{"id":46878,"date":"2025-09-27T22:19:24","date_gmt":"2025-09-27T22:19:24","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/46878\/"},"modified":"2025-09-27T22:19:24","modified_gmt":"2025-09-27T22:19:24","slug":"tyskland-onsker-a-bruke-fryste-midler-i-ukrainas-krigforing-stor-grasone","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/46878\/","title":{"rendered":"Tyskland \u00f8nsker \u00e5 bruke fryste midler i Ukrainas krigf\u00f8ring: \u2013 Stor gr\u00e5sone"},"content":{"rendered":"

Financial Times skriver at Tysklands kansler Friedrich Merz g\u00e5r inn<\/a> for EUs forslag om \u00e5 bruke fryste russiske midler<\/a> til \u00e5 finansiere Ukrainas krigf\u00f8ring mot nettopp Russland. <\/p>\n

Dette st\u00e5r i sterk kontrast til landets tidligere skepsis rundt bruken av disse midlene. <\/p>\n

\u2013 Det er ikke bare sp\u00f8rsm\u00e5l rundt folkerett som m\u00e5 adresses, men ogs\u00e5 fundamentale aspekter knyttet til euroen som en global reservevaluta. Likevel m\u00e5 vi ikke holde tilbake, men vurdere hvordan vi kan gj\u00f8re disse midlene tilgjengelige for ukrainerne, skriver Merz i FT<\/a> om finansieringen. Merz foresl\u00e5r at Ukraina tildeles et rentefritt l\u00e5n p\u00e5 140 milliarder euro fra russiske midler \u00f8remerket krigf\u00f8ringen. Dette kommer etter at EU har meldt<\/a> at de utforsker muligheten til \u00e5 allokere 170 milliarder euro til Ukraina. <\/p>\n

L\u00e5net vil om han f\u00e5r det som han vil, bli tilbakebetalt etter Russland har kompensert Ukraina for den skade landet har blitt p\u00e5f\u00f8rt under krigf\u00f8ringen. Han mener det kan gj\u00f8res uten \u00e5 bryte med Russlands eiendomsrett. <\/p>\n

\u2013 Det er en ganske stor gr\u00e5sone, sier Astrid Iversen, f\u00f8rsteamanuensis p\u00e5 nordisk institutt for sj\u00f8rett ved Universitetet i Oslo, til DN.<\/p>\n

Astrid Iversen er f\u00f8rsteamanuensis p\u00e5 nordisk institutt for sj\u00f8rett ved Universitetet i Oslo.Foto: UiOEt juridisk spindelvev<\/p>\n

Hun refererer til det \u00e5 bruke fryste russiske midler til \u00e5 finansiere Ukrainas forsvarskrig mot Russland. Begrunnelsen for en slik bruk av russiske midler, finner man i folkeretten.<\/p>\n

Russland har beg\u00e5tt et folkerettsbrudd mot Ukraina da det invaderte landet. Etter folkeretten kan land som opplever folkerettsbrudd komme med mottiltak som ellers ville v\u00e6re forbudt, for \u00e5 stanse folkerettsbruddet. <\/p>\n

\u2013 Merz’ forslag om \u00e5 konfiskere Russlands midler for \u00e5 bruke dem i krigf\u00f8ring mot Russland kan ses p\u00e5 som et slikt mottiltak, men det er problematisk av flere \u00e5rsaker, mener Iversen.<\/p>\n

For det f\u00f8rste er det ikke Ukraina som vil konfiskere midlene, men EU. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da om EU som tredjepart kan komme med mottiltak p\u00e5 vegne av Ukraina, forklarer hun. <\/p>\n

For det andre skal mottiltak i utgangspunktet v\u00e6re et pressmiddel for \u00e5 f\u00e5 folkerettsbruddet til \u00e5 stanse. <\/p>\n

De skal derfor i utgangspunktet ikke v\u00e6re permanente eller irreversible. Konfiskering av eiendom er typisk irreversibelt. <\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er om man ved \u00e5 gi de frosne russiske sentralbankmidlene som l\u00e5n, med EU-landene som garantist, unng\u00e5r permanent konfiskering av midlene.<\/p>\n

\u2013 B\u00e5de Tyskland og EU er vage i sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 konfiskere midlene. Man kan se for seg at l\u00e5net tilbakebetales langt frem i tid. Da kan det foreligge et krav om krigsskadeerstatning som potensielt vil kunne nulle ut Russlands krav om tilbakebetaling av l\u00e5net, sier Iversen.<\/p>\n

Poenget hennes er at det kan v\u00e6re mulig for EU \u00e5 tildele Ukraina russiske midler uten \u00e5 m\u00e5tte konfiskere dem.<\/p>\n

\u2013 Men hvis et formelt krigserstatningskrav uteblir, vil EU-landene m\u00e5tte innfri sitt garantistkrav overfor Russland, sier hun.<\/p>\n

\u2013 Eksistensiell krise<\/p>\n

\u2013 Europa m\u00e5 gj\u00f8re mer for Ukraina. Det kommer man seg ikke unna, sier Marianne Riddervold, forsker ved Arena, senter for Europa studier ved Universitet i Oslo, til DN.<\/p>\n

Marianne Riddervold er professor ved europeiske studier ved Universitetet i Oslo.Foto: Nupi<\/p>\n

Riddervold sier at Russland tester samholdet i Europa og Nato.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r de flyr inn i estisk luftrom, er det for \u00e5 se hvordan Nato responderer, om alliansen st\u00e5r samlet, og om luftforsvaret fungerer. <\/p>\n

\u2013 Responsen vil kunne v\u00e6re en styrket \u00f8stflanke og \u00f8kt st\u00f8tte til Ukraina. EU jobber med det siste, og de siste ukers hendelser styrker viljen til \u00e5 gj\u00f8re mer, sier hun.<\/p>\n

Riddervold beskriver et Europa som er presset av krigf\u00f8ringen p\u00e5 europeisk mark p\u00e5 den ene siden, og et USA med en endret kurs i utenrikspolitikken p\u00e5 den andre.<\/p>\n

\u2013 Dette er ingen enkel vurdering. Men presset fra endringene i amerikansk politikk under Trump er ikke til \u00e5 komme unna.<\/p>\n

Tidligere i \u00e5r stanset USA en kort periode all milit\u00e6r hjelp fra USA, og det er ingen planer om nye amerikanske hjelpepakker til Ukraina n\u00e5r midlene bevilget under Biden er brukt opp, sier hun. <\/p>\n

Trump har ved flere anledninger uttrykket misn\u00f8ye over det han har ment er manglende europeisk st\u00f8tte til Ukrainas krigf\u00f8ring. <\/p>\n

\u2013 Men i dag gir Europa mer enn USA, og man jobber med \u00e5 finansiere \u00f8kt st\u00f8tte, sier Riddervold.<\/p>\n

*<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Financial Times skriver at Tysklands kansler Friedrich Merz g\u00e5r inn for EUs forslag om \u00e5 bruke fryste russiske…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":46879,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-46878","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46878","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=46878"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46878\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/46879"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=46878"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=46878"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=46878"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}