Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister f\u00f8r publisering.<\/p>\n
Unders\u00f8kelser viser at mange ikke vet hva de skal gj\u00f8re dersom det oppst\u00e5r stans, ulykke eller brann i en tunnel.<\/p>\n
Statens vegvesen er bekymret, og samarbeider n\u00e5 med fylkeskommunene om en nasjonal kampanje.<\/p>\n
\u2013 Det er en brann som er farligst, og da er det viktig \u00e5 komme seg ut f\u00f8r r\u00f8yken kommer. Det er det verste scenarioet, at folk venter og venter. Plutselig kommer r\u00f8yken, og da kommer den fort, sier Kjetil R\u00f8d, seniorr\u00e5dgiver i Statens vegvesen.<\/p>\n
<\/p>\n
Kjetil R\u00f8d i Statens vegvesen ser alvorlig p\u00e5 tunnelkunnskapene til folk.<\/p>\n
Foto: Sumaya Mohsini \/ NRK<\/p>\n
Halvparten er usikre<\/p>\n
Norge er et tunnelland. Vi har flest veitunneler i forhold til folketallet, og har selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 den lengste (L\u00e6rdalstunnelen 24.510 meter) og den dypeste (Ryfylketunnelen 292 meter).<\/p>\n
Nordmenn burde derfor hatt st\u00e5lkontroll p\u00e5 hvordan vi skal h\u00e5ndtere uforutsette hendelser.<\/p>\n
En befolkningsunders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Vegvesenet viser at det ikke er tilfelle:<\/strong><\/p>\n \u2013 Tallene underbygger vel det vi egentlig visste p\u00e5 forh\u00e5nd. Og det viser behovet for \u00e5 g\u00e5 ut og informere. Det haster. Hver enkelt er ansvarlig for egen sikkerhet, sier R\u00f8d.<\/p>\n Geir Danielsen ber bilister opps\u00f8ke disse havarilommene i tunnelene hvis det har oppst\u00e5tt en hendelse. Der er det b\u00e5de slokkeutstyr og telefon.<\/p>\n Foto: Sumaya Mohsini \/ NRK<\/p>\n Her er r\u00e5dene<\/p>\n NRK m\u00f8ter Kjetil R\u00f8d og Geir Danielsen i Bragernestunnelen, som ligger under Drammen sentrum. De er s\u00e5 bekymret over situasjonen at tunnelen var stengt i en time torsdag, slik at de kunne sl\u00e5 alarm.<\/p>\n \u2013 Vi har heldigvis ikke mange tunnelbranner, og vi har ikke hatt en tunnelbrann i Norge med fatalt utfall. Men det verste som kan skje, er storbrann i tunnelen. En tunnel er et lukket rom, sier Danielsen, som er tunnelforvalter og beredskapsleder i Buskerud fylkeskommune.<\/p>\n \u2013 Hva er det viktigst at folk gj\u00f8r hvis det skjer?<\/p>\n \u2013 Det viktigste er n\u00f8dblink og \u00e5 kj\u00f8re inn p\u00e5 en havarilomme hvis mulig. Ta p\u00e5 refleksvest, finn n\u00f8dstasjonen som befinner seg p\u00e5 havarilomma og ring Vegtrafikksentralen. Er det brann, s\u00e5 vil de varsle videre til n\u00f8detatene.<\/strong><\/p>\n \u2013 Ta deretter ut en brannslukker, og bruk den hvis det er r\u00f8ykutvikling i bilen.<\/p>\n Danielsen legger til at det er mange sikkerhetssystemer i oppgraderte tunneler, som skal fange opp hendelser.<\/p>\n Statens vegvesen understreker at det aller viktigste ved en brann, er \u00e5 komme seg ut:<\/p>\n \u2013 Om mulig s\u00e5 kj\u00f8r ut av tunnelen, varsle m\u00f8tende trafikk og ring veitrafikksentralene fra en n\u00f8dtelefon n\u00e5r du kommer ut. Er det ikke mulig \u00e5 kj\u00f8re ut, s\u00e5 forlat bilen p\u00e5 siden av veien med n\u00f8dblink p\u00e5 og evakuer til fots.<\/p>\n \n Anette Karlsen \/ NTB\n <\/p>\n Det startet med gruver<\/p>\n De f\u00f8rste norske tunnelene ble trolig bygget i forbindelse med gruvedrift for over 600 \u00e5r siden. Deretter kom Kongsberg s\u00f8lvverk (rundt 1625) og R\u00f8ros kobberverk (rundt 1645). Tunnelene ble laget manuelt, med hammer, meisel og spett, men det ble ogs\u00e5 sprengt med krutt.<\/p>\n<\/li>\n \n Sara Johannessen \/ SCANPIX\n <\/p>\n M\u00e5tte bygge 180 jernbanetunneler<\/p>\n De to f\u00f8rste jernbanetunnelene i Norge ble bygget i perioden fra 1852 til 1853, p\u00e5 hovedbanen fra Oslo til Eidsvoll. I 1894 vedtok Stortinget \u00e5 etablere jernbane mellom Bergen og Oslo, og det ble da n\u00f8dvendig \u00e5 bygge over 180 tunneler.<\/p>\n<\/li>\n \n Vegen og vi Kjell Wold \/ Kjell Wold\n <\/p>\n 1550 kilometer tunnel i Norge<\/p>\n I dag finnes det over 1260 veitunneler i Norge. Den samlede lengden er p\u00e5 1550 kilometer. De fleste tunnelene har ett l\u00f8p, men det er ogs\u00e5 bygget en del med to l\u00f8p etter hvert. Norges lengste er L\u00e6rdalstunnelen mellom Aurland og L\u00e6rdal. Den er p\u00e5 24,5 kilometer.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n 3 av 10 har v\u00e6rt redde<\/p>\n Selv om en storbrann er det myndighetene frykter mest, kan det oppst\u00e5 situasjoner ved mindre hendelser ogs\u00e5.<\/p>\n \u2013 Det kan v\u00e6re noe som i utgangspunktet ikke trenger \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 alvorlig, men det kan f\u00f8re til farlige situasjoner i tunnelen n\u00e5r det er p\u00e5g\u00e5ende trafikk, hvis folk ikke vet hva de skal gj\u00f8re n\u00e5r kj\u00f8ret\u00f8yet stopper.<\/p>\n 28 prosent sier de har v\u00e6rt redde n\u00e5r de har kj\u00f8rt i en tunnel. Her er noen av svarene Statens vegvesen fikk n\u00e5r de spurte disse personene om hvorfor:<\/p>\n Veimyndighetene h\u00e5per kampanjen vil \u00f8ke kunnskapen til bilistene, og s\u00e5 vil del to av den v\u00e6re \u00e5 oppdatere l\u00e6ringsplanene for kj\u00f8rel\u00e6rerne.<\/p>\n Tilfredsstiller ikke kravene<\/p>\n Det er kanskje ikke s\u00e5 rart at mange synes det er skummelt \u00e5 kj\u00f8re i de lengste tunnelene, for det er over 200 tunneler i Norge som ikke innfrir sikkerhetskravene fullt ut.<\/p>\n Statens vegvesen har de 10 siste \u00e5ra oppgradert 116 riksveitunneler. Dette har kostet 17,5 milliarder kroner.<\/p>\n 137 tunneler p\u00e5 fylkesveier og 98 riksveitunneler har fortsatt mangler.<\/strong><\/p>\n \u2013 Det er helt klart at Statens vegvesen undervurderte omfanget av arbeidet med oppgraderingen, blant annet fordi mange av tunnelene var i d\u00e5rligere tilstand enn ventet, sier Svenn Egil Finden i Vegvesenet.<\/p>\n Fylkeskommunene forteller om formidable kostnader, noe som er krevende for en presset fylkeskommune\u00f8konomi.<\/p>\n Katastrofefilmen \u00abTunnelen\u00bb: \u2013 Ikke hypotetisk, det kan skje<\/p>\n Foto: Nordisk Film Distribusjon<\/p>\n I katastrofefilmen \u00abTunnelen\u00bb kolliderer en tankbil i en tunnel i den norske fjellheimen. En rekke andre bilister og passasjerer blir sperret inne, og det er en kamp om tida og mot flammene.<\/p>\n \u2013 Hvor realistisk er den?<\/p>\n \u2013 Under gitte forhold er det noe som kan skje, men det er ikke sannsynlig. Men n\u00e5r det skjer en s\u00e5nn brann i en tunnel, s\u00e5 er konsekvensene innmari store. Og det har med mennesker \u00e5 gj\u00f8re, for verken ingeni\u00f8rene eller trafikantene er roboter. S\u00e5 det scenarioet vi s\u00e5 i den filmen er ikke hypotetisk, det kan skje, sier Kjetil R\u00f8d.<\/p>\n \u2013 Tror du mange er blitt skremt av filmen?<\/p>\n \u2013 Det tror jeg nok, for den var ganske voldsom, selv om den ikke n\u00f8dvendigvis var helt korrekt med tanke p\u00e5 de sikkerhetssystemene vi har i dag, sier Geir Danielsen.<\/p>\n Publisert<\/p>\n 26.09.2025, kl. 09.51<\/p>\n Oppdatert<\/p>\n 26.09.2025, kl. 12.40<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Saken oppsummert: Statens vegvesen er bekymret over nordmenns manglende kunnskap om tunnelsikkerhet og lanserer en nasjonal informasjonskampanje. Unders\u00f8kelser…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":45690,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-45689","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/45689","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=45689"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/45689\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/45690"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=45689"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=45689"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=45689"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}\n
<\/p>\n
\n
\n
\n
\n
<\/p>\n