JESSE TOMLINSON \u00abShit\/Shinola\u00bb (New Noise)<\/p>\n
Det er ingen novise vi her snakker om, men en moden 44-\u00e5ring som endelig har plukket opp gitaren og tr\u00e5den der han slapp for noen \u00e5r siden. Takk og lov, for dette er en musiker, l\u00e5tskriver og tekstforfatter mange flere burde bli bedre kjent med, ikke minst i et land der vi ofte har evnet \u00e5 trykke til v\u00e5re bryst artister med mye darkness p\u00e5 hjertet og i sitt musikalske DNA.<\/p>\n
Den Fargo-f\u00f8dte amerikaneren har drevet aktivt med musikk siden ten\u00e5rene, og har spilt trommer og gitar i forskjellige band i Minneapolis siden den gang, en by som fra f\u00f8r har skjenket oss eminent musikk fra s\u00e5 vidt forskjellige navn som H\u00fcsker D\u00fc, The Replacements, Jayhawks, The Trashmen og Prince +++<\/p>\n
I 2001 kom hans selvtitulerte debutalbum ut, som ble fulgt opp av ytterligere to (i 2003 og 2005, alle p\u00e5 Esters Records). I 2004 spilte han s\u00e5gar inn en Peel Session-sending hos den avd\u00f8de BBC-radiolegenden John Peel.<\/p>\n
Derfra og ut var det som frontfigur, gitarist og kaptein i bandet Chooglin\u2019 alt handlet om, et orkester med en bra og jevnt voksende skare av fans, som bygget seg solid opp over fire skiver, og som ogs\u00e5 tok dem til Norge, Bergenfest og sagnomsuste Down on the Farm i Halden i 2009 og 2010.<\/p>\n
Kj\u00e6rligheten til en hjertes utk\u00e5ret tok ham s\u00e5 til Halden, der han giftet seg og slo seg ned et par \u00e5r etterp\u00e5. Her fant han seg fort til rette i \u00f8stfoldbyens mangslungne og rike musikkmilj\u00f8, ikke minst som frontfigur i Good Time BBQ Blues Band, som ogs\u00e5 bestod av Ole Laurits Mosseby, fra byens formidable punkrockband G\u00f6ttemia. Det er nevnte Laurits som n\u00e5 har v\u00e6rt med \u00e5 kuratere skiva som her omtales.<\/p>\n
Med et vaskeekte DIY-utgangspunkt tok Laurits amerikaneren med p\u00e5 hytta til moren sin, hvor de spilte inn en haug med demoer, der Jesse spilte alt selv, og Laurits skrudde knotter. Da han senere fremf\u00f8rte noen av disse sangene p\u00e5 sitt eget utested, Siste Reis (Haldens suveren kneipe, der toalettanvisningene for damer og herrer er oppgitt med Lee Hazlewood og Nancy Sinatra), til stor begeistring fra de fremm\u00f8tte, ble det umiddelbart etterspurt innspillinger av materialet, og det er disse demoene som utgj\u00f8r grunnmuren til denne plata.<\/p>\n
Halden huser ogs\u00e5 flere av landet beste musikere og produsenter, og da produsent og multiinstrumentalist Freddy Holm fikk lagt sine gullkantede fingre p\u00e5 materialet, med sm\u00e5 p\u00e5legg av perk, strenger, banjo, steel og strykere, vokste det frem et vaskeekte album, som til slutt ble mastret i velrenommerte Cutting Room i Stockholm, og som n\u00e5 endelig er ute.<\/p>\n
Vi har f\u00e5tt ei skive med stor variasjon, fra helt nedp\u00e5 smygere i folk\/country-landskapet (det mange n\u00e5 kaller americana), som kryper under huden p\u00e5 deg, og til hardere, blues- nesten stoner-orienterte rockl\u00e5ter som bl\u00e5ser av en capsen og\/eller h\u00e5ret. Andrestemmene Jesse selv har lagt p\u00e5 gir b\u00e5de melodiene og tekstene mer kraft og desperasjon. Martine Haugens (frontfigur i bandet Gone North) gjestevokal p\u00e5 \u00abCowgirl\u00bb er jordb\u00e6ret p\u00e5 kakestykket.<\/p>\n