{"id":41023,"date":"2025-09-21T08:01:18","date_gmt":"2025-09-21T08:01:18","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/41023\/"},"modified":"2025-09-21T08:01:18","modified_gmt":"2025-09-21T08:01:18","slug":"sjokkfunn-i-grotte-tok-pusten-fra-meg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/41023\/","title":{"rendered":"Sjokkfunn i grotte: &#8211; Tok pusten fra meg"},"content":{"rendered":"<p>For 75\u00a0000 \u00e5r siden var Nord-Norge en helt annet verden.<\/p>\n<p>Tenk deg et landskap som minner om dagens Svalbard.<br \/>\nKaldt, men ikke helt iskledd. Rein trekker over \u00e5pne vidder med lav vegetasjon,<br \/>\nog fjellrev lusker etter hare mellom steinene.<\/p>\n<p>Langs kysten bryter isflakene havoverflaten, mens<br \/>\nhval, sel og hvalross r\u00f8rer seg under. Isbj\u00f8rnen er dyrenes konge i nord, og over<br \/>\nhodet kretser b\u00e5de alkefugler, traner og ravn.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Her, i en mildere periode av istida, krydde det av<br \/>\nliv.<\/p>\n<p>S\u00e5 kom isen. Den vokste seg kilometertjukk, malte ned<br \/>\nfjell og jord og la igjen et goldt landskap. Sporene etter de som en gang<br \/>\nlevde her, ble s\u00e5 godt som slettet.<\/p>\n<p>Men ikke helt.<\/p>\n<p>&#8211; Tok pusten fra meg\t<\/p>\n<p>I ei grotte i Kj\u00f8psvik i Narvik kommune, kjent som<br \/>\nArne Qvam-grotta, har forskere funnet et helt skattekammer av fortidsminner.<br \/>\nTusenvis av beinrester har ligget skjult i m\u00f8rket, ur\u00f8rt i 75 000 \u00e5r.<\/p>\n<p>Saken ble f\u00f8rst omtalt av <a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/trondelag\/forskere-med-unike-funn-i-norsk-grotte-_-sier-noe-om-mangfoldet-av-dyreliv-for-75.000-ar-siden-1.17485878\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">NRK<\/a>.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211; Den tok litt pusten fra meg. Du st\u00e5r der og blir<br \/>\nhelt \u00abwow!\u00bb. Jeg husker at det fortsatt gjorde inntrykk p\u00e5 meg det andre \u00e5ret<br \/>\njeg var der. Hver gang man g\u00e5r inn, er det litt s\u00e5nn: \u00abOi, dette er<br \/>\nfantastisk!\u00bb, sier Sanne Boessenkool til Dagbladet.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83609606.webp\" width=\"686\" height=\"831\" title=\"SKATTEN I M\u00d8RKET: Hula ble oppdaget p\u00e5 1990-tallet da det ble bygget tunnell. Her jobber forskerne med utgravingen. Foto: Trond Klungseth L\u00f8d\u00f8en\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 0.83; \"\/><\/p>\n<p>\n          SKATTEN I M\u00d8RKET: Hula ble oppdaget p\u00e5 1990-tallet da det ble bygget tunnell. Her jobber forskerne med utgravingen. Foto: Trond Klungseth L\u00f8d\u00f8en\n      <\/p>\n<p>Boessenkool<br \/>\ner professor ved Universitetet i Oslo, ekspert p\u00e5 forhistorisk DNA<br \/>\nog var med p\u00e5 \u00e5 grave frem beinrestene i 2021 og 2022. Hun beskriver det som \u00abmagisk\u00bb \u00e5 sitte<br \/>\nder i grottem\u00f8rket og holde i noe som hadde ligget der i \u00e5rtusener.<\/p>\n<p>&#8211; N\u00e5r<br \/>\nman tar det inn over seg, s\u00e5 er det jo superspennende. Dette representerer en<br \/>\nverden som ligger langt tilbake, og verden har endret seg s\u00e5 mye. Det har v\u00e6rt<br \/>\nperioder med masse is p\u00e5 dette stedet mellom da disse dyra levde, og n\u00e5 n\u00e5r vi<br \/>\nsitter der.<\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/nyheter\/sjokkfunn-i-hula-spiste-hverandre\/82673115\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>      <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/82673366.webp\" width=\"980\" height=\"441\" title=\"Sjokkfunn i hula: Spiste hverandre\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.22; \"\/><\/p>\n<p>        Sjokkfunn i hula: Spiste hverandre<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p>Store og sm\u00e5 sensasjoner<\/p>\n<p>Et av h\u00f8ydepunktene under utgravingene var funnet av ryggvirvelen<br \/>\ntil en isbj\u00f8rn, som du ser avbildet \u00f8verst i saken.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211; Det var den aller st\u00f8rste vi fant, og den fineste! Det<br \/>\nble funnet en del isbj\u00f8rn-knokler her allerede p\u00e5 1990-tallet, og vi vet at det<br \/>\ner flere individer. DNA-settet viser at de var genetisk forskjellige fra dagens<br \/>\nisbj\u00f8rner. Det er utrolig spennende, sier hun.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83609608.webp\" width=\"686\" height=\"824\" title=\"OMFATTENDE ARBEID: Et stort team p\u00e5 tolv personer jobbet i grotta en hel m\u00e5ned av gangen i to omganger - \u00e9n i 2021 og \u00e9n i 2022. Foto: Trond Klungseth L\u00f8d\u00f8en\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 0.83; \"\/><\/p>\n<p>\n          OMFATTENDE ARBEID: Et stort team p\u00e5 tolv personer jobbet i grotta en hel m\u00e5ned av gangen i to omganger &#8211; \u00e9n i 2021 og \u00e9n i 2022. Foto: Trond Klungseth L\u00f8d\u00f8en\n      <\/p>\n<p>Funnet skal v\u00e6re det tredje eldste isbj\u00f8rnfossilet p\u00e5<br \/>\nverdensbasis. De andre to er gjort p\u00e5 Svalbard og i Alaska, og er begge omkring<br \/>\n100\u00a0000 \u00e5r gamle.<\/p>\n<p>Men det er ikke n\u00f8dvendigvis st\u00f8rrelsen det kommer an p\u00e5 n\u00e5r man skal imponere forskere.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211; Det vi alle er mest begeistret over, er \u00e5 finne levinger etter halsb\u00e5ndlemen. Den er aldri tidligere blitt funnet i Norge. Den er utryddet i<br \/>\nhele Skandinavia og Europa, og finnes n\u00e5 bare i arktiske regioner fra vestlige<br \/>\nRussland til nord\u00f8stlige Sibir, forteller Boessenkool<br \/>\noppgl\u00f8dd.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83609772.webp\" width=\"686\" height=\"419\" title=\"F\u00d8RSTE GANG: Forskerne fant bein etter halsb\u00e5ndlemen, en liten gnager som aldri f\u00f8r er funnet i Skandinavia. Foto: Shutterstock \/ NTB\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.64; \"\/><\/p>\n<p>\n          F\u00d8RSTE GANG: Forskerne fant bein etter halsb\u00e5ndlemen, en liten gnager som aldri f\u00f8r er funnet i Skandinavia. Foto: Shutterstock \/ NTB\n      <\/p>\n<p>&#8211; Det har blitt funnet fossiler eller bein mange<br \/>\nsteder, men aldri i Skandinavia. S\u00e5 dette er f\u00f8rste gang vi har kunne p\u00e5vise at<br \/>\nde har ogs\u00e5 v\u00e6rt her.<\/p>\n<p>    Arne Qvam-grotta i Narvik<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Hula er en av utgangene fra grottesystemet Storsteinhola. Den ble oppdaget p\u00e5 1990-tallet da\u00a0bedriften Norcem &#8211; n\u00e5 Heidelberg &#8211; bygget en tunnel.<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">De st\u00f8tte p\u00e5 beinrester, som grotte-ekspert Stein Erik Lauritzen fikk bekreftet at var dyrebein. F\u00f8rst flere ti\u00e5r seinere ble funnet fulgt opp.<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">I 2021 og 2022 ledet arkeolog Trond Klungseth L\u00f8d\u00f8en ved Universitetsmuseet i Bergen nye utgravinger, finansiert av Norges forskningsr\u00e5d.<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\"> Forskerne har til n\u00e5 p\u00e5vist 23 typer fugler, 13 forskjellige pattedyr og 10 fisk, i tillegg til noen sm\u00e5dyr fra havet og en plante. <\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">&#8211; For oss er det veldig viktig \u00e5 formidle hvor s\u00e5rbare grotter er som \u00f8kosystem og hvor verdifulle slike steder er. B\u00e5de for livet som skjuler seg i m\u00f8rket, men ogs\u00e5 restene fra fortida som ligger begravet der, sier Sanne Boessenkool til Dagbladet.<\/li>\n<\/ul>\n<p>      Vis mer<br \/>\n      Vis mindre<\/p>\n<p>Unikt i verden<\/p>\n<p>Til sammen er det til n\u00e5 funnet rester av 46 arter og<br \/>\ndyregrupper, som omfatter alt fra isbj\u00f8rn og rein til ender og bl\u00e5hval. Boessenkool, som\u00a0jobber ved Institutt for biovitenskap p\u00e5 UiO, omtaler det som unikt i verdenssammenheng.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83609603.webp\" width=\"686\" height=\"659\" title=\"GROTTEGLAD: Sanne Boessenkool var med p\u00e5 \u00e5 grave frem tusenvis av beinbiter fra Arne Qvam-grotta. Dette bildet er tatt i en annen grotte. Foto: Trond Klungseth L\u00f8d\u00f8en\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.04; \"\/><\/p>\n<p>\n          GROTTEGLAD: Sanne Boessenkool var med p\u00e5 \u00e5 grave frem tusenvis av beinbiter fra Arne Qvam-grotta. Dette bildet er tatt i en annen grotte. Foto: Trond Klungseth L\u00f8d\u00f8en\n      <\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211; Det<br \/>\ner supersjeldent, og det var mange som ikke trodde p\u00e5 oss da vi begynte \u00e5<br \/>\nfortelle om det vi jobbet med. Det var reaksjoner som: \u00abNei, nei. De fins ikke<br \/>\nder.\u00bb<\/p>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">&#8211; Hvorfor trodde folk at dere tullet?<\/p>\n<p>&#8211; Tanken<br \/>\nhar ofte v\u00e6rt at vi ikke har avsetninger med beinmateriale fra den tida. Men det<br \/>\nfinnes inni noen grotter.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83609605.webp\" width=\"686\" height=\"419\" title=\"GRAVKAMMER: Forklaringen p\u00e5 hvorfor s\u00e5 mange arter havnet i samme grotte, kan v\u00e6re at rovdyr har slept byttedyr inn i hula. Foto: Trond Klungseth L\u00f8d\u00f8en\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.64; \"\/><\/p>\n<p>\n          GRAVKAMMER: Forklaringen p\u00e5 hvorfor s\u00e5 mange arter havnet i samme grotte, kan v\u00e6re at rovdyr har slept byttedyr inn i hula. Foto: Trond Klungseth L\u00f8d\u00f8en\n      <\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Boessenkool<br \/>\nforteller at Arne Qvam-grotta er det eneste stedet med s\u00e5pass mye<br \/>\nbeinmateriale fra den tida i Skandinavia.<\/p>\n<p>&#8211; Det blir funnet <a href=\"https:\/\/snl.no\/mammut\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">mammut<\/a> her og der, men her har vi mange<br \/>\narter sammen. Det er ikke noen andre steder i hele Skandinavia som har det.<\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/nyheter\/mystisk-hodeskalle-sjokkerer-forskere\/83526880\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>      <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83526963.webp\" width=\"147\" height=\"98\" title=\"Mystisk hodeskalle sjokkerer forskere\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.50; \"\/><\/p>\n<p>        Mystisk hodeskalle sjokkerer forskere<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p>Neandertalerjakt<\/p>\n<p>I hula er det ikke blitt p\u00e5vist rester av utd\u00f8dde<br \/>\nistidsdyr som mammut eller <a href=\"https:\/\/snl.no\/ullh%C3%A5ret_neshorn\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">ullh\u00e5ret neshorn<\/a>. Det kan skyldes at disse artene<br \/>\naldri hadde tilhold i kystomr\u00e5det, eller at grotta rett og slett ikke rommer<br \/>\nhele bildet av dyrelivet fra den tida.<\/p>\n<p>Men hva med mennesker, eller noen av v\u00e5re n\u00e6re utd\u00f8dde<br \/>\nslektninger?<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83609820.webp\" width=\"686\" height=\"515\" title=\"UTD\u00d8DD: Forel\u00f8pig er det ikke funnet spor etter menneskearten neandertaler i Skandinavia. Dette skjelettet er utstilt ved Naturhistorisk museum i New York. Foto: AP \/ Frank Franklin II\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.33; \"\/><\/p>\n<p>\n          UTD\u00d8DD: Forel\u00f8pig er det ikke funnet spor etter menneskearten neandertaler i Skandinavia. Dette skjelettet er utstilt ved Naturhistorisk museum i New York. Foto: AP \/ Frank Franklin II\n      <\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211; Det er<br \/>\naldri blitt funnet <a href=\"https:\/\/snl.no\/neandertaler\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">neandertalere<\/a>\u00a0s\u00e5 langt nord. Men det er ogs\u00e5<br \/>\nmye vi ikke vet om klima, milj\u00f8 og \u00f8kosystemer p\u00e5 den tida, forteller<br \/>\nBoessenkool.<\/p>\n<p>&#8211; S\u00e5 n\u00e5r man ser p\u00e5 hva vi finner her, og hva vi<br \/>\ntenker om milj\u00f8et, s\u00e5 kan vi ikke utelukke at de var her.<\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/nyheter\/gjorde-sjokkfunn-i-vinkjelleren\/81462112\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>      <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/81462192.webp\" width=\"980\" height=\"441\" title=\"Gjorde sjokkfunn i vinkjelleren\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.22; \"\/><\/p>\n<p>        Gjorde sjokkfunn i vinkjelleren<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p>Dr\u00f8mmefunnet<\/p>\n<p>De utrolige funnene er presentert i en studie som nylig ble publisert<br \/>\ni det vitenskapelige tidsskriftet <a href=\"https:\/\/www.pnas.org\/doi\/10.1073\/pnas.2415008122\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">PNAS<\/a>,<br \/>\nmed Samuel J. Walker og Aur\u00e9lie Boilard som hovedforfattere.<\/p>\n<p>Den beskriver Narvik-grotta som et helt enest\u00e5ende<br \/>\narkiv. Ikke bare gir den et nytt bilde av Norge under istida &#8211; den kan ogs\u00e5 gi<br \/>\noss svar p\u00e5 hvordan dyr tilpasser seg klimaendringer.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83609609.webp\" width=\"686\" height=\"446\" title=\"TILBAKE TIL FORTIDA: Til sammen har forskerne funnet rester etter hele 46 ulike dyrearter og grupper. Foto: Trond Klungseth L\u00f8d\u00f8en\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.54; \"\/><\/p>\n<p>\n          TILBAKE TIL FORTIDA: Til sammen har forskerne funnet rester etter hele 46 ulike dyrearter og grupper. Foto: Trond Klungseth L\u00f8d\u00f8en\n      <\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211; Jeg er veldig interessert i hvordan<br \/>\narter har overlevd gjennom perioder med mye is. Det er veldig spennende \u00e5<br \/>\nforst\u00e5 disse prosessene, ogs\u00e5 med hensikt til hva vi kan forvente n\u00e5 med<br \/>\nklimaendringene som vi st\u00e5r midt i, sier Boessenkool.<\/p>\n<p>Den erfarne grottejegeren legger ikke skjul p\u00e5 at hun har ett helt spesielt dr\u00f8mmefunn i bakhodet:<\/p>\n<p class=\"font-weight-normal m-font-weight-normal\" data-lab-font_weight=\"font-weight-normal\">&#8211; Hvis jeg m\u00e5 nevne \u00e9n art som det hadde v\u00e6rt<br \/>\nsuperkult \u00e5 finne, s\u00e5 m\u00e5 jeg jo si neandertaler, humrer hun.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"For 75\u00a0000 \u00e5r siden var Nord-Norge en helt annet verden. Tenk deg et landskap som minner om dagens&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":41024,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[4182,20,21,3462,24,25,15,2539,2606,22,23,3348,13,30,28,29,14,16,4005,26,27],"class_list":{"0":"post-41023","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-arkeologi","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-dna","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-innenriks","16":"tag-isbjorn","17":"tag-latest-news","18":"tag-latestnews","19":"tag-narvik","20":"tag-news","21":"tag-no","22":"tag-norge","23":"tag-norway","24":"tag-nyheter","25":"tag-overskrifter","26":"tag-some","27":"tag-top-stories","28":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/41023","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=41023"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/41023\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/41024"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=41023"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=41023"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=41023"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}