{"id":46868,"date":"2025-09-27T21:58:14","date_gmt":"2025-09-27T21:58:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/46868\/"},"modified":"2025-09-27T21:58:14","modified_gmt":"2025-09-27T21:58:14","slug":"valg-i-europas-fattigste-land","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/46868\/","title":{"rendered":"Valg i Europas fattigste land:"},"content":{"rendered":"

I helgen holdes det et parlamentsvalg som kanskje g\u00e5r litt under radaren for nordmenn flest, men resultatet kan ha enorme konsekvenser \u2013 ogs\u00e5 for Europa.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg vil beskrive Moldova som en potensiell krutt\u00f8nne. Det er mange kompliserte forhold b\u00e5de i og utenfor Moldova som gj\u00f8r situasjonen sv\u00e6rt spent og potensielt eksplosiv, sier seniorr\u00e5dgiver Arve Hansen i Den norske helsingforskomit\u00e9en (DNH) til TV 2.\u00a0<\/p>\n

For det er store ting i potten. Den sittende presidenten, Maia Sandu, er fra det provestlige partiet PAS og kjemper innbitt for \u00e5 fortsette \u00e5 knytte landet tettere mot Vesten.<\/p>\n

\"BES\u00d8K:<\/p>\n

BES\u00d8K: I august bes\u00f8kte lederne av Frankrike, Tyskland og Polen hovedstaden i Moldova for \u00e5 understreke sin st\u00f8tte til president Sandu.
\n Foto: Stephanie Lecocq \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n

\u2013 V\u00e5r suverenitet, uavhengighet, territorielle integritet og europeiske framtid st\u00e5r p\u00e5 spill, uttalte presidenten denne uka.\u00a0<\/p>\n

Sandu \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 landet inn i EU innen 2030, men Russland driver enorme og sammensatte p\u00e5virkningskampanjer for \u00e5 forhindre det.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Arena for hybrid krigf\u00f8ring<\/p>\n

\u2013 Russlands engasjement i Moldova m\u00e5 sees i sammenheng med deres st\u00f8rre geopolitiske ambisjoner. Krigen i Ukraina er bare en del av Russlands fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gjenoppbygge seg som stormakt, sier Hansen og fortsetter:<\/p>\n

\u2013\u00a0Den virkelige trusselen mot denne ambisjonen, sett fra Moskvas perspektiv, er Europa, europeiske verdier og alt det vi st\u00e5r for.<\/p>\n

\n

Beklager, din nettleser st\u00f8tter ikke avspilling av videoklipp
\n <\/video>\n <\/p>\n

FALSKE STEMMESEDLER: Landet pepres med hybrid krigf\u00f8ring. Fors\u00f8k p\u00e5 valgp\u00e5virkning er en av dem.
\n Foto: Politiet i Moldova<\/p>\n

Han forklarer at Russland bruker Moldova som en arena for hybrid krigf\u00f8ring mot Vesten. Landet ligger tett p\u00e5 EU, og Russland tester ut informasjonskampanjer, hacking og opptrening av potensielle oppr\u00f8rere.<\/p>\n

\u2013\u00a0I forkant av valget\u00a0arresterte moldovske myndigheter 74 menn<\/a>\u00a0som hadde f\u00e5tt milit\u00e6r trening i Serbia. De hadde trent p\u00e5 v\u00e5penbruk for \u00e5 kunne starte oppr\u00f8r\u00a0og destabilisere landet\u00a0hvis valgresultatet ikke g\u00e5r i den retningen Russland \u00f8nsker, forteller Hansen.<\/p>\n

Helt \u00f8st i Moldova, langs grensen til Ukraina, ligger utbryterregionen Transnistria. Regionen kontrolleres i praksis av Russland.\u00a0<\/p>\n

Per i dag finnes minst 1500 russiske soldater her. De kaller seg fredsbevarende styrker,\u00a0men de fungerer i realiteten som et pressmiddel.\u00a0<\/a><\/p>\n

Betydning for Europa<\/p>\n

\u2013 Russlands kamp for \u00e5 bli en stormakt har flere fronter, og Ukraina er bare \u00e9n av dem, sier Hansen.\u00a0<\/p>\n

\u2013 For Russland er det strategisk viktig \u00e5 ha kontroll over Transnistria fordi det utgj\u00f8r en latent trussel mot Ukraina. Det tvinger Ukraina til \u00e5 holde milit\u00e6re ressurser langs denne grensen i stedet for \u00e5 sette dem inn ved fronten mot Russland.<\/p>\n

Utfallet av valget er viktig for Europa, som s\u00f8ker \u00e5 motvirke russisk innflytelse etter fullskalainvasjonen av Ukraina. <\/p>\n

\"PRO-VESTLIG<\/p>\n

PRO-VESTLIG PRESIDENT: Under valgkampen har Sandu anklaget Russland for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 p\u00e5virke utfallet med falske nyheter, ulovlig finansiering av partier, stemmekj\u00f8p og organisering av protester.
\n Foto: Vadim Ghirda \/ AP \/ NTB<\/p>\n

Fakta om Maia Sandu<\/p>\n

    \n
  1. \n

    Sittende president Maia Sandu ble f\u00f8dt i 1972.<\/p>\n<\/li>\n

  2. \n

    Hun har studert internasjonale relasjoner i Chisinau og offentlig politikk ved Harvard i USA. Hennes akademiske bakgrunn skiller henne fra mange tidligere moldovske ledere.<\/p>\n<\/li>\n

  3. \n

    Sandu returnerte til Moldova i 2012 for \u00e5 bli utdanningsminister. I 2016 grunnla hun sitt eget pro-europeiske parti, Partiet for Handling og Solidaritet (PAS), som n\u00e5 er det regjerende partiet i Moldova.<\/p>\n<\/li>\n

  4. \n

    Etter \u00e5 ha tapt presidentvalget i 2016 mot den pro-russiske Igor Dodon, vant hun presidentvalget i 2020 og ble dermed Moldovas f\u00f8rste kvinnelige president. Hun ble gjenvalgt for en ny periode i et tett l\u00f8p i november 2024.<\/p>\n<\/li>\n

  5. \n

    Sandu er en uttalt tilhenger av moldovsk EU-medlemskap innen 2030. Hun har v\u00e6rt tydelig p\u00e5 at Moldova \u00ab\u00f8nsker \u00e5 forbli en del av den frie verden.\u00bb<\/p>\n<\/li>\n

  6. \n

    Forhold til Russland: Hun startet sin presidentperiode med et forsiktig pragmatisk forhold til Russland, men skiftet tydelig til en sterkt pro-EU-politikk etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022.<\/p>\n<\/li>\n

  7. \n

    Hun har gjentatte ganger anklaget Russland for \u00e5 destabilisere Moldova.<\/p>\n<\/li>\n

  8. \n

    Sandu har v\u00e6rt en standhaftig st\u00f8ttespiller for Ukraina under krigen. I juni 2022 bes\u00f8kte hun Butsja der massegraver ble funnet etter at russiske styrker trakk seg tilbake fra omr\u00e5dene rundt Kyiv.<\/p>\n<\/li>\n

  9. \n

    Energipolitikk: Hun har anklaget Russland for \u00e5 orkestrere en energikrise i Moldova, for\u00e5rsaket av stansen i leveranser av russisk gass gjennom Ukraina i begynnelsen av 2025.<\/p>\n<\/li>\n

  10. \n

    Internasjonal st\u00f8tte: Sandu har sikret betydelig internasjonal st\u00f8tte, inkludert $50 millioner i bistand fra USA, annonsert under utenriksminister Antony Blinkens bes\u00f8k i mai 2024. Ledere fra Tyskland, Frankrike og Polen bes\u00f8kte Chisinau p\u00e5 Moldovas uavhengighetsdag i august 2025.<\/p>\n<\/li>\n

  11. \n

    Utfordringer: Hun st\u00e5r overfor store utfordringer, inkludert Transnistria-konflikten, en region som br\u00f8t ut i en voldelig konflikt p\u00e5 1990-tallet etter Sovjetunionens sammenbrudd, samt p\u00e5st\u00e5tt russisk innblanding i moldovsk politikk og \u00f8konomi.<\/p>\n<\/li>\n

  12. \n

    Parlamentsvalget 2025: Sandus parti PAS kjemper for \u00e5 beholde sitt flertall i parlamentsvalget 28. september 2025, noe som er avgj\u00f8rende for hennes evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re EU-reformer og motvirke russisk innflytelse i landet.<\/p>\n<\/li>\n<\/ol>\n

    \u2013 Et prorussisk valgresultat vil v\u00e6re sv\u00e6rt problematisk for Ukraina. Under Maia Sandu har Moldova st\u00f8ttet Ukraina, men med et prorussisk styre kan man ikke lenger stole p\u00e5 at landet vil st\u00e5 imot russisk press eller invasjonsfors\u00f8k, sier Hansen.<\/p>\n

    For Europa betyr det at russiske operasjoner kommer enda n\u00e6rmere EU.\u00a0<\/p>\n

    Forverring for skeive<\/p>\n

    \u2013 Et prorussisk styre vil bety et mer korrupt og d\u00e5rlig styrt Moldova. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re et alvorlig tilbakeslag for s\u00e5rbare grupper som LHBT-personer, da det allerede er mye homofobi i landet, sier Hansen.\u00a0<\/p>\n

    Han forteller at Helsingforskomiteen har kontakter p\u00e5 bakken i Moldova som i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret har merket en forverret situasjon for skeive i landet.\u00a0<\/p>\n

    Konservative familieverdier og religion er nemlig en av tingene Russland fokuserer p\u00e5 for \u00e5 p\u00e5virke befolkningen i Moldova. Den russisk-tilknyttede ortodokse kirken spiller en viktig rolle. <\/p>\n

    Reuters<\/a> har nylig avdekket hvordan ortodokse prester har blitt betalt for \u00e5 drive verdikampanjer som styrker det russiske narrativet i sosiale medier.\u00a0<\/p>\n

    \"ORTODOKS<\/p>\n

    ORTODOKS KIRKE: Moldova er et lite og dypt religi\u00f8st land klemt inne mellom Ukaina og Romania. Selv om Moldova ble selvstendig i 1991, er landets ortodokse kirke fortsatt underlagt Moskvapatriarkatet.
    \n Foto: Marton Monus \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n

    Erkebiskop Marchel, en ledende skikkelse i Moldovas kirke, avviser at Russland fors\u00f8ker \u00e5 p\u00e5virke valget, men legger ikke lokk p\u00e5 hva han selv st\u00e5r for.<\/p>\n

    \u2013 Faren ved \u00e5 integrere med Europa er at moldovere m\u00e5 akseptere vestlige verdier som homofili. Det er den verste synden, sier Marchel.<\/p>\n

    \u2013 Til det kulturelle, kristne Europa sier jeg ja. Til Homo-Europa sier jeg nei. Hvis dere kommer med homofile, s\u00e5 ikke kom i det hele tatt, sier han til Reuters.\u00a0<\/p>\n

    Fersket av BBC<\/p>\n

    Det finnes mange eksempler p\u00e5 valgp\u00e5virkning, og i et land med stor fattigdom, er det relativt lett \u00e5 lykkes for et mektig land som Russland.\u00a0<\/p>\n

    \n\u2013 Russiske myndigheter bruker flere hundre millioner dollar p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe seg hundretusener av stemmer p\u00e5 begge sider av elva Dnestr og i utlandet, sier Sandu i et videoklipp publisert p\u00e5 sosiale medier.<\/p>\n

    En reporter fra BBC snublet over bevis p\u00e5 dette mens de bes\u00f8kte utbryterregionen Transnistria sist uke.\u00a0<\/p>\n

    Reporteren overh\u00f8rte en kvinne som akkurat hadde lagt stemmen sin i valgurnen, og spurte en vakt om hvor hun kunne hente pengene sine.\u00a0<\/p>\n

    \"VENTER<\/p>\n

    VENTER P\u00c5 BETALING: En kvinne forteller villig at hun var lovet 1000 rubler for \u00e5 stemme p\u00e5 et gitt parti.
    \n Foto: BBC<\/p>\n

    N\u00e5r BBC-reporteren konfronterer kvinnen, legger hun ikke skjul p\u00e5 noe. Hun var irritert for at mannen som hadde sendt henne for \u00e5 stemme ikke dukket opp. Han svarte heller ikke p\u00e5 telefonen.\u00a0<\/p>\n

    \u2013 Han skulle betale 1000 rubler, sier kvinnen.\u00a0Det tilsvarer om lag 120 norske kroner.\u00a0<\/p>\n

    \u2013 Han lurte meg, sier hun frustrert, men nekter \u00e5 si hvem hun stemte p\u00e5.\u00a0<\/p>\n

    D\u00e5rlige m\u00e5linger<\/p>\n

    Det regjerende proeuropeiske \u00abPartiet for Handling og Solidaritet\u00bb (PAS), grunnlagt av president Maia Sandu. De h\u00e5per \u00e5 beholde flertallet i parlamentet, men\u00a0meningsm\u00e5lingene ser d\u00e5rlige ut.\u00a0<\/p>\n

    Krisene har st\u00e5tt i k\u00f8 for det lille landet etter Russlands fullskalainvasjon av nabolandet. Blant annet har inflasjonen v\u00e6rt tosifret og etter at Russland kuttet gassleveranser, har str\u00f8mprisene skutt i v\u00e6ret.\u00a0<\/p>\n

    Partiet m\u00e5 trolig s\u00f8ke koalisjonssamarbeid, eller overlate landet til\u00a0\u00abPatriotisk valgblokk\u00bb som best\u00e5r av\u00a0fire prorussiske opposisjonspartier, hvorav det st\u00f8rste er Sosialistene som ledes av Igor Dodon.<\/p>\n

    \"PRORUSSISK<\/p>\n

    PRORUSSISK BLOKK: Sosialistpartiets leder, Igor Dodon, var president fram til 2020, men ble avsatt da Sandu vant presidentvalget. Han st\u00e5r n\u00e5 i spissen for en prorussisk blokk.
    \n Foto: Daniel Michailescu \/ AFP \/ NTB<\/p>\n

    Fakta om Igor Dodon<\/p>\n

      \n
    1. \n

      Igor Dodon har konsekvent fremmet tettere b\u00e5nd med Russland og har kritisert Moldovas integrasjon med EU. <\/p>\n<\/li>\n

    2. \n

      I januar 2017 bes\u00f8kte han president Putin i Moskva, hvor han erkl\u00e6rte at Moldova \u00f8nsket \u00abstrategisk partnerskap med Russland\u00bb.<\/p>\n<\/li>\n

    3. \n

      Dodon tapte presidentvalget i 2020 mot proeuropeiske Maia Sandu.<\/p>\n<\/li>\n

    4. \n

      I 2022 ble Dodon satt i husarrest i 30 dager mens p\u00e5talemyndigheten etterforsket p\u00e5stander om korrupsjon og landsforr\u00e6deri, noe han hevdet var politisk motivert av president Sandu.<\/p>\n<\/li>\n<\/ol>\n

      Moldova er et lite land med bare 2,5 millioner innbyggere.\u00a0Landet er en av femten tidligere sovjetrepublikker og fikk sin uavhengighet i 1991.<\/p>\n

      Moldovsk spr\u00e5k er nesten identisk med rumensk, og det eksisterer sterke kulturelle og historiske b\u00e5nd mellom Moldova og Romania. Men det er ogs\u00e5 sterke prorussiske krefter i landet. Disse har lite tillit til at EU-medlemskap skal gi dem en bedre hverdag.\u00a0<\/p>\n

      Landet kalles ofte for Europas fattigste, og de demokratiske institusjonene er svake. Begge deler gj\u00f8r landet s\u00e5rbart for ytre p\u00e5virkning.\u00a0<\/p>\n

      \u2013 Den russiske p\u00e5virkningen i Moldova er sv\u00e6rt effektiv. Selv om myndighetene fors\u00f8ker \u00e5 motvirke dette gjennom raid og arrestasjoner\u00a0av russiske agenter, er befolkningen s\u00e5rbar p\u00e5 grunn av fattigdom og manglende tillit til politiske institusjoner, sier Hansen.\u00a0<\/p>\n

      Russland benekter anklagene om valginnblanding og sier at myndighetene provoserer frem \u00abanti-russisk hysteri\u00bb av politiske grunner.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I helgen holdes det et parlamentsvalg som kanskje g\u00e5r litt under radaren for nordmenn flest, men resultatet kan…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":46869,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-46868","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46868","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=46868"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46868\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/46869"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=46868"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=46868"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=46868"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}