{"id":46288,"date":"2025-09-27T05:58:21","date_gmt":"2025-09-27T05:58:21","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/46288\/"},"modified":"2025-09-27T05:58:21","modified_gmt":"2025-09-27T05:58:21","slug":"kan-ikke-legge-inn-arene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/46288\/","title":{"rendered":"– Kan ikke legge inn \u00e5rene"},"content":{"rendered":"

FNs HOVEDKVARTER, NEW YORK (Dagbladet): Stemningen er sakral. Generalforsamlingens store sal i FN-bygningen minner om en katedral, ordf\u00f8rerbordet og talerstolen om et alter. Her er gull, marmor og innledende korsang. Fredsbudskapet som predikeres fra denne talerstolen er interreligi\u00f8st.<\/p>\n

I \u00e5r fyller FN 80 \u00e5r og til markeringen har generalsekret\u00e6ren invitert tre hovedtalere. Hvis FN var et trossamfunn, ville de v\u00e6rt yppersteprestinner eller kardinaler. To er Nobel fredsprisvinnere; tidligere president av Liberia Ellen Johnson Sirleaf og den filippinske journalisten Maria Ressa. Den siste er i Norge er kjent som Landsmoderen: Gro Harlem Brundtland.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SAKRALT: Generalforsamlingens sal minner om et kirkerom, talerstolen om et alter. Foto: Martine Aurdal \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Den tidligere statsministeren og WHO-sjefen er blitt 86 \u00e5r og d\u00e5rlig til beins, hun st\u00f8ttes opp til talerstolen. Men vel oppe virker hun titalls \u00e5r yngre, like skarp som da hun f\u00f8rste gang talte til FN f\u00f8rste gang for 50 \u00e5r siden. Det er ingenting mykt religi\u00f8st over budskapet:<\/p>\n

– Jeg har ingen t\u00e5lmodighet med dem som mener at FN er utdatert!<\/p>\n

S\u00e5 fullt var flyet til\u00a0New York\u00a0dagen f\u00f8r, at verken utenriksministeren eller utviklingsministeren fikk plass i businessklasse. Dette var det eneste direkteflyet fra Oslo s\u00f8ndagen f\u00f8r FNs \u00e5rlige h\u00f8yniv\u00e5uke, da verdens statsledere, diplomater og dem som vil p\u00e5virke dem samles i New York. Gro Harlem Brundtland ble eskortert om bord f\u00f8rst og plassert foran gardinen. Etter at vi landet p\u00e5 JFK ble tre statsr\u00e5der og deres n\u00e6rmeste r\u00e5dgivere st\u00e5ende utenfor flyet og vente med den tidligere statsministeren. Lenge, uten at den som skulle ledsage Brundtland videre gjennom de lange gangene dukket opp.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n I S\u00d8KELYSET: Gro er eldre enn FN, og fra talerstolen i generalforsamlingen minner hun om hvordan verden s\u00e5 ut da organisasjonen ble dannet. Foto: Xinhua\/Li Rui\/NTB\n <\/p>\n

– Dette gidder jeg ikke, sa Gro og marsjerte avg\u00e5rde, uten \u00e5 vente p\u00e5 noen rullestol.<\/p>\n

F\u00f8lget strenet avg\u00e5rde til diplomatutgangen \u2013 mens jeg stilte meg i vanlig immigrasjonsk\u00f8. Alle koffertene p\u00e5 bagasjeb\u00e5ndet hadde \u00abpriority\u00bb p\u00e5 lappene. Og da jeg tok t-banen til byen, kj\u00f8rte de offisielle norske representantene stor, svart bil innover mot Manhattan.<\/p>\n

Dette er uka da fastboende newyorkere unng\u00e5r trafikken i Midtown. Et stort antall gater er stengt, alle har politifolk i gule vester som \u00e5pner og stenger de resterende, etterhvert som ulike kortesjer passerer. De domineres av biler som denne, digre suburbans som gjerne f\u00f8lges av et tilsynelatende uendelig antall utrykningskj\u00f8ret\u00f8y.<\/p>\n

Utenriksminister Espen Barth Eide (61) var bare 10 \u00e5r da Brundtland ble statsr\u00e5d f\u00f8rste gang. Jon M\u00f8rland (57), som har v\u00e6rt Brundtlands r\u00e5dgiver de siste 20 \u00e5ra, var bare 6 \u00e5r. Utviklingsminister \u00c5smund Aukrust (40) og klima- og milj\u00f8minister Andreas Bjelland Eriksen (33) var ikke engang p\u00e5tenkt. De tok selfie i bilen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n GOD STEMNING: Fra venstre Jon M\u00f8rland, \u00c5smund Aukrust, Andreas Bjelland Eriksen, Espen Barth Eide og Gro Harlem Brundtland.\n <\/p>\n

Frokost med statsministeren\u00a0neste morgen klokka 7 blir en slags reunion, Gro Harlem Brundtland og Jonas Gahr St\u00f8re har spist frokost p\u00e5 diner i New York mange ganger f\u00f8r. De fleste gangene har han v\u00e6rt hennes veskeb\u00e6rer. Allerede i 1989 ble han spesialr\u00e5dgiver for henne p\u00e5 Statsministerens kontor,\u00a0og da hun i 1998 ble leder for Verdens helseorganisasjon (WHO), tok hun St\u00f8re med som stabssjef. P\u00e5 det korte pressetreffet <\/a>p\u00e5 gata etter frokost f\u00e5r hun sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re her sammen n\u00e5, n\u00e5r han er statsminister.<\/p>\n

– Jeg tar det som en selvf\u00f8lge, jeg skj\u00f8nte det for 30 \u00e5r siden \u2013 at det bodde noe stort for framtida i han her, smiler Brundtland.<\/p>\n

S\u00e5 understreker begge at feiringen av FNs 80 \u00e5r kommer med en bismak.<\/p>\n

– Vi har mye \u00e5 feire, men ogs\u00e5 mye \u00e5 bekymre oss for. Hele det multinasjonale samarbeidet er i en d\u00e5rlig fase, sier hun.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FROKOST P\u00c5 DINER: De har v\u00e6rt i New York sammen mange ganger, Gro Harlem Brundtland og Jonas Gahr St\u00f8re. De fleste gangene var han hennes veskeb\u00e6rer.\n <\/p>\n

Hun er Norges viktigste politiker siden krigen, konkluderte juryen i en k\u00e5ring her i Dagbladet <\/a>for for fire \u00e5r siden. Det skyldes b\u00e5de Gro Harlem Brundtlands betydelige innflytelse i Norge som statsminister i tre perioder og hennes langvarige arbeid internasjonalt. Hun er en legende, elsket av mange og generasjoner av nordmenn er p\u00e5 fornavn med henne. Hun er et hatsobjekt i slike kommentarfelt der Arbeiderparti-hatet med r\u00f8tter tilbake til mellomkrigstida er synlig og der slike som henne kalles globalister.<\/p>\n

Allerede som milj\u00f8vernminister inntok Gro Harlem Brundtland FNs talerstol f\u00f8rste gang, og i de f\u00f8rste \u00e5ra ledet hun p\u00e5 vegne av Norge store FN-konferanser om vann og habitat. Trappa opp til generalforsamlingens alter har hun tatt et utall ganger.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TOSPANN: Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re og Gro Harlem Brundtland gatelangs i New York denne uka. Foto: Pontus H\u00f6\u00f6k \/ NTB\n <\/p>\n

N\u00e5r hun n\u00e5 inntar talerstolen igjen, er det krisem\u00f8te i Sikkerhetsr\u00e5dets sal ved siden av \u2013 om Russlands krenkelser av Estlands luftrom. Noen timer seinere skal b\u00e5de Gardermoen og Kastrup stenges p\u00e5 grunn av ukjente droner ved flyplassene. Og neste dag skal USAs president Donald Trump i sin tale til generalforsamlingen lange ut mot b\u00e5de allierte og FN. Han skal sp\u00f8rre om hva FN har gjort for ham og si at FN skaper like store problemer som de l\u00f8ser.\u00a0Det vet vi ikke enn\u00e5. Men n\u00e5r Gro Harlem Brundtland snakker om\u00a0\u00abdem som mener at FN er utdatert\u00bb\u00a0er ingen i tvil om at hun snakker om Trump.<\/p>\n

Gro er eldre enn FN, og fra talerstolen i generalforsamlingen minner hun om hvordan verden s\u00e5 ut da organisasjonen ble dannet. Hun ble f\u00f8dt under andre verdenskrig, var flyktning til Sverige som barn og vokste opp i et Europa herjet av krig.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FN 80 \u00c5R: Fra venstre journalist og fredsprisvinner Maria Ressa, poet og FN-talsperson Maryam Bukar Hassan, tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, president Annalena Baerbock for FNs 80. generalforsamling, FNs generalsekret\u00e6r Ant\u00f3nio Guterres og fredsprisvinner og tidligere president Ellen Johnson Sirleaf. Foto: Mike Segar \/ Reuters \/ NTB\n <\/p>\n

– Det var mot dette bakteppet FN ble grunnlagt. Ikke som et symbol, men et h\u00f8ytidelig l\u00f8fte. Et l\u00f8fte om \u00e5 utstyre menneskeheten med juridiske og diplomatiske verkt\u00f8y for \u00e5 hindre kriger og nedfelle universelle menneskerettigheter som bolverk mot totalitarisme, rasisme og undertrykkelse.<\/p>\n

S\u00e5 snakker Gro Harlem Brundtland om to av de omr\u00e5dene der FN har betydd mest og der hennes fotavtrykk er sterkest: For likestilling og en b\u00e6rekraftig utvikling.<\/p>\n

– I FNs kvinne\u00e5r i 1975, hadde jeg nettopp blitt statsr\u00e5d f\u00f8rste gang. Mange av mine mannlige kolleger visste ikke hvordan de skulle h\u00e5ndtere meg, forteller hun.<\/p>\n

Fire \u00e5r seinere kom Kvinnekonvensjonen, og i 1981 ble Gro Harlem Brundtland Norges f\u00f8rste kvinnelige statsminister. Hun har fulgt FNs arbeid for likestilling tett og hun har g\u00e5tt i bresjen her hjemme, for selvbestemt abort og ved \u00e5 utpeke flere kvinnelige statsr\u00e5der enn noen f\u00f8r henne.\u00a0Alt henger, som hun er kjent for \u00e5 ha sagt, sammen med alt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KVINNEREGJERINGEN: Gro Harlem Brundtlands andre regjering, utnevnt i mai 1986, hadde \u00e5tte kvinner rundt Kongens bord. Foto: Odd Wentzel \/ Dagbladet\n <\/p>\n

P\u00e5 Beijing-konferansen for 30 \u00e5r siden snakket Bruntland om et moralsk og \u00f8konomisk imperativ for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 kj\u00f8nnsdiskrimineringen. Men hun var for optimistisk, mener hun n\u00e5. Hun trodde vi ville kommet lengre i dag.<\/p>\n

– Jeg foruts\u00e5 ikke intensiteten i tilbakeslagene. Selv i dag finnes det, ogs\u00e5 blant de faste medlemmene i Sikkerhetsr\u00e5det, land som ikke har en eneste kvinne i sine h\u00f8yeste maktposisjoner.<\/p>\n

FN har likevel jobbet metodisk for \u00e5 styrke kvinners posisjon, gjennom utdanning, seksuelle og reproduktive rettigheter, helse og mikrofinans. Brundtland mener det er dette arbeidet som til slutt vil lede til likestilling.<\/p>\n

– Jeg har levd lenger enn de fleste av dere, og jeg\u00a0har sett hvilken h\u00e5ndfast betydning FN har.<\/p>\n

Norges delegasjon sitter p\u00e5 f\u00f8rste rad. Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re tar opp telefonen og tar bilde.<\/p>\n

Et sceneskifte\u00a0markerer overgangen til neste m\u00f8te: markeringen av at det er 30 \u00e5r siden Beijing-konferansen, den internasjonale kvinnekonferansen som nedfelte selve gullstandarden for likestillingspolitikk.\u00a0Gro Harlem Brundtland hadde en sentral rolle ogs\u00e5 da. Hun setter seg igjen, v\u00e5r f\u00f8rste kvinnelige statsminister har plass ved siden av Liberias f\u00f8rste kvinnelige president Ellen Johnson Sirleaf. Jeg ser Tarja Halonen, Finlands f\u00f8rste kvinnelige president og flere andre pionerer ta plass i salen. Annalena Baerbock var selv Tysklands f\u00f8rste kvinnelige utenriksminister og holder en innledning som setter likestillingsdebatten her hjemme i perspektiv: En av tre kvinner blir utsatt for seksuelle overgrep. Halvparten av alle graviditeter er ikke planlagte.<\/p>\n

– Jeg er bare den femte presidenten av en generalforsamling i FN. Og p\u00e5 80 \u00e5r har FN aldri\u00a0hatt en kvinnelig generalsekret\u00e6r, sier Baerbock.<\/p>\n

Det skal vi komme tilbake til.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n PAUSE: Gjennom to d\u00f8gn i New York har Gro Harlem Brundtland et par timers pause. Da f\u00e5r jeg m\u00f8te henne p\u00e5 hotellrommet.\n <\/p>\n

Gro g\u00e5r fra m\u00f8te til m\u00f8te, men rundt lunsj har hun et par timers pause i programmet. Jeg f\u00e5r treffe henne p\u00e5 hotellrommet, der hun ogs\u00e5 skal spise og hvile beina f\u00f8r plikten kaller p\u00e5ny. Her inne er lyset dempet og de allestedsn\u00e6rv\u00e6rende sirenene h\u00f8res mindre tydelig.<\/p>\n

Egentlig kutter Gro Harlem Brundtland ned p\u00e5 reisevirksomheten, men invitasjonen til FN-jubileet var \u00abumulig \u00e5 takke nei til\u00bb. Det er ogs\u00e5 s\u00e5 langt det er mulig \u00e5 f\u00e5 henne til \u00e5 snakke om f\u00f8lelser. Men hun utdyper gjerne hvorfor hun valgte \u00e5 snakke om likestilling og b\u00e6rekraftig utvikling i talen.<\/p>\n

Dette var hennes hjertesaker helt fra starten. Og gjennom ledelsen av Verdenskommisjonen for milj\u00f8 og utvikling og rappporten i 1987 var det Gro Harlem Brundtland som definerte selve begrepet b\u00e6rekraftig utvikling. Samtidig tok hun initiativ til Rio-konferansen fem \u00e5r seinere, som munnet ut i klimakonvensjonen. Hun ble omtalt som verdens milj\u00f8vernminister.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VERDENS MILJ\u00d8VERNMINISTER var tittelen Gro fikk her hjemme, da hun fra 1983 ledet FN-kommisjonen for milj\u00f8 og utvikling, Her legger hun fram rapporten i 1987. Foto: Henrik Laurvik \/ NTB\n <\/p>\n

Mindre omtalt,\u00a0men like viktig er at hun har fulgt opp arbeidet i FNs organer hele veien siden.<\/p>\n

– Det skjedde utrolig mye p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r, fram mot vedtakene i Rio og i oppf\u00f8lgingen videre mot og etter klimakonvensjonen. Men s\u00e5 kom finanskrisen i 1998, sukker hun.<\/p>\n

Brundtland forteller om da hun var spesialr\u00e5dgiver for generalsekret\u00e6r Ban Ki Moon, som hun omtaler som \u00aben aktivist for klima\u00bb, f\u00f8r og i klimatoppm\u00f8tet i K\u00f8benhavn i 2009. Hun jobbet videre i kulissene fram mot Parisavtalen i 2015 og la grunnlaget for det arbeidet som fortsatt p\u00e5g\u00e5r i \u00abH\u00f8yniv\u00e5forumet for oppf\u00f8lging av b\u00e6rekraftsm\u00e5lene\u00bb. Du vet, de som lager de b\u00e6rekraft-n\u00e5lene som kommentarfeltkrigerne kaller globalist-merker. Verden ligger bak skjema p\u00e5 mer enn 80 prosent av b\u00e6rekraftsm\u00e5lene, minnet Brundtland om i generalforsamlingen.<\/p>\n

Arbeidet gikk langsomt framover, i alle \u00e5r fra 1987 til 2015, oppsummerer Brundtland. Men de siste ti \u00e5ra har FN slitt.<\/p>\n

– Det har blitt mer og mer krevende \u00e5 f\u00e5 til et samarbeid over landegrensene slik som FN forutsetter. Men vi kan ikke gi oss og vi kan ikke bare si at FN klarer ikke jobben. FN er alle landene, det er landene som ikke klarer jobben. Og det er landene og lederne og befolkningen i de landene som m\u00e5 forst\u00e5 og erkjenne at vi bare har muligheter gjennom et felles ansvar, sier hun og advarer:<\/p>\n

– Selv om vi er litt i en b\u00f8lgedal n\u00e5, s\u00e5 er det ikke noe alternativ til \u00e5 gjenreise den erkjennelsen. Ellers s\u00e5 g\u00e5r det galt. Da kommer vi til alvorlige kriser.<\/p>\n

–\u00a0Det er dette som oppleves s\u00e5 kontrastfylt her i dag. I storsalen markeres jubileet. Samtidig sitter Sikkerhetsr\u00e5det i krisem\u00f8te i salen ved siden av. Der krangler de ikke bare om virkelighetsbeskrivelsen, men ogs\u00e5 om dette er rett forum for diskusjon, sier jeg.<\/p>\n

–\u00a0Samtidig synes jeg alle talerne tviholder p\u00e5 h\u00e5pet, p\u00e5 FN som den eneste mulige l\u00f8sningen. Her sitter i alle fall Estland og Russland rundt samme bord og krangler.<\/p>\n

– Det er illustrerende. Vi har jo ingen leder eller president for verden. Hvis vi hadde vi hatt det \u2013 og en finansminister \u2013 som kunne bestemme hva vi m\u00e5tte gj\u00f8re for \u00e5 sikre v\u00e5r framtid, da kunne det g\u00e5. Men vi har bare et antall demokratier. Og som generalforsamlingens president sa i salen i dag, 72 prosent av verdens befolkning lever ikke i demokratier.<\/p>\n

Gro Harlem Brundtland<\/p>\n

* F\u00f8dt i B\u00e6rum 20. april 1939. Enke etter tidligere Nupi-forsker Arne Olav Brundtland. Fire barn, hvorav en er d\u00f8d.<\/p>\n

* Lege og folkehelseekspert.<\/p>\n

* Ble milj\u00f8vernminister i 1974.<\/p>\n

* Norges f\u00f8rste kvinnelige statsminister fra 1981. Var statsminister i tre perioder fram til 1996.<\/p>\n

* Ledet fra 1984\u20131987 FNs spesialkommisjon for milj\u00f8- og utviklingssp\u00f8rsm\u00e5l, Brundtland-kommisjonen.<\/p>\n

* Generaldirekt\u00f8r i WHO, Verdens helseorganisasjon, fra 1998 til 2003.<\/p>\n

* Har hatt en lang rekke internasjonale verv og sitter fortsatt i The Elders.<\/p>\n

* Holdt denne uka hovedtale ved markeringen av FNs 80 \u00e5rsjubileum.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Det er m\u00f8rke tider. Inne p\u00e5 Gros store hotellrom er belysningen dunkel, men den tidligere statsministeren insisterer p\u00e5 \u00e5 se framtida som lys. Vi snakker om Trumps tale neste dag og om de store kuttene han gj\u00f8r i finansieringen av internasjonale samarbeid.<\/p>\n

– Jeg er realist, men jeg er ogs\u00e5 grunnleggende optimist. Det m\u00e5 man v\u00e6re for \u00e5 kunne fortsette \u00e5 jobbe for ting slik som jeg gj\u00f8r, sier hun.<\/p>\n

– Det er ups and downs i arbeidet. Vi er i en nedgangsb\u00f8lge n\u00e5, det er veldig tydelig blant annet her i USA. Men jeg tror ikke at denne b\u00f8lgen bare vil fortsette. Jeg tror, tross alt, at spredningen av kunnskap og erkjennelse ikke er gitt opp. Befolkningene vil forst\u00e5 at det trengs mer felleskap, for \u00e5 redde v\u00e5r felles framtid og en klode som kan overleve det menneskeheten driver med. S\u00e5 det er ikke slik at dette bare vil fortsette. Det tror jeg. Kanskje jeg er for optimistisk, men jeg h\u00e5per ikke det.<\/p>\n

I dette perspektivet er 86 \u00e5r ingen unnskyldning for \u00e5 trekke seg tilbake.<\/p>\n

– Det kommer tilbakeslag, du m\u00e5 kjempe kampene om igjen. Og det har v\u00e6rt mer enn det jeg hadde trodd, hvis jeg tenker tilbake til 95. At det har v\u00e6rt s\u00e5pass mange runder med fors\u00f8k p\u00e5 og delvis ogs\u00e5 tilbakeslag. Det er nye angrep ogs\u00e5 mot vedtatte tekster hele tida, s\u00e5 du m\u00e5 fortsette kampen. Du kan ikke legge inn \u00e5rene n\u00e5r du har n\u00e5dd fram.<\/p>\n

Litt nedtrapping tillater rett nok Brundtland seg, hun har nylig g\u00e5tt ut av styret i UN Foundation. Men hun skal snart videre til m\u00f8te i The Elders, organisasjonen som ble stiftet av Nelson Mandela,\u00a0og der Brundtland var sentral fra starten i 2007 \u2013 sammen med blant andre Kofi Annan, Desmond Tutu og Jimmy Carter. I dag er de tre igjen av de opprinnelige eldre:\u00a0Brundtland selv,\u00a0Graca Machel, den tidligere statsr\u00e5den fra Mosambik som var Mandelas kone og Mary Robinson, Irlands f\u00f8rste kvinnelige president.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n THE ELDERS: Ble stiftet av Nelson Mandela (foran) i 2007, i troen p\u00e5 at uavhengige verdensledere kan st\u00e5 fritt til \u00e5 finne gode l\u00f8sninger. Fra venstre Mandelas kone, den mosambikiske politikeren Graca Machel, tidligere president i Brasil Fernando Henrique Cardoso, tidligere president i USA Jimmy Carter, tidligere president i Irland Mary Robinson, tidligere generalsekret\u00e6r i FN Kofi Annan, Gro Harlem Brundtland selv, Finlands tidligere president Martti Ahtisaari, den indiske filantropen Ela Bhatt og FN-ambassad\u00f8r Lakhdar Brahimi.
Foto: NTB \/ AP Photo\/Jeff Moore\n <\/p>\n

The Elders g\u00e5r n\u00e5 sammen med to andre organisasjoner for \u00e5 forme et nytt kvinnenettverk for sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l, frontet av Hillary Clinton. Den lanseres offisielt i dagens m\u00f8te. S\u00e5 skal Brundtland i mottakelse med UN Foundation, f\u00f8r hun skal i middag med UN Women for kvinnelige verdensledere.<\/p>\n

Ett glasstak gjenst\u00e5r.<\/p>\n

– Dere var mange kvinnelige statsledere i salen i dag, det glasstaket er brutt. Men som\u00a0Annalena Baerbock kommenterte; gjennom 80 har FN fortsatt ikke hatt noen kvinnelig generalsekret\u00e6r \u2026<\/p>\n

– Dette skal The Elders diskutere p\u00e5 et m\u00f8te i morgen, alts\u00e5 prosessen fram mot valget av den neste generalsekret\u00e6ren. Forrige gang vurderte vi \u00e5 si at FN n\u00e5 m\u00e5tte velge en kvinne. Men vi var redde for, jeg argumenterte ogs\u00e5 for det, at mange da ville nekte \u00e5 lytte til v\u00e5re andre gode r\u00e5d. N\u00e5 er vi kommet fram til at vi m\u00e5 si at det er p\u00e5 tide \u00e5 satse p\u00e5 en kvinne. Det planlegger jeg \u00e5 si i morgen, forteller Gro.<\/p>\n

Landsmoderen rekker en rask sandwich og litt vann p\u00e5 rommet f\u00f8r hun skal m\u00f8te Hillary Clinton og diskutere atomv\u00e5pen. P\u00e5 kveldens middag deler Gro Harlem Brundtland bord med flere mulige kandidater til \u00e5 bli FNs neste generalsekret\u00e6r. Av de ti rundt bordet er v\u00e5r tidligere statsminister bare \u00e8n av sju som i FN-kretser hedres med tittelen Hennes Eksellense, av de tre andre er en nobelprisvinner og to h\u00f8yt rangert i FN. Men ryktene har neppe g\u00e5tt h\u00f8yere om dem, enn ryktene som svirret rundt Gro som mulig ny generalsekret\u00e6r, i \u00e5rene f\u00f8r hun ble WHO-direkt\u00f8r. N\u00e5 er det hun selv som sonderer terrenget for andre.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n NYTT NETTVERK: The Elders, der Gro Harlem Brundtland er aktiv, er en av organisasjonene bak det nye nettverket Women Transforming Global Security (WTGS). Det frontes av blant andre Hillary Clinton.\n <\/p>\n

VIP st\u00e5r det i ruta p\u00e5 den store svarte bilen som svinger opp foran Scandinavia House neste morgen litt f\u00f8r klokka 8. Det oser litt rockestjerne n\u00e5r menn i m\u00f8rke dresser svinser rundt bilen og geileder Hennes Eksellense mot inngangen. Velkomstkomit\u00e8en st\u00e5r klar innenfor d\u00f8ra, de f\u00e5r raskt\u00a0med seg Brundtland inn i en heis.<\/p>\n

Foredragssalen er helt full, og prosjektoren viser at her er det flere eksellenser. Ved siden av H. E. DR. Gro Harlem Brundtland tar H. E. Helen Clark, tidligere statsminister p\u00e5 New Zealand plass. Her er H. E. Zeid Ra’ad Al Hussein, tidligere h\u00f8ykomiss\u00e6r for menneskerettigheter, n\u00e5 president ved International Peace Institute. H. E. Mary Robinson, tidligere president av Irland og H. E. Juan Manuel Santos, tidligere president i Colombia og Nobel fredsprisvinner. Dette er det eneste arrangementet denne uka der alle disse fem Elders samles. En slags \u00e6refrykt f\u00f8les i salen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VIP: Den svarte bilen svinger opp foran Scandinavia House, ut stiger Gro Harlem Brundtland i svarte solbriller. Hennes mange\u00e5rige r\u00e5dgiver Jon M\u00f8rland til h\u00f8yre i bildet.\n <\/p>\n

De kaller seg Elders, men ingen b\u00f8r fristes til \u00e5 tro at dette er et slags supper\u00e5d av tidligere verdensledere. Samtalen avsl\u00f8rer raskt at alle fem er ytterst oppeg\u00e5ende og sv\u00e6rt aktive fortsatt. De er ikke i The Elders bare fordi det er en gjev klubb, men fordi det er en plattform for politisk makt.<\/p>\n

M\u00f8tets tema er forebygging av og respons p\u00e5 pandemier, et tema legen og folkehelseeksperten Brundtland kjenner godt. Clark og Johnson Sirleif har med seg et ferskt notat fra et uavhengig WHO-panel om emnet som de har ledet. Alle \u00f8ser av sin erfaring, alle har kloke betraktninger om n\u00f8dvendigheten av internasjonalt samarbeid og godt lederskap. Men i ei tid der USA trekker st\u00f8tten til WHO og selve FN rystes i sine grunnvoller, er Gro Harlem Brundtlands ord brutale:<\/p>\n

– Godt lederskap er mindre utbredt enn noen gang f\u00f8r. Det er lettere for land \u00e5 bare tenke p\u00e5 seg selv, men ideen om langvarig lederskap krever at statsledere f\u00f8ler ansvar for verden.<\/p>\n

De erfarne diplomatene snakker likevel slik at en i publikum ber dem adressere elefanten i rommet: Hvordan f\u00e5 til slikt lederskap, n\u00e5r verken USA, Kina eller Russland har det?<\/p>\n

De samstemte eldre peker p\u00e5 at noen f\u00e5 store land ikke b\u00f8r stoppe arbeidet for de mange, men at andre land m\u00e5 \u00f8ke sine bidrag. Det er s\u00e5 man kan tro at en n\u00f8dvendig reform av FN er rett rundt hj\u00f8rnet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n THE ELDERS: Ved siden av H. E. DR. Gro Harlem Brundtland tar H. E. Helen Clark, tidligere statsminister p\u00e5 New Zealand plass. Videre fra h\u00f8yre er H. E. Zeid Ra’ad Al Hussein, tidligere h\u00f8ykomiss\u00e6r for menneskerettigheter, n\u00e5 president ved International Peace Institute. H. E. Mary Robinson, tidligere president av Irland og H. E. Juan Manuel Santos, tidligere president i Colombia og Nobel fredsprisvinner.\n <\/p>\n

Det neste m\u00f8tet, det om ny generalsekret\u00e6r, rekker ikke Gro. Trafikken p\u00e5 Manhattan er lammet, mange gater er stengt av og de resterende \u00e5pnes og lukkes i raskt og uforutigbart tempo ettersom ulike kortesjer beveger seg rundt i Midtown. Derfor m\u00e5 Brundtland reise tidligere til flyplassen enn f\u00f8rst tenkt. Hennes to d\u00f8gn i New York er over.<\/p>\n

Men Gro Harlem Brundtlands p\u00e5virkningskraft forsvinner ikke selv om hun forlater FNs h\u00f8yniv\u00e5uke. Hennes viktige budskap sendes til og presenteres av noen andre. N\u00e5 er kravet fra The Elders offisielt: Den neste generalsekret\u00e6ren b\u00f8r bli en kvinne.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"FNs HOVEDKVARTER, NEW YORK (Dagbladet): Stemningen er sakral. Generalforsamlingens store sal i FN-bygningen minner om en katedral, ordf\u00f8rerbordet…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":46289,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[499,20,21,55,24,25,332,7228,5905,15,4022,22,23,5303,5301,13,30,28,29,14,16,26,27,42,7227,43,44,45],"class_list":{"0":"post-46288","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-arbeiderpartiet","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-donald-trump","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-fn","15":"tag-fns-hoynivauke","16":"tag-gro-harlem-brundtland","17":"tag-headlines","18":"tag-hovedkommentar","19":"tag-latest-news","20":"tag-latestnews","21":"tag-martine-aurdal","22":"tag-mau","23":"tag-news","24":"tag-no","25":"tag-norge","26":"tag-norway","27":"tag-nyheter","28":"tag-overskrifter","29":"tag-top-stories","30":"tag-topstories","31":"tag-verden","32":"tag-who","33":"tag-world","34":"tag-world-news","35":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46288","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=46288"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46288\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/46289"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=46288"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=46288"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=46288"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}