Dette er et essay.<\/p>\n
Vestlige samfunnsforskere n\u00e5r stadig nye milep\u00e6ler. Ved universitetet i Leicester i England vil forskere ved \u201dSenter for hatstudier\u201d dekolonisere den engelske landsbygda fordi det bor \u00a0for mange \u201dhvite\u201d der.\u00a0<\/strong><\/p>\n Det er den britiske sosiologen Frank Furedi som p\u00e5 sin blogg anbefaler sine f\u00f8lgere \u00e5 lese rapporten\u00a0\u00a0Unpacking Experiences of Hostility: Full Report 1<\/a>\u00a0(\u201dUtpakking av fiendtlighets-erfaringer\u201d), for \u00e5 f\u00e5 innblikk i det sosiologiske vr\u00f8vlet som produseres ved engelske universiteter. \u201dForskerne\u201d i Leicester mener at den engelske landsbygdas monokultur er for ekskluderende fordi den er for engelsk, og at man p\u00e5 \u201dlandet\u201d burde legge til rette for at nykommere for eksempel kan skaffe seg halal-mat.\u00a0<\/p>\n Furedi\u00a0mener<\/a> det er vanskelig \u00e5 unng\u00e5 og tenke at personene bak rapporten synes det er for mange\u00a0 \u201dhvite\u201d p\u00e5 landsbygda, slik at man f\u00e5r inntrykk av at landsbygda tilh\u00f8rer en s\u00e6regen demografiske gruppe, i likhet med det inntrykket man f\u00e5r av visse byomr\u00e5der som bebos av \u201dhvite\u201d middelklasse- mennesker.<\/p>\n Hva slags byomr\u00e5der det er snakk om, skriver ikke Furedi om, men det kan v\u00e6re det som kalles gentrifiserte omr\u00e5der eller omr\u00e5der som \u201dhvite\u201d har s\u00f8kt \u201dtilflukt i\u201d. Et slikt eksempel<\/a> er \u00a0den tyske byen, Gelsenkirchen, der sporene \u00a0etter de opprinnelige innbyggerne i sentrumsomr\u00e5dene s\u00e5 \u00e5 si er borte etter at tyskerne er flyttet til omr\u00e5der utenfor byens sentrum.\u00a0<\/p>\n \u201dForskerne\u201d i Leicester skriver om det de kaller den psykologiske belastningen det er for folk med minoritetsbakgrunn n\u00e5r de beveger seg i \u201dhvite\u201d omr\u00e5der. \u201dForskerne\u201d har ogs\u00e5 en advarsel til leserne, i innledningen til rapporten, om at de i den vil finne hat-tale, nedsettende spr\u00e5kbruk og referanser til rasisme, noe som kan oppfattes som krenkende og belastende.<\/p>\n Forskerne har derfor benyttet seg av faglig, psykologisk hjelp for \u00e5 komme over den belastningen det har v\u00e6rt \u00e5 gjennomf\u00f8re den delen av studien som gjorde at de m\u00e5tte oppholde seg i \u201dhvite\u201d landsbygdomr\u00e5der. Og som det heter i rapporten: \u201dFor \u00e5 st\u00f8tte forskergruppen, fikk vi en tilleggs-bevilgning som gjorde at vi kunne ha refleksjonsm\u00f8ter med samtaler om de psykologiske belastningene som forskningsarbeidet medf\u00f8rte\u201d. I en uttalelse fra forskergruppa heter det ogs\u00e5: \u201dDe er viktig i alle tilfelle \u00e5 erkjenne p\u00e5kjenningene og belastningen av \u00e5 v\u00e6re langvarig utsatt for hatprat og negative kommentarer, et dystert fenomen som er verdt et studium i seg selv.\u201d\u00a0 \u00a0\u00a0<\/p>\n KAMPANJER I NEDERLAND OG TYSKLAND<\/strong><\/p>\n Furedi er kanskje den skarpeste samfunnsvitenskapelige iakttaker av dagens engelske samfunn og de absurditeter som der manifesteres, mye som resultat av den asyl- og immigrasjonspolitikken som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt, s\u00e6rlig i siste mannsalder. Og spesielt har han kritisk blikk for den forskningsgalskapen som preget hans sosiolog-kolleger. Dette er forskning p\u00e5 avveie, og en del av bakgrunnen for at USA-president Donald Trump har sk\u00e5ret ned p\u00e5 de f\u00f8derale forsknings-bevilgningene til amerikanske universiteter.\u00a0<\/p>\n Ikke minst har Furedi \u00f8ye for de dysfunksjonelle utslagene som man f\u00e5r n\u00e5r de politisk korrekte samfunns-elitene gjennomf\u00f8rer tiltak for \u00e5 skape det multikulturelle samfunnet, der den opprinnelige arbeider- og bondebefolkningen ser ut til \u00e5 bli redusert til en form for u\u00f8nskede eksistenser. If\u00f8lge tankegangen i Leicester-rapporten er selv det minste snev av det som oppfattes som \u201dhvitt\u201d, slik som mennesker, puber, kulturtradisjoner og ritualer, per definisjon rasisme. Og det rapporten gj\u00f8r, er \u00e5 be landsbygd-befolkingen i England om \u00e5 legge om livsvanene sine og omfavne en livsform som er fremmed for dem. Med typisk multikulturell arroganse p\u00e5st\u00e5r folkene bak rapporten at det ikke er immigrantene, men folket i vertslandet som m\u00e5 forandre levem\u00e5ten sin. Den engelske rapporten er ikke noe engangstilfelle. Ogs\u00e5 i Nederland og Tyskland er det satt i gang kampanjer mot \u00abhvite\u00bb omr\u00e5der og en dekolonisering<\/a> av landsbygda.\u00a0<\/p>\n \u00c5 V\u00c6RE \u201dHVIT\u201d ER SYND<\/strong><\/p>\n \u00a0Furedi har personlig erfaringer med folk som \u00f8nsker \u00e5 avkolonisere landsbygda i England og gj\u00f8re den mer multikulturell og mindre \u201dhvit\u201d. Gjennom \u00e5rene har han m\u00f8tt flere mennesker med slike meninger og holdninger,: Men det som i det siste har f\u00e5tt ham til \u00e5 tenke gjennom \u201dproblematikken\u201d, er blant annet minnet om en afroamerikansk kollega av ham som kom p\u00e5 bes\u00f8k da Furedi bodde p\u00e5 landsbygda i Kent. Denne afroamerikanske professoren fra California f\u00f8lte seg ubekvem av \u00e5 v\u00e6re i denne landsbyen i Kent, fordi det bare var \u201dhvite\u201d mennesker der og ikke negre som han selv.<\/p>\n Furedi ble rystet av professorens uttalelse\u00a0og over at noen kunne bli overrasket og f\u00f8lge ubehag over at en gammel landsby i Kent ble bebodd av \u201dhvite\u201d mennesker. Selv hadde han drevet med antropologisk forskning i sm\u00e5 byer i Kenya (i forbindelse med Mau-Mau-oppr\u00f8ret) og hadde aldri tenkt over det bare var svarte innbyggere der. Heller ikke hadde han lest forskningsrapporter med klager over at landsbyer i Afrika er for \u201dsvarte\u201d.<\/p>\n Det han ikke helt forstod den gangen han fikk bes\u00f8k i Kent, men som st\u00e5r klart for ham i dag, er at \u201dhvithet\u201d, for visse (politisk korrekte) grupper i det engelske samfunnet, er forbundet med tanken om synd.\u00a0 \u00c5 v\u00e6re \u201dhvit\u201d er en form for moralsk mindreverd, og det er p\u00e5 bakgrunn av denne erkjennelsen a man m\u00e5 forst\u00e5 at utrydding av den engelske landsbykulturen er blitt til et politisk korstog for urbane, venstrepolitiske mennesker.<\/p>\n