Flere fysikere har bidratt til katalogen, spesielt forsker Karri Koljonen.<\/p>\n
\u2013 SpiderCat er en stor database som viser alle kjente edderkoppulsarer i galaksen v\u00e5r, bortsett fra dem som finnes i kulehoper som g\u00e5r i bane rundt galaksen, oppsummerer Koljonen.<\/p>\n
Han ledet arbeidet med artikkelen og publiseringen av SpiderCat. Fysikkstudenter og ingeni\u00f8r Bogdan Voaidas har ogs\u00e5 bidratt bak kulissene.<\/p>\n
\u2013 SpiderCat er som et levende bibliotek over disse stjernesystemene i galaksen v\u00e5r. Det hjelper astronomer til \u00e5 forst\u00e5 hvordan disse dobbeltstjernene fungerer og endrer seg over tid, sier tidligere student Iacob Nedreaas, som skrev masteroppgaven sin om SpiderCat.<\/p>\n
SpiderCat<\/p>\n
-
<\/p>\n
- SpiderCat<\/a>\u00a0er en katalog over alle kjente edderkoppulsarer i Melkeveien, unntatt dem som finnes i kulehoper som g\u00e5r i bane rundt galaksen.<\/li>\n
<\/p>\n
- Katalogen inkluderer hovedtypene redbacks og black widows, men ogs\u00e5 kandidater og uvanlige systemer som transitional, huntsman og tidarren.<\/li>\n
<\/p>\n
- SpiderCat er et verkt\u00f8y for forskning p\u00e5 pulsarutvikling, partikkelakselerasjon og fysikken til n\u00f8ytronstjerner.<\/li>\n
<\/p>\n
- Den f\u00f8rste versjonen av SpiderCat inneholder over hundre systemer. Katalogen samler n\u00f8kkelinformasjon som rotasjons- og baneegenskaper, samt data fra radio-, optiske-, r\u00f8ntgen- og gammastr\u00e5leobservasjoner, blant andre parametere.<\/li>\n
<\/p>\n
- I det siste har forskere funnet mange flere edderkoppulsarer, takket v\u00e6re Nasas Fermi-LAT og andre sv\u00e6rt avanserte teleskoper.<\/li>\n
\n<\/ul>\n
Vis mer<\/p>\n
Tettpakket stjerne<\/p>\n
Men hva er egentlig disse gr\u00e5dige stjernene?<\/p>\n
F\u00f8rst m\u00e5 vi finne ut hva en pulsar er, og kortversjonen er ikke s\u00e5 vanskelig. Det er s\u00e5kalte n\u00f8ytronstjerner, og de blir til p\u00e5 dramatisk vis.<\/p>\n
\u2013 En n\u00f8ytronstjerne kan dannes n\u00e5r en sv\u00e6r stjerne eksploderer, sier Linares.<\/p>\n
Disse n\u00f8ytronstjernene er bitte sm\u00e5, kanskje bare med en radius p\u00e5 litt over ti kilometer. Men samtidig er de ufattelig tettpakket. Om du kunne veie dem, ville \u00e9n kubikkmeter veid opp mot en trillion kilo \u2013 et tall med 18 nuller.<\/p>\n
\u2013 En pulsar er en n\u00f8ytronstjerne som snurrer rundt opptil flere hundre ganger i sekundet, forklarer han.<\/p>\n
Du kan sjekke i faktaboksen hvorfor den snurrer s\u00e5 fort. Men du kan pr\u00f8ve \u00e5 forestille deg at sola v\u00e5r roterer som en stavmikser p\u00e5 himmelen. Ganske annerledes, ikke sant?<\/p>\n
Kort sagt: En pulsar er restene av en gigantstjerne som har eksplodert \u2013 og som spinner raskt rundt.<\/p>\n
Pulsarer<\/p>\n
-
<\/p>\n
- Har du en kontorstol som kan snurre, eller en karusell p\u00e5 lekeplassen, vet du at det er mye lettere \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 et lite barn enn p\u00e5 en voksen. Slik er det ogs\u00e5 med stjerner.<\/li>\n
<\/p>\n
- En vanlig stjerne har et visst spinn, eller dreieimpuls, som bestemmer rotasjonshastigheten.<\/li>\n
<\/p>\n
- Etter at stjernens kjerne har kollapset og den har blitt til en n\u00f8ytronstjerne, beholder den omtrent samme dreieimpuls. Men siden stjernen n\u00e5 er bitte liten, blir rotasjonshastigheten mye, mye h\u00f8yere.<\/li>\n
<\/p>\n
- Pulsarer kan i tillegg rotere raskere dersom de suger til seg masse fra en ledsagerstjerne, noe som tilf\u00f8rer mer dreieimpuls.<\/li>\n
<\/p>\n
- Noen pulsarer kan spinne flere hundre ganger i sekundet. De raskt roterende magnetfeltene skaper sterke elektriske felt, som igjen produserer elektromagnetiske str\u00e5ler ved stjernens poler.<\/li>\n
<\/p>\n
- Denne str\u00e5lingen sendes ut i verdensrommet og kan oppdages med radioteleskoper. Fra v\u00e5rt faste observasjonspunkt p\u00e5 jorda oppleves det som regelmessige pulser, som kommer hver gang polene peker mot oss.<\/li>\n
\n<\/ul>\n
Vis mer<\/p>\n
Og hva er da en edderkoppulsar?<\/p>\n
\u2013 En edderkoppulsar er en raskt roterende pulsar som har en stjerne med lav masse ved siden av seg, forklarer doktorgradskandidat Marco Turchetta.<\/p>\n
Denne typen pulsar har alts\u00e5 en ledsager med lav masse, som betyr at den ikke er like tettpakket. S\u00e5 hvordan \u00abspiser\u00bb pulsaren partneren sin?<\/p>\n
\u2013 Pulsaren sender ut intens str\u00e5ling og partikkelvinder. Disse sliter gradvis ned partneren \u2013 som en edderkopp som spiser maken, sier han.<\/p>\n
Forskerne deler edderkoppulsarene inn i flere typer, oppkalt etter ulike edderkopper p\u00e5 engelsk. De to hovedtypene er:<\/p>\n
-
<\/p>\n
- Redbacks:<\/strong>\u00a0Disse pulsarene har en ledsagerstjerne som er mindre massiv, men mye st\u00f8rre enn n\u00f8ytronstjernen.<\/li>\n
<\/p>\n
- Black widows:<\/strong>\u00a0Her er den andre stjernen sv\u00e6rt lett, nesten helt borte.<\/li>\n
\n<\/ul>\n
![\"Forskningsgruppen](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/love-nest-gruppebilde-foto-ntnu-copy-2.jpg\")
Forskningsgruppen Love-Nest ved NTNU studerer edderkoppulsarer med st\u00f8tte fra Det europeiske forskningsr\u00e5det (ERC). Her, \u00f8verst fra venstre: Jordan Simpson, Marco Turchetta, Maksat Satybaldiev, Karri Koljonen, Bogdan Voaidas og Iacob Nedreaas. Nederst fra venstre: Raphael Mignon-Risse, Vittoria Vecchiotti, Manuel Linares, Bidisha Sen og Devina Misra. Foto: \u00a0Per Henning\/NTNU <\/p>\nI tillegg finnes det varianter som ikke passer helt inn i de andre typene, som \u00abhuntsman\u00bb og \u00abtidarren\u00bb.<\/p>\n
Hva samler egentlig SpiderCat?<\/p>\n
Den nye katalogen\u00a0SpiderCat<\/a>\u00a0beskriver hvor raskt n\u00f8ytronstjernene spinner og hvor lang tid det tar for de to stjernene i systemet \u00e5 g\u00e5 i bane rundt hverandre. Den gir ogs\u00e5 en oversikt over massen til ledsagerstjernen.<\/p>\n
Forskerne har i tillegg studert hvordan stjernene ser ut i ulike typer lys, som radiob\u00f8lger, r\u00f8ntgen, synlig lys og gammastr\u00e5ler.<\/p>\n
Katalogen er et verkt\u00f8y slik at forskere kan studere hvordan disse systemene fungerer og utvikler seg. De kan l\u00e6re mer om fysikken bak n\u00f8ytronstjerner, forst\u00e5 ekstrem partikkelakselerasjon og utforske hvordan materie oppf\u00f8rer seg under de mest intense forholdene i universet.<\/p>\n
Fant den n\u00e6rmeste edderkoppen<\/p>\n
NTNU har flere forskere som er tungt involvert i edderkoppulsar-forskning gjennom forskningsgruppen Love-Nest.\u00a0Turchetta har ledet et sv\u00e6rt omfattende s\u00f8k etter edderkoppulsarer i galaksen v\u00e5r.<\/p>\n
\u2013 Blant annet har vi funnet det n\u00e6rmeste systemet som kan v\u00e6re en edderkoppulsar. Dette systemet er bare 659 parsec unna, sier han.<\/p>\n
Parsec er et m\u00e5l for avstand, ikke tid. 659 parsec tilsvarer omtrent 2149 lys\u00e5r, eller 20,3 billiarder kilometer. Alts\u00e5 dette tallet: 2,03 \u00d7 10\u00b9\u2076.<\/p>\n
Ikke akkurat rett i nabolaget heller, men det er kanskje like greit.<\/p>\n
Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Gemini.no<\/a><\/p>\n
- Black widows:<\/strong>\u00a0Her er den andre stjernen sv\u00e6rt lett, nesten helt borte.<\/li>\n
- Redbacks:<\/strong>\u00a0Disse pulsarene har en ledsagerstjerne som er mindre massiv, men mye st\u00f8rre enn n\u00f8ytronstjernen.<\/li>\n
- Katalogen inkluderer hovedtypene redbacks og black widows, men ogs\u00e5 kandidater og uvanlige systemer som transitional, huntsman og tidarren.<\/li>\n
![\"Hydrofoilen](\"https:\/\/images.gfx.no\/undefinedx\/2891\/2891409\/Candela%2520P-12%2520'Nova'39.jpg\")
<\/p>\n