NEW YORK. Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re m\u00f8tte FNs generalsekret\u00e6r Ant\u00f3nio Guterres. Bildet er fra 2024. Foto: Pontus H\u00f6\u00f6k \/ NTB<\/p>\n
I \u00e5r fyller FN 80 \u00e5r. Det blir markering, men ogs\u00e5 rom for ettertanke, n\u00e5r verdens ledere samles til Generalforsamling i New York denne uken.<\/p>\n
Utenriksminister (Ap)<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Publisert: Publisert: <\/p>\n
I dag 07:20<\/p>\n
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.<\/p>\n
FN ble dannet etter andre verdenskrig. Delegatene som m\u00f8ttes i San Francisco den siste krigssommeren, hadde i l\u00f8pet av tre ti\u00e5r opplevd f\u00f8rste verdenskrig, b\u00f8rskrakket, dyrtiden og massearbeidsl\u00f8sheten p\u00e5 30-tallet, fascismens og nazismens framvekst, Holocaust og verdens s\u00e5 langt st\u00f8rste krig. Hele land l\u00e5 i ruiner. Menneskeheten hadde stirret rett inn i avgrunnen.<\/p>\n
For delegatene i San Francisco var det ganske \u00e5penbart at verden trengte noen felles regler for hvordan stater skulle forholde seg til hverandre, og organisasjoner til \u00e5 gjennomf\u00f8re og overv\u00e5ke disse. Slik fikk vi FN.<\/p>\n
Tross alle sine svakheter: det er liten tvil om at verden har v\u00e6rt tryggere med FN.<\/strong> <\/p>\n Alle verdens land har sluttet seg til organisasjonen. FN har bygd en folkerettslig grunnmur for alt mellomstatlig samarbeid. I tillegg til sine kjerneoppgaver om \u00e5 ta vare p\u00e5 fred og sikkerhet, fikk FN stadig mer ansvar innenfor b\u00e5de utvikling og fremme av menneskerettigheter.<\/p>\n Litt grovt oppsummert ble statene enige om \u00e5 holde fred med hverandre, bist\u00e5 hverandre gjennom \u00f8konomisk samarbeid og utvikling, og at innbyggerne i alle land skulle behandles i tr\u00e5d med menneskerettighetene.<\/p>\n Har det fungert? Det \u00e6rlige svaret er ja. I hvert fall et stykke p\u00e5 vei.<\/strong><\/p>\n Vi har ikke hatt flere verdenskriger etter 1945. Krig mellom stater, som vi n\u00e5 ser mellom Russland og Ukraina, har det v\u00e6rt f\u00e5 av sammenlignet med tiden f\u00f8r FN ble til. Gjennom avkoloniseringen ble tidligere kolonier selvstendige stater med fulle rettigheter i FN, I hvert fall deler av verden har tatt menneskerettighetsarbeidet p\u00e5 alvor. FN ga ogs\u00e5 en global ramme for \u00e5 ta tak i nye, felles problemstillinger, som for eksempel klima, natur, global helse og h\u00e5ndtering av informasjonsteknologien.<\/p>\n Siden oppstarten har organisasjonen v\u00e6rt avgj\u00f8rende for b\u00e5de norske interesser og for fred i verden. Folkeretten og samarbeidet i FN er avgj\u00f8rende for at et lite land som Norge skal kunne leve i fred og forutsigbarhet, og slik er det for de fleste land. Hver eneste dag leverer FN livsviktige tjenester for millioner av mennesker verden over.<\/p>\n Samtidig m\u00e5 vi erkjenne at FN i dag st\u00e5r i sin st\u00f8rste krise noensinne.<\/strong><\/p>\n Samtidig m\u00e5 vi erkjenne at organisasjonen er stor, tungrodd og faststivnet. Skal FN beholde sin sentrale posisjon i verden, m\u00e5 den gjennom en grunnleggende reform. Noen ganger er det faktisk sant at i enhver krise ligger det ogs\u00e5 en mulighet. Nettopp dette vil st\u00e5 i sentrum n\u00e5r verdens ledere denne uken samles i New York til \u00e5pningen av FNs 80. generalforsamling.<\/p>\n Kjernen i FNs reformarbeid m\u00e5 v\u00e6re at FN blir mer relevant for problemene folk opplever n\u00e5. FN m\u00e5 f\u00e5 f\u00e6rre, men klarere oppgaver. Ikke minst m\u00e5 vi finne ut hvordan vi kan bidra til at Sikkerhetsr\u00e5det faktisk kan fatte beslutninger ogs\u00e5 i krevende og omstridte saker, for eksempel gjennom \u00e5 legge visse b\u00e5nd p\u00e5 n\u00e5r og hvordan de faste medlemmene kan legge ned veto.<\/p>\n Altfor mange av de tallrike oppgavene vi medlemsstater har gitt FN overlapper eller trekker i ulike retninger. Det f\u00f8rer til d\u00e5rlig bruk av b\u00e5de penger og tid.<\/p>\n FN kan ogs\u00e5 forst\u00e5s som et lappeteppe av s\u00e6rinteresser.<\/strong> <\/p>\n N\u00e5r givere hele tiden \u00f8remerker midlene til enkeltprosjekter og til sine favorittprogrammer, f\u00e5r vi et FN som ligner mer p\u00e5 et konsulentselskap enn en global organisasjon. Ogs\u00e5 Norge har nok historisk syndet her, n\u00e5r vi har jobbet for at stadig nye sp\u00f8rsm\u00e5l skal f\u00e5 sin egen s\u00e6rorganisasjon. Her har medlemslandene, alts\u00e5 vi som eier FN, et stort ansvar.<\/p>\n Mer kjernefinansiering og fellesfond gir et FN som kan levere samlet og med langsiktige resultater. Vi m\u00e5 betale for det FN vi faktisk \u00f8nsker oss. Det er begrenset med penger, og da m\u00e5 de brukes klokt. Reform handler ogs\u00e5 om politikk. Norge st\u00f8tter derfor arbeidet for klarere m\u00e5l, bedre arbeidsdeling og en organisasjon som er slankere, mer fokusert og mer effektiv.<\/p>\n Sammen med Mexico leder Norge n\u00e5 en tverregional gruppe land som s\u00f8ker \u00e5 finne n\u00f8dvendige kompromisser. Vi m\u00e5 bygge broer og vise at vi kan samarbeide p\u00e5 tvers.<\/p>\n Norge er en stor st\u00f8ttespiller og giver til FN. Nettopp derfor har vi et ansvar for \u00e5 bidra til reform. De store kuttene i internasjonal st\u00f8tte, og den synkende viljen til \u00e5 finne felles l\u00f8sninger p\u00e5 globale problemer, er en alvorlig trussel. Nettopp derfor er det viktig at vi ser FN80-reformen som en mulighet: for \u00e5 sikre at FN ogs\u00e5 i fremtiden betyr fred, utvikling, menneskerettigheter og humanit\u00e6r innsats.<\/p>\n FN har aldri v\u00e6rt perfekt. Men like fullt er FN uerstattelig. Med reformen m\u00e5 vi gj\u00f8re organisasjonen relevant i en ny epoke.\u00a0<\/p>\n Dette er E24s faste spaltister<\/p>\nKUTT. President Donald Trump har kuttet bistanden og det har p\u00e5virket alle deler av FN. Bildet er fra 2019. Foto: Drew Angerer \/ AFP \/ NTB<\/p>\n
\n