Rapporten \u2013 med navnet Produksjonsgapet \u2013 viser avstanden mellom planlagt produksjon av fossile brensler og det niv\u00e5et som er n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i Parisavtalen.<\/p>\n
<\/p>\n
\u2013 I de utslippstallene vi har sett over tid og den politikken som land legger fram, s\u00e5 er det ikke noen store tegn p\u00e5 at vi kommer til \u00e5 redusere bruken av fossil energi, sier Solveig Aamodt <\/p>\n
Til tross for det som er kjent om klimaendringer, viser rapporten at det kommer til \u00e5 bli en vekst i produksjonen av olje, kull og gass i \u00e5rene fremover.<\/strong><\/p>\n \u2013 Dette er dramatiske tall. Vi st\u00e5r midt i en klimakrise og likevel planlegger fossilprodusentene \u00e5 produsere 120 prosent mer fossilt enn hva karbonbudsjettene tillater. Det sier Karoline Andaur, generalsekret\u00e6r i Verdens naturfond WWF.<\/p>\n Selv om tallene viser kraftig \u00f8kning, er ikke forsker ved Cicero Solveig Aamodt, overrasket.<\/p>\n \u2013 Med \u00f8kende handelskrig og fokus p\u00e5 mange andre ting enn klima, s\u00e5 er det ikke veldig overraskende at vi ikke tar et stort steg i riktig retning, sier hun.<\/strong><\/p>\n Norge p\u00e5 listene<\/p>\n \u2013 Denne rapporten er b\u00e5de en advarsel og en guide, skriver FNs tidligere klimasjef Christiana Figueres forordet til rapporten fra Unep.<\/p>\n Foto: Markus Schreiber \/ AP \/ NTB<\/p>\n Rapporten tar for seg de 20 st\u00f8rste produsentene av olje, gass og kull.<\/p>\n Norge er blant landene p\u00e5 listene. I 2022 var Norge verdens 10. st\u00f8rste produsent av olje. N\u00e5r det gjaldt gass var Norge verdens 7. st\u00f8rste.<\/p>\n Sammenlignet med 2023, er dagens planer for mer produksjon. Kullproduksjonen planlegges \u00e5 \u00f8ke til 2035, og b\u00e5de olje- og gassproduksjonen fortsetter \u00e5 stige helt til 2050.<\/strong><\/p>\n Argumenterer for eget land<\/p>\n Solveig Aamodt sier at den norske regjeringen, b\u00e5de denne og den foreg\u00e5ende, har mange argumenter for hvorfor Norge b\u00f8r drive med olje- og gassproduksjon.<\/p>\n Hun viser til at Norge argumenter for at vi har milj\u00f8vennlig olje. Samtidig har India, som produserer og bruker mye kull, argumenter for at de har veldig lave utslipp og energiforbruk per person.<\/p>\n \u2013 De mener det er mye bedre argumenter for at de skal kunne bruke kull, enn at allerede rike land tjener penger p\u00e5 olje, sier Aamodt.<\/strong><\/p>\n \u2013 Alle land har if\u00f8lge seg selv en god grunn for \u00e5 fortsette med fossil energi, oppsummer hun.<\/p>\n De siste \u00e5rene har temperaturen i verden n\u00e6rmet seg grensen p\u00e5 1,5 graders oppvarming farlig raskt.<\/p>\n Selv om f\u00e5 n\u00e5 tror at vi kan klare det ambisi\u00f8se m\u00e5let fra Parisavtalen for \u00e5 unng\u00e5 de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt h\u00e5p ute.<\/p>\n Sveip videre for \u00e5 forst\u00e5 hva temperatur\u00f8kningen betyr, og hva vi kan gj\u00f8re med det.<\/p>\n<\/li>\n \n Javier Ernesto Auris Chavez \/ NRK\n <\/p>\n 1,5 grader<\/p>\n At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra f\u00f8rindustriell tid, h\u00f8res kanskje lite ut.<\/p>\n Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremv\u00e6r, og isbreer som smelter og vil bidra til \u00f8kt havniv\u00e5stigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en \u00f8kning i styrtregn.<\/p>\n I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn f\u00f8rindustriell tid.<\/p>\n<\/li>\n For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.<\/p>\n Dersom temperaturen stiger med to grader fra f\u00f8rindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev p\u00e5 grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde \u00e9n gang i ti\u00e5ret, kan vi vente oss omtrent annenhvert \u00e5r.<\/p>\n To graders oppvarming truer ogs\u00e5 matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve \u00e9n isfri sommer hvert ti\u00e5r med denne oppvarmingen<\/p>\n<\/li>\n Hvis verden klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re klimakuttene de har lovet, slipper vi \u00e5 oppleve en global oppvarming p\u00e5 tre grader. If\u00f8lge UNEP er tiltakene nok til \u00e5 stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.<\/p>\n Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever d\u00f8delige heteb\u00f8lger \u00e5rlig. Det ansl\u00e5s 96.000 heterelaterte d\u00f8dsfall bare i Europa. Sjansen for at vi n\u00e5r s\u00e5kalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er ogs\u00e5 betydelig st\u00f8rre.<\/p>\n<\/li>\n \n Truls Alnes Antonsen \/ \u00a9\n <\/p>\n Er det bare \u00e5 gi opp, da?<\/p>\n Stadig f\u00e6rre tror vi kan klare \u00e5 begrense oppvarmingen til 1,5 grader.<\/p>\n Det betyr ikke at det ikke nytter \u00e5 gj\u00f8re noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer \u00e5 unng\u00e5, vil gj\u00f8re konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.<\/p>\n Verdens ledere har lovet \u00e5 innf\u00f8re store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette \u00e5 varmes opp. Men jo mer vi klarer \u00e5 gj\u00f8re, jo mindre blir konsekvensene.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n \u2013 Synger p\u00e5 siste vers<\/p>\n I sommer kom FNs internasjonale domstol (ICJ) med en uttalelse om at det kunne v\u00e6re \u00aben internasjonalt ulovlig handling\u00bb \u00e5 ikke begrense \u00f8kningen av produksjon av fossile brennstoff.<\/p>\n ICJ mente at det kan utl\u00f8se erstatningsansvar hos land som utvinner kull, olje og gass.<\/p>\n FNs tidligere klimasjef Christiana Figueres skriver i forordet til rapporten at \u00abfossilindustrien synger p\u00e5 siste vers og den vet det selv\u00bb.<\/p>\n Figueres tar utgangspunkt i at verden er i ferd med en omstilling til gr\u00f8nnere energikilder, Men Andaur i WWF mener at rapporten viser hvor galt det kan v\u00e6re p\u00e5 vei.<\/p>\n<\/p>\n
\n
\n
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersm\u00e5let?\n
\n
\n