{"id":41618,"date":"2025-09-22T00:49:14","date_gmt":"2025-09-22T00:49:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/41618\/"},"modified":"2025-09-22T00:49:14","modified_gmt":"2025-09-22T00:49:14","slug":"forbrukersak-helse-og-omsorg-advarer-kast-dette-kjokkenutstyret-i-sopla","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/41618\/","title":{"rendered":"Forbrukersak, Helse og omsorg | Advarer: Kast dette kj\u00f8kkenutstyret i s\u00f8pla"},"content":{"rendered":"\n

(Nettavisen<\/a><\/b>): Det f\u00f8rste kj\u00f8kkenredskapet gastroenterolog Saurabh Sethi vil til livs, er skj\u00e6refj\u00f8ler av plast.<\/p>\n

Han er spesialist p\u00e5 mage- og tarmsykdommer, utdannet fra det prestisjetunge universitetet Harvard i USA, og har over en million f\u00f8lgere p\u00e5 Instagram, under navnet doctor.sethi.<\/a><\/p>\n

Han peker p\u00e5 plastfj\u00f8ler som en versting.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r du skj\u00e6rer p\u00e5 det med kniv f\u00e5r du sm\u00e5 partikler av plast inn i maten, sier Sethi i en TikTok-video.<\/a><\/p>\n

Jo mer fj\u00f8la er i bruk, jo flere partikler av mikroplast samler seg p\u00e5 kniven n\u00e5r du kutter og skj\u00e6rer.<\/p>\n

Han anbefaler \u00e5 bruke skj\u00e6refj\u00f8ler av andre typer materialer, som tre, bambus eller glass.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: <\/b>Advarer mot duftprodukter: – Bruk det minst mulig<\/a><\/p>\n

\"OSLO<\/p>\n

GIFTIG: Skj\u00e6refj\u00f8ler i plast inneholder mikroplast som enkelt overf\u00f8res til maten du kutter opp.
\n Foto: NTB\/Cornelius Poppe\n <\/p>\n

Kjemikalier i belegget<\/p>\n

Videre drar han frem gamle non-stick-stekepanner som en potensiell helsefare. Dette fordi non-stick-belegget inneholder kjemikalier, kjent som Per-og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS). Dette er vann-, flekk- og fettavvisende stoffer, som dermed egner seg godt som belegg i stekepanner for \u00e5 ikke brenne fast maten.<\/p>\n

FHI<\/a> har tidligere vist til at disse stoffene forstyrrer immunsystemet, og noen studier <\/a>har rapportert \u00f8kt forekomst av enkelte typer kreft som f\u00f8lge av eksponering for PFAS.<\/p>\n

Flere typer PFAS-er kan ogs\u00e5 hemme fosterutvikling.<\/a><\/p>\n

Non-stick-panner som lages i dag er som regel fri for disse kjemikaliene, men i belegget til eldre stekepanner er det fremdeles utbredt.<\/p>\n

\u2013 Velg heller rustfritt st\u00e5l, jern eller kjeramiske panner, lyder r\u00e5det fra Sethi.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: <\/b>Inger Lise hadde for mye farlig stoff i kroppen – s\u00e5 ble det verre<\/a><\/p>\n

Skadelig duft<\/p>\n

Om du ikke har det p\u00e5 kj\u00f8kkenet, er det likevel en sjanse for at du har ett eller flere st\u00e5ende rundt om i hjemmet: Duftlys. Heller ikke dette h\u00f8rer hjemme i et sunt hjem, mener Sethi.<\/p>\n

Han forklarer det med at mange duftlys inneholder ftalater, en gruppe kjemikalier som ofte brukes i for eksempel lys og hudpleieprodukter for \u00e5 mykgj\u00f8re plast og gummi.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

PARTIKLER: Duftprodukter som duftlys frigj\u00f8r partikler i luften som kan f\u00f8re til helseskade, forklarer forskere.
\n Foto: Emil Johansen\n <\/p>\n

Disse kjemikaliene kan, i likhet med PFAS, v\u00e6re hormonforstyrrende. Noen typer ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige<\/a>, og kan gi fosterskader. Noen er ogs\u00e5 klassifisert som kreftfremkallende. Siden ftalater ikke binder seg til andre materialer, kan de lett flytte seg over til luft, vann eller st\u00f8v hjemme. Bruken av ftalater reguleres via EU, og Norge f\u00f8lger ogs\u00e5 dette regelverket.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:<\/b> Vil ha vekk gift i stekepanner og kl\u00e6r: – Det haster<\/a><\/p>\n

Ogs\u00e5 her har Sethi forslag til alternative produkter som kan gj\u00f8re samme nytten som duftlys:<\/p>\n

\u2013 Bruk duftfrie lys laget av soya-, kokosn\u00f8tt- eller bivoks.<\/p>\n

\u2013 Fritt frem til hjernen<\/p>\n

Tidligere i \u00e5r omtalte Nettavisen denne<\/a> studien, som slo fast at duftlys kan v\u00e6re skadelig p\u00e5 lik linje som gasskomfyrer og dieselmotorer.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r partiklene kommer inn i blodbanen, er det fritt frem til hjernen, hjertet og andre indre organer. Blir mengden med partikler stor, kan det gi alvorlige helseeffekter b\u00e5de p\u00e5 kort sikt, og ikke minst over tid. \u00c5 puste inn forh\u00f8yede konsentrasjoner av partikler over tid er kanskje det skumleste, fordi vi ikke vil merke problemet p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r vi kjenner ubehag over kort tid, sa forsker i milj\u00f8kjemi og helse, Alexander H\u00e5land, til Nettavisen i mars.<\/p>\n