Totalt trenger 305 millioner mennesker n\u00f8dhjelp i 2025 verden over, if\u00f8lge Global Humanitarian Overview<\/a> 2025.<\/p>\n Kilder: Concern Worldwide US, OCHA, Global Humanitarian Overview<\/p>\n Verdens st\u00f8rste humanit\u00e6re krise utfolder seg i Sudan. Likevel ble Gaza og Ukraina nevnt 30 ganger s\u00e5 ofte som Sudan<\/a> i norske medieoppslag i august i \u00e5r, slik Panorama omtalte sist uke.<\/p>\n Det f\u00e5r organisasjoner som SOS-barnebyer til \u00e5 fortvile.<\/p>\n \u2013 Vi pr\u00f8ver \u00e5 rope s\u00e5 h\u00f8yt vi kan, men det er veldig vanskelig \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet, sa Anna Hamre, r\u00e5dgiver i SOS-barnebyer, til Panorama<\/a>\u00a0da.<\/p>\n Hun peker p\u00e5 at medieoppmerksomhet ofte henger sammen med penger, noe som er s\u00e5rt trengt i Sudan, der n\u00f8dhjelpsbudsjettene er sterkt underfinansierte.<\/p>\n Selv ikke i august, da RSF begikk et d\u00f8delig angrep p\u00e5 byen Al-Fashir og rundt 1000 sudanere d\u00f8de i et jordskred, ble Sudan omtalt nevneverdig mange ganger.<\/p>\n \u2013\u00a0Det sier noe om hvor skjevt dette antagelig er om man sammenlikner oppslag et helt \u00e5r.\u00a0Denne skjevheten synes vi er b\u00e5de veldig trist og veldig underlig, sier kommunikasjonsr\u00e5dgiver Anne Mone Nordahl i SOS-barnebyer.<\/p>\n Hvorfor skriver ikke mediene om Sudan?<\/p>\n Ingen helter<\/p>\n Mangelen p\u00e5 dekning av Sudan var tema i\u00a0NRKs nyhetsmorgen<\/a>\u00a0i august, og igjen p\u00e5\u00a0Dagsnytt 18<\/a>\u00a0denne uken, i forbindelse med at den sudanske n\u00f8dhjelpsorganisasjonen\u00a0Emergency Response Rooms\u00a0vant Raftoprisen.\u00a0<\/a><\/p>\n \u2013 Jeg skulle gjerne hatt mer debatt og kritikk rundt norske mediers dekning av glemte kriser som Sudan, inkludert av NRK, sier NRKs Afrika-korrespondent Vegard Tj\u00f8rhom.\u00a0<\/p>\n Han sier likevel at det er mange logiske grunner til at det blir s\u00e5nn.<\/p>\n \u2013 Det koster ekstra, b\u00e5de penger \u2013 som for NRK ikke n\u00f8dvendigvis har v\u00e6rt det avgj\u00f8rende \u2013 men det er ogs\u00e5 veldig langt \u00e5 reise inn.<\/p>\n \n SUDAN: Det finnes ingen offisielle tall p\u00e5 hvor mange foreldrel\u00f8se barn krigen i Sudan har etterlatt seg. Gutten p\u00e5 bildet sitter i en flyktningleir i det krigsherjede Al-fashir, Nord-Darfur. Bildet ble tatt i juli, f\u00f8r RSF-styrkene angrep Al-Fashir. Tj\u00f8rhom gjorde selv et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 reise til Khartoum i Sudan for NRK i mai, men m\u00e5tte snu ved grensen fordi det samme dag ble sendt droner mot byen.<\/p>\n \u2013 Vi hadde en tidagersplan, men m\u00e5tte snu.\u00a0<\/p>\n Det er ogs\u00e5 veldig stor mangel p\u00e5 journalister inne i Sudan, som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 benytte seg av andreh\u00e5ndskilder.<\/p>\n \u2013 Konfliktbildet i Sudan er ogs\u00e5 lite engasjerende sammenlignet med andre kriger mediene skriver mer om. For eksempel i Gaza velger mange side, og det er mange meninger om hva som skjer, det er enklere \u00e5 f\u00e5 folk f\u00f8lelsesmessig engasjert.<\/p>\n \u2013 I Sudan-krigen er det to parter som begge er ganske ille, det er ingen helter i historien, konfliktbildet er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 og det er veldig f\u00e5 \u00e5 heie p\u00e5, sier Tj\u00f8rhom.<\/p>\n Hamsterhjulet<\/p>\n Likevel synes han mediene m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 prioritere annerledes og p\u00e5peker at norske mediers utenriksdekning i stor grad lener seg p\u00e5 nyhetsbyr\u00e5er.<\/p>\n \u2013 Jeg har selv st\u00e5tt i en flyktnigleir i Sudan og ringt hjem med tilbud om direkterapportering, men opplevd at kollegaene hjemme sitter i en helt annen nyhetsstr\u00f8m som er styrt av nyhetsby\u00e5rene, sier han.<\/p>\n \n EGYPT: Sudanske barn som flyktet til Egypt etter krigsutbruddet. Her fra Kairo, der de venter p\u00e5 busser som skal ta dem tilbake til hjemlandet i mai. Da hadde den sudanesiske h\u00e6ren erobret tilbake byen al-Hamadi. Og ofte er alle disse sporene vestlige, poengterer Tj\u00f8rhom.<\/p>\n \u2013 Det er Trump eller det er drapet p\u00e5 Charlie Kirk, det finnes timesvis med TV-materiale. Mens p\u00e5g\u00e5ende kriser som Sudan, som ikke har et nyhetspoeng hverken i dag eller i morgen, den str\u00f8mmer jo heller ikke inn i nyhetsbyr\u00e5enes kanaler som g\u00e5r ut til norske mediehus. Sudan havner dermed sjeldnere p\u00e5 agendaen til de som prioriterer p\u00e5 desken, sier NRK-korrespondenten, som mener norske medier noen ganger\u00a0\u00abm\u00e5 l\u00f8fte blikket litt\u00bb.<\/p>\n \u2013 Det er gode grunner til \u00e5 bryte litt det hamsterhjulet vi er en del av.<\/p>\n Den mest kjente glemte krisen<\/p>\n Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk ved OsloMet, peker p\u00e5 at Sudan veldig ofte omtales som \u00abden glemte krisen\u00bb.<\/p>\n \u2013 S\u00e5nn sett kan vi si at det er den mest kjente glemte krisen. Derfor har Sudan i alle fall en viss oppmerksomhet som noe vi\u00a0b\u00f8r\u00a0tenke mer p\u00e5, sier hun.<\/p>\n Orgeret peker p\u00e5 at det samme ikke er tilfelle for andre glemte kriser, som for eksempel Burkina Faso, Jemen eller Tsjad.<\/p>\n \u2013 Disse krisene h\u00f8rer vi omtrent aldri om, ikke engang som glemte kriser.<\/p>\n \n BURKINA FASO: Reinatou Diallo, som ledet landsbyen sin i Burkina Faso etter at ektemannen ble drept av milit\u00e6re styrker, lager lunsj i et hus faren hennes leide i Ouangolodougou, Elfenbenskysten, 3. oktober 2024. Landet er preget av voldelig konflikt, politisk uro og et stadig mer autorit\u00e6rt styre. Over to millioner er p\u00e5 flukt. \u2013 Det er ofte en p\u00e5stand at det bare er plass til \u00e9n konflikt i mediene, sier Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk ved OsloMet.\u00a0<\/p>\n \u2013 N\u00e5 ser vi jo at det er plass til to, men det veksler ogs\u00e5 litt mellom om det er Gaza eller Ukraina som f\u00e5r mest oppmerksomhet, fortsetter hun.<\/p>\n Hun p\u00e5peker at det likevel er en forskjell med Sudan, fordi krisen i landet er s\u00e5 stor og rammer s\u00e5 mange mennesker. Over 30 millioner mennesker i Sudan har behov for n\u00f8dhjelp i \u00e5r.<\/p>\n Norge gir ogs\u00e5 mye i bistand til Sudan og har v\u00e6rt involvert i fredsarbeid i regionen siden 90-tallet.<\/p>\n \u2013 Det er gode grunner til at Sudan blir trukket frem som den glemte krisen, det er en helt forferdelig krig som p\u00e5g\u00e5r der.<\/p>\n N\u00e6rt og fjernt<\/p>\n Aftenposten-kommentator Joacim Lund l\u00f8ftet ogs\u00e5\u00a0tematikken<\/a>\u00a0nylig, i en kommentar der han fors\u00f8ker \u00e5 forklare hvorfor Sudan er underdekket.\u00a0<\/p>\n Han trakk frem avstand og relevans, at Sudan-konflikten oppleves som fjern for norske lesere, men ogs\u00e5 at medie\u00f8konomien er mye d\u00e5rligere enn for f\u00e5 \u00e5r siden og at alle redaksjoner derfor m\u00e5 prioritere hardere.<\/p>\n \u2013\u00a0Sudans problem i norsk offentlighet er at konkurransen om oppmerksomheten er s\u00e5 stor, skriver han.<\/p>\n \u2013 Viktige saker om land som Mali, Niger, Kongo og Honduras dukker opp n\u00e5 og da.\u00a0Men ingen medier har r\u00e5d til \u00e5 bruke store ressurser p\u00e5 saker folk ikke er interessert i.\u00a0Da oppst\u00e5r blindsoner. Sudan er en av dem \u2013 hvor urettferdig det enn er, avslutter Lund kommentaren med.<\/p>\n Panorama har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til Joacim Lund og Aftenpostens redakt\u00f8rer om innholdet i kommentaren. Lund sier Panorama f\u00e5r sitere fra kommentaren, men at \u00f8vrige sp\u00f8rsm\u00e5l om Aftenpostens prioriteringer m\u00e5 stilles til redakt\u00f8rene.<\/p>\n \u2013\u00a0Sudan er en veldig stor krise som foreg\u00e5r i et land som ikke alle nordmenn har et n\u00e6rt forhold til. Lidelsene er p\u00e5 et niv\u00e5 som er vanskelig \u00e5 fatte, sier Aftenpostens utenriksredakt\u00f8r John Hultgren, som viser til at avisen i sommer likevel valgte \u00e5 gi mye oppmerksomhet til to store saker om Sudan:<\/p>\n En st\u00f8rre reportasje om to venninner som ble skilt under krigsutbruddet i Sudan<\/a> og en artikkel om menneskerettighetsbruddene<\/a>, og Egypt og Emiratenes interesser i krigen.<\/p>\n \u2013\u00a0Den ene av dem hadde god lesing, den andre lav. Det var likevel ikke avgj\u00f8rende for at vi prioriterte dem, sier Hultgren.<\/p>\n Han legger til at saker om lidelse generelt har lav lesing.<\/p>\n \u2013\u00a0Derfor pr\u00f8ver vi \u00e5 finne andre vinklinger som forklarer det som skjer. Vi tror folk vil forst\u00e5 sammenhenger.<\/p>\n Land langt borte<\/p>\n \u2013 Lund skriver ‘men ingen medier har r\u00e5d til \u00e5 bruke store ressurser p\u00e5 saker folk ikke er interessert i.’ Mediene sier veldig ofte ‘dette leser ikke folk’, men blir ikke det litt som \u00e5 undergrave sin egen funksjon som agendasetter?<\/p>\n \u2013\u00a0Jeg er enig med Lund i at det ikke er noen vits i \u00e5 skrive saker som ingen leser, men det er alts\u00e5 ikke tilfellet her. Vi hadde som nevnt god lesing p\u00e5 den ene av disse. I utenriksavdelingen jobber vi hver dag med \u00e5 finne innganger som gj\u00f8r at folk f\u00e5r lyst til \u00e5 lese det vi skriver om. Det gjelder ikke minst saker som handler om kriser i land langt borte.<\/p>\n \n AFGHANISTAN: Over 2000 mennesker d\u00f8de i et jordskjelv i Afghanistan i september. I 2025 regner FN med at 22,9 millioner mennesker i det Taliban-styrte landet som har behov for n\u00f8dhjelp. \u2013 Er det folk som skal diktere hva mediene skriver om?<\/p>\n \u2013\u00a0Vi m\u00e5 skrive saker som lesere vil lese. Derfor er v\u00e5rt oppdrag \u00e5 skrive sakene p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at folk vil lese dem.<\/p>\n \u2013 G\u00e5r det p\u00e5 bekostning av samfunnsoppdraget?<\/p>\n \u2013\u00a0Hvis vi ikke klarer \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 lese ogs\u00e5 om kriser, s\u00e5 har vel b\u00e5de mediene og folk et problem. Men det er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at mange opplever verden som ganske m\u00f8rk for tiden. Det er mange kriger og kriser og derfor vanskelig \u00e5 ta alt innover seg. Da er det fort gjort \u00e5 hoppe over slike artikler.<\/p>\n Litt for enkelt<\/p>\n Hultgren sier ogs\u00e5 at pengesp\u00f8rsm\u00e5let spiller en rolle, og at Aftenposten i likhet med andre store medier, m\u00e5 prioritere hardere.<\/p>\n \u2013\u00a0Vi har v\u00e6rt heldige i Aftenposten ved at redaksjonsledelsen fortsatt prioriterer utenriksjournalistikk h\u00f8yt. Derfor er det fortsatt mulig for oss \u00e5 levere en fyldig meny av utenrikssaker til leserne hver dag, sier Hultgren.<\/p>\n Professor Kristin Skare Orgeret har stor sympati for at mediene st\u00e5r i en presset \u00f8konomisk situasjon, men synes argumentet om f\u00e5 lesere er litt for enkelt.<\/p>\n \u2013 Med f\u00e6rre i redaksjonen kan man ikke gj\u00f8re alt, men mediene kan selvsagt velge \u00e5 l\u00f8fte saker. Hvordan skal folk noensinne bli interessert hvis de aldri h\u00f8rer noe?\u00a0Hvis man alltid skulle gi etter for det folk vil ha, s\u00e5 har man jo sagt fra seg agendasetter-rollen.\u00a0Det blir for enkelt, for den rollen er viktig for samfunnsoppdraget, sier hun.<\/p>\n Orgeret trekker ogs\u00e5 frem at journalistikk om kriser har stor verdi for ettertiden.<\/p>\n \u2013 Hvis det for ettertiden ikke ligger noe i arkivene om Sudan, s\u00e5 er jo det problematisk.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Verdens st\u00f8rste humanit\u00e6re kriser m\u00e5lt i behov for n\u00f8dhjelp Tallene tar utgangspunkt i hvor mange mennesker som vil…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":41981,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-41980","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/41980","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=41980"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/41980\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/41981"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=41980"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=41980"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=41980"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/401601.webp\" "\\"SUDAN:")
<\/p>\n
\n Foto: Xinhua \/ ABACA \/ NTB\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/393849.webp\" "\\"EGYPT:")
<\/p>\n
\n Foto: AA \/ ABACA \/ NTB\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/401464.webp\" "\\"BURKINA")
<\/p>\n
\n Foto: Arlette Bashizi \/ NYT \/ NTB\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/401467.webp\" "\\"AFGHANISTAN:")
<\/p>\n
\n Foto: Wakil Koshar \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n