{"id":42514,"date":"2025-09-22T22:07:17","date_gmt":"2025-09-22T22:07:17","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/42514\/"},"modified":"2025-09-22T22:07:17","modified_gmt":"2025-09-22T22:07:17","slug":"sorlys-i-solstorm-ekstrem-magnetisme-og-komet-i-solvind","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/42514\/","title":{"rendered":"S\u00f8rlys i solstorm, ekstrem magnetisme og komet i solvind"},"content":{"rendered":"

Se vinnerbildene i fotokonkurransen til\u00a0Royal Observatory Greenwich her.<\/p>\n

\n Her ser du kometen 12\/P Pons-Brooks suse gjennom solvinden.
\n (Foto: \u00a9 Dan Bartlett (USA))\n <\/p>\n

En rekke spektakul\u00e6re bilder har blitt sluppet av institusjonen Royal Observatory Greenwich (ROG) i London.<\/p>\n

De har en \u00e5rlig fotokonkurranse, kalt Royal Observatory Greenwich’s ZWO astronomy photographer of the year, og de har nylig kunngjort en hel rekke vinnere. Her f\u00e5r du noen av dem:\u00a0<\/p>\n

Midt i Andromeda<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Tittel: Andromedas galaksekjerne.
\n (Foto: \u00a9 Weitang Liang, Qi Yang, Chuhong Yu (Kina))\n <\/p>\n

P\u00e5 dette bildet, som vant i hovedprisen i fotokonkurransen, ser du rett inn i Andromedas galaksekjerne. Dette er alts\u00e5 i midten av v\u00e5r n\u00e6rmeste galaktiske nabo, Andromeda-galaksen. Den er mye st\u00f8rre enn galaksen v\u00e5r Melkeveien.\u00a0<\/p>\n

Bildet viser sv\u00e6rt mange detaljer rundt den tette galaksekjernen hvor det ogs\u00e5 er mange stjerner.\u00a0<\/p>\n

Bildet er tatt gjennom et teleskop med totalt 38 timer eksponering for \u00e5 fange nok lys til \u00e5 avdekke alle detaljene, if\u00f8lge konkurransens hjemmeside. Bildet er tatt i Nerpia i Spania over flere dager i august og september i 2024.<\/p>\n

Komet i solvind<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Tittel: Kometen 12\/P Pons-Brooks tar et siste bukk.
\n (Foto: \u00a9 Dan Bartlett (USA))\n <\/p>\n

P\u00e5 dette bildet, som vant i kategorien planeter, kometer og asteroider, blir en komet truffet av solvinder som str\u00f8mmer gjennom solsystemet v\u00e5rt. Solvindene er s\u00e6rlig intense fordi vi befinner oss rundt solmaksimum \u2013 alts\u00e5 tiden i solsyklusen hvor det er mest aktivitet p\u00e5 solen. Dette kan du lese mer om p\u00e5 forskning.no<\/a>.<\/p>\n

P\u00e5 bildet ser vi ogs\u00e5 den detaljerte komethalen med turbulente m\u00f8nstre. Du kan ogs\u00e5 tydelig se skyen med gass rundt kometkjernen. Dette kalles komaen.\u00a0<\/p>\n

Bildet er tatt gjennom et teleskop med 25 eksponeringer p\u00e5 30 sekunder hver, if\u00f8lge pressemeldingen om fotokonkurransen.\u00a0<\/p>\n

Kometen er synlig n\u00e5 og er n\u00e5 ute av det indre solsystemet igjen. Den vil komme tilbake p\u00e5 2090-tallet.\u00a0<\/p>\n

Kjempepanorama av Melkeveien<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Tittel: Fjellryggen
\n (Foto: \u00a9 Tom Rae (New Zealand))\n <\/p>\n

Dette bildet vant i kategorien skyscape\u00a0eller himmel-landskap. Det er et kjempepanorama satt sammen av 62 forskjellige bilder som spenner over en fjellrygg i Mount Cook National Park p\u00e5 New Zealand. Bildet er tatt 8. april 2024.\u00a0<\/p>\n

Bildet viser Melkeveien som brer seg over nattehimmelen. Galaksekjernen ser du til venstre i bildet.<\/p>\n

Ekstreme magnetfelt<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Tittel: Aktiv del av solens kromosf\u00e6re.
\n (Foto: \u00a9 James Sinclair (USA))\n <\/p>\n

Dette bildet vant i sol-kategorien. Her ser du en del av solens kromosf\u00e6re. Det er den innerste delen av solens atmosf\u00e6re. Den blir vridd og vendt p\u00e5 av ekstreme magnetfelt som oppst\u00e5r og flytter seg p\u00e5 soloverflaten.\u00a0<\/p>\n

Overflaten p\u00e5 solen endrer seg fra sekund til sekund og best\u00e5r av hydrogen og helium-plasma. Bildet er tatt gjennom et teleskop med spesialtilpassede filtre og 10 sekunders eksponering. Det er tatt i Cedar City, Utah.\u00a0<\/p>\n

Du kan lese mer om solfysikere som overv\u00e5ker solens atmosf\u00e6re og magnetiske aktivitet p\u00e5 forskning.no.\u00a0<\/a><\/p>\n

S\u00f8rlys i solstorm<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Tittel: En krone av lys.
\n (Foto: \u00a9 Kavan Chay)\n <\/p>\n

Dette bildet vant i kategorien nordlys\/s\u00f8rlys. If\u00f8lge juryen er bildet tatt under en kraftig solstorm 10. mai, 2024. Fotografen beskrev r\u00f8dfargen som det mest intense han hadde sett fra slike s\u00f8rlys.<\/p>\n

Bildet er tatt med et spesialisert kamerafeste og speilreflekskamera, og det er fra Tumbledown Bay i New Zealand.\u00a0<\/p>\n

300.000 stjerner<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Tittel: M13. Dette bildet vant i kategorien stjerner og stjernet\u00e5ker.
\n (Foto: \u00a9 Distant Luminosity Julian Zoller, Jan Beckmann, Lukas Eisert, Wolfgang Hummel ( Germany))\n <\/p>\n

Den ekstremt tette kulehopen kalt Store Kulehop i Herkules, eller Messier 13, best\u00e5r av rundt 300.000 stjerner.<\/p>\n

Den er sv\u00e6rt grundig unders\u00f8kt og ligger rundt 22.000 lys\u00e5r fra jorda. Den er synlig med det blotte \u00f8yet p\u00e5 m\u00f8rke netter, men kan sees enda bedre gjennom teleskop eller kikkert, if\u00f8lge fotografene.\u00a0<\/p>\n

Fotografene sier at m\u00e5let deres var \u00e5 kikke s\u00e5 dypt inn i denne kulehopen som mulig.<\/p>\n

Du kan se flere vinnere p\u00e5 hjemmesidene til Royal Observatory Greenwich<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?<\/p>\n

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert p\u00e5 dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.<\/p>\n

Meld meg p\u00e5<\/a><\/p>\n

Ledige stillinger<\/p>\n

Vis alle ledige stillinger<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Se vinnerbildene i fotokonkurransen til\u00a0Royal Observatory Greenwich her. Her ser du kometen 12\/P Pons-Brooks suse gjennom solvinden. (Foto:…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":42515,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-42514","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/42514","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=42514"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/42514\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/42515"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=42514"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=42514"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=42514"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}