{"id":412485,"date":"2026-11-10T09:31:16","date_gmt":"2026-11-10T09:31:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/412485\/"},"modified":"2026-11-10T09:31:16","modified_gmt":"2026-11-10T09:31:16","slug":"kultur-litteratur-markens-grode-fyller-kinosalane-men-forskar-meiner-historia-er-gjort-tannlaus","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/412485\/","title":{"rendered":"Kultur, Litteratur | Markens Gr\u00f8de fyller kinosalane, men forskar meiner historia er gjort tannlaus"},"content":{"rendered":"\n<p>Det er kanskje ikkje ei stor overrasking at folk vil g\u00e5 p\u00e5 kino for \u00e5 sj\u00e5 ein splitter ny filmatisering av Knut Hamsun sin \u00abMarkens gr\u00f8de\u00bb, ein av v\u00e5re beste forfattarar, tolka av Hans Petter Moland, ein av v\u00e5re mest kjende og respekterte filmskaparar. Nesten 350 bes\u00f8kande i Flor\u00f8, og 33.000 nasjonalt i opningshelga er likevel meir enn underteikna hadde forventa.\u00a0<\/p>\n<p>I skrivande stund er det over 40.000 som har sett filmen, mellom anna under Bergen internasjonale filmfestival, p\u00e5 f\u00f8rpremiere i Luster der den blei spelt inn, og alts\u00e5 p\u00e5 ordin\u00e6re kinovisningar over heile landet etter at den hadde premiere den siste fredagen i oktober.\u00a0<\/p>\n<p>Boka kom ut i 1917, for meir enn hundre \u00e5r sidan. Kva er det som gjer at den g\u00e5r heim hos publikum no p\u00e5 tampen av 2026? Er det noko med tids\u00e5nda? Boka kom ut under f\u00f8rste verdskrig, og er b\u00e5de sivilisasjonskritisk og skeptisk til alt som er moderne. Isak Sellanraa er hovudpersonen som flyktar fr\u00e5 det moderne samfunnet ut i naturen, der han ryddar seg ein gard og lever eit liv i pakt med naturen.\u00a0<\/p>\n<p>Romanen idealiserer bondelivet, kritiserer det moderne, og har i ettertid blitt kopla til h\u00f8grenasjonale str\u00f8ymingar. Hitlers propagandasjef Joseph Goebbels la sin elsk p\u00e5 boka. Under andre verdskrig blei den gitt ut med hakekors p\u00e5 omslaget og gitt som g\u00e5ve til tyske soldatar i Norge.\u00a0<\/p>\n<p>Kvifor s\u00e5 popul\u00e6r?<\/p>\n<p>Etter \u00e5 ha tumla litt med desse sp\u00f8rsm\u00e5la p\u00e5 eiga hand, skj\u00f8nte eg at eg m\u00e5tte ha eksperthjelp. Eg har ikkje lest boka sidan eg var tidleg i 20-\u00e5ra, og har framleis ikkje f\u00e5tt sett filmen. Eg ringde i staden ei som b\u00e5de har sett filmen, og har god kjennskap til b\u00e5de Hamsun og Markens gr\u00f8de.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 Kva er det som f\u00e5r folk til \u00e5 g\u00e5 mann av huse for \u00e5 sj\u00e5 Markens gr\u00f8de p\u00e5 kino, Beatrice G. Reed?<\/p>\n<p>\u2013 Det er nok mange \u00e5rsaker til det. Det er ein veldig kjend roman. Ei kjend historie. Mange av dei som g\u00e5r og ser den har nok eit forhold til boka. S\u00e5 er det ein forteljing om \u00e5 trekke seg ut av sivilisasjonen, om \u00e5 bygge noko sj\u00f8lv, som nok mange kan kjenne seg igjen i. Draumen om eit sm\u00e5bruk. Ein lengsel etter noko ekte, ein n\u00e6rleik til naturen. Mange har nok f\u00e5tt med seg kva det g\u00e5r i. S\u00e5 er den spelt inn lokalt i Sogn, med ein anerkjend regiss\u00f8r, med gode skodespelarar. Det er ikkje overraskande at den g\u00e5r godt p\u00e5 kino.\u00a0<\/p>\n<p>Ideologisk tankegods<\/p>\n<p>Beatrice G. Reed er f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet og postdoktor ved Universitetet i Oslo. Ho forskar p\u00e5 natur, og forholdet mellom natur og menneske i skandinavisk litteratur. Ho jobbar og med framstilling av minoritetar i nordisk litteratur, og er spesielt oppteke av samar, samisk litteratur og natursyn. Stort betre kvalifisert for \u00e5 meine noko om Markens gr\u00f8de er det truleg vanskeleg \u00e5 bli.\u00a0<\/p>\n<p>   <img decoding=\"async\" width=\"3643\" height=\"4857\" fetchpriority=\"low\"  loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/11\/NTB_UYrLbB8aqo8.jpg\" alt=\"\" class=\"brick-c-cFOWSL\" style=\"--brick-image-ratio: 3643 \/ 4857;\"\/><\/p>\n<p>      Hans Petter Moland er blant v\u00e5re fremste filmskaparar. Hans filmatisering av Markens Gr\u00f8de ligg an til \u00e5 bli ein stor suksess.<br \/>\n      Foto: Stian Lysberg Solum \/ NTB\n    <\/p>\n<p>\u2013 S\u00e5 min teori om at det er noko med tida vi lever i som gjer at filmen kjem no, og at den g\u00e5r s\u00e5 godt som den gjer, det er litt s\u00f8kt? <\/p>\n<p>\u2013 Det er mykje ideologisk tankegods i romanen. Den kom ut i ei krisetid d\u00e5 det kunne verke som om samfunnet var i ferd med \u00e5 g\u00e5 i stykker, og denne draumen om \u00e5 trekke seg tilbake. Det er noko vi kan kjenne oss igjen i, ogs\u00e5 i v\u00e5r tid. Men det er nok ikkje difor folk flest g\u00e5r p\u00e5 kino for \u00e5 sj\u00e5 denne filmen.\u00a0<\/p>\n<p>Boka er kontroversiell, filmen er tannlaus<\/p>\n<p>Blant filmkritikarar har filmen f\u00e5tt blanda mottaking. <a href=\"https:\/\/www.bt.no\/kultur\/anmeldelser\/i\/vl87jp\/en-mektig-film\" rel=\"Follow nofollow noopener\" target=\"_blank\">Bergens Tidende gir den seks hjarte<\/a>. Aftenposten <a href=\"https:\/\/vink.aftenposten.no\/artikkel\/77jLX8\/anmeldelse-av-markens-grode-nesten-ikke-til-a-holde-ut\" rel=\"Follow nofollow noopener\" target=\"_blank\">landar p\u00e5 ein toer<\/a>, men kritikken er s\u00e5 ramsalt at det m\u00e5 vere ein s\u00e6rs svak toer. <a href=\"https:\/\/www.minerva.no\/filmanmeldelse-hans-petter-moland-knut-hamsun\/filmatiseringen-av-markens-grode-er-en-kjonnsideologisk-katastrofe\/520595\" rel=\"Follow nofollow noopener\" target=\"_blank\">Minerva meiner den er \u00abein kj\u00f8nnsideologisk katastrofe\u00bb<\/a>, medan <a href=\"https:\/\/www.vl.no\/kultur\/arets-modigste-film\/10592937\" rel=\"Follow nofollow noopener\" target=\"_blank\">V\u00e5rt Land gir den skryt for \u00e5 vere modig, sj\u00f8lv om ogs\u00e5 dei har nokre ankepunkt. <\/a><\/p>\n<p>\u2013 Kva tenker du om m\u00e5ten regiss\u00f8r Moland har tolka Hamsun sin roman? <\/p>\n<p>\u2013 Han har tatt eit utsnitt av romanen. Det som handlar om relasjonen mellom Isak og Inger, og reindyrka den kj\u00e6rleikshistoria. Han har skrelt bort mange sidehistorier og andre karakterar. Det er fokusert, ektef\u00f8lt og eksistensielt. Men boka er s\u00e5 mykje meir. Den er politisk, der er det humor, sarkasmar og samfunnskritikk. Alt det er skrelt bort. Eg likte filmen, men det blir noko veldig anna enn romanen. Boka er kontroversiell, filmen blir ganske tannlaus.<\/p>\n<p>Antifascistisk film<\/p>\n<p>Film og litteratur er to forskjellige kunstartar. Reed anerkjenner at n\u00e5r ein roman skal bli til ein film m\u00e5 det gjerast nokre kunstnariske val. Kva skal vere med, og kva skal kuttast. Det er regiss\u00f8ren sitt privilege \u00e5 ta desse vala. Problemet, seier ho, er at ved \u00e5 gjere filmen s\u00e5 tannlaus blir ogs\u00e5 Hamsun sj\u00f8lv mindre kontroversiell.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 Hovudproblemet for meg er at dei som ser filmen utan \u00e5 ha lest Knut Hamsun kan f\u00e5 inntrykk av at hans forfattarskap berre er flott og greitt. Hamsun sj\u00f8lv er jo ein ambivalent skikkelse.\u00a0<\/p>\n<p>Slik kan ein ogs\u00e5 sj\u00e5 det. Hamsun var nazist. Nobel-medaljen som han fekk for romanen Markens gr\u00f8de i 1920 gav han til Joseph Goebbels under eit m\u00f8te i Tyskland i 1943. Etter krigen blei han stilt til ansvar og tiltalt for landssvik p\u00e5 grunn av sitt medlemskap i Nasjonal Samling og opne st\u00f8tte til nazistanes okkupasjonsstyre. Han blei d\u00f8mt til \u00e5 betale erstatning til staten, men slapp fengsel etter at psykiatrane vurderte det slik at han led av \u00abvarig svekka sjelsevner\u00bb.<\/p>\n<p>   <img decoding=\"async\" width=\"3171\" height=\"2910\" fetchpriority=\"low\"  loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/11\/NTB_bdCa3ahLVas.jpg\" alt=\"\" class=\"brick-c-cFOWSL\" style=\"--brick-image-ratio: 3171 \/ 2910;\"\/><\/p>\n<p>      Knut Hamsun har akkurat landa p\u00e5 Fornebu flyplass etter eit bes\u00f8k i Tyskland i 1943. Her blir h\u00e5ndhilser han p\u00e5 Reichskommisar Josef Terboven, som m\u00f8tte Hamsun p\u00e5 flyplassen. Filmfotograf i bakgrunnen foreviger begivenheten.<br \/>\nFoto: Aage Kihle NTB \/ NTB  <\/p>\n<p>      Foto: Kihle Aage\n    <\/p>\n<p>\u2013 I eit <a href=\"https:\/\/www.demodemo.no\/historie\/shJDaKWP-aCBSvtsn-bfa18?fbclid=IwY2xjawVVScNleHRuA2FlbQIxMQBwZG9mBXNydGMGYXBwX2lkEDIyMjAzOTE3ODgyMDA4OTIAAR8nI1F3Bzr9P_KIWaO_i7CUoY26txcdXm-8QsnY_mMqgrVRfqveeTkw-3nzxw_aem_xO-aJrxBTvhzDGtmGij-lw\" rel=\"Follow nofollow noopener\" target=\"_blank\">intervju med Demo<\/a> seier regiss\u00f8r Moland at filmen er \u00abantifascistisk\u00bb. Er du einig i det?<\/p>\n<p>\u2013 Filmen er antifascistisk, og det seier noko om kor langt unna boka filmen er. Eg er meir overraska over at <a href=\"https:\/\/www.morgenbladet.no\/kultur\/mener-hamsuns-rasisme-og-nazisme-er-gjennomdebattert\/10585271\" rel=\"Follow nofollow noopener\" target=\"_blank\">Moland ogs\u00e5 har sagt<\/a> at han har vanskeleg for \u00e5 finne spor etter nazisme i teksten til Markens gr\u00f8de.<\/p>\n<p>Rasistiske skildringar<\/p>\n<p>I det same intervjuet med Demo seier Moland at det \u00e5 tolke Markens gr\u00f8de som eit nazistisk prosjekt er \u00abv\u00e5s\u00bb. Han har rett i at Markens gr\u00f8de ikkje er ein nazistisk roman. Den er skriven f\u00f8r nazismen oppstod i Tyskland. Det er likevel ikkje vanskeleg \u00e5 finne element i boka som forklarar kvifor den falt s\u00e5 i smak hos Goebbels og hans meiningsfellar. Det er blod og jord-ideologien. Det er antimodernisme og sivilisasjonsforakt. Det er forakt for demokrati og rettsvesen, latterleggjering av kvinnekamp, og ei framheving av eit patriarkalsk samfunnssyn der den sterke mannen styrer sitt eige rike uavhengig av stat, lov og reglar.<\/p>\n<p>Ikkje minst inneheld boka, <a href=\"https:\/\/www.morgenbladet.no\/ideer\/kan-man-ta-rasismen-ut-av-markens-grode-uten-a-renvaske-hamsun\/10589539\" rel=\"Follow nofollow noopener\" target=\"_blank\">som Reed skriv saman med Ingri L\u00f8kholm Ramberg i Morgenbladet<\/a>, \u00abnokre av dei mest eksplisitt rasistiske skildringane av samar i norsk kanonlitteratur\u00bb. I filmen er samane s\u00e5 godt som fjerna fr\u00e5 handlinga, med unntak av eit glimt av to skikkelsar ikledd pesk, med rein langt ute i fjellandskapet. Reed og Ramberg skriv at ein ved \u00e5 g\u00e5 utanom forteljinga si omgang med samiske karakterar og motiver st\u00e5r filmen fram som ein forenkling som reinvaskar Hamsun, samtidig som det reduserer aktualiteten hans p\u00e5 same tid.\u00a0<\/p>\n<p>   <img decoding=\"async\" width=\"2160\" height=\"1589\" fetchpriority=\"low\"  loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/11\/NTB_8WGB0TsICvI.jpg\" alt=\"\" class=\"brick-c-cFOWSL\" style=\"--brick-image-ratio: 2160 \/ 1589;\"\/><\/p>\n<p>      Innspelinga av \u00abMarkens Gr\u00f8de\u00bb skjedde fr\u00e5 juni til<br \/>\ndesember i fjor.<br \/>\n      Foto: PRESSEFOTO FR\u00c5 FILMEN Markens Gr\u00f8de\n    <\/p>\n<p>  Oppmodar folk til \u00e5 sj\u00e5 filmen<\/p>\n<p>\u2013 Ved \u00e5 berre fokusere p\u00e5 kj\u00e6rleikshistoria har Moland gjort det lett for seg sj\u00f8lv?<\/p>\n<p>\u2013 Ja. Han har tatt nokre grep. Han har g\u00e5tt inn for \u00e5 laga ein antifascistisk film. Isak Sellanraa framst\u00e5r som ein meir f\u00f8lelsesmessig kompleks karakter. Det kan ein jo like eller ikkje like. D\u00e5 eg h\u00f8yrde at boka skulle bli film var eg veldig nysgjerrig p\u00e5 kven som skulle f\u00e5 den rolla, og eg s\u00e5g nok f\u00f8re meg at det ville bli ein meir Kristoffer Hivju-type. Eg blei overraska over at det blei Herbert Nordrum, han er ein heilt anna type, men eg synest han er kjempegod!<\/p>\n<p>   <img decoding=\"async\" width=\"2816\" height=\"3909\" fetchpriority=\"low\"  loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/11\/NTB_lMRRc-XCUsc.jpg\" alt=\"\" class=\"brick-c-cFOWSL\" style=\"--brick-image-ratio: 2816 \/ 3909;\"\/><\/p>\n<p>      Kan ein skilje forfattar og verk? Det er ein evig diskusjon. Knut Hamsun er utan tvil ein av v\u00e5re st\u00f8rste forfattarar, men han var og nazist. Kva betyr det for korleis vi les b\u00f8kene hans?<\/p>\n<p>      Foto: NTB\n    <\/p>\n<p>\u2013 Er det mogleg \u00e5 sj\u00e5 filmen utan \u00e5 tenke p\u00e5 Hamsun sine politiske meiningar? B\u00f8r vi det?<\/p>\n<p>\u2013 Ja, eg vil anbefale folk \u00e5 sj\u00e5 filmen. Eg hadde ein god filmoppleving, visuelt er den utruleg flott. S\u00e5 h\u00e5per eg at den inspirerer folk til \u00e5 lese Hamsun, for det synest eg folk b\u00f8r gjere. Eg er ikkje av dei som vil rive statuar, men vi m\u00e5 bruke dei til \u00e5 l\u00e6re av historia. Sj\u00e5 filmen, les b\u00f8kene, men ver kritiske, avsluttar Reed.\u00a0<\/p>\n<p><b>For ordens skyld: Journalisten som har laga denne saka har ei ekstrajobb p\u00e5 Flor\u00f8 kino. <\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det er kanskje ikkje ei stor overrasking at folk vil g\u00e5 p\u00e5 kino for \u00e5 sj\u00e5 ein splitter&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":412486,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[58],"tags":[36,71,1839,460,461,15905,410,152,28982,30,28,29,218,72],"class_list":["post-412485","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-underholdning","tag-art","tag-entertainment","tag-feature","tag-film","tag-kino","tag-knut-hamsun","tag-kultur","tag-litteratur","tag-markens-grode","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-pluss","tag-underholdning"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117591453569493844","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/412485","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=412485"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/412485\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/412486"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=412485"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=412485"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=412485"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}