{"id":43089,"date":"2025-09-23T14:36:25","date_gmt":"2025-09-23T14:36:25","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/43089\/"},"modified":"2025-09-23T14:36:25","modified_gmt":"2025-09-23T14:36:25","slug":"xeneta-utfordrer-medieomtale-med-strategisk-vekst-og-milliardverdsettelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/43089\/","title":{"rendered":"Xeneta utfordrer medieomtale med strategisk vekst og milliardverdsettelse"},"content":{"rendered":"<p>Denne helgen prydet scaleup-selskapet Xeneta forsiden til Finansavisen, som en del av en st\u00f8rre sak om teknologiselskaper som til sammen har tapt to milliarder kroner over flere \u00e5r.<\/p>\n<p>Saken har vekket harme i startupmilj\u00f8ets kanaler i sosiale medier gjennom helgen.<\/p>\n<p>For Xeneta-gr\u00fcnder Patrik Berglund og selskapets investorer opplevdes fremstillingen som urettferdig og unyansert. Ingen fra selskapet ble kontaktet for en kommentar, og if\u00f8lge gr\u00fcnderen bommet avisen grovt p\u00e5 \u00e5 beskrive hva selskapet faktisk driver med.<\/p>\n<p>Ironisk nok kommer den negative oppmerksomheten kort tid etter en betydelig opptur for selskapet.<\/p>\n<p>\u2013 I forbindelse med at vi kj\u00f8pte et selskap i Danmark nylig, tok vi ogs\u00e5 inn litt mer kapital, blant annet fra Apax, et av verdens st\u00f8rste fond. Vi hentet rett over 100 millioner kroner p\u00e5 en prising av selskapet til tre milliarder kroner, forteller Berglund til Shifter.<\/p>\n<p>I motsetning til de aller fleste selskaper som hentet mye penger i 2022, er det en solid oppgang i verdsettelse.\u00a0<\/p>\n<p>Han legger til at runden, som ogs\u00e5 besto av salg av eksisterende aksjer (secondaries), ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 f\u00e5 uker, noe han ser som et tegn p\u00e5 stor tillit fra eierne.<\/p>\n<p>\u2013 Flere har solgt seg ut og f\u00e5tt god avkastning p\u00e5 det vi har bygd gjennom hele reisen. Vi har skapt verdier og avkastning for eierne hele veien. Alle er forn\u00f8yde. Og s\u00e5 blir fokuset utelukkende at vi har tapt penger. Ja, det har vi, men det er et bevisst, strategisk valg, og alltid en avveining om hva som gir mest verdi for eiere og selskapet, sier han.<\/p>\n<p>Kritisk til \u00abTikTok-journalistikken\u00bb<\/p>\n<p>Berglunds frustrasjon handler ikke bare om den spesifikke saken, men en bredere medietrend han mener mangler dybde.<\/p>\n<p>\u2013 Man f\u00e5r en forside uten \u00e5 bli spurt om noen ting. Fokuset blir at co-founderen min ble utbrent, noe som for meg heller forteller hvor vanvittig krevende det er \u00e5 bygge noe stort over tid. Det er problematisk at komplekse forhold belyses s\u00e5 lettbeint, sier han.<\/p>\n<p>Han mener tendensen er internasjonal, en slags \u00abTikTok-ifisering\u00bb av nyhetsbildet hvor raske overskrifter og trafikk trumfer nysgjerrighet og dypere forst\u00e5else.<\/p>\n<p>\u2013 Det er bedre \u00e5 lage en kjapp \u00abheadline\u00bb enn \u00e5 ta seg tid til \u00e5 forst\u00e5 nyansene. Vi ser det overalt. Jeg f\u00f8ler at man m\u00e5 v\u00e6re moden nok til \u00e5 se etter dybden i ting, men det er tid- og ressurskrevende.<\/p>\n<p>En bevisst strategi<\/p>\n<p>For utenforst\u00e5ende kan et regnskap med vedvarende r\u00f8de tall se skremmende ut. For Xenetas eiere er det en del av planen. Selskapet opererer med en bruttomargin p\u00e5 85 prosent p\u00e5 sine dataprodukter, men velger \u00e5 reinvestere tungt i salg og markedsf\u00f8ring for \u00e5 vinne en global markedsposisjon.<\/p>\n<p>\u2013 Hadde jeg spurt eierne v\u00e5re for fem \u00e5r siden: \u00abskal vi pushe alt vi kan mot break-even?\u00bb, s\u00e5 er svaret et rungende nei. M\u00e5let deres er en st\u00f8rre fremtidig verdi og avkastning, og det oppn\u00e5r vi ved \u00e5 bygge noe som er st\u00f8rre, forklarer Berglund.<\/p>\n<p>Han understreker at dette er kontrollerte tap.<\/p>\n<p>\u2013 Det er ikke s\u00e5nn at vi g\u00e5r 100 eller 200 millioner i minus som en massiv overraskelse. Vi bruker kapitalen vi har hentet for \u00e5 oppn\u00e5 den markedsposisjonen vi sikter mot.<\/p>\n<p>Han mener det er en fundamental forskjell p\u00e5 \u00e5 analysere et rent software-selskap med en abonnementsmodell, og en tradisjonell bedrift.<\/p>\n<p>\u2013 Hvis en butikk p\u00e5 hj\u00f8rnet taper fem millioner i \u00e5ret, har den helt andre forutsetninger enn et teknologiselskap. Det krever en viss dybdeforst\u00e5else for forretningsmodellen, og ikke minst for hva det vil si \u00e5 skape en helt ny kategori, slik vi har gjort.<\/p>\n<p>For \u00e5 illustrere den m\u00f8ysommelige reisen, bruker Berglund en metafor:<\/p>\n<p>\u2013 Tenk deg at jeg inviterer deg inn i et rom og sier at her inne sitter 500 av verdens st\u00f8rste selskaper som frakter varer mellom Shanghai og Los Angeles. Hvis du blir med inn og deler hva du betaler for frakt, vil du f\u00e5 vite hva alle de 500 andre betaler. Det er enormt verdifullt.<\/p>\n<p>\u2013 Men i starten var rommet tomt. Da er det ekstremt krevende \u00e5 overbevise det f\u00f8rste, tiende eller femtiende selskapet om \u00e5 dele sine mest konfidensielle data, fordi de f\u00e5r lite verdi tilbake.<\/p>\n<p>Kundelisten best\u00e5r i dag av over 500 globale giganter som IKEA, Walmart, Ralph Lauren, Pfizer, Coca-Cola, Heineken og General Motors &#8211; fra alle industrier p\u00e5 samtlige kontinenter. I tillegg har vi f\u00e5tt inn selgersiden med 9 av de 10 st\u00f8rste spedit\u00f8rene i verden og 3 av de 5 st\u00f8rste rederiene &#8211; som tidligere var motvillige til \u00e5 jobbe med Xeneta. De har ved \u00e5 dele data p\u00e5 plattformen bidratt til \u00e5 bygge det som investorene ser et enormt fremtidspotensial i.<\/p>\n<p>\u2013 Investorene ser p\u00e5 dataveksten, hvordan dataen brukes og verdien den skaper for kundene. N\u00e5 brukes dataen v\u00e5r i stadig st\u00f8rre grad til \u00e5 inng\u00e5 milliardkontrakter. Fremtidspotensialet er det de satser p\u00e5, sier Berglund.<\/p>\n<p>Unyansert journalistikk<\/p>\n<p>Styreleder i Xeneta fra starten til januar i \u00e5r, Birger Magnus, reagerte ogs\u00e5 p\u00e5 det han kaller \u00abveldig unyansert journalistikk\u00bb.<\/p>\n<p>\u2013 Det er sikkert et godt poeng \u00e5 skrive om tapsbomber, men man b\u00f8r kanskje ogs\u00e5 veilede leserne i \u00e5 forst\u00e5 at det tar tid \u00e5 bygge virksomheter. Med nye forretningsmodeller tar det tid \u00e5 bygge en markedsposisjon, og den kan ikke alltid finansieres av kundene fra dag \u00e9n, men m\u00e5 tas med kapital, sier Magnus.<\/p>\n<p>Han trekker frem Spotify som et typisk eksempel p\u00e5 en strategi der det l\u00f8nner seg ekstremt \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 bygge posisjon f\u00f8r man begynner \u00e5 h\u00f8ste av den.<\/p>\n<p>\u2013 Det er ikke noe nytt. Se p\u00e5 da mobilselskapet Netcom ble etablert. De gikk med store underskudd i \u00e5revis, men det var lett \u00e5 vise at hver nye kunde var l\u00f8nnsom over tid. Man m\u00e5 forst\u00e5 den underliggende logikken. Det er ikke n\u00f8dvendigvis galt \u00e5 drive med underskudd, hvis du vet at hver kunde er l\u00f8nnsom og du jobber mot et punkt der du kommer kraftig i pluss.<\/p>\n<p>                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/377740.webp\" width=\"480\" height=\"274\" title=\"Birger Magnus.\" alt=\"\" loading=\"lazy\" style=\"\"\/><\/p>\n<p>\n            Birger Magnus.<br \/>\n            Foto: Per-Ivar Nikolaisen\n        <\/p>\n<p>Etterlyser innsiktsfull kritikk<\/p>\n<p>Magnus er tydelig p\u00e5 at han ikke etterlyser en ukritisk teknologipresse.<\/p>\n<p>\u2013 Overhodet ikke. Men kritikken m\u00e5 v\u00e6re innsiktsfull. Den m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 at man forst\u00e5r forretningsmodellen, nettverkseffekter, kostnadene ved \u00e5 skaffe en kunde, og den langsiktige strategien, sier han, og legger til:<\/p>\n<p>\u2013 Samtidig skal man ikke glemme at kapitalmarkedet var altfor tilgivende for bare noen \u00e5r siden. Mange selskaper fikk penger kanskje for enkelt. Det kan v\u00e6re \u00f8deleggende n\u00e5r virkeligheten plutselig blir en helt annen. Derfor er en kritisk, men innsiktsfull, presse helt avgj\u00f8rende.<\/p>\n<p>Vil ikke svartmale Norge<\/p>\n<p>Selv om kritikken mot mediedekningen er krass, er gr\u00fcnder Berglund forsiktig med \u00e5 tegne et helsvart bilde av Norge som nasjon for gr\u00fcndere og investorer.<\/p>\n<p>\u2013 Jeg har ikke lyst til \u00e5 v\u00e6re en som maler alt i Norge som negativt. Det er nok det som holder meg litt tilbake.<\/p>\n<p>Han erkjenner at \u00f8kosystemer i byer som Stockholm og Berlin er mer modne, men fremhever samtidig fordelene ved \u00e5 bygge selskap fra Norge.<\/p>\n<p>\u2013 Vi har spilt masse p\u00e5 at vi er basert i Norge. Det gir en trygghet og en tillit, spesielt siden vi h\u00e5ndterer konfidensiell data. Vi har ogs\u00e5 rekruttert over 60 nasjonaliteter til Norge, delvis ved \u00e5 fronte den norske livsstilen. Vi har mange styrker \u00e5 spille p\u00e5, men vi er tidvis flinke til \u00e5 lage et d\u00e5rlig bilde av oss selv, avslutter han.<\/p>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">Finansavisen er forelagt kritikken fra Berglund og Magnus, men har ikke gitt et svar innen denne saken ble publisert.<\/p>\n<p>    F\u00e5 gratis nyhetsbrev<\/p>\n<p>Abonner p\u00e5 Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Denne helgen prydet scaleup-selskapet Xeneta forsiden til Finansavisen, som en del av en st\u00f8rre sak om teknologiselskaper som&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":43090,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[60,61,62,30,28,29],"class_list":{"0":"post-43089","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-business","9":"tag-economy","10":"tag-naeringsliv","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43089","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=43089"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43089\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/43090"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=43089"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=43089"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=43089"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}