Kj\u00e6re Israel-venner<\/p>\n
Jeg har ventet lenge p\u00e5 \u00e5 dele historien min med dere.<\/p>\n
Dere kjenner meg som daglig leder i MIFF i Danmark, men dere kjenner ikke historien min.<\/p>\n
Det har blitt umulig \u00e5 v\u00e6re israelsk-j\u00f8de i Danmark, og eksplosiv antisemittisme tvang meg til \u00e5 holde en veldig lav profil i mitt eget land, men n\u00e5 kan jeg endelig vise hvem jeg er.<\/p>\n
Her er historien min:<\/p>\n
Halvt wienerbr\u00f8d \u2013 halvt falafel<\/p>\n
Bestefaren min ble f\u00f8dt i fattigdom i den gamle havnebyen Yaffo, som ligger i n\u00e6rheten av Tel Aviv. Den gang styrte det osmanske imperiet omr\u00e5det. Oldefaren min flyttet kone og barn til Egypt, hvor bestefaren min gikk p\u00e5 en fransk skole. Dessverre d\u00f8de oldemoren og oldefaren min plutselig, og bestefaren min m\u00e5tte slutte p\u00e5 skolen og jobbe som bilmekaniker. Han snakket aldri om livet sitt som barnearbeider, men han fortalte meg hvor redd han var for \u00e5 sove alene p\u00e5 bilverkstedet.<\/p>\n
Etter noen \u00e5r klarte de \u00e5tte barna \u00e5 returnere hjem til Israels land, som n\u00e5 var under britisk kontroll. Her giftet bestefaren min seg med bestemoren min, som klarte \u00e5 r\u00f8mme med moren og s\u00f8sknene sine fra Hellas f\u00f8r nazistene slo til. De nygifte slo seg ned i Tel Aviv, hvor tanten min ble f\u00f8dt i 1939, faren min i 1943 og onkelen min i 1948.<\/p>\n
Under andre verdenskrig vervet bestefaren min seg til den j\u00f8diske brigaden i den britiske h\u00e6ren. Han bidro til \u00e5 frigj\u00f8re Italia og mottok fire medaljer for tapperhet. Livet i Israels tidlige dager var sv\u00e6rt hardt, og bestefaren min kjempet ved fronten i 1948 da de arabiske landene angrep. Han hjalp ogs\u00e5 med \u00e5 bygge havnen i Ashdod og jobbet i mange \u00e5r ved den amerikanske ambassaden.<\/p>\n
Moren min ble f\u00f8dt p\u00e5 landsbygda i Jylland og dro til Israel som frivillig p\u00e5 kibbutz p\u00e5 1960-tallet. Hun forelsket seg i landet og flyttet til Tel Aviv, hvor hun m\u00f8tte faren min. De dro til Danmark, hvor holdningen til Israel var helt annerledes enn den er i dag. Faren min etablerte seg raskt i K\u00f8benhavn og ble tatt imot med \u00e5pne armer av dansker som hadde stor respekt for det lille j\u00f8diske landet som kjempet for \u00e5 overleve i et hav av hat.<\/p>\n
Alt dette forandret seg etter krigen i 1967, og da jeg ble f\u00f8dt i 1969, var det allerede klart at israelere ikke lenger var velkomne i Danmark. Derfor reiste vi til Israel p\u00e5 midten av 1970-tallet, men lengselen etter K\u00f8benhavn ble for stor, og vi vendte hjem til et Danmark hvor hatet i mellomtiden hadde sl\u00e5tt sterke rotfeste. Jeg ble sendt til en dansk skole, men ble aldri akseptert, og skolen nektet \u00e5 stoppe mobbingen. Jeg turte ikke \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen. I 1979 klarte vi ikke lenger \u00e5 holde ut hatet og reiste igjen til Israel, hvor jeg ble tatt imot med \u00e5pne armer og f\u00f8lte meg hjemme. I Israel vokste jeg opp i skyggen av terrorangrep, den f\u00f8rste Libanonkrigen og den f\u00f8rste Gulfkrigen. Likevel f\u00f8lte jeg aldri den frykten jeg f\u00f8lte i Danmark.<\/p>\n
Terrorangrepet som forandret alt<\/p>\n
Dansk wienerbr\u00f8d og israelsk falafel er en del av min identitet, og med mine sterke r\u00f8tter i Danmark, Israel og Jemen har jeg en fot i flere kulturer, mentaliteter og levesett. Etter den f\u00f8rste Gulfkrigen i 1991 bestemte vi oss for \u00e5 gi Danmark en siste sjanse. Jeg ville ha Danmark, men danskene ville ikke ha meg, og hatet som dansk-israelsk-j\u00f8de ble en del av hverdagen. Da den palestinske terroristen skj\u00f8t v\u00e5r j\u00f8diske vakt ved synagogen i 2015, gikk v\u00e5r verste frykt i oppfyllelse. Terrorangrepet traff oss i hjertet av det j\u00f8diske livet, og mens hverdagen vendte tilbake for danskene, var ingenting som det pleide \u00e5 v\u00e6re for oss \u2013 det j\u00f8diske livet kom seg aldri etter sjokket.<\/p>\n
Gjennom \u00e5rene har jeg blitt utsatt for massiv verbal og fysisk mishandling. Alt fra navnet mitt, nesen min, hudfargen min, det m\u00f8rke h\u00e5ret mitt, matkulturen min og spr\u00e5ket mitt har blitt angrepet. Jeg har m\u00f8tt hat overalt og har blitt utsatt for diskriminering p\u00e5 universitetet, p\u00e5 jobb, i supermarkedet, blant naboer og p\u00e5 gaten \u2013 overalt. I mange danskers \u00f8yne tar jeg feil, og de sa stadig at jeg \u00abikke er en av dem\u00bb. Jeg kan ikke sette ord p\u00e5 hvor vondt det gj\u00f8r \u00e5 bli avvist av sitt eget land og folk.<\/p>\n
MIFF ble min redning<\/p>\n
En kald novemberdag i 2018 bestemte jeg meg for \u00e5 stikke innom Wizo-basaren p\u00e5 den j\u00f8diske skolen i K\u00f8benhavn. Her m\u00f8tte jeg en hyggelig MIFF-frivillig som spurte om jeg hadde h\u00f8rt om Med Israel for fred (MIFF) og om jeg ville bli medlem. Fra det \u00f8yeblikket av var det klart for meg at jeg endelig hadde kommet hjem. Jeg kontaktet Dina Grossman \u2013 en fantastisk kvinne med en dr\u00f8m. Dina var MIFF-frivillig, og hun \u00f8nsket \u00e5 samle alle danske, f\u00e6r\u00f8yske og gr\u00f8nlandske venner av Israel i MIFF. Jeg delte Dinas dr\u00f8m, og sammen skulle vi legge all v\u00e5r innsats i MIFFs arbeid for Israel. Takket v\u00e6re alle v\u00e5re fantastiske Israel-venner i Norge og det \u00f8kende antallet MIFF-medlemmer i Danmark, kunne vi jobbe for \u00e5 gi Israel en sterk stemme i Danmark.<\/p>\n
Massakren tvang meg til \u00e5 velge mellom mine identiteter<\/p>\n
Frem til massakren mot Israel 7. oktober i 2023 viste jeg fram mitt navn og bilde p\u00e5 MIFFs sosiale plattformer og p\u00e5 miff.dk, men da terroristene stormet inn i Israel for \u00e5 myrde, voldta og kidnappe barn, kvinner og menn til Gaza, eksploderte hatet i Danmark og gjorde livet mitt umulig. Jeg ble en skygge av meg selv og kunne ikke lenger se meg selv, familien min eller v\u00e5re israelske venner i \u00f8ynene.<\/p>\n
Det har alltid v\u00e6rt antisemittisme i Danmark, men i dag er j\u00f8disk liv truet som aldri f\u00f8r, og tallene taler for seg selv. Flere danske j\u00f8der har allerede forlatt Danmark, og 16. september 2025 var det min tur. Bare MIFF og mine n\u00e6rmeste venner visste at jeg hadde pakket livet mitt i en koffert og byttet ut livet mitt i K\u00f8benhavn med et lite rom i Be\u2019er Sheva.<\/p>\n
\u00c5 forlate Danmark etter 33 \u00e5r er b\u00e5de det vanskeligste og det beste jeg noensinne har gjort. Etter en lang kamp for \u00e5 v\u00e6re halvt bakverk \u2013 halvt falafel, tvang Danmark meg til \u00e5 velge mellom mine identiteter. Det er et umulig valg, og jeg kan ikke tilgi at Danmark tvang meg til \u00e5 ta valget.<\/p>\n
I Israel stiller ingen sp\u00f8rsm\u00e5l ved utseendet mitt, bakgrunnen min eller aksenten min. Selv om Israel s\u00f8rger og alle israelere har mistet naboer, venner og familie, \u00f8nsker de meg velkommen inn i sine hjerter. De er glade for at jeg endelig har kommet hjem \u2013 jeg er en av dem, ikke et fremmed element. Her kan jeg v\u00e6re halvt wienerbr\u00f8d \u2013 halvt falafel. Her kan jeg v\u00e6re meg selv uten frykt for \u00e5 bli angrepet, truet eller diskriminert. Israel er mitt hjem, min sjel, min kj\u00e6rlighet \u2013 det er her jeg h\u00f8rer hjemme.<\/p>\n
Hvorfor tvang Danmark meg til \u00e5 velge mellom mine identiteter?<\/p>\n
Full turbo p\u00e5 MIFFs arbeid i Danmark fra Israel<\/p>\n
I nesten 7 \u00e5r har jeg lagt all min energi i MIFFs arbeid for Israel og det j\u00f8diske folket. For meg er MIFF mye mer enn en jobb \u2013 MIFF er mitt kall i livet, og fra Israel vil jeg sette full turbo p\u00e5 arbeidet v\u00e5rt i Danmark. Alt som dansk antisemittisme og Israelhat satte en stopper for, vil jeg bygge fra Israel. MIFF har som m\u00e5l \u00e5 skape en st\u00f8rre forst\u00e5else av Israel og det j\u00f8diske folket, og med din st\u00f8tte kan vi bygge en organisasjon som har en s\u00e5 sterk stemme at ingen vil kunne ignorere oss.<\/p>\n
MIFF startet sitt arbeid i Norge i 1978, og i dag er vi ogs\u00e5 i Danmark, Island, Sverige og i de tysktalende landene. Med over 18 000 medlemmer er vi allerede den st\u00f8rste politisk og religi\u00f8st n\u00f8ytrale pro-israelske organisasjonen i Europa. Med din st\u00f8tte er det ingen grenser for hvor sterk en stemme vi kan gi Israel. Derfor er din st\u00f8tte til MIFF den beste gaven du kan gi meg. Enten du vil hjelpe oss ved \u00e5 lese, kommentere eller dele artiklene og innleggene v\u00e5re, om du vil hjelpe til under arrangementene v\u00e5re, eller om du vil registrere deg som medlemmer, familie og venner eller gi en gave for \u00e5 styrke Israel, vil det utgj\u00f8re en stor forskjell for arbeidet v\u00e5rt for Israel.<\/p>\n
Takk for at du leste historien min \u2013 takk for st\u00f8tten!<\/p>\n
Rika Greenberg skal fortsette \u00e5 jobbe fulltid for MIFF Danmark fra Israel.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Kj\u00e6re Israel-venner Jeg har ventet lenge p\u00e5 \u00e5 dele historien min med dere. Dere kjenner meg som daglig…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":43211,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,1524,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-43210","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-danmark","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-news","17":"tag-no","18":"tag-norge","19":"tag-norway","20":"tag-nyheter","21":"tag-overskrifter","22":"tag-top-stories","23":"tag-topstories","24":"tag-verden","25":"tag-world","26":"tag-world-news","27":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43210","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=43210"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43210\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/43211"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=43210"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=43210"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=43210"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}