{"id":47069,"date":"2025-09-28T08:38:29","date_gmt":"2025-09-28T08:38:29","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/47069\/"},"modified":"2025-09-28T08:38:29","modified_gmt":"2025-09-28T08:38:29","slug":"anita-johansen-opplevde-tre-tragedier-pa-tre-ar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/47069\/","title":{"rendered":"Anita Johansen opplevde tre tragedier p\u00e5 tre \u00e5r"},"content":{"rendered":"

– Jeg var pensjonist i noen dager, s\u00e5 klarte jeg ikke mer.<\/p>\n

Anita Johansen (68) skravler i vei, mens hun vandrer gjennom
\nklesbutikken hun eier \u2013 Anitas butikk. Butikken er romslig, stativene er fulle
\nav kl\u00e6r, og hun har en hylleseksjon full av gensere hun selv har strikket \u2013 i
\nalle mulige farger.<\/p>\n

Anita er overbevist om at strikkingen, som hun har holdt p\u00e5
\nmed fra 13-\u00e5rsalderen, har s\u00f8rget for at det ikke har klikket fullstendig for
\nhenne.<\/p>\n

– Livet er ikke for pyser, alts\u00e5.<\/p>\n

\u00a0For livet er skj\u00f8rt,
\ndet har Anita erfart mange ganger. Hun har mistet flere n\u00e6re som kun var i 40-
\nog 50-\u00e5rene. Pappaen hennes d\u00f8de av hjertestans da han var 65.<\/p>\n

– Han ble begravet den dagen mitt mellomste barn ble f\u00f8dt.
\nDet er livets gang \u2013 noen kommer og noen g\u00e5r. Men du tenker jo at du ikke skal
\noverleve dine egne barn.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n STRIKKING: Anita er helt sikker p\u00e5 at det hadde klikket for henne om hun ikke kunne strikke. Foto: Ida Bergersen\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Hver gang sp\u00f8rsm\u00e5let om s\u00f8nnen min kom, kn\u00f8t det seg i magen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00abJeg m\u00e5 snakke med deg\u00bb\t<\/p>\n

Anita tar oss med ti \u00e5r tilbake i tid. Hun var p\u00e5 Kiwi og
\nhandlet, da hun fikk en telefon fra sin eldste s\u00f8nn, Kim. Hun husker det s\u00e5
\ngodt. Det var en uke f\u00f8r han fylte 30.<\/p>\n

\u00abJeg m\u00e5 snakke med deg, mamma. Det er noe som ikke er helt
\nbra\u2026 jeg har f\u00e5tt blodkreft\u00bb.<\/p>\n

Det kom som et sjokk. Anita reiste s\u00e5 fort hun kunne til
\nStavanger, hvor Kim og kj\u00e6resten bodde. Han ble raskt mye d\u00e5rligere, og mistet
\nspr\u00e5ket. Det var ikke p\u00e5 grunn av kreften, men muggsopp p\u00e5 hjernen.<\/p>\n

– Du har sikkert ikke h\u00f8rt om det f\u00f8r? sp\u00f8r Anita, f\u00f8r hun
\nfortsetter:<\/p>\n

– Kroppen v\u00e5r produserer muggsopp, og hos Kim hadde det
\npakket seg rundt hjernen. Legene hadde aldri v\u00e6rt borti det f\u00f8r, s\u00e5 det var et
\nunikt tilfelle og de m\u00e5tte s\u00f8ke hjelp i utlandet. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg hadde 10 kroner p\u00e5 kortet, og ingen gave til s\u00f8strene mine<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

To operasjoner\t<\/p>\n

Kim m\u00e5tte igjennom to operasjoner i hjernen. Legene la inn
\net dren med medisin i et h\u00e5p om at det skulle hjelpe, men da fikk Kim et heftig
\nepileptisk anfall, og de m\u00e5tte avbryte.<\/p>\n

– Vi vet ikke hvorfor han fikk muggsopp p\u00e5 hjernen. Det
\nhadde ikke noe med kreften \u00e5 gj\u00f8re, men han var igjennom tre runder med
\nsteint\u00f8ff cellegift. Immunforsvaret var p\u00e5 null, s\u00e5 det kan v\u00e6re noe av
\n\u00e5rsaken, sier Anita. <\/p>\n

Legene gjorde det de kunne, men det var ikke mulig \u00e5 redde Kim.
\nHan d\u00f8de under et epileptisk anfall.<\/p>\n

– Det var nok behandlingen som f\u00f8rte til at Kim d\u00f8de \u2013 ikke
\nselve kreften. Veldig mange overlever blodkreft i dag, og Kim var sikker p\u00e5 at
\nhan skulle bli bra igjen \u2013 helt til det siste.<\/p>\n

Anita husker fortsatt ordene en lege sa under minnestunden.
\nAt hun burde v\u00e6re takknemlig for at Kim fikk lov til \u00e5 slippe. \u00abDet er jo ikke
\nvondt \u00e5 d\u00f8, men det er vondt for dem som sitter igjen\u00bb. <\/p>\n

– Han var en ung, frisk gutt, men plutselig hadde han ikke
\nlenger spr\u00e5k. Det er jo ikke et liv. Jeg er glad han slapp \u00e5 bli seigpint.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TATOVERING: Anitas yngste s\u00f8nn har tatovert storebror Kim p\u00e5 armen. Foto: Privat\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abEr det begge?\u00bb spurte tvillingmamma Kirsti da presten ringte<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hater ordet kondolerer\t<\/p>\n

Da Kim d\u00f8de, fikk ordet \u00abkondolerer\u00bb en ny betydning.<\/p>\n

– Jeg hater det ordet. <\/p>\n

Anita tenker tilbake da hun mistet pappaen sin. S\u00e5 fort noen
\nsnakket om det, og kondolerte, knakk moren hennes helt samen. <\/p>\n

– Jeg tenkte at jeg aldri skulle bli s\u00e5nn. Jeg \u00f8nsket \u00e5
\nkunne prate om det, og alt det fine ved personen som har g\u00e5tt bort. Livet m\u00e5 jo
\ng\u00e5 videre.<\/p>\n

Anita er en person de fleste i Tvedestrand vet hvem er. Hun
\nhar spilt h\u00e5ndball i 40 \u00e5r, v\u00e6rt h\u00e5ndballtrener, formann og jobbet i reisebyr\u00e5 og litt for Tvedestrandposten. Det er \u00e9n dag hun husker godt. F\u00f8rste 17. mai etter at Kim d\u00f8de. Hun sto i
\ng\u00e5gata, og da den 15. kondolansen kom, sa hun til mannen sin: \u00abMagne, dette
\nfikser jeg ikke lenger. Nok er nok, jeg m\u00e5 hjem\u00bb.<\/p>\n

– Da klarte jeg ikke \u00e5 holde meg oppreist lenger. Det ble
\nfor mye.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n LOKAL: Anita er en person alle i n\u00e6rmilj\u00f8et kjenner til. Foto: Ida Bergersen\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Pappa, jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 d\u00f8, men jeg tror ikke jeg klarer \u00e5 leve<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Full fyr\t<\/p>\n

En tragedie kommer sjelden alene, mener Anita. Ett \u00e5r etter
\nat Kim d\u00f8de, var hun og mannen p\u00e5 helgetur til Danmark. S\u00e5 kom skrekkbeskjeden:
\nHuset deres brant.<\/p>\n

– Etter denne hendelsen fikk jeg streng beskjed fra mine
\nbarn om at jeg alltid m\u00e5 si ifra n\u00e5r jeg reiser et sted. S\u00e5 det gj\u00f8r jeg n\u00e5, da,
\nhumrer hun.<\/p>\n

Anita og Magne hadde nemlig ikke gitt beskjed til noen om at
\nde var borte, s\u00e5 ingen visste om det var noen i huset eller ikke.<\/p>\n

– Vi mistet alt i brannen, forteller Anita.<\/p>\n

– Hva var \u00e5rsaken til brannen?<\/p>\n

– Vi har aldri f\u00e5tt bekreftet det, men brannen hadde startet
\ni vaskekjelleren, s\u00e5 de mistenkte at det var vaskemaskinen, da det hadde v\u00e6rt
\nproblemer med det merket tidligere.<\/p>\n

Tredje tragedie<\/p>\n

\u00c5ret etter rammet den tredje tragedien p\u00e5 tre \u00e5r. Telefonen
\nringte en tirsdag morgen. Det gjaldt Anitas syv \u00e5r yngre lilles\u00f8ster.<\/p>\n

– Hun hadde tatt livet sitt.<\/p>\n

Anita blir stille noen sekunder. <\/p>\n

– Den slet jeg mer med \u00e5 komme over. Hun var i starten av
\n50-\u00e5rene, men m\u00e5ten det skjedde p\u00e5\u2026 jeg visste hun hadde hatt noen tunge
\nperioder, men jeg s\u00e5 aldri den komme. Jeg har fortsatt problemer med \u00e5 forst\u00e5
\ndet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TRE TRAGEDIER: Tre tragedier rammet Anita p\u00e5 tre \u00e5r. Foto: Ida Bergersen\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg har aldri funnet en h\u00f8yere mann, som har det riktige<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Skulle ikke ha barn<\/p>\n

Etter \u00e5 ha mistet flere n\u00e6re, er Anita sjeleglad for at hun
\nfortsatt har to barn. Det var ikke gitt at de skulle komme til verden \u2013 hun hadde
\naldri v\u00e6rt noe interessert i barn. S\u00e5 da hun fikk Kim, i 1985, skulle hun bare
\nha han.<\/p>\n

Men s\u00e5 fikk hun en jente seks \u00e5r senere. Og s\u00e5 en gutt to \u00e5r
\netter det. <\/p>\n

Hun ler godt.<\/p>\n

– Jeg har jo taklet det bra, og jeg er evig takknemlig for
\nat jeg fikk tre barn. Og n\u00e5 har jeg ogs\u00e5 tre barnebarn og fire bonusbarnebarn. <\/p>\n

Hun tar en pause, og lar blikket vandre ut i rommet.<\/p>\n

– Det er mye vanskeligere \u00e5 v\u00e6re forelder i dag. Vi
\nplasserte ungene i en grind om vi trengte en pause, men det bruker de ikke i
\ndag. Barna dilter etter hele tiden \u2013 man f\u00e5r jo ikke pause i ett sekund. Jeg
\nhadde blitt gal! Jeg mener man m\u00e5 slutte \u00e5 dille \u2013 det er lov \u00e5 si ifra til
\nunger.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KREATIV. Anita er en kreativ sjel, og hun bruker ogs\u00e5 tid p\u00e5 \u00e5 male. Foto: Ida Bergersen\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Plutselig var ungene innel\u00e5st i den varme bilen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

To lange forhold<\/p>\n

Det har alltid v\u00e6rt viktig for Anita \u00e5 ha folk rundt seg. Hun
\nforklarer at hun er d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re alene. Allerede som 16-\u00e5ring var hun i et
\nseri\u00f8st forhold. Det var denne mannen hun giftet seg og fikk barn med. 23 \u00e5r
\nsenere ble de skilt.<\/p>\n

Hennes n\u00e5v\u00e6rende mann, Magne, m\u00f8tte hun p\u00e5 en fest:<\/p>\n

– Jeg tok han med meg hjem fra byen, og morgenen etter tok
\nhan med seg meg, i en bil full av badedyr, for \u00e5 dra p\u00e5 stranda.
\nMen s\u00e5 h\u00f8rte jeg ikke fra han igjen.<\/p>\n

Anita begynte \u00e5 tvile. Lurte p\u00e5 om hun hadde bommet helt. Men
\nhun klarte ikke helt \u00e5 glemme denne mannen, s\u00e5 hun s\u00f8kte opp navnet hans p\u00e5
\n1881. Og s\u00e5 sendte hun en melding: \u00abSyntes du ikke jeg var noe s\u00f8t?\u00bb<\/p>\n

Hun ler godt av \u00e5 tenke p\u00e5 det.\u00a0<\/p>\n

– Vi Tvedestrand-jentene som spilte h\u00e5ndball var litt
\nsnobbete, med merkekl\u00e6r og panneb\u00e5nd. Magne var litt redd for at jeg var
\nsnobbete \u2013 derfor hadde han ikke ringt, sier Anita.<\/p>\n

En time etter Anita sendte melding, sto han p\u00e5 d\u00f8ra hennes.<\/p>\n

– Og siden har han v\u00e6rt her. I 26
\n\u00e5r. Det l\u00f8nner seg \u00e5 ta initiativ!<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Da familien ikke brydde seg om f\u00f8dselen, skj\u00f8nte Marte at noe var veldig galt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Optimist<\/p>\n

Anita er en blid og munter person. Latteren sitter l\u00f8st. <\/p>\n

– Jeg er jo f\u00f8dt optimist, da. Og jeg er nok veldig realist.\n<\/p>\n

– Hvordan har du klart \u00e5 beholde optimismen?<\/p>\n

– Du m\u00e5 alltid ha noe \u00e5 glede deg til. Og gi litt faen. Jeg
\ner ikke A4. jeg er ikke redd for \u00e5 dumme meg ut eller gj\u00f8re feil, og jeg bryr
\nmeg ikke om hva andre synes. Gj\u00f8r jeg noe rart, sier folk \u00abdet er jo bare
\nAnita\u00bb, sier hun, og fortsetter:<\/p>\n

– Det er ikke mange negative tanker som florerer rundt i
\nhodet p\u00e5 meg, men n\u00e5r det skjer, ligger jeg v\u00e5ken om natta. Man f\u00e5r ikke skrudd
\nav hjernen, s\u00e5 da m\u00e5 jeg bare st\u00e5 opp, sette meg foran tv-en og strikke til jeg sovner.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KLESBUTIKK: Anita har sin egen klesbutikk i Tvedestrand. Foto: Ida Bergersen\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg er helt avhengig av dette tilbudet<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

T\u00f8ft \u00e5 drive for seg selv<\/p>\n

Det er fire \u00e5r siden Anita satset som gr\u00fcnder, og \u00e5pnet
\nklesbutikken. Hun legger ikke skjul p\u00e5 at det er t\u00f8ft \u00e5 drive for seg selv, men
\nhun er en person som m\u00e5 holde p\u00e5 med noe hele tiden. All ledig tid g\u00e5r med til
\nstrikking.<\/p>\n

– Jeg strikker fra jeg st\u00e5r opp i seks-syv-tiden, og
\nstrikker innimellom i butikken n\u00e5r det er rolig. Mannen lager middag, s\u00e5 da
\nstrikker jeg fra middag til jeg legger meg klokken tolv. S\u00e5 det blir jo fort 10
\ntimer om dagen. Men det er virkelig min terapi.<\/p>\n

– Klarer du \u00e5 unng\u00e5 skader?<\/p>\n

– Ja, jeg slapper s\u00e5nn av n\u00e5r jeg strikker. Strikket\u00f8yet er
\nmed over alt, og jeg blir aldri lei. Men jeg f\u00e5r ikke lov av Magne \u00e5 strikke p\u00e5
\nh\u00e5ndballkamper, humrer hun.<\/p>\n

– Grip dagen<\/p>\n

– Hva er det viktigste du har l\u00e6rt?<\/p>\n

– Kim var en utrolig glad og vittig gutt, som turte \u00e5
\nutfordre seg selv litt. Han var skikkelig Bob Marley-fan. Under begravelsen
\nfikk vi lov til \u00e5 spille Bob Marley med \u00abDon\u2019t worry, be happy\u00bb. Jeg elsker den
\nsangen, og den sitter oppi hodet mitt, sier Anita, og tilf\u00f8yer:<\/p>\n

– Jeg har l\u00e6rt at man m\u00e5 gripe dagen. Ikke vente med \u00e5 gj\u00f8re
\nnoe. Jeg gir litt blaffen i konsekvensene, og bare gj\u00f8r det.<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Har du et tips?<\/p>\n

Hei, jeg heter Ida Bergersen, og er journalist i KK. Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi b\u00f8r skrive om?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"– Jeg var pensjonist i noen dager, s\u00e5 klarte jeg ikke mer. Anita Johansen (68) skravler i vei,…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":47070,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,4016,17,18,13,30,28,29,14,16,6178,26,27],"class_list":{"0":"post-47069","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-livet","17":"tag-main-news","18":"tag-mainnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-sorg","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/47069","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=47069"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/47069\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/47070"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=47069"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=47069"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=47069"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}