![\"Silent](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/59\/_4645903_650x.png\")
<\/p>\n\u00c5 beskrive Silent Hill f som konsept er litt av en berg-og-dal-bane-tur av beste sort. Ta serien tilbake til sine japanske r\u00f8tter, plasser spilleren i skoene til en mangefasettert, men s\u00e5rbar hovedperson, og velg en tidsperiode som 1960-tallet med begrenset teknologisk utvikling og det vi i dag ville ansett som utdaterte hierarkiske familiestrukturer. Deretter tar du opp temaer som fortsatt er relevante i dag, spesielt i Japan, som mobbing, selvmord og familie, og f\u00e5r til og med en sv\u00e6rt popul\u00e6r og suksessrik forfatter, Ryukishi07, til \u00e5 skrive manuset.<\/p>\n
Det h\u00f8res jo ganske bra ut, ikke sant? Ikke alle liker japanske utviklingstradisjoner, det skj\u00f8nner jeg, men det h\u00f8res autentisk, forfriskende og til og med v\u00e5galt ut for Konami, og da de f\u00f8rste konseptbildene dukket opp, med den sl\u00e5ende, men d\u00f8delige vegetasjonen i det stillest\u00e5ende japanske landsbymilj\u00f8et, sementerte det bare denne forventningen.<\/p>\n
Ja, n\u00e5r Silent Hill f beskrives h\u00f8res det ut som en fulltreffer, men dessverre er historien litt annerledes n\u00e5r Silent Hill f spilles, og selv om spillet absolutt ikke er en katastrofe, ligger problemene p\u00e5 lur i de mer mekaniske, strukturelle og pragmatiske aspektene ved opplevelsen.<\/p>\n
Dette er en annonse:<\/p>\n
<\/p>\n
Som beskrevet ovenfor reiser den ondskapsfulle, g\u00e5tefulle og n\u00e5 ikoniske t\u00e5ken \u00f8stover med Silent Hill f til Ebisugaoka, inspirert av den japanske byen Kanayama i Gifu Prefecture. Ikke bare det, men vi reiser ogs\u00e5 tilbake i tid til 1960-tallet, s\u00e5 allerede rent milj\u00f8messig tar dette nye kapittelet en rekke kreative sjanser som, igjen p\u00e5 papiret, er prisverdige. I sentrum for historien st\u00e5r ten\u00e5ringen Hinako, som virker litt malplassert i den s\u00f8vnige lille landsbyen, men som plutselig blir dratt inn i en virvelvind av traumer, d\u00f8d og grusomme uhyrligheter n\u00e5r den nevnte t\u00e5ken ganske plutselig senker seg over byen. Hinako m\u00e5 finne ut hva t\u00e5ken er, hvordan hun kan redde vennene sine, familien sin og resten av byens innbyggere, og samtidig finne ut hva hele opplevelsen pr\u00f8ver \u00e5 fortelle henne.<\/p>\n
Ja, akkurat som andre spill i serien beveger Silent Hill seg i grenselandet mellom det h\u00e5ndgripelige og det virkelige, og det underforst\u00e5tte og det metaforiske. Det blir aldri konkret nok til at du blir overbevist om n\u00f8yaktig hva som foreg\u00e5r, og Hinako f\u00f8ler det p\u00e5 samme m\u00e5te n\u00e5r hun snubler mellom halv-realiseringer, mental forvirring og utmattelse. Det er et klassisk Silent Hill -motiv, kanskje tatt til det ekstreme i Silent Hill 2, men heldigvis litt mer lavm\u00e6lt her.<\/p>\n
Historien er skrevet av den kjente forfatteren Ryukishi07, som har gjort seg bemerket i Japan ved en rekke anledninger, men selv om det er nye krefter som st\u00e5r bak historien og karakterene, er spillets narrative «modus», om du vil, trygt gjenkjennelig. Ja, temaer som er relativt unike for spillets setting f\u00f8les nye, men m\u00e5ten de formidles p\u00e5 er gjennom et tradisjonelt Silent Hill -filter, fylt med hentydninger, overf\u00f8rt betydning, klassisk undereksponering og en «rundt-i-gulvet»-f\u00f8lelse. Hinako forst\u00e5r ikke helt hva som foreg\u00e5r, og hun er heller ikke overbevist om at det er ekte eller hva det hele betyr. Det er et vanskelig premiss \u00e5 realisere og gj\u00f8re troverdig med troverdige reaksjoner, men Silent Hill f lykkes faktisk i store trekk med \u00e5 etablere en s\u00e5rbar, relaterbar og dyp hovedperson, selv om mange av elementene rundt henne ikke fremst\u00e5r som helt sterke.<\/p>\n
Dette er en annonse:<\/p>\n
![\"Silent](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/58\/_4645873_650x.jpg\")
<\/p>\n
Hinako er ikke James Sunderland, s\u00e5 Konami og NeoBoards har droppet skytev\u00e5pnene. I stedet er Silent Hill f bygget opp rundt en mer forsiktig og uforutsigbar utforskning av Ebisugaoka, der Hinako m\u00f8ter grusomme monstre som m\u00e5 sl\u00e5s i hjel med jernr\u00f8r, k\u00f8ller og senere mer bevisst utformede n\u00e6rkampv\u00e5pen. Her er det ikke s\u00e5 mye \u00e5 finne, bortsett fra rudiment\u00e6re gjenstander som enten kan ofres p\u00e5 et alter for \u00e5 f\u00e5 mer «Faith», som s\u00e5 kan brukes til \u00e5 trekke en tilfeldig amulett med ulike statusbonuser, eller til \u00e5 helbrede din fysiske og\/eller mentale tilstand. Det faktum at spillets «meta», om man kan kalle det det, er s\u00e5pass forenklet, gj\u00f8r at det er ren nysgjerrighet som driver den virkelige utforskningen, og heldigvis klarer spillet \u00e5 konstruere en atmosf\u00e6re som oppmuntrer til nettopp det. Men det ville v\u00e6re synd \u00e5 si at det er en avansert spillf\u00f8lelse her, og hvis vi sammenligner med nyere survival horror-eksempler som Alan Wake 2, Alien: Isolation, og til og med Cronos: The New Dawn, klarer de alle \u00e5 konstruere en verden der det er helt essensielt \u00e5 lete i alle kriker og kroker for \u00e5 finne avgj\u00f8rende utstyr for \u00e5 \u00f8ke sjansene for overlevelse. Silent Hill f lykkes ikke helt med dette.<\/p>\n
Og s\u00e5 er det kampsystemet. Det er med et resignert, lett frustrert sukk at jeg herved bekrefter at det er en smule «Souls»-inspirasjon \u00e5 finne her. Det er ikke slik at spillet direkte kopierer balansering, fiendeutforming og lignende mekaniske aspekter fra Souls -tradisjonen, heldigvis, men det er tydelige spor som dessverre ikke fungerer spesielt godt i praksis. F\u00f8rst og fremst er det som nevnt kun n\u00e6rkampv\u00e5pen her, og uansett om det er \u00e9n eller flere fiender, bruker man den tradisjonelle lock-on-metoden for s\u00e5 \u00e5 bevege seg rundt m\u00e5let mens man observerer og noterer angrepsm\u00f8nstre. Ved hjelp av fargekoder kan du avbryte en fiendes kommende angrep, og du har ogs\u00e5 et lett og et tungt angrep, samt en subtil liten unnvikelsesman\u00f8ver. Tanken er at Hinako skal v\u00e6re s\u00e5rbar og skj\u00f8r, og selv om spillet overvinner en viss ludonarrativ dissonans gjennom dette n\u00e6rkampsystemet, har de bare ikke klart \u00e5 skape… vel, et tilfredsstillende kampsystem.<\/p>\n
For \u00e5 ta bare ett eksempel, s\u00e5 mangler det skikkelig kinetisk feedback fra monstrene du treffer, slik at du kan f\u00f8le b\u00e5de slagene du gir og slagene du tar, men dette glimrer med sitt frav\u00e6r her. Det er ogs\u00e5 holdbarhet p\u00e5 alle v\u00e5pen, et konsept som verken inspirerer til s\u00e6rlig allsidighet eller ulike spillkonsepter. Legg til en noe uinspirert utholdenhetsm\u00e5ler og monstre som ser farlige, kreative og g\u00e5tefulle ut, men som sjelden byr p\u00e5 interessante angrepsm\u00f8nstre, og du har et ganske sentralt aspekt ved spillet som rett og slett ikke klarer \u00e5 engasjere.<\/p>\n
![\"Silent](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/30\/_4573063_650x.jpg\")
<\/p>\n
N\u00e5r det er sagt, finner Silent Hill f heldigvis andre m\u00e5ter \u00e5 engasjere p\u00e5, og spillet byr p\u00e5 en rekke ganske nyskapende g\u00e5ter som krever at du holder et v\u00e5kent \u00f8ye med omgivelsene og faktisk tenker litt over teksten p\u00e5 sm\u00e5 papirlapper som p\u00e5 g\u00e5tefullt vis beskriver oppgaven du har foran deg. Denne delen av Silent Hill f st\u00e5r i s\u00e5 sterk kontrast til de ellers ganske insisterende kampene at man ikke kan unng\u00e5 \u00e5 lure p\u00e5 hvorfor Hinako i det hele tatt m\u00e5 kjempe mot disse monstrene.<\/p>\n
I det hele tatt f\u00f8les Unreal Engine -kontrollene litt klumpete og upresise. Hinako er verken responsiv eller f\u00f8les riktig vektet, og selv om dette utvilsomt er tilsiktet i den forstand at hun, igjen, skal f\u00f8les s\u00e5rbar og forvirret, resulterer det ikke i tilfredsstillende, p\u00e5litelig fysikk, snarere tvert imot.<\/p>\n
Nei, Silent Hill f er rett og slett fenomenalt n\u00e5r det kommer til alle aspektene som ikke involverer det \u00e5 v\u00e6re et… vel, spill. Til tross for et litt lavere detaljniv\u00e5 enn i for eksempel Alan Wake 2, er det mye talent \u00e5 finne i disse t\u00e5kete omgivelsene, og seriens faste komponist, Akira Yamaoka, leverer noen helt fantastiske lydbilder som g\u00e5r rett i ryggmargen. Historien er godt fortalt med engasjerende skuespillerprestasjoner, og g\u00e5tene du st\u00f8ter p\u00e5 f\u00f8les smarte og nyskapende.<\/p>\n
Men s\u00e5 er det alt det praktiske: kampsystemet, fiendenes faktiske angrepsm\u00f8nstre og man\u00f8vrer, progresjon og oppgraderinger, og spillets gjenstands-\u00f8konomi. Alt dette virker mindre polert, mindre presist definert, og av den grunn er det lett \u00e5 anbefale Silent Hill f som opplevelse, men noe vanskeligere som spillopplevelse.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u00c5 beskrive Silent Hill f som konsept er litt av en berg-og-dal-bane-tur av beste sort. Ta serien tilbake…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":41781,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-41780","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/41780","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=41780"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/41780\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/41781"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=41780"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=41780"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=41780"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}