Svaret ser ut til \u00e5 bygge p\u00e5 en uklar forst\u00e5else av hva produksjonskostnaden (LCOE)<\/a> faktisk m\u00e5ler. LCOE angir hvilke inntekter et vindkraftverk m\u00e5 ha for \u00e5 g\u00e5 i balanse. Dermed blir det lite meningsfullt \u00e5 skille strengt mellom kostnader og inntekter p\u00e5 den m\u00e5ten Bockman fors\u00f8ker.<\/p>\n Poenget v\u00e5rt med \u00e5 estimere kostnader som er vanskelige \u00e5 prissette, er ikke \u00e5 hevde at vi har den endelige fasiten, men \u00e5 illustrere en plausibel st\u00f8rrelsesorden og \u00e5 mane til st\u00f8rre fokus p\u00e5 disse kostnadene.<\/p>\n At ikke alle kostnadsleddene havner p\u00e5 alles str\u00f8mregning, betyr ikke at disse kostnadene ikke finnes. Vi skrev ikke at de \u00f8kte kostnadene direkte havner i str\u00f8mregningen til folk, men at de i praksis vil gj\u00f8re det. Den reelle produksjonskostnaden er relevant for oss forbrukere fordi den p\u00e5virker hvilken markedspris produsenten m\u00e5 se for seg for \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 investere.\u00a0<\/p>\n Dobbeltregning Bockman har rett i at all ny kraftproduksjon krever utbygging av mer nett. Vi har valgt \u00e5 rette s\u00f8kelyset mot vindkraft, ikke fordi vi er imot den, men fordi gapet her er st\u00f8rst.<\/p>\n Vindkraftverk m\u00e5 betale anleggsbidrag for sin nettilknytning, men det utgj\u00f8r en liten kostnad<\/a>. De totale nettkostnadene<\/a> kan v\u00e6re langt st\u00f8rre enn det vi la til grunn. NVE skriver selv<\/a> at de ikke inkluderer nettkostnadene. P\u00e5standen om dobbeltregning treffer ikke.\u00a0<\/p>\n \u00d8kte balansekostnader skyldes ikke bare mer variabel kraft i Norge og p\u00e5 utenlandskablene. Men Bockman overser at Statnetts nye krav til reserver nettopp f\u00f8lger av at \u00f8kende andel variabel produksjon gj\u00f8r systemet vanskeligere \u00e5 balansere<\/a>. Han p\u00e5peker samtidig at vi har glemt \u00e5 regne med ubalansekostnadene. Slik sett er nok v\u00e5rt regnestykke snillere enn det Bockman synes \u00e5 anta.<\/p>\n Vi anslo at vindkraftens fremtidige systemtjenestebehov vil koste 20 \u00f8re\/kWh. Selv om vi refererer til en forskningsartikkel<\/a> som handler om systemverdien til kjernekraft, har ikke dette anslaget noe med kjernekraft \u00e5 gj\u00f8re.\u00a0<\/p>\n Andre regnestykker<\/p>\n Avslutningsvis virker det som om Bockman feiltolker en forskningsartikkel<\/a> fra NTNU. Forskningen inkluderer ikke systemkostnader, men fokuserer utelukkende p\u00e5 energikostnader, samt transmisjon mellom land eller noder.<\/p>\n Gjennom hele tilsvaret har Bockman punktvis akseptert \u00f8kende kostnader. Likevel antydes det mot slutten at LCOE er det beste vi har. Underlig. V\u00e5rt regnestykke er \u00e5pent for debatt, og vi ser gjerne at kritikere kommer med et alternativt regnestykke.<\/p>\n![\"Regnestykket](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1758841644_248_Skjermbilde%202025-09-15%20kl.%201.45.05%E2%80%AFpm.png\")
Regnestykket v\u00e5rt er \u00e5pent for debatt, skriver Jonas Kristiansen N\u00f8land (t.v.) og Vegard Eiane Kyllingstad og etterlyser alternativer. Foto: \u00a0Privat <\/p>\n
![\"Et](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Skjermbilde%202025-06-03%20kl.%2013.30.12.png\")
<\/p>\n