Allahdadi.<\/p>\n

B\u00f8r ha en \u00abkill switch\u00bb<\/p>\n

\u2013 Tror du AI-drevne fond, som AQR, generelt kommer til \u00e5 bli normen om et par \u00e5rs tid, og vil slike fond konsekvent gi h\u00f8yere avkastning enn andre fond?<\/p>\n

\u2013 Jeg tror ikke dette blir normen i l\u00f8pet av et par \u00e5r. AI blir et viktig tillegg i verkt\u00f8ykassen til forvaltere, ikke en erstatning for alt annet. Noen fond vil lykkes i perioder der modellene fanger opp nye m\u00f8nstre eller utnytter datakilder konkurrentene ikke bruker. Det er likevel lite som tilsier stabil meravkastning p\u00e5 tvers av sykluser. Markedet l\u00e6rer, signaler blir kopiert, transaksjonskostnader spiser opp meravkastningen, og regimeendringer i \u00f8konomien kan gj\u00f8re g\u00e5rsdagens m\u00f8nstre lite verdt.<\/p>\n

Han p\u00e5peker at de mest robuste bruksomr\u00e5dene p\u00e5 kort sikt er prosessforbedringer som bedre datakvalitet, raskere analyser, mer presise eksponeringer og smartere ordreutf\u00f8relse.<\/p>\n

\u2013 Det gir h\u00f8yere driftseffektivitet, selv om ren alfa ikke er garantert. I tillegg kommer kjente fallgruver som dataskjevhet, overtilpasning og kapasitetsgrenser n\u00e5r strategier skaleres. Trolig vil AI forbedre prosesser bredt i bransjen, men vedvarende meravkastning vil fortsatt i stor grad avhenge av god risikostyring, diversifisering og disiplinert implementering.<\/p>\n

Allahdadi mener utviklingen absolutt m\u00e5 kontrolleres. Han mener klare krav til dokumentasjon, l\u00f8pende overv\u00e5kning, tydelige ansvarslinjer og en stoppmekanisme for avvikende modellatferd b\u00f8r komme p\u00e5 plass.<\/p>\n

\u2013 Det blir nok aldri helt lik regulering globalt, men en viss form for enighet rundt prinsipper vil v\u00e6re mulig gjennom eksempelvis IOSCO, og EU AI Act vil v\u00e6re et horisontalt rammeverk som utfyller eksisterende finansregulering.<\/p>\n

Forskjellige rammeverk<\/p>\n

Et problem myndighetene st\u00e5r overfor, er at forskjellige regimer har forskjellig rammeverk. Allahdadi forklarer det slik:<\/p>\n

\u2013 I Kina er tilgangen p\u00e5 enkelte datakilder stor, men rammeverket er annerledes enn i Vesten. Det gir naturligvis andre muligheter og andre risikoer. For eksempel m\u00f8ter europeiske fond strenge krav gjennom EU og ESMA, med tydelig vekt p\u00e5 investorbeskyttelse og dokumentasjon. Kinesiske fond opererer innen et regime med sterk kontroll p\u00e5 dataflyt, strengere krav til enkelte typer algoritmer og klare regler for h\u00f8yfrekvent handel. I praksis betyr det ikke f\u00e6rre sperrer, men andre typer sperrer.<\/p>\n

\u2013 Hvis noen lykkes med \u00e5 utvikle en selvbevisst kunstig intelligens de neste \u00e5rene, kan vi anta at den raskt vil bli s\u00f8kkrik p\u00e5 trading?<\/p>\n

\u2013 Det er ren hypotese. Om noe slikt skulle oppst\u00e5, blir samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l om kontroll, ansvar og sikkerhet langt viktigere enn om den tjener penger. Markedet er dessuten en bevegelig m\u00e5lskive. Selv meget avanserte modeller m\u00f8ter datakostnader, motparter som tilpasser seg, regulering og kapasitetsgrenser. Men hvis vi skulle snakke om en dag hvor vi f\u00e5r en selvbevisst AI, er nok trading det siste vi b\u00f8r bekymre oss for. Da har vi langt st\u00f8rre samfunnsmessige sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 h\u00e5ndtere. Men ja, i teorien kunne en slik AI raskt finne l\u00f8nnsomme m\u00f8nstre og tjene penger \u2013 men det er mer science fiction enn realistisk n\u00e6r framtid.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Denne artikkelen ble f\u00f8rst publisert i Kapital. Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (ESMA) fremst\u00e5r som svett for tiden.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":40375,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[60,61,62,30,28,29],"class_list":{"0":"post-40374","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-business","9":"tag-economy","10":"tag-naeringsliv","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40374","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=40374"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40374\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/40375"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=40374"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=40374"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=40374"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}