Her er det livsfarlig.<\/strong><\/p>\n Dronesvermer, artilleri og raketter angriper sivile, skoler bombes, og livene til familier legges i grus. <\/p>\n For et halvt \u00e5r siden reiste VG rundt i de samme omr\u00e5dene, bes\u00f8kte ukrainske soldater ved fronten og mennesker som levde tett p\u00e5 kampene. Den gang var dronetrusselen langt fra hva den er n\u00e5.<\/p>\n Om noen dager skal vi virkelig f\u00e5 kjenne p\u00e5 kroppen hvordan alt her i \u00f8st er forandret.<\/strong><\/p>\n Vi er i byen Oleksandrivka.<\/p>\n Ekteparet vi m\u00f8ter har akkurat forlatt byen sin \u2013 Bilys\u2019ke \u2013 som ble bombet dagen f\u00f8r av russiske styrker, sammen med sine fire hunder og en papeg\u00f8ye. De venter p\u00e5 \u00e5 bli evakuert videre, vekk fra raketter og droner med sprengstoff. <\/p>\n De er tydelig preget etter en lang natt.<\/p>\n \u2013 Det hang en russisk drone over huset v\u00e5rt. S\u00e5 kom missilet. Alt ble sprengt i stykker og brant, forteller Oksana (51). <\/p>\n Med svarte fingre viser hun frem mobilvideoen av hjemmet deres i flammer. <\/p>\n \u2013 Hvorfor bomber de oss? Vi bor som rotter i v\u00e5r egen by. Russerne sprenger alt til aske. <\/strong><\/p>\n Oksana og mannen Serhiy (48) kom seg til nabohuset, hvor de fikk tak i en motorsykkel med lasteplan. Den startet ikke, s\u00e5 de dyttet den for h\u00e5nd i fire kilometer. S\u00e5 ble de evakuert av en gjeng frivillige som hjelper sivile som vil ut av krigssonen.<\/p>\n Til Oleksandrivka kommer rundt 100 evakuerte hver dag. Og det er bare her. Langs hele den \u00f8stlige fronten flykter n\u00e5 sivile.<\/p>\n Historien til ekteparet Oksana og Serhiy blir mer og mer normal i Donbas. Byer og landsbyer angripes, og de som bor der, havner midt i det blodige kaoset. Selv om Russland er p\u00e5 fremmarsj, g\u00e5r det sakte. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 at kampene blir ekstreme. <\/p>\n \u2013 Russerne utsletter alle byene. Etter \u00e5 ha sett hvordan de bombet byen v\u00e5r, tror vi ikke lenger p\u00e5 noen fred. Vi vil selvf\u00f8lgelig ikke ende opp som en del av Russland, sier Oksana.<\/p>\n Tegnene p\u00e5 at krigen om Donbas er blitt mer ekstrem, er mange. Russiske droner med ny teknologi og fiberoptiske kabler n\u00e5r lenger inn i landet. Sm\u00e5 grupper med soldater infiltrerer landsbyer. <\/p>\n Veiene her i \u00f8st utsettes n\u00e5 for stadige droneangrep. Derfor bygges det \u00abtunneler\u00bb av fiskenett \u2013 kilometer etter kilometer \u2013 for \u00e5 hindre at kj\u00f8ret\u00f8yer angripes.<\/p>\n Et annet sted i samme by m\u00f8ter vi Sabrina p\u00e5 11 \u00e5r. <\/p>\n Sammen med besteforeldrene sine og faren blir hun evakuert fra hjembyen Ivers\u2019ke. Dette er tredje gang hun m\u00e5 flykte. <\/p>\n Dagen f\u00f8r ble nabohuset truffet av russiske Shahed-dronerShahed-dronerEn opprinneliog iranskprodusert selvmordsdrone (Shahed-136 eller lignende) som Russland har tatt i bruk for massive, billige og gjentatte angrep mot Ukraina. De har lang rekkevidde, og kan ligne p\u00e5 miniatyrutgaver av fly. . <\/p>\n \u2013 Jeg ble s\u00e5 redd. Jeg l\u00f8p med besteforeldrene mine ut p\u00e5 jordet. Der gikk vi rundt i m\u00f8rket og ventet p\u00e5 at bombingen skulle stoppe, sier Sabrina.<\/p>\n Hvor de til slutt ender opp, vet de enn\u00e5 ikke. <\/p>\n Sabrina og besteforeldrene har kommet frem til m\u00f8tepunktet for de evakuerte, Oleksandrivka.<\/p>\n Vi blir vitne til kaoset:<\/p>\n Blodet fosser ut fra beinet til en eldre kvinne, hun er i fare for \u00e5 bl\u00f8 i hjel. <\/p>\n Hun er forvirret, klarer ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l, og hjelpearbeiderne gj\u00f8r alt de kan for \u00e5 stoppe den voldsomme bl\u00f8dningen. <\/p>\n Kvinnen fraktes etter en stund til sykehuset i byen. Mannen st\u00e5r igjen alene. <\/p>\n PortforbudetPortforbudetPortforbud er et forbud gitt av offentlige myndigheter for sivilbefolkningen mot \u00e5 v\u00e6re utend\u00f8rs eller p\u00e5 steder der offentligheten ferdes til visse tider. Portforbud har v\u00e6rt brukt under uroligheter, men ogs\u00e5 i andre tilfeller, som for \u00e5 bekjempe smitte. starter klokken 21 i disse omr\u00e5dene av Ukraina. Etter m\u00f8rkets frembrudd er billysene noe som tiltrekker seg de russiske FPV-droneneFPV-droneneFirst-person view (FPV) er en radiostyrt drone med kamera, hvor piloten kan se ut fra perspektivet til dronen. Russerne bruker s\u00e6rlig disse dronene til direkte angrep p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8y og personer.. <\/p>\n Det er bekm\u00f8rkt da VG ankommer til hotellet, som ligger i en skog 16 kilometer fra fronten. Deler av veien hit til byen Sviatohirs’k er en kjerrevei. En midlertidig pontongbropontongbroEn midlertidig milit\u00e6r bro, bygget for \u00e5 krysse vassdrag, kl\u00f8fter eller andre hindringer i felt. Broene flyter p\u00e5 vannet ved hjelp av pongtonger. <\/strong>tar bilene over elven, etter at broen til byen ble sprengt under starten av den russiske invasjonen.<\/p>\n For ett \u00e5r siden hadde hotellet gjester som satt i hagen med r\u00f8dvin, og kj\u00e6restepar som gikk h\u00e5nd i h\u00e5nd over gresset. P\u00e5 restaurantens terrasse kunne vi spise biff og pasta.<\/p>\n N\u00e5 ligger alt \u00f8de. <\/p>\n To uker tidligere ble hotellet truffet av seks Shahed-droner. Mange av bygningene er totalskadet. Noen f\u00e5 rom er tilgjengelige. Vi er de eneste gjestene. <\/p>\n Om en time skal vi forst\u00e5 hvorfor.<\/strong><\/p>\n Ved midnatt smeller det.<\/p>\n Missilene eksploderer rett ved hotellet. Veggene dirrer, glasset vibrerer. Dette er n\u00e6re oss. <\/p>\n S\u00e5 kommer lyden av dronene \u2013 og det ukrainske luftvernet som fyrer av tette salver mot trusselen. Bam-bam-bam i tett rekkef\u00f8lge. <\/p>\n Det tryggeste stedet blir i badekaret. Det er til lite hjelp ved et direkte treff, men kan beskytte mot splinter.<\/p>\n Det blir en natt med lite s\u00f8vn. <\/strong><\/p>\n Vi m\u00e5 ta et vanskelig valg: \u00c5 kj\u00f8re herfra i m\u00f8rket er farligere enn \u00e5 bli v\u00e6rende. Stedet er innen rekkevidde for de russiske FPV-dronene. Noen dager tidligere ble en bil angrepet p\u00e5 natten og to personer drept.<\/p>\n \u2013 Ukrainske styrker tar over dette stedet om noen dager, sier hotelleieren.<\/p>\n Forsvaret av dette stedet blir h\u00f8yt prioritert n\u00e5r russerne rykker fremover. <\/p>\n For i l\u00f8pet av natten har de russiske styrkene rykket mot Sviatohirs’k <\/strong>med det de har av slagkraft: Droner, missiler, infanteri og tung skyts. Avstanden fra hotellet til frontlinjen har p\u00e5 f\u00e5 timer krympet til 14 kilometer.<\/p>\n Neste morgen kommer vi oss raskt ut av omr\u00e5det.<\/p>\n Hva er Donbas?<\/p>\n Donbas er en region i det \u00f8stlige Ukraina, kjent for store kullforekomster og industri. Omr\u00e5det best\u00e5r hovedsakelig av fylkene Donetsk og Luhansk. I 2014 tok prorussiske separatister (med st\u00f8tte fra Russland) kontroll over deler av regionen. I 2022 innledet Russland en fullskala invasjon av Ukraina og erkl\u00e6rte annektering av Donetsk og Luhansk. Dette er ikke internasjonalt anerkjent og if\u00f8lge folkeretten er Donbas fremdeles en del av Ukraina.<\/p>\n Hvorfor er kampene s\u00e5 voldsomme i dette omr\u00e5det?<\/p>\n De er spesielt voldsomme fordi regionen har <\/strong>stor strategisk, \u00f8konomisk og symbolsk betydning <\/strong>for b\u00e5de Ukraina og Russland. Donbas grenser direkte mot Russland, noe som gj\u00f8r det enklere for Moskva \u00e5 forsyne styrker med v\u00e5pen, tropper og logistikk. Kontroll over Donbas gir Russland en <\/strong>landkorridor til Krim-halv\u00f8ya. Mange ukrainske forsvarslinjer er blitt bygd opp siden 2014, noe som gj\u00f8r fremrykking krevende. Bruk av FPV-droner, mange med fiberoptiske kabler, gj\u00f8r det sv\u00e6rt krevende \u00e5 bevege seg ved fronten. <\/p>\n Hva g\u00e5r Trumps fredsforslag ut p\u00e5?<\/p>\n Forslaget krever at Ukraina aksepterer russisk kontroll over omr\u00e5der som ligger under deres kontroll i dag og at grensene fryses p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende sted. I bytte mot territorielle innr\u00f8mmelser foresl\u00e5s det at Ukraina f\u00e5r sterke sikkerhetsgarantier. Ukraina og vestlige allierte har reagert kraftig mot ideen om \u00e5 \u00abakseptere\u00bb russiske erobringer som fundament for fred<\/p>\n Hvor langt unna fred er man?<\/p>\n Trumps fredsforslag blir ofte tolket som et kompromisstilbud som i praksis legitimerer Russlands gevinster fra krigen \u2013 i bytte mot l\u00f8fter om sikkerhet for Ukraina. Men fordi forslaget m\u00f8ter sterk motstand i Ukraina og fordi detaljene er diffuse og kontroversielle, er det langt fra sikkert at det vil kunne bli realisert i sin n\u00e5v\u00e6rende form. Ukrainas offisielle linje er <\/strong>\u00abingen territorielle innr\u00f8mmelser\u00bb.<\/p>\n Ikke alle flykter. <\/p>\n For dem som blir v\u00e6rende n\u00e6r fronten, er de nye angrepene blitt hverdagen. <\/p>\n For Svetlana (40) var valget enkelt. Etter \u00e5 ha flyktet fra mor og far til Canada da krigen startet for tre \u00e5r siden, dro hun i fjor hjem igjen til foreldrene i Kramatorsk. Til byen hun vokste opp i, og som i dag ligger i veien for videre russisk okkupasjon i Donbas. <\/p>\n De russiske styrkene st\u00e5r omtrent 20 kilometer unna. Hver dag angripes byen. Bygg etter bygg er blitt \u00f8delagt av bombingen.<\/p>\n Farens r\u00f8de mursteinshus, omkranset av en stor hage, har forel\u00f8pig sluppet unna. Her dyrker han epler, jordb\u00e6r, squash, druer og tomater. Dette er familiens lille paradis, et sted de kan glemme krigen.<\/p>\n \u2013 Livet i denne byen forandrer seg hver dag. En av mine venner ble angrepet av en drone i bilen sin rett utenfor huset sitt her, forteller far i huset, Viktor Rubanovskiy (62).<\/p>\n Vi blir servert hjemmelaget juice og frukt fra hagen. I et av rommene st\u00e5r bager og kofferter ferdig pakket, i tilfelle familien m\u00e5 r\u00f8mme p\u00e5 kort varsel. <\/p>\n \u2013 Jeg var ikke redd for \u00e5 komme hjem, selv om krigen er veldig n\u00e6r. Hvis skjebnen gj\u00f8r at jeg d\u00f8r, s\u00e5 skjer det, sier Svetlana.<\/p>\n \u2013 Donbas kan ikke falle i russiske hender, sier hun, og fortsetter:<\/p>\n \u2013 Vi har betalt en s\u00e5 h\u00f8y pris til n\u00e5 for \u00e5 beholde friheten v\u00e5r. Om vi gir bort dette omr\u00e5det, hva d\u00f8de de da for? Vi kan ikke bare gis bort til Russland. Det er ikke kun landomr\u00e5der, dette handler om mennesker, sier hun.<\/p>\n \u2013 Vi m\u00e5 fortsette \u00e5 kjempe.<\/strong><\/p>\n Flyalarmen g\u00e5r hver halvtime. I det fjerne h\u00f8res hule dunk fra kampene.<\/p>\n Kramatorsk og store deler av det ukrainsk-kontrollerte Donbas regnes som landets festning. Her er det bygget store forsvarsverk \u2013 kilometer etter kilometer med piggtr\u00e5d, skyttergraver og minelagte omr\u00e5der. <\/p>\n Putin krever hele Donbas. Det nekter Zelenskyj. <\/p>\n Dette er siste skanse. Kommer russerne seg forbi, ligger mye av \u00d8st-Ukraina \u00e5pent.<\/strong><\/p>\n Veiene fra Kramatorsk er eviglange tunneler med fiskegarn, omringet av sletter med gule solsikker. Klarer en russisk drone \u00e5 ta seg inn i denne tunnelen, sitter du fast som fisken i garnet. <\/p>\n I horisonten ses svart r\u00f8yk som stiger mot himmelen etter artilleriangrep. Flere steder st\u00e5r soldater og arbeidere i kraner for \u00e5 koble fiskenettene sammen over veibanen. <\/p>\n Det begynner \u00e5 haste. De russiske dronene n\u00e5r allerede frem til disse veiene. <\/strong><\/p>\n Dagen f\u00f8r eksploderte en anti\u00adtankdrone her ved hovedveien, 40 kilometer fra fronten. <\/p>\n Mye av denne krigen handler n\u00e5 om to ting: Teknologisk overtak og oppfinnsomhet. Russland og Ukraina kjemper en kamp mot klokken om \u00e5 utvikle nye droner \u2013 og finne beskyttelse mot dem. <\/p>\n \u2013 Vi bruker jammingjammingEn teknikk for \u00e5 forstyrre eller blokkere fiendens elektroniske signaler, ofte brukt for \u00e5 n\u00f8ytralisere droner., som er elektronisk beskyttelse. Da n\u00f8ytraliserer vi de russiske dronene f\u00f8r de n\u00e5r m\u00e5let. Noen ganger hjelper det, forteller Dmytro (28). <\/p>\n Han er presseoffiser i 1039. antiaircraft missil-regimentet.<\/p>\n Presseoffiser i 1039. antiaircraft missil-regimentet.<\/p>\n N\u00e5 sitter han i en av kafeene som fortsatt er \u00e5pne i byen Slovjansk. En by som kryr av ukrainske milit\u00e6re p\u00e5 grunn av sin strategisk viktige posisjon, 30 kilometer fra fronten. <\/p>\n Ved presseoffiserens side sitter en pitbull som han for to \u00e5r siden reddet fra ut av krigssonen.<\/p>\n Dmytros historier fra fronten vitner om at veldig mye har forandret seg siden krigens start for tre \u00e5r siden. <\/p>\n Ingen er lenger trygge. <\/strong><\/p>\n \u2013 Tidligere i krigen kunne vi sende frem infanterietinfanterietSoldater som kjemper til fots, ofte den grunnleggende enheten i en h\u00e6r. i kj\u00f8ret\u00f8yer. N\u00e5 m\u00e5 soldatene g\u00e5 til frontlinjen til fots, ofte ti kilometer eller mer, p\u00e5 grunn av dronene. De m\u00e5 hele tiden gjemme seg og g\u00e5 sakte frem, forteller Dmytro. <\/p>\n \u2013 Dette kan ta mange dager. Det samme gjelder n\u00e5r soldater evakueres. Det kan ta opp til en uke \u00e5 f\u00e5 alvorlige s\u00e5rede ut.<\/p>\n Dette bekreftes ogs\u00e5 av Kostyanty, kompanisjef for robotiske bakkesystemer, da vi m\u00f8ter ham p\u00e5 en godt gjemt base. Gruppen bruker droner og selvkj\u00f8rende doninger ved fronten i Donbas. <\/p>\n N\u00e5 har de en kort pause fra krigshandlingene. <\/p>\n \u2013 Frontlinjen er som et helvete n\u00e5. Det er nesten umulig \u00e5 operere der, sier Kostyanty. <\/p>\n Kompanisjef for robotiske bakkesystemer<\/p>\n Fra fullskalainvasjonen i 2022 har krigen forandret seg helt, forteller han. <\/p>\n \u2013 Den moderne krigf\u00f8ringen handler om forsyningskjedeneforsyningskjedeneSystemet som brukes for \u00e5 transportere n\u00f8dvendige varer som mat, ammunisjon og medisinsk utstyr til milit\u00e6re styrker. Veier og jernbane er mest brukt til dette.. Vi kan ha gode posisjoner for soldatene v\u00e5re, men om vi ikke f\u00e5r inn forsyninger, er de ikke brukbare. N\u00e5 er eneste veien til posisjonene ved fronten til fots, sier han.<\/p>\n Derfor bruker gruppen hans fjernstyrte kj\u00f8ret\u00f8yer for \u00e5 hente ut s\u00e5rede og levere forsyninger som ammunisjon, mat og vann. Det er en livsfarlig oppgave. <\/p>\n \u2013 Dronene jobber ofte i par, en med fiber og en p\u00e5 radio. S\u00e5 om du klarer \u00e5 jamme den p\u00e5 radio, tar fiberdronen over og gj\u00f8r jobben. Da er sjansen stor for at du er d\u00f8d.<\/p>\n N\u00e5 tester de kj\u00f8ret\u00f8yene og dronene ved bolighuset de har tatt over. Mot \u00f8st og s\u00f8r er det endel\u00f8se sletter mot kamphandlingene ved fronten. <\/p>\n N\u00e5r natten kommer, skal gruppen tilbake dit.<\/p>\n Sammen med faren og beste\u00adforeldrene er Sabrina endelig p\u00e5 vei vekk fra fronten. <\/p>\n Mens bestemoren st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 registreres og f\u00e5 senger til familien, blir Sabrina tatt inn p\u00e5 et lekerom. Her venter psykologer p\u00e5 henne. Gjennom leken vil de snakke og forst\u00e5 hvordan det g\u00e5r med elleve\u00e5ringen. <\/p>\n \u2013 N\u00e5 f\u00f8ler jeg meg rolig. Jeg er her sammen med besteforeldrene mine, sier Sabrina.<\/p>\n I det som tidligere var et klasserom i Lozova, sitter hun og tegner.<\/p>\n Som titusener av andre barn i Donbas er Sabrina nok en gang p\u00e5 flukt fra krigshandlinger. Om hun noen gang kan vende hjem, avhenger av de ukrainske styrkenes evne til \u00e5 stoppe Russland i Donbas. <\/p>\n Og om det i det hele tatt er noe hjem \u00e5 komme tilbake til.<\/strong><\/p>\n Espen Rasmussen<\/p>\n Journalist<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Dmytro<\/strong><\/p>\n
Foto: 1039. antiaircraft missil-regiment
Foto: 1039. antiaircraft missil-regiment
Foto: 1039. antiaircraft missil-regiment<\/p>\n
Kostyanty<\/strong><\/p>\n
\nLes ogs\u00e5<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En blodig mann kommer ut av et skogholt med bandasjert hode, blodflekker p\u00e5 kl\u00e6rne og flere s\u00e5r p\u00e5…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":46300,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,584,7229,15,474,179,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,489,412,42,785,43,44,45],"class_list":{"0":"post-46299","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-flyktninger","13":"tag-fpv-drone","14":"tag-headlines","15":"tag-krig","16":"tag-krigen-i-ukraina","17":"tag-latest-news","18":"tag-latestnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories","27":"tag-ukraina","28":"tag-utenriks","29":"tag-verden","30":"tag-vghubben","31":"tag-world","32":"tag-world-news","33":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46299","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=46299"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46299\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/46300"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=46299"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=46299"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=46299"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}