Men det finnes en annen side som sjelden omtales.<\/p>\n
Hvordan er situasjonen for den som blir varslet p\u00e5 n\u00e5r prosessen er over. Mange st\u00e5r alene igjen med skammen. \u00abDet er sikkert noe i det\u00bb, tenker man ofte, selv n\u00e5r unders\u00f8kelsen konkluderer med at ingen kritikkverdige forhold foreligger. I offentligheten handler det gjerne om varslerens situasjon og det er forst\u00e5elig, men den som varsles p\u00e5, rammes ogs\u00e5. Selv n\u00e5r mistanken viser seg grunnl\u00f8s.<\/p>\n
Innlegget skrives i h\u00e5p om en ordning som kan endres for \u00e5 ivareta begge parter p\u00e5 en mer balansert m\u00e5te.<\/p>\n
Varsling skal <\/strong>bidra til trygghet, forbedring og utvikling i arbeidslivet. Varslerne skal beskyttes. Samtidig m\u00e5 vi v\u00e5ge \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 konsekvensene for den som urettmessig blir varslet p\u00e5. For noen inneb\u00e6rer det store og langvarige belastninger b\u00e5de for dem det gjelder og deres familier.<\/p>\n Det kan bety mistanke, utestenging og tap av tillit. Tillit og ansvar kan forsvinne og noen omplasseres til stillinger som ikke samsvarer med kompetansen de har, i verste fall presses de helt ut av arbeidslivet.<\/p>\n Dette peker p\u00e5 en alvorlig svakhet i dagens system. Arbeidsgiver kontrollerer hele prosessen. Alt fra oppstart til varighet. Arbeidsgiver bestemmer hvem som intervjues, hvilke forklaringer som vektlegges, og til slutt avgj\u00f8r n\u00e5r saken anses \u00abtilstrekkelig opplyst\u00bb. N\u00e5r konklusjonen viser at ingen kritikkverdige forhold er avdekket, er det ingen plikt til gjenoppretting, beklagelse eller reetablert tillit. Mistanken f\u00e5r i mange tilfeller leve videre.<\/p>\n Et rettferdig varslingssystem <\/strong>m\u00e5 beskytte hele arbeidsmilj\u00f8et. Det betyr at vi m\u00e5 styrke ordningen, slik at den gir trygghet til de som sier ifra, men ogs\u00e5 trygghet til de som urettmessig blir p\u00e5varslet. Det skjer. F\u00f8rst da kan varselordningen bygge \u00e5penhet og tillit, i stedet for frykt og mistillit. Hensynet til begge parter trenger ikke v\u00e6re motsetninger, men to sider av samme sak.<\/p>\n Jeg mener ordningen kan styrkes gjennom:<\/p>\n Uavhengige og objektive instanser som unders\u00f8ker og behandler sakene.<\/p>\n<\/li>\n Klare rettigheter, ogs\u00e5 for den som er p\u00e5varslet, slik at vedkommende ikke st\u00e5r rettsl\u00f8s i prosessen.<\/p>\n<\/li>\n Plikt til gjenoppretting n\u00e5r renvasking foreligger.<\/p>\n<\/li>\n Menneskelig ivaretakelse gjennom hele prosessen. Unders\u00f8kelser og jus m\u00e5 ta hensyn til de store belastningene dette medf\u00f8rer for begge parter.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n Forandringer skapes i fellesskap. Arbeidsgivere og fagforeninger har et s\u00e6rskilt ansvar. Dagens ordning gir muligheter for at hovedtillitsvalgte og hovedverneombud sl\u00e5 seg sammen med arbeidsgiver og arbeidstakere opplever at de blir presset ut. Da mister arbeidslivet sitt rettsvern.<\/p>\n Jeg er helt enig i at ledere skal g\u00e5 n\u00e5r det avdekkes alvorlige feil. Men det kan ikke v\u00e6re rett \u00e5 tvinges ut n\u00e5r det ikke avdekkes feil.<\/p>\n Ledere skal ta ansvar. Men ledere er ogs\u00e5 mennesker i utsatte roller, og de kan ha motstandere med ulike agendaer.<\/p>\n Ble varslet p\u00e5 av medstudenter: \u2013 F\u00f8lte meg skyldig til det motsatte var bevist <\/a> <\/p>\n
Skolekutt er kutt i framtida <\/a> <\/p>\n
\n