{"id":41486,"date":"2025-09-21T19:47:11","date_gmt":"2025-09-21T19:47:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/41486\/"},"modified":"2025-09-21T19:47:11","modified_gmt":"2025-09-21T19:47:11","slug":"naermest-en-gratis-lunsj","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/41486\/","title":{"rendered":"\u2013 N\u00e6rmest en gratis lunsj"},"content":{"rendered":"

Denne artikkelen<\/a> ble f\u00f8rst publisert hos Finansavisen<\/a>.<\/p>\n

\u2013 Det er mange rentekroner \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvor man plasserer korte penger, sier Bj\u00f8rn Erik S\u00e6ttem i Fixrate.<\/p>\n

\u2013 Det dummeste du gj\u00f8r er \u00e5 ha altfor mye penger p\u00e5 l\u00f8nnskonto eller driftskonto.<\/p>\n

30 milliarder<\/p>\n

Tall fra Statistisk Sentralbyr\u00e5 viser at det er sv\u00e6rt mange som har nettopp det. Norske husholdninger har 1400 milliarder kroner i bankinnskudd som ikke er bundet. Gjennomsnittsrenten for disse var i 2024 p\u00e5 2,8 prosent.<\/p>\n

\u2013 I samme periode hadde de beste h\u00f8yrentekontoene en rente p\u00e5 rundt 5 prosent, sier S\u00e6ttem.<\/p>\n

\u2013 Differansen tilsvarer hele 30 milliarder kroner i potensielt ekstra renteinntekter for Ola og Kari.<\/p>\n

For bedrifter utgj\u00f8r differansen mellom beste innskuddsrente og gjennomsnittsrenten for 2024 1,6 prosentpoeng. P\u00e5 1000 milliarder kroner i ikke-bundne innskudd er den mulige rentegevinsten hele16 milliarder kroner, if\u00f8lge beregninger fra Fixrate.<\/p>\n

To alternativer<\/p>\n

S\u00e6ttem trekker frem to alternative plasseringer for pengene: H\u00f8yrentekonto, gjerne i en annen bank, eller likviditetsfond. Begge deler vil i dag kunne gi en rente p\u00e5 rundt 5 prosent.<\/p>\n

\u2013 \u00c5 f\u00e5 5 prosent rente i dag p\u00e5 innskuddskonto i en forbruksl\u00e5nsbank er et veldig godt tilbud, n\u00e6rmest en gratis lunsj, sier han.<\/p>\n

\u2013 Den h\u00f8yeste renten p\u00e5 bankinnskudd for privatpersoner gir som regel nisjebankene, typisk forbruksl\u00e5nsbankene. Her kan du f\u00e5 fra 4,5 til 5 prosent.<\/p>\n

De h\u00f8yeste rentene<\/p>\n

For to uker siden introduserte Heder Bank, tidligere Mybank, en sparekonto med en innskuddsrente p\u00e5 hele 5,06 prosent effektiv rente. <\/p>\n

Kredittbanken, som er en del av SpareBank 1 og Eika gikk dermed med en innskuddsrente p\u00e5 5 prosent ned til andre plass p\u00e5 listen over h\u00f8yrentekontoer uten bruksbegrensninger.\u00a0<\/p>\n

H\u00f8yrentekontoene i de tradisjonelle bankene har ofte mindre gunstige betingelser.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Her er renten i dag ofte 2 til 4,5 prosent, avhengig av bel\u00f8p. Disse kontoene har som regel begrensninger i antall uttak per \u00e5r, typisk 4 til 12 uttak, sier S\u00e6ttem.<\/p>\n

Likviditetsfond<\/p>\n

Et alternativ til h\u00f8yrentekonto er et likviditetsfond.<\/p>\n

\u2013 V\u00e5re tall fra de siste fem \u00e5rene viser at de siste \u00e5rene har likviditetsfond med lav risiko gitt omlag samme avkastning som de aller beste innskuddsrentene i bedriftsmarkedet, sier S\u00e6ttem.<\/p>\n

\u2013 Ordin\u00e6re likviditetsfond har gitt noe h\u00f8yere avkastning, 20-30 basispunkter mer i gjennomsnitt.<\/p>\n

\u2013 Forventninger om rentekutt gj\u00f8r at du m\u00e5 regne med noe lavere avkastning fremover. Forventet avkastning i likviditetsfond de neste 12 m\u00e5nedene er mellom 4,2 og 5,2 prosent m\u00e5lt ved effektiv rente i fondene.\u00a0<\/p>\n

Et likviditetsfond er alts\u00e5 et rentefond som hovedsakelig investerer i kortsiktige renteb\u00e6rende verdipapirer med lav risiko og h\u00f8y kredittkvalitet.<\/p>\n

\u2013 Norske likviditetsfond investerer kun i det vi kaller Investment Grade-segmentet av rentemarkedet. Dette er en rating som gis til utstedere som klassifiseres som de sikreste betalerne i l\u00e5nemarkedet. L\u00e5nene her har kort rentebinding og inneb\u00e6rer derfor en lavere renterisiko sammenlignet med fond som investerer i instrumenter med lengre rentebinding.<\/p>\n

Sm\u00e5 svingninger<\/p>\n

Likviditetsfond kan deles inn i to kategorier: Likviditetsfond med lav risiko og ordin\u00e6re likviditetsfond.<\/p>\n

Likviditetsfond med lav risiko m\u00e5 ha rentebindingstid (rentedurasjon) , p\u00e5 mindre enn 0,5 \u00e5r og en l\u00f8petid p\u00e5 l\u00e5nene i portef\u00f8ljen (kredittdurasjon) p\u00e5 mindre enn 1 \u00e5r. Ordin\u00e6re likviditetsfond m\u00e5 ha en rentedurasjon p\u00e5 mindre enn 1 \u00e5r og kredittdurasjon p\u00e5 mindre enn 1,5 \u00e5r.<\/p>\n

\u2013 Fordelen med likviditetsfond er at du kan forvente \u00e5 f\u00e5 markedsrente minus en lav kostnad samt at du kan f\u00e5 ut pengene p\u00e5 2-3 bankdager, sier S\u00e6ttem.<\/p>\n

Ulempen med likviditetsfond er at de svinger noe i verdi.<\/p>\n

\u2013 Man kan f\u00e5 negativ avkastning enkelte m\u00e5neder. For eksempel falt likviditetsfond med lav risiko med 0,5\u20131 prosent p\u00e5 noen uker i mars 2020, og det tok en til to m\u00e5neder f\u00f8r verdiene var oppe p\u00e5 gamle toppniv\u00e5. Ordin\u00e6re likviditetsfond falt om lag dobbelt s\u00e5 mye, 1\u20132 prosent, og \u00abtime to recovery\u00bb var 3\u20134 m\u00e5neder, sier han.<\/p>\n

\u2013 Hva p\u00e5virker svingningene i likviditetsfondene?<\/p>\n

\u2013 Likviditetsfond svinger hovedsakelig med renter, kredittp\u00e5slag og likviditet i finansmarkedene. Store bevegelser i inflasjon, styringsrenter og tilliten til banksystemet sl\u00e5r ut i mindre verdiendringer, men under normale forhold er likviditetsfond sv\u00e6rt stabile, sier S\u00e6ttem.<\/p>\n

Bankinnskudd vs. likviditetsfond<\/p>\n

Bankinnskudd<\/p>\n

Fordeler: Enkelt og forutsigbartFleksibilitet med tanke p\u00e5 uttakRisikofritt opp til 2 mill. (bankenes sikringsfond)<\/p>\n

Ulemper: Store rentevariasjoner mellom bankeneL\u00f8nnskonto har ofte 0 prosent renteMange kontoer har uttaksbegrensninger<\/p>\n

Likviditetsfond<\/p>\n

Fordeler: Marginalt h\u00f8yere forventet avkastning enn beste bankrenteGod diversifiseringProfesjonell forvaltning til lav pris<\/p>\n

Ulemper: Svinger noe i verdi, kan f\u00e5 negativ avkastning enkelte m\u00e5neder2-3 dagers oppgj\u00f8rstidForvaltningsavgift og plattformavgift<\/p>\n

Forventer utsatt skatt<\/p>\n

En kommende endring kan gj\u00f8re likviditetsfond litt mer attraktivt, mener S\u00e6ttem.<\/p>\n

\u2013 Regjeringen, ved tidligere finansminister Vedum, har lovet utsatt skatt p\u00e5 norskregistrerte rentefond fra og med 2026. Dette vil gj\u00f8re rentefond noe mer attraktivt enn bankinnskudd skattemessig, siden renteinntekter p\u00e5 bankinnskudd fortsatt vil bli beskattet \u00e5rlig.<\/p>\n

Slike akkumulerende rentefond har ikke v\u00e6rt mulig i Norge, men finnes i de fleste andre land.<\/p>\n

\u2013 Er det store summer, lang tidshorisont og god avkastningen vil skatteutsettelsen dreie seg om betydelige bel\u00f8p, p\u00e5peker S\u00e6ttem.<\/p>\n

\u2013 Det er grunnen til at mange store institusjonelle investorer har valgt akkumulerende rentefond som er registrert i utlandet.<\/p>\n

Opp til 2 mill.<\/p>\n

Ogs\u00e5 bankinnskudd har en viss risiko.<\/p>\n

\u2013 En bank, og ikke minst en forbruksl\u00e5nsbank, kan g\u00e5 konkurs, sier S\u00e6ttem.<\/p>\n

Bankinnskudd er garantert av Bankenes sikringsfond opp til 2 millioner kroner per innskyter per bank. Har du mer enn dette, kan det v\u00e6re tryggere \u00e5 plassere pengene i et likviditetsfond enn i en liten forbruksl\u00e5nsbank, mener S\u00e6ttem.<\/p>\n

Han minner likevel om at ingen har tapt penger p\u00e5 bankinnskudd i Norge de siste 100 \u00e5rene, men legger til at historien ikke garanterer fremtiden. Under finanskrisen i 2008 m\u00e5tte norske innskytere i islandske filial-banker vente p\u00e5 pengene sine, men alle fikk dem tilbake til slutt.<\/p>\n

\u2013 For bel\u00f8p over 2 millioner kroner vil jeg hevde at en plassering i et likviditetsfond er tryggere enn et innskudd i en forbruksl\u00e5nsbank.\u00a0<\/p>\n

Glemmer \u00e5 forhandle<\/p>\n

Fixrate tilbyr bankinnskudd og rentefond for bedrifter i Norge, og er p\u00e5 vei inn i Sverige.\u00a0<\/p>\n

\u2013 I bedriftsmarkedet er NIBOR-knyttede bankinnskudd vanlig, og disse har alts\u00e5 pengemarkedsrenten som referanserente. Her kan bedriftene\u00a0f\u00e5 en innskuddsrente p\u00e5 mellom 4,4 og 4,6 prosent via Fixrate, med 31 dagers oppsigelsestid, som er vanlig i bedriftsmarkedet, sier S\u00e6ttem.<\/p>\n

Fordi bedriftene fort kan ha store summer st\u00e5ende p\u00e5 konto mener han at mange g\u00e5r glipp av store summer ved ikke \u00e5 v\u00e6re bevisst.<\/p>\n

\u2013 Det er et paradoks at folk flest og bedrifter flest er langt mer opptatt av l\u00e5nsrenter enn av innskuddsrenter. Det gjelder ogs\u00e5 dem med store innskudd. Mange forhandler ned l\u00e5nerenten, men de f\u00e6rreste forhandler opp innskuddsrenten, sier Bj\u00f8rn Erik S\u00e6ttem.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Denne artikkelen ble f\u00f8rst publisert hos Finansavisen. \u2013 Det er mange rentekroner \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re bevisst…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":41487,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[60,61,62,30,28,29],"class_list":{"0":"post-41486","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-business","9":"tag-economy","10":"tag-naeringsliv","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/41486","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=41486"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/41486\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/41487"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=41486"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=41486"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=41486"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}