Bildet er tatt p\u00e5 Nordkapp, den 2. september. Foto: Haakon Selnes Lorentzen<\/p>\n
\u2013 Det var s\u00e5 stille. Det var egentlig helt perfekt s\u00e5nn, sier Lorentzen til VG, n\u00e5 trygt hjemme i Trondheim \u2013 noen dager etter at han fullf\u00f8rte turen.<\/p>\n
Lorentzen gikk i m\u00e5l 2. september, 21 dager tidligere enn planlagt. Han fyller nemlig 17 \u00e5r den 23. september, og kunne jo ikke fullf\u00f8re turen som 17-\u00e5ring. <\/p>\n
\u2013 Det hadde bare blitt rot om jeg m\u00e5tte si at jeg startet som 16 og kom i m\u00e5l som 17. Mye enklere \u00e5 bare v\u00e6re 16 hele veien, sier Lorentzen med et lurt smil.<\/p>\n
Haakon Selnes Lorentzen fyller 17 \u00e5r, den 23. september. Foto: Ingrid Storeb\u00f8<\/p>\n
Turinteressen startet da han var liten. Hver tur ble lengre og st\u00f8rre.<\/p>\n
Norge p\u00e5 tvers i 2017.<\/p>\n
En hybridtur med sykkel og vandring i 2020 \u2013 den gangen fra Nordkapp til Lindesnes.<\/p>\n
Og s\u00e5 n\u00e5 \u2013 en dr\u00f8m han hadde b\u00e5ret p\u00e5 i flere \u00e5r:<\/p>\n
\u2013 Jeg ville g\u00e5 hele veien. Ikke bruke bil, b\u00e5t, buss eller sykkel. Ikke bli fraktet noe sted. Ikke engang ta en snarvei med b\u00e5t over vann. Det m\u00e5tte v\u00e6re til fots, hele veien, sier Lorentzen.<\/p>\n
Haakon tok bilder under hele turen og har opp mot 20 timer med video. Det har han gjort for \u00e5 sikre seg at han husker turen. Foto: Haakon Selnes Lorentzen En dag om gangen<\/p>\n
Turen ble 109 dager lang. Den f\u00f8rste dagen gikk han 20 kilometer, noe han i ettertid kjenner kanskje var mye. <\/p>\n
\u2013 Jeg fikk store og stygge blemmer p\u00e5 beina den f\u00f8rste dagen. Det l\u00e6rte meg \u00e5 ta det roligere i starten, men etter hvert ble det lange dager uansett. Syv, \u00e5tte \u2013 noen ganger fjorten timer hver dag.<\/p>\n
Pause? Det ble det lite av.<\/p>\n
\u2013 Jeg gikk hver dag. Jeg m\u00e5tte det, ellers tikket kilometerne opp i hodet mitt. Jeg visste at de ikke forsvinner av seg selv, forteller Lorentzen. <\/p>\n
Etter \u00e5 bare ha v\u00e6rt hjemme noen dager med familien igjen, har ikke Lorentzen rukket \u00e5 bearbeide turen helt. Han er tydelig p\u00e5 at det er mye \u00e5 bearbeide. <\/p>\n
Hjemme i stua med mamma Tone og pappa \u00d8ystein Selnes Lorentzen. Foto: Ingrid Storeb\u00f8<\/p>\n
Lorentzen forteller om en av de verste dagene. Et m\u00f8te med en flomstor elv i Padjelanta Nasjonalpark i Sverige. <\/p>\n
P\u00e5 grunn av noen krevende partier i Norge med fjell og is, valgte Haakon \u00e5 legge ruten innom Sverige for \u00e5 unng\u00e5 det verste \u2013 slik mange gj\u00f8r for \u00e5 slippe de mest utfordrende strekningene.<\/p>\n
Foto: Haakon Selnes Lorentzen<\/p>\n
\u2013 Jeg visste det kanskje ikke der og da, men det var nok den tyngste dagen p\u00e5 turen. Elva var for stri til \u00e5 krysse. Vi fikk senere h\u00f8re at noen nesten hadde blitt dratt med 20 meter nedover. Vi endte opp med \u00e5 g\u00e5 fem kilometer ekstra for \u00e5 finne et tryggere vadested. Du l\u00e6rer \u00e5 ta de trygge valgene, sier Lorentzen, og kaster et blikk bort p\u00e5 pappa, \u00d8ystein, som gikk to uker sammen med Haakon.<\/p>\n
Foto: Haakon Selnes Lorentzen<\/p>\n
\u2013 Det verste er n\u00e5r det baller seg p\u00e5. N\u00e5r en ting er dritt, og s\u00e5 skjer det noe mer … og s\u00e5 enda litt til. Jeg l\u00e6rte at det hjelper \u00e5 tenke positivt. Hvis jeg begynner \u00e5 tenke negativt, s\u00e5 blir alt bare tyngre, sier han. <\/p>\n
Hele livet har Haakon v\u00e6rt glad i friluftsliv. Foreldrene tar likevel ikke \u00e6ren for engasjementet.<\/p>\n
Foto: Haakon Selnes Lorentzen<\/p>\n
\u2013 Vi har ikke g\u00e5tt spesielt mye p\u00e5 tur sammenlignet med andre, men vi har v\u00e6rt en del ute \u2013 i telt og i skogen. Haakons s\u00f8sken liker ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re ute, men ikke med like stort engasjement som Haakon, forteller faren.<\/p>\n
Ved kj\u00f8kkenbordet kommer det ogs\u00e5 frem at Lorentzen gjerne overnatter ute \u2013 enten i hagen eller p\u00e5 balkongen.<\/p>\n
Fra venstre \u00d8ystein, Haakon og Tone Selnes Lorentzen. Familien bor i Trondheim. Haakon har to s\u00f8sken. Foto: Ingrid Storeb\u00f8<\/p>\n
\u2013 N\u00e5 har jeg sovet inne siden jeg kom hjem, men jeg flytter nok snart ut igjen, sier Haakon med en selvsikkerhet og et blikk preget av selvf\u00f8lgelighet.<\/p>\n
\u2013 Hodet m\u00e5 v\u00e6re med fra start<\/p>\n
Under heteb\u00f8lgen i juli m\u00e5tte Lorentzen snu d\u00f8gnet for \u00e5 kunne g\u00e5 mens det var litt kj\u00f8ligere luft.<\/p>\n
\u2013 Det var 35 varmegrader, klegg, og jeg kunne ikke stoppe. Det var tungt \u00e5 puste med sekk og myggnett. Det var for varmt. Til slutt begynte jeg \u00e5 g\u00e5 om natten og sove p\u00e5 dagen, for \u00e5 unng\u00e5 varmen, forteller Lorentzen.<\/p>\n
Han legger ikke skjul p\u00e5 at deler av turen har v\u00e6rt krevende \u2013 b\u00e5de fysisk og mentalt.<\/p>\n
\u2013 Hvis jeg f\u00f8rst tillot meg selv \u00e5 tenke negativt, s\u00e5 ble alt bare tyngre. Da mistet jeg fokus. S\u00e5 jeg pr\u00f8vde \u00e5 ignorere det jeg savnet med \u00e5 v\u00e6re hjemme.<\/p>\n
Fram til Trondheim var det mye sti og vei han gikk p\u00e5. Etter det, s\u00e5 ble terrenget mye mer krevende. Foto: Haakon Selnes Lorentzen<\/p>\n
\u2013 Hva er det mest avgj\u00f8rende for \u00e5 klare en slik tur?<\/p>\n
\u2013 Det mentale. Det er viktigere enn det fysiske. Kroppen blir sterkere underveis, men hodet m\u00e5 v\u00e6re med fra start.<\/p>\n
\u2013 Hva gj\u00f8r man da, n\u00e5r det t\u00e6rer p\u00e5?<\/p>\n
\u2013 Jeg snakker med meg selv. Setter sm\u00e5 delm\u00e5l. \u00abI dag skal jeg g\u00e5 dit\u00bb. Ikke tenk p\u00e5 hele distansen. Bare p\u00e5 dagens.<\/p>\n
Det ble mye Real turmat, forteller Haakon. Foto: Haakon Selnes Lorentzen<\/p>\n
Foreldrene har st\u00f8ttet Haakon hele veien. I stedet for \u00e5 svare \u00abnei\u00bb med \u00e9n gang, valgte de \u00e5 finne ut om det kunne la seg gj\u00f8re.<\/p>\n
\u2013 Og hvis det ikke g\u00e5r, s\u00e5 har vi i det minste pr\u00f8vd, sier Tone Selnes Lorentzen. <\/p>\n
P\u00e5 andre siden av kj\u00f8kkenbordet sitter Haakon med capsen p\u00e5. Men det er ikke hvilken som helt caps. Det st\u00e5r \u00abNordkapp\u00bb i hvite bokstaver. <\/p>\n
\u2013 Det var aldri snakk om at jeg ikke hadde f\u00e5tt det til, hadde jeg ikke klart det n\u00e5, hadde jeg bare pr\u00f8vd igjen, sier han bestemt.<\/p>\n
Og det er tydelig, Haakon er kanskje ikke helt som andre 16-\u00e5ringer. Han gir ikke opp. Foto: Ingrid Storeb\u00f8<\/p>\n
\u2013 Det var viktig for meg \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 min m\u00e5te. B\u00e6re alt selv. Ikke f\u00e5 hjelp med sekken. Jeg ville vite at jeg klarte det alene, en latter h\u00f8res rundt kj\u00f8kkenbordet. Foreldrene bekrefter at Haakon har b\u00e5ret alt selv. <\/p>\n
16-\u00e5ringen har derimot f\u00e5tt hjelp av foreldrene med forsyninger.<\/p>\n
Det har gjort at Haakon kan g\u00e5 ruter som andre kanskje ikke har kunnet g\u00e5tt, fordi han ikke er avhengig av stasjoner med forh\u00e5ndstilsendt mat.<\/p>\n
Og selvf\u00f8lgelig: naboen, ogs\u00e5 kjent som karteksperten. If\u00f8lge Lorentzen var han uvurderlig i planleggingen av den beste ruten.<\/p>\n
N\u00e5r VG kommer p\u00e5 bes\u00f8k har Haakon ikke rukket \u00e5 pakke ut sekken. Foto: Ingrid Storeb\u00f8<\/p>\n
\u2013 Har du et favoritt\u00f8yeblikk fra turen?<\/p>\n
\u2013 Da jeg fant en multemyr helt alene. Jeg hadde g\u00e5tt gjennom en tung dag, og s\u00e5 skjer det bare. Du kjenner bare lykke. Og alle \u00f8yeblikkene med dyr. Rype, rev, reinsdyr \u2013 jeg elsker \u00e5 se dyr, sier han og smiler bredt.<\/p>\n
Ogs\u00e5 et m\u00f8te med Jens Kvernmo, det store forbildet, ble et spesielt stopp p\u00e5 turen da Lorentzen var i Tr\u00f8ndelag \u2013 et minne han verdsetter h\u00f8yt.<\/p>\n
Som 16-\u00e5ring er han muligens ikke helt som alle andre. Han utmerker seg kanskje mer med gjennomf\u00f8ringsevne enn med store ord.<\/p>\n
\u2013 Jeg tror mange er redde for \u00e5 pr\u00f8ve. Redde for ikke \u00e5 lykkes. Jeg har ogs\u00e5 kjent p\u00e5 det, men det hjelper \u00e5 dele opp et m\u00e5l i sm\u00e5 deler. En dag om gangen. <\/p>\n
Haakon tilbrakte de fleste nettene i telt. Det ble totalt to opphold p\u00e5 hotell. Foto: Haakon Selnes Lorentzen<\/p>\n
Etter hjemkomsten ble han feiret p\u00e5 tradisjonelt vis.<\/p>\n
\u2013 Det sto folk med flagg i hagen. Det var besteforeldre, naboer og tanter og onkler. Jeg trodde ikke det skulle bli noe s\u00e5nt, men det var fint. Da skj\u00f8nte jeg at folk faktisk har f\u00e5tt det med seg.<\/p>\n
Hele turen var det norske flagget festet p\u00e5 sekken. Foto: Haakon Selnes Lorentzen<\/p>\n
Haakon n\u00f8ler med \u00e5 svare p\u00e5 om han planlegger en ny ekspedisjon. Akkurat n\u00e5 dr\u00f8mmer han mest om en vanlig fisketur eller en tur p\u00e5 hytta. En tur uten et kilometerpress.<\/p>\n
\u2013 Jeg tror jeg gleder meg til bare \u00e5 v\u00e6re litt hjemme n\u00e5, sier han og smiler. <\/p>\n
Men, som han selv p\u00e5peker, er det lett \u00e5 glemme hvor krevende dagene egentlig var.<\/p>\n
\u2013 Hjernen er rar. Den leger det vonde. Det betyr at jeg nok blir \u00e5 dra ut igjen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Da Haakon fortalte familien at han planla \u00e5 g\u00e5 Norge p\u00e5 langs f\u00f8r han fylte 17, ble de…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":40656,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,3797,15,22,23,1385,13,30,6432,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-40655","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-friluftsliv","13":"tag-headlines","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-lindesnes","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-nordkapp","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40655","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=40655"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40655\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/40656"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=40655"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=40655"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=40655"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}