Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n
– Dette er ikke bare et statistisk vendepunkt. Det er et varsku!<\/p>\n
Det sier livsstilscoach og TV-profil Lene Alexandra \u00d8ien til Dagbladet.<\/p>\n
Hun har nettopp f\u00e5tt med seg de\u00a0ferske tallene<\/a>\u00a0fra Unicef, som viser at overvekt er mer utbredt enn undervekt blant skolebarn og ungdom.\u00a0<\/p>\n – I dag er \u00e9n av ti barn og unge overvektige globalt. Da jeg leste dette, rant det over for meg. Det er alvorlig, og det har g\u00e5tt for langt, tordner 43-\u00e5ringen.<\/p>\n – Sviktet de unge<\/p>\n \u00d8ien er – i tillegg til coach, TV-personlighet og forfatter – kjent som sanger, l\u00e5tskriver og tidligere glamourmoddell.\u00a0<\/p>\n Det siste ti\u00e5ret har hun imidlertid hatt stort fokus p\u00e5 trening – og i mai 2024 ble hun verdensmester i benkpress.<\/p>\n 43-\u00e5ringen forteller at hun har engasjert seg i barns kosthold og helse i lang tid. N\u00e5 ser hun imidlertid en utvikling hun mener g\u00e5r i feil retning:\u00a0<\/p>\n – V\u00e5re matvaner, markeder og politiske prioriteringer har sviktet de unge, sier hun og fortsetter:<\/p>\n – Konsekvensene kan bli alvorlige b\u00e5de for den enkelte og for samfunnet.<\/p>\n Les kommentar fra Helsedepartementet lenger nedi saken. <\/p>\n <\/p>\n R\u00f8ntgensjokk: – Ekstremt sjeldent<\/p>\n <\/a><\/p>\n – En syk generasjon<\/p>\n I Norge er omtrent ett av seks barn overvektige.\u00a0<\/p>\n If\u00f8lge\u00a0Folkehelseinstituttet<\/a>\u00a0(FHI) spiser nordmenn stadig mer ultraprosessert mat – og da spesielt ferdigmat, brus, godteri, snacks og frokostblandinger.\u00a0<\/p>\n Tall fra Helsedirektoratets rapport\u00a0Utviklingen i norsk kosthold<\/a>\u00a0viser dessuten at bearbeidede produkter utgj\u00f8r en betydelig del av kostholdet v\u00e5rt: Faktisk g\u00e5r hele 46,5 prosent av norske husholdningers matutgifter til ultraprosessert mat, if\u00f8lge en\u00a0analyse<\/a>\u00a0fra 2019.\u00a0<\/p>\n – Tradisjonelle dietter med fullkorn, frukt og gr\u00f8nnsaker er byttet ut med snacks fulle av salt, sukker og fett, sier forsker Harriet Torlesse i en pressemelding<\/a>.<\/p>\n \n ERSTATTEREN: Forskere peker p\u00e5 at sunn helsekost har blitt byttet ut med ultraprosessert mat. Illustrasjonsfoto: Monticello \/ Shutterstock \/ NTB\n <\/p>\n Hun er hovedforskeren bak den ferske\u00a0Unicef-rapporten,<\/a> som viser at undervekt har g\u00e5tt ned de siste ti\u00e5ra – mens overvekt og fedme har tredoblet seg i verden.<\/p>\n – Skal vi klare \u00e5 bremse utviklingen, trengs lover og regler som beskytter barn og unge, sier Torlesse videre.<\/p>\n Dette er ultraprosessert mat \ud83d\udc47<\/p>\n Ultraprosessert mat er et begrep som om industriproduserte produkter som best\u00e5r av en mengde r\u00e5vare-ekstrakter (som stivelse, sukker og oljer), kombinert med laboratoriefremstilte ingredienser som aromaer, fargestoffer og konsistensmidler for \u00e5 gi dem \u00f8nsket smak, utseende, tekstur og holdbarhet.<\/p>\n If\u00f8lge Store norske leksikon finnes det ingen tydelig definisjon eller klar avgrensning av hva som er ultraprosessert mat, men produktene likner ofte litt p\u00e5 r\u00e5varene de kommer fra, og de inneholder som regel mange ingredienser som ikke finnes i en vanlig husholdning.\u00a0<\/p>\n Eksempler p\u00e5 ultraprosessert mat kan v\u00e6re:<\/p>\n Ultraprosessering kan b\u00e5de vise til ingrediensene som brukes, og m\u00e5ten maten er framstilt p\u00e5, skriver Store norske leksikon.\u00a0<\/p>\n Maten regnes gjerne som mindre prosessert hvis den er bearbeidet fra f\u00e5 ingredienser eller med tradisjonelle metoder. Gamle teknikker for \u00e5 lage for eksempel yoghurt, ost og spekemat er ogs\u00e5 prosessering.\u00a0<\/p>\n Forstavelsen \u00abultra-\u00bb henspiller p\u00e5 noe som er ekstremt eller overdrevet, men skillet mellom prosessert og ultraprosessert mat er ikke alltid tydelig. <\/p>\n Eksempler p\u00e5 uprosessert mat kan v\u00e6re:<\/p>\n Bearbeidet mat (prosessert) er mat som er laget ved \u00e5 kombinere uprosessert mat med ingredienser som salt, sukker eller olje – ofte for \u00e5 gj\u00f8re den mer holdbar eller smakfull:<\/p>\n Eksempler p\u00e5 bearbeidet mat:<\/p>\n Kilder: Forskning.no, Diabetesforbundet, Store norske leksikon.<\/p>\n Vis mer – Dreper barnas framtid<\/p>\n Rapporten fra Unicef f\u00e5r Lene Alexandra \u00d8ien til \u00e5 reagere:<\/p>\n – Vi risikerer en generasjon som blir sykere enn foreldrene sine – b\u00e5de fysisk og psykisk, hun til Dagbladet.<\/p>\n – N\u00e5r pizza, burger og brus blir normalen, og de som velger tradisjonell husmannskost kalles ekstreme eller fanatiske, sier det mye om hvor langt vi har kommet p\u00e5 feil vei.<\/p>\n If\u00f8lge 43-\u00e5ringen er ultraprosessert mat en viktig \u00e5rsak.<\/p>\n – Ultraprosessert mat dreper barnas framtid. Myndighetene m\u00e5 gripe inn!<\/p>\n \n VIL HA SLUTT P\u00c5 DETTE: Lene Alexandra \u00d8ien mener vi m\u00e5 sette en stopper for at pizza, burger og brus er normalen. Foto: NTB.\n <\/p>\n Statssekret\u00e6r for helse- og omsorgsministeren, Usman Ashmad Mushtaq (Ap), sier til Dagbladet at de tar Unicef-rapporten p\u00e5 alvor.<\/p>\n – Heldigvis viser tall fra Folkehelseinstittutet at andelen overvektige skolebarn her i landet ikke har \u00f8kt de siste \u00e5ra, men stabilisert seg p\u00e5 i underkant av tjue prosent.<\/p>\n \n ALVORLIG: Mushtaq sier de tar Unicef-rapporten p\u00e5 alvor. Foto: Kaia Storvik.\n <\/p>\n – M\u00e5 gj\u00f8re mer <\/p>\n \u00d8ien sier at markedsf\u00f8ringen av ultraprosessert mat ogs\u00e5 er problematisk:<\/p>\n – Den er ekstremt aggressiv og gjennomsyrer barn og unges hverdag. N\u00e5r butikkene selger s\u00e5 mye prosessert mat som vi vet gj\u00f8r oss sykere, blir det en selvoppfyllende profeti, sier hun.<\/p>\n P\u00e5standen understrekes i en Unicef-unders\u00f8kelse blant 64 000 unge, i alderen 13-23 \u00e5r, fra over 170 land. Der kunne 75 prosent huske \u00e5 ha sett reklame for sukkerholdige drikker, snacks eller hurtigmat den siste uka.\u00a0<\/p>\n I alt 60 prosent av ungdommene sa at reklamen \u00f8kte lysten til \u00e5 spise maten, skriver\u00a0Forskning.no<\/a>.<\/p>\n KLAR MELDING: Dersom du lagrer mat i plastbokser som ikke er spesielt egnet til oppbevaring, b\u00f8r du slutte n\u00e5. Video: Embla Hjort-Larsen \/ Mathilde Lea \/ Storyblocks<\/p>\n Statssekret\u00e6r Mushtaq sier at en av departementets viktigste prioriteringer er at barn og unge skal ha god helse – og ramser opp flere konkrete tiltak de har gjennomf\u00f8rt:<\/p>\n – Vi m\u00e5 gj\u00f8re mer for \u00e5 legge til rette for sunne levevaner og en god utvikling blant barn og unge. Skjermbruk er en folkehelseutfordring, derfor har vi lansert nasjonale faglige r\u00e5d for skjermbruk blant barn, unge og foresatte:<\/p>\n – R\u00e5dene skal hjelpe voksne med \u00e5 st\u00f8tte barn og unge til \u00e5 bruke skjerm p\u00e5 en sunn og bevisst m\u00e5te, blant annet for at skjermbruken ikke skal komme i veien for fysisk aktivitet. Videre jobber vi med nye tiltak for \u00e5 beskytte barn mot nye rusmidler som lystgass, fortsetter han. <\/p>\n Bekymrer norske eksperter \ud83d\udc47<\/p>\n If\u00f8lge Unicef-rapporten har andelen barn og unge i verden med undervekt siden \u00e5r 2000 g\u00e5tt ned\u00a0 fra 13 prosent til 9,2 prosent.<\/p>\n Gladnyheten faller imidlertid i skyggen av at fedme i den samme aldersgruppen har \u00f8kt fra tre prosent til 9,4 prosent.\u00a0<\/p>\n \u00d8kningen har s\u00e6rlig skjedd i land der folk har lav inntekt eller i mellominntektsland. Men ogs\u00e5 i rike land er fedme hos barn og unge et stort problem.<\/p>\n Knut-Inge Klepp, spesialr\u00e5dgiver ved Folkehelseinstituttet og forsker i samfunnsern\u00e6ring ved Universitetet i Oslo, er bekymret for utviklingen:<\/p>\n Tidligere i \u00e5r fortalte Klepp til Forskning.no<\/a> at overvekt og fedme blant barn kan gi store helseutfordringer fysisk, psykisk og sosialt.<\/p>\n – Det gir utfordringer b\u00e5de p\u00e5 kort sikt for det enkelte barn og p\u00e5 lengre sikt ettersom overvekt i barne\u00e5rene ofte f\u00f8rer til overvekt og fedme i voksen alder, sa han den gangen.<\/p>\n Vis mer – Er ikke mat\u00a0 <\/p>\n Lene Alexandra \u00d8ien understreker at overvekt ikke bare handler om fysisk helse.\u00a0<\/p>\n Hun sier vi burde hatt en \u00abgr\u00f8nn resept\u00bb, der trening, st\u00f8tte og n\u00e6ringsrik mat brukes aktivt for \u00e5 bygge helse, i stedet for \u00e5 vente til folk blir syke.<\/p>\n – Fedme \u00f8ker risikoen for diabetes, hjerte- og karsykdommer og andre kroniske lidelser. Men konsekvensene strekker seg videre: det rammer ogs\u00e5 selvf\u00f8lelse, psykisk helse, sosiale forskjeller og f\u00f8rer til enorme kostnader for helsevesenet.<\/p>\n Videre mener hun at systemet er rigget for \u00e5 gj\u00f8re de usunne valgene enklest.\u00a0<\/p>\n – Det er helt utrolig at vi har brusautomater p\u00e5 sykehus, eller at syke pasienter f\u00e5r servert loff med syltet\u00f8y. Jeg har selv opplevd dette da jeg ble lagt inn med tarmutfordringer. Dette er ikke mat som bygger oss opp eller gj\u00f8r godt for tarmene v\u00e5re.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1758532270_260_83609400.webp\" "\\"R\u00f8ntgensjokk:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1758532271_253_83612456.webp\" "\\"ERSTATTEREN:")
<\/p>\n\n
\n
\n
\n Vis mindre<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1758532272_310_83620832.webp\" "\\"VIL")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1758532273_528_83620768.webp\" "\\"ALVORLIG:")
<\/p>\n\n
\n Vis mindre<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1758532274_914_83609275.webp\" "\\"Revet")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1758532275_853_83584661.webp\" "\\"Nettet")
<\/p>\n