Mobiliseringen som er p\u00e5 trappene, representerer et paradigmeskifte. Endringene er kanskje vanskelig \u00e5 spotte n\u00e5r utviklingen skjer gradvis. Men kapasitetsoppbyggingen i nord er av historiske dimensjoner, og visjonene om det nye Nord-Norge m\u00e5 reflektere det. Tiden er inne for \u00e5 tenke stort p\u00e5 omr\u00e5der som infrastruktur, energi, matsystemer, sivil-milit\u00e6rt samarbeid og nordisk samarbeid. Mer om det straks.<\/p>\n
Folk, folk og atter folk<\/b><\/p>\n
Men f\u00f8rst til det viktigste \u2013 mennesker! Ingen folk, ingen sikkerhet. Ingen sikkerhet, ingen folk. Et folketall som g\u00e5r ned, er elendig nytt for livskraftige samfunn og motstandsdyktigheten. Demografiutfordringene i nord har lenge v\u00e6rt en nasjonal hodepine som ulike regjeringer har skrevet ut resepter p\u00e5. <\/p>\n
Lavere skattesatser, sletting av l\u00e5n i l\u00e5nekassen og utdanningsl\u00e5n, gratis barnehage, fritak for el-avgift p\u00e5 forbruk, fritak for arbeidsgiveravgift pr\u00f8ves ut i innsatssonen. Fortsatt er det dyrt og tungvint \u00e5 leve i nord. Flyttestr\u00f8mmen fortsetter med unntak av noen f\u00e5 st\u00f8rre byer.<\/p>\n
En tilflytting av milit\u00e6rt personell vil gi mange positive ringvirkninger. Aldersprofilen p\u00e5 de i uniform er gunstig, familier f\u00f8lger med, og Forsvaret har et variert behov for leveranser fra sivilsamfunnet \u2013 alt fra dopapir til ammunisjon. Kombinerer vi det med behovet for selvforsyning i regionen, vil ogs\u00e5 livsgrunnlaget langs kysten styrkes. <\/p>\n
Attraktive byer med vekst kan og b\u00f8r legge til rette for vekst i distriktene. P\u00e5 toppen m\u00e5 nok \u00f8konomiske stimuli legges i potten. Her kan en strategisk bruk av 1,5-prosenten som skal g\u00e5 til sivilsamfunnet for \u00e5 underst\u00f8tte forsvarssatsingen p\u00e5 5 % spille en avgj\u00f8rende rolle. Mer folk skaper bo- og blilyst, og bidrar til livskraftige samfunn i nord. Det er den viktigste gordiske knuten som m\u00e5 l\u00f8ses. Uten folk feiler selv de mest kraftfulle satsingene.<\/p>\n
Oppgradering av infrastruktur<\/b><\/p>\n
Med paradigmebrillene p\u00e5 nesetippen, kan man undre seg over diskusjonene om nedslitte veier, utdaterte tunneler, forlengelse av Nord-Norgebanen med dobbeltspor p\u00e5 Ofotbanen og videre forlengelse nordover, s\u00e5rbare flytilbud, et kraftnett som har svak kapasitet nord-s\u00f8r og \u00f8st-vest, fergefritt E6, og beredskapshavner. For \u00e5 nevne noen. Det b\u00f8r ikke v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l om de skal rustes opp, men heller hvordan og hvor raskt. <\/p>\n
At det renner ferskvann med verdier av milliarder av kroner rett ut i havet fordi kraftnettet ikke har nok kapasitet, er d\u00e5rlig samfunns\u00f8konomi. Etterslepet p\u00e5 infrastruktur i Nord-Norge er stort og m\u00e5 lukkes. Det er ikke et rop fra sutrete nordlendinger, men et nasjonalt sikkerhetsanliggende og en naturlig del av totalberedskapen.<\/p>\n
Et eksempel p\u00e5 at vi m\u00e5 \u00abskru om\u00bb vitale samfunnsfunksjoner er behovet for selvforsyning av mat. <\/p>\n
Ta Troms, her taler tallene sitt tydelige spr\u00e5k. Selvforsyningsgraden er under 10 %. Over 90 % av matproduksjonen er sj\u00f8mat og nesten alt eksporteres. Selvforsyningen er bedre i Nordland, men sv\u00e6rt utfordrende i Finnmark.<\/b><\/p>\n
Klimaet i nord legger begrensninger p\u00e5 landbruksproduksjonen, men det bugner av levende marine ressurser i havet. I dag ser vi lavere kvoter p\u00e5 torsk i Barentshavet, noe som har et sammensatt \u00e5rsaksforhold og er bekymringsfullt. Det er avgj\u00f8rende at vi opprettholder b\u00e6rekraftige fiskestammer i nord. Oppdrett er helt avhengig av import av f\u00f2ringredienser fra utlandet og er dermed ikke like selvforsynt som fiskeri.<\/p>\n
Vi har allikevel nok mat i nord, men systemene v\u00e5re er ikke lagt til rette for at torsken finner veien til nordnorske matfat. Mange samfunnsakt\u00f8rer i offentlig og privat sektor m\u00e5 samhandle for \u00e5 bygge matsystemer for en ny tid. Her kan det ogs\u00e5 ligge muligheter for mer samarbeid mellom de tre nordligste fylkene. Administrative grenser m\u00e5 ikke hindre sammenkobling av viktige samfunnsfunksjoner n\u00e5r det er snakk om rikets sikkerhet.<\/p>\n
Et revitalisert samarbeid p\u00e5 Nordkalotten<\/b><\/p>\n
Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re er glad i kart. Av gode grunner. Ser man verden fra nord endrer perspektivene seg. De nordlige delene av Finland, Sverige og Norge \u2013 Nordkalotten \u2013 danner en stor region hvor NATO n\u00e5 m\u00f8ter Russland. <\/p>\n
Tegner man inn eksisterende infrastrukturer p\u00e5 kartet, ser man tydelig hvor svak \u00f8st-vest aksene er.<\/b><\/p>\n
Skal man fra Bod\u00f8 til Rovaniemi, g\u00e5r turen ofte via Oslo og Helsinki. Sj\u00f8maten fra Norge g\u00e5r stort sett til Asia, Nord-Amerika og andre land i Europa. <\/b><\/p>\n
At Norge har g\u00e5tt fra et mottaksland til et transittland n\u00e5r det gjelder transport av personell og materiell inn i regionen aktualiserer nye samferdsels\u00e5rer slik som dobbeltspor p\u00e5 Ofotbanen. Energiutveksling p\u00e5 tvers av landene vil utnytte de samlede ressursene bedre. De to nordligste universitetene i de tre landene har etablert et samarbeid \u2013 The Arctic Six \u2013 som kan bidra til styrket kunnskapsproduksjon fra nord. Vi er godt tjent med \u00e5 ha id\u00e9forsprang p\u00e5 omr\u00e5der som klima, samfunns- og n\u00e6ringsutvikling, og sivil-milit\u00e6rt samarbeid.<\/p>\n
I dag er mangelen av bindevev p\u00e5 Nordkalotten en s\u00e5rbarhet, men ogs\u00e5 en spennende mulighet til \u00e5 bygge partnerskap med naboer og likesinnede i en verden hvor gode venner er en mangelvare.<\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Mobiliseringen som er p\u00e5 trappene, representerer et paradigmeskifte. Endringene er kanskje vanskelig \u00e5 spotte n\u00e5r utviklingen skjer gradvis.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":45231,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[36,20,21,24,25,1903,15,474,22,23,13,30,28,29,14,1533,16,188,26,27,7087],"class_list":["post-45230","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-art","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-forsvaret","tag-headlines","tag-krig","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-opinion","tag-overskrifter","tag-russland","tag-top-stories","tag-topstories","tag-verdiskaping"],"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/45230","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=45230"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/45230\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/45231"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=45230"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=45230"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=45230"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}