{"id":40812,"date":"2025-09-20T20:51:10","date_gmt":"2025-09-20T20:51:10","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/40812\/"},"modified":"2025-09-20T20:51:10","modified_gmt":"2025-09-20T20:51:10","slug":"nasa-sier-de-har-funnet-mulig-tegn-til-tidligere-liv-pa-mars","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/40812\/","title":{"rendered":"Nasa sier de har funnet mulig tegn til tidligere liv p\u00e5 Mars"},"content":{"rendered":"

(Denne saken <\/a>ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Forskning.no<\/a>).<\/p>\n

I forrige uke meldte Nasa om funn av en \u00abpotensiell biosignatur\u00bb p\u00e5 Mars.\u00a0<\/p>\n

Dette er en substans eller struktur som kan ha biologisk opprinnelse, men det trengs mer forskning for \u00e5 konkludere.\u00a0<\/p>\n

Roveren Perseverance har unders\u00f8kt Jezero-krateret p\u00e5 Mars siden 2021. Det gamle krateret var etter alt \u00e5 d\u00f8mme fylt med vann tidlig i planetens historie, og roveren unders\u00f8ker innl\u00f8pet av en t\u00f8rrlagt elv.\u00a0<\/p>\n

I fjor sommer<\/a>\u00a0oppdaget forskergruppen bak Perseverance en stein med spesielle flekker som vekket interesse.\u00a0<\/p>\n

Flekkene er et resultat av kjemiske reaksjoner som ser ut til \u00e5 ha skjedd ved lav temperatur, muligens ved hjelp av mikroorganismer, if\u00f8lge en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.\u00a0<\/p>\n

\u2013\u00a0Noe virkelig interessant har skjedd<\/p>\n

\u2013\u00a0Dette funnet, gjort av v\u00e5r fantastiske Perseverance-rover, er det n\u00e6rmeste vi har kommet \u00e5 oppdage gammelt liv p\u00e5 Mars, sa Nicky Fox, leder for Nasa Science Mission Directorate, p\u00e5\u00a0en pressekonferanse<\/a>\u00a010. september.\u00a0<\/p>\n

Fox presiserer at det de ser, er et mulig tegn p\u00e5 liv i fortiden, ikke noe som er levende n\u00e5. Nasa kaller det en mulig biosignatur \u2013 noe om produseres av levende organismer.<\/p>\n

Den flekkete steinen ligger i et omr\u00e5de hvor forskerne mener det er gamle sedimenter \u2013 sand og st\u00f8v som la seg p\u00e5 bunnen i vann.\u00a0<\/p>\n

Steinen, som har f\u00e5tt kallenavnet Cheyava Falls, best\u00e5r av r\u00f8daktig leirstein. Den er ispedd sm\u00e5 m\u00f8rke flekker og ringer med m\u00f8rke kanter som forskerne kaller valmuefr\u00f8 og leopardflekker.\u00a0<\/p>\n

\u2013\u00a0Disse teksturtrekkene fortalte oss at noe virkelig interessant hadde skjedd i disse steinene. Noen former for kjemiske reaksjoner fant sted da de ble avsatt, sa Joel Hurowitz p\u00e5 pressekonferansen.\u00a0<\/p>\n

Han er en av forskerne bak den nye studien.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Perseverance foran steinen Cheyava Falls. Det er et hull der roveren har drillet ut en pr\u00f8ve.
\n Bilde: Nasa\/ JPL-Caltech\/ MSSS\n <\/p>\n

To mineraler<\/p>\n

Forskerne p\u00e5viste at det var organiske molekyler i steinen og i milj\u00f8et rundt, ved hjelp av SHERLOC-instrumentet p\u00e5 Perseverance.\u00a0<\/p>\n

Organiske molekyler er forbindelser som inneholder karbon og er byggesteiner for liv p\u00e5 jorden.\u00a0<\/p>\n

Med et annet instrument s\u00e5 forskerne at leiren var rik p\u00e5 jern. Valmuefr\u00f8ene og leopardflekkene var rike p\u00e5 henholdsvis jern og fosfor og jern og svovel. Forskerne tror de best\u00e5r av mineralene vivianitt og greigitt.<\/p>\n

P\u00e5 jorden kan slike strukturer dannes av at mikrober tar opp i seg organisk materiale og danner disse mineralene som et biprodukt, forklarte Hurowitz.<\/p>\n

Mineralene ser ut til \u00e5 ha blitt dannet gjennom elektronoverf\u00f8ringsreaksjoner mellom sedimentet og det organiske materialet,\u00a0skriver Na<\/a>sa. Mikrobielt liv kan ha brukt slike reaksjoner for \u00e5 skaffe seg energi.\u00a0<\/p>\n

Kan ikke utelukke andre forklaringer<\/p>\n

De spesielle strukturene kan imidlertid ogs\u00e5 ha blitt dannet i frav\u00e6r av liv, enten i h\u00f8y temperatur eller i et surt milj\u00f8. Men forskerne fant ikke tegn til at steinene i omr\u00e5det var utsatt for slike forhold.\u00a0<\/p>\n

De kan likevel ikke utelukke andre forklaringer.\u00a0<\/p>\n

\u2013\u00a0Vi m\u00e5 fortsette med ytterligere forskning og laboratorieanalyser p\u00e5 jorden og til slutt bringe pr\u00f8ven fra denne steinen tilbake til jorden for \u00e5 kunne fastsl\u00e5 hva slags prosess som ga opphav til disse fantastiske teksturene.<\/p>\n

Perseverance har sikret flere pr\u00f8ver fra Mars-overflaten som etter planen skal returneres til jorden, men det er usikkert n\u00e5r eller om det blir noe av.\u00a0<\/p>\n

Nasa har tidligere pekt p\u00e5 at den opprinnelige planen\u00a0blir for dyr og langsom<\/a>. Dessuten planlegger Trump-administrasjonen budsjettkutt i Nasa som kan ramme prosjektet,\u00a0if\u00f8lge The Guardian<\/a>.\u00a0<\/p>\n

\u2013\u00a0Det vi kommer til \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 se p\u00e5 budsjettene v\u00e5re, tidsplanen v\u00e5r, hvordan vi kan bruke pengene mer effektivt og hvilken teknologi vi har for \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8vene tilbake raskere, sa Nasa-sjef Sean Duffy p\u00e5 pressekonferansen.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Cheyava Falls til venstre, med hull etter pr\u00f8vetaking.
\n Bilde: Nasa\/JPL-Caltech\/ ASU\/ MSSS\n <\/p>\n

Sensasjonelt fremstilt<\/p>\n

Janice L. Bishop & Mario Parente skriver i\u00a0en kommentarartikkel i Nature<\/a>\u00a0at forskerne har p\u00e5vist uvanlige mineraler som er knyttet til organisk materiale.\u00a0<\/p>\n

Men de mener det er mer sannsynlig at vivianitten ble dannet av langsomme, ikke-biologiske prosesser enn at mikrober st\u00e5r bak.<\/p>\n

Stephanie Werner er professor ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Senter for planet\u00e6r beboelighet.\u00a0<\/p>\n

Hun synes funnene er noe sensasjonelt framstilt, men sier studien er interessant.\u00a0<\/p>\n

If\u00f8lge satelitt-data fra romfart\u00f8y i bane rundt Mars skulle det v\u00e6re mineraler som olivin og karbonat p\u00e5 bakken. Det har forskerne n\u00e5 klart \u00e5 vise at det er. Det er fint \u00e5 se at m\u00e5lingene passer sammen, sier Werner. <\/p>\n

Forteller om kjemi og milj\u00f8<\/p>\n

I den andre delen av artikkelen diskuterer forskerne detaljert mineralogi som ikke er synlig med fjernm\u00e5ling, sier Werner.\u00a0<\/p>\n

\u2013\u00a0Det er fine observasjoner, og de har funnet interessante sammensetninger som ikke er oppdaget tidligere.\u00a0<\/p>\n

Det er tegn p\u00e5 at det har foreg\u00e5tt kjemiske reaksjoner, med eller uten biologi, og studien gir et bilde av hvordan milj\u00f8forholdene kan ha v\u00e6rt p\u00e5 Mars da disse sedimentene ble dannet, sier Werner.\u00a0<\/p>\n

\u2013\u00a0Men det \u00e5 fremstille det som en biosignatur, er 100 steg videre fra det man vanligvis ville gjort, mener Werner.\u00a0<\/p>\n

Hun synes forskningsartikkelen er mer \u00e6rlig og n\u00f8ktern enn pressemeldingen fra Nasa.\u00a0<\/p>\n

\u2013\u00a0Du kan for det meste bare bevise det ved \u00e5 hente pr\u00f8vene og bringe dem tilbake til jorden.<\/p>\n

Werner sier at det n\u00e5 er opp til forskningsmilj\u00f8er \u00e5 granske resultatene: Hva som er observert, hvor godt det er gjort, hva slags andre tolkninger som er mulig og hva som er neste steg.\u00a0<\/p>\n

Annonse<\/p>\n

\u00a0\u2013 Det er n\u00e5 \u00e5pent for diskusjon.\u00a0<\/p>\n

Referanse:\u00a0<\/p>\n

Joel A. Hurowitz, m. fl.: \u00abRedox-driven mineral and organic associations in Jezero Crater, Mars<\/a>\u00bb,\u00a0Nature, 10. september 2025.\u00a0<\/p>\n

N\u00e5 starter diskusjonen<\/p>\n

Det er greit nok \u00e5 kalle det en\u00a0potensiell\u00a0biosignatur, sier Werner.\u00a0<\/p>\n

\u2013\u00a0Men det er ikke noe bevis for at det er en biosignatur n\u00e5. Det trengs mer forskning, og kanskje vil man aldri klare \u00e5 bevise om det faktisk er en biologisk signatur i steinen de har sett p\u00e5.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"(Denne saken ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Forskning.no). I forrige uke meldte Nasa om funn av en \u00abpotensiell biosignatur\u00bb…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":40813,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-40812","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40812","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=40812"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/40812\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/40813"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=40812"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=40812"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=40812"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}