{"id":42938,"date":"2025-09-23T11:47:09","date_gmt":"2025-09-23T11:47:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/42938\/"},"modified":"2025-09-23T11:47:09","modified_gmt":"2025-09-23T11:47:09","slug":"kjedene-selger-mindre-brod-bekymrer-meg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/42938\/","title":{"rendered":"Kjedene selger mindre br\u00f8d: &#8211; Bekymrer meg"},"content":{"rendered":"<p class=\"kicker bg-cyan color_mobile_bg-cyan text-black hasTextPadding mobile-hasTextPadding\" style=\"\">Dagligvare<\/p>\n<p>  De st\u00f8rste kjedene ser alle det samme: Nordmenns tradisjonelle favorittfrokost er ikke lenger den samme. Det bekymrer Matprat-ekspert.<\/p>\n<p>\n    BEKREFTER: B\u00e5de Rema 1000, Coop og Kiwi bekrefter alle endringen. Foto: NTB\n  <\/p>\n<p>    Kort fortalt<\/p>\n<ul>\n<li>Vi spiser mindre av \u00e9n type br\u00f8d enn f\u00f8r &#8211; men mer av det usunne.\u00a0<\/li>\n<li>Eksperter forklarer hva de tror har skjedd, og hvorfor det er blitt slik.<\/li>\n<li>Eksperten forklarer hva du mister, om du dropper br\u00f8det.<\/li>\n<li>Ogs\u00e5 flere butikker merker nedgang, og samtidig \u00f8kning i salget av andre produkter.<\/li>\n<\/ul>\n<p class=\"italic ai-disclaimer\" data-lab-italic=\"italic\">Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.<\/p>\n<p>      Vis mer<br \/>\n      Vis mindre<\/p>\n<p>Br\u00f8d er fortsatt hverdagsmat for de fleste av oss, og fire av ti nordmenn spiser br\u00f8d daglig.<\/p>\n<p>Men spisevanene v\u00e5re har begynt \u00e5 endre seg.\u00a0<\/p>\n<p data-lab-font_weight=\"\">&#8211; Vi ser en nedadg\u00e5ende tendens i br\u00f8dspising, tydeligst blant unge og i storbyer.\u00a0<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Det sier Anne Zondag,\u00a0samfunnsanalytiker i Matprat, til DinSide.\u00a0<\/p>\n<p data-lab-font_weight=\"\">Zondag jobber med forbrukerholdninger knyttet til mat, og tok v\u00e5ren 2024 et dypdykk i br\u00f8dvanene til nordmenn.\u00a0<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" itemprop=\"image\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83605709.webp\" width=\"180\" height=\"180\" alt=\"Anne Zondag\"\/><\/p>\n<p>            Anne<br \/>\n            Zondag        <\/p>\n<p>Samfunnsanalytiker i Matprat<\/p>\n<p data-lab-font_weight=\"\">Der bekrefter hun det som nylig ble gjort et poeng av, <a href=\"https:\/\/dinside.dagbladet.no\/fritid\/na-er-det-slutt-vemodig\/83516548\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">da s\u00f8tp\u00e5legget Sunda nylig forsvant<\/a> fra hyllene:\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Vi spiser mindre br\u00f8d enn f\u00f8r, sa Kristoffer Vikebak, kommunikasjonsr\u00e5dgiver i Orkla, til DinSide da.\u00a0<\/p>\n<p>    Dette er Matprat<\/p>\n<p> Matprat eies ikke av et enkelt selskap, men driftes av Opplysningskontoret for egg og kj\u00f8tt, som er organisatorisk underlagt Nortura. Norges st\u00f8rste samvirkebedrift innen landbruk, og finansieres av norske egg- og kj\u00f8ttprodusenter gjennom en omsetningsavgift.\u00a0Matprat fungerer som et opplysningskontor som fremmer norsk egg- og kj\u00f8ttproduksjon p\u00e5 vegne av bonden og finansieres av midler fra Omsetningsr\u00e5ded<\/p>\n<p>      Vis mer<br \/>\n      Vis mindre<\/p>\n<p>Funnene\t<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Unders\u00f8kelsen til Zondag i Matprat, \u00abDen norske moderne m\u00e5ltidskulturen\u00bb viser at:\u00a0<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">I 1987 spiste \u00e5tte av ti nordmenn frokost hjemme hver dag. I dag gj\u00f8r bare halvparten av oss det.\u00a0<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Blant nordmenn mellom 25-39 \u00e5r, spiser bare tre av ti frokost hjemme hver dag.\u00a0<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Tre av ti n\u00f8yer seg med bare drikke til frokost, og de fleste oppgir \u00abmanglende matlyst\u00bb &#8211; men ogs\u00e5 at de faster &#8211; som \u00e5rsak til hvorfor de st\u00e5r over den.\u00a0<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">F\u00f8r (i 2003) spiste vi 225 br\u00f8d hver i \u00e5ret. I 2023 var tallet 169.\u00a0<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Nedgangen gjelder s\u00e6rlig grovt br\u00f8d. Fint br\u00f8d har imidlertid \u00f8kt med 10 gram om dagen.\u00a0<\/li>\n<\/ul>\n<p>&#8211;\u00a0Fallet er st\u00f8rst i hverdagsanledninger som til frokost og lunsj, sier hun, og understreker at funnene ogs\u00e5 baserer seg p\u00e5\u00a0Norske spisefakta (<a href=\"https:\/\/www.ipsos.com\/nb-no\/norske-spisefakta\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">2024<\/a>).\u00a0<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Det er tydelige skiller for hvem og hvor det spises minst br\u00f8d:\u00a0<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">I Oslo spiser en sjeldnere br\u00f8d enn i resten av landet.\u00a0<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Eldre (60+) spiser mest br\u00f8d fra butikk\/bakeri &#8211; i snitt 189 ganger i \u00e5ret.\u00a0<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Unge spiser klart sjeldnere br\u00f8d, s\u00e6rlig grovere typer.\u00a0<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Menn spiser langt oftere br\u00f8d enn kvinner.\u00a0<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Rundt 40 prosent svarer at de spiser \u00abmye eller noe mindre\u00bb br\u00f8d enn tidligere, sammenliknet med for tre \u00e5r siden.\u00a0\u00a0<\/li>\n<\/ul>\n<p>Det samme i butikkene<\/p>\n<p>    Om unders\u00f8kelsen:<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Form\u00e5l: kartlegge befolkningens spisevaner.<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Gjennomf\u00f8ring:\u00a0feltperiode april 2025, uke 17-18.<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Metode: Kvantitativ unders\u00f8kelse, og \u00e5pen diskusjon i matpratpanelet.<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">M\u00e5lgruppe: Befolkning 18+ \u00e5r.<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Antall intervju\/ utvalg:\u00a0Nasjonalrepresentativt utvalg i alder 18+ \u00e5r, 1610 intervju.<\/li>\n<\/ul>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">Kilde: Anne Zondag,\u00a0samfunnsanalytiker i Matprat <\/p>\n<p>      Vis mer<br \/>\n      Vis mindre<\/p>\n<p>Denne trenden merkes ogs\u00e5 i dagligvarekjedene rundt om i landet.\u00a0<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211;\u00a0Vi ser en gradvis nedgang i salget av tradisjonelt ferskt br\u00f8d, i tr\u00e5d med utviklingen i markedet, sier Hege Rognlien, leder for kommunikasjon i Rema 1000, til DinSide.\u00a0<\/p>\n<p>Det samme sier Kiwi og Coop.\u00a0<\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/dinside.dagbladet.no\/fritid\/blir-smatt-irritert\/83600262\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>      <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83604146.webp\" width=\"147\" height=\"98\" title=\"- Blir sm\u00e5tt irritert\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.50; \"\/><\/p>\n<p>        &#8211; Blir sm\u00e5tt irritert <\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p>&#8211;\u00a0Denne trenden har p\u00e5g\u00e5tt over lengre tid, forklarer kommunikasjonssjef Silje\u00a0Verlo Alis\u00f8y i Coop.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Vi opplever som resten av Norge en nedgang i br\u00f8dsalget, forteller kommunikasjonssjef\u00a0Nora Mile Helgesen i Kiwi.\u00a0<\/p>\n<p>Flere dropper frokost\u00a0\t<\/p>\n<p> I dag er det st\u00f8rre utvalg i butikkene, folk spiser ofte p\u00e5 farta og mer p\u00e5 kaf\u00e9, i kantiner og kiosker, mener Zondag i Matprat.\u00a0<\/p>\n<p>Samtidig diskuteres det om det hun kaller \u00abkarbo- og glutenredsel\u00bb kan spille en rolle.\u00a0<\/p>\n<p>I tillegg driver flere nordmenn med periodisk fasting, de har endret m\u00e5ltidsrytme og d\u00f8gnrytme, opplever hun.\u00a0<\/p>\n<p>Hun tror ogs\u00e5 at debatten om ultraprosessert mat spiller en rolle.\u00a0<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211; Det er en mer kortsiktig forklaring, og har ikke v\u00e6rt et tema f\u00f8r det siste \u00e5ret, understreker hun og peker samtidig p\u00e5:\u00a0<\/p>\n<ul>\n<li>En s\u00e5kalt\u00a0\u00abproteinpandemi\u00bb, der fokuset p\u00e5 protein har bidratt til at man veksler inn br\u00f8dskiva mot mer proteinholdige produkter.<\/li>\n<li>Ulike mattrender knyttet til\u00a0br\u00f8dbaking, spesielt blant dem mellom 18 og 25.<\/li>\n<\/ul>\n<p>DinSide har skrevet flere saker om at blant annet\u00a0<a href=\"https:\/\/dinside.dagbladet.no\/fritid\/advarer-bekymrer-meg\/83172451\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">proteinlomper<\/a>,\u00a0<a href=\"https:\/\/dinside.dagbladet.no\/fritid\/kom-som-en-kule\/83543216\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">kvarg<\/a>\u00a0og\u00a0<a href=\"https:\/\/dinside.dagbladet.no\/fritid\/ikke-det-som-er-viktig\/82689468\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">proteinyoghurt<\/a>\u00a0tar av. Rema 1000 bekrefter dette.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Vi ser vekst i salget av cottage cheese, yoghurt, lomper, knekkebr\u00f8d, fryste rundstykker og pakkede baguetter, sier Rognlien.\u00a0<\/p>\n<p>        MUGG: S\u00e5kalt mykbr\u00f8d kan man oppleve at mugner fort. F\u00f8lger du disse r\u00e5dene vil de der i mot holde seg godt til best f\u00f8r-datoen. Video: Embla Hjort-Larsen. <\/p>\n<p>&#8211; En generasjonseffekt\u00a0\t<\/p>\n<p>Samfunnsanalytikeren i Matprat mener at nedgangen ogs\u00e5 kan skyldes et kunnskapsgap blant unge.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Unge har svakere br\u00f8dvaner enn eldre.<\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/dinside.dagbladet.no\/fritid\/skaper-reaksjoner-uspiselig\/83595476\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>      <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83595504.webp\" width=\"147\" height=\"98\" title=\"Skaper reaksjoner: \u00abUspiselig!\u00bb\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.50; \"\/><\/p>\n<p>        Skaper reaksjoner: \u00abUspiselig!\u00bb<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p>Dette kan henge sammen med et naturlig skille i hva vi er opptatt av innen kosthold.<\/p>\n<p>&#8211; Eldre mennesker er mer opptatt av mageproblematikk, og dermed oppmerksom p\u00e5 fiber. Unge fokuserer gjerne mer p\u00e5 karbohydrater og proteiner, fordi mange er i en fase hvor de vil bygge seg sterke.\u00a0<\/p>\n<p class=\"font-weight-normal m-font-weight-normal\" data-lab-font_weight=\"font-weight-normal\">&#8211; Unge har vokst opp med mykere br\u00f8dvaner. I dag har vi sikkert 300 flere produkter \u00e5 velge mellom, og det gir flere alternativer i mindsetet til unge, legger hun til.\u00a0<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83606988.webp\" width=\"686\" height=\"378\" title=\"FAVORITT: Ulike sandwicher, toast og ostesm\u00f8rbr\u00f8d er popul\u00e6rt blant unge, og har begynt \u00e5 ta seg opp igjen, if\u00f8lge Zondag. Foto: B4rT3K3 \/ Shutterstock \/ NTB\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.81; \"\/><\/p>\n<p>\n          FAVORITT: Ulike sandwicher, toast og ostesm\u00f8rbr\u00f8d er popul\u00e6rt blant unge, og har begynt \u00e5 ta seg opp igjen, if\u00f8lge Zondag. Foto: B4rT3K3 \/ Shutterstock \/ NTB\n      <\/p>\n<p>&#8211; Mister n\u00e6ringsstoffer\u00a0\t<\/p>\n<p>Det at mange f\u00e5r i seg mindre br\u00f8d enn tidligere, mener Zondag er uheldig.\u00a0<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211; Det bekymrer meg. Nordmenn mister en del fiber som de tidligere har f\u00e5tt gratis gjennom de grove br\u00f8dskivene. Hvis de erstatter det med gr\u00f8nnsaker og havregr\u00f8t, f\u00e5r folk i seg fiber og da er det ikke noe problem. Men n\u00e5r det byttes med tacolefser, mister man n\u00e6ringsstoffer i befolkningen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Dagligvare De st\u00f8rste kjedene ser alle det samme: Nordmenns tradisjonelle favorittfrokost er ikke lenger den samme. Det bekymrer&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":42939,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[6749,6748,6751,60,61,728,62,30,28,29,6750,5169],"class_list":{"0":"post-42938","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-brod","9":"tag-brodmat","10":"tag-brodskive","11":"tag-business","12":"tag-economy","13":"tag-fritid","14":"tag-naeringsliv","15":"tag-no","16":"tag-norge","17":"tag-norway","18":"tag-spisevaner","19":"tag-ultraprosessert"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/42938","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=42938"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/42938\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/42939"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=42938"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=42938"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=42938"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}