{"id":47071,"date":"2025-09-28T08:40:12","date_gmt":"2025-09-28T08:40:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/47071\/"},"modified":"2025-09-28T08:40:12","modified_gmt":"2025-09-28T08:40:12","slug":"kultur-gransherad-fra-tenaringsidoler-til-familiefedre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/47071\/","title":{"rendered":"Kultur, Gransherad | Fra ten\u00e5ringsidoler til familiefedre"},"content":{"rendered":"\n

Det er fredag kveld og Telen er p\u00e5 vei til band\u00f8ving. Vi f\u00f8lger lyden til et bilverksted p\u00e5 Tuven. Nesten 30 \u00e5r etter starten har nemlig The Duckhunters endelig blitt et ekte garasjeband.<\/p>\n

\"The<\/p>\n

COUNTRY: The Duckhunters i 2000
\n Foto: Telen\n <\/p>\n

M\u00f8tte heltene p\u00e5 H\u00f8vleriet<\/p>\n

N\u00e5r de l\u00f8rdag 4. oktober g\u00e5r p\u00e5 scenen p\u00e5 Bellman kulturpub for et comeback, er det 10 \u00e5r siden forrige gang de spilte sammen. De gleder seg nesten like mye som da de fikk varme opp for Hellbillies og DDE i H\u00f8vleriets glanstid.<\/p>\n

– Hvis vi skal vente 10 \u00e5r mellom hver gang vi skal spille sammen, s\u00e5 blir det vel at vi m\u00f8tes med hver v\u00e5r rullator etter hvert, s\u00e5 n\u00e5 satser vi p\u00e5 at The Duckhunters har kommet tilbake for \u00e5 bli. I hvert fall at vi m\u00f8tes litt jevnere og gj\u00f8r en del spillejobber, forteller John Erlend Finnek\u00e5sa.<\/p>\n

For da de i v\u00e5res m\u00f8ttes for \u00e5 \u00f8ve sammen igjen, var det akkurat som \u00e5 g\u00e5 20 \u00e5r tilbake. Samtalen fortsatte liksom bare der den slapp – og de lo fortsatt av de samme tingene.<\/p>\n

– Vi har spilt i flere ulike band – og det \u00e5 ha s\u00e5nn kjemi er ikke noen selvf\u00f8lge, sier Hans Andr\u00e9 Andersen, som brukte 43-\u00e5rsdagen sin p\u00e5 \u00e5 \u00f8ve med kameratene.<\/p>\n

– J\u00e6klig moro<\/p>\n

Duckhunters starta opp p\u00e5 musikkrommet p\u00e5 Gransherad skole da Olav Torgeir Kopsland, Roy Petter Odden og Hans Andr\u00e9 var 13-14 \u00e5r gamle i 1996-97. De hadde to gitarer og et trommesett – og store vyer.<\/p>\n

\"1997:<\/p>\n

1997: The Duckhunters med sin f\u00f8rste konsert p\u00e5 Grendarheim hjemme i Gransherad.
\n Foto: Privat\n <\/p>\n

Men det skulle vise seg at det unge gransheradbandet skulle f\u00e5 oppleve mer enn de kanskje dr\u00f8mte om. For i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r vant de Ungdommens kulturm\u00f8nstring b\u00e5de lokalt og i fylket og ble sendt til landsm\u00f8nstringen i Trondheim. De ble hyret inn som fast band p\u00e5 utestedet Krona, spilte p\u00e5 100-\u00e5rsjubileet til Sigdal, backet countryartisten Adrienne Young fra Nashville, m\u00f8tte heltene i DDE og Hellbillies, sto p\u00e5 plakaten til countryfestivalen i Seljord og ble gitt som Notodden kommunes offisielle gave til feiringen av 1000-\u00e5rsjubileet i Skien. Og masse mer.<\/p>\n

– Det var j\u00e6klig moro og vi hadde en del spillejobber. I en kjeller i Lampeland mente noen at vi spilte s\u00e5 h\u00f8yt at en fyr tok sikringen og p\u00e5 Storegut ble en kar s\u00e5 lei at han dro ut alle ledningene v\u00e5re, forteller Roy Petter, som er frontfigur og vokalist i bandet.<\/p>\n

\"The<\/p>\n

COUNTRYSTJERNE: The Duckhunters fra Gransherad med Adrienne Young fra Nashville i 2001.
\n Foto: Beate Evensen\n <\/p>\n

Bandet ble komplett<\/p>\n

P\u00e5 et tidspunkt underveis i dette sirkuset, skj\u00f8nte de unge gutta at de trengte sj\u00e5f\u00f8r, s\u00e5 de m\u00e5tte f\u00e5 med en som var gammel nok og helst spilte bass. Det ble John Erlend Finnek\u00e5sa. Og da de ogs\u00e5 skj\u00f8nte at det ikke var ideelt \u00e5 ha frontfiguren gjemt bak trommesettet, kom Inge L\u00f8kka til.<\/p>\n

Og det er disse fem som spiller s\u00e5 det ljomer i verkstedet denne kvelden. For det m\u00e5 \u00f8ves til konserten hvor det blir en god blanding av Duckhunters originall\u00e5ter og coverl\u00e5ter av eldre og nyere dato.<\/p>\n

– Vi skrev jo noen l\u00e5ter den gangen som vi aldri spilte inn, s\u00e5 vi har teksten og litt besifring som vi tar utgangspunkt i n\u00e5r vi graver dem frem fra hukommelsen. For eksempel l\u00e5ter som «I’m a man» og «Beerdrinker» – og de er jammen ikke s\u00e5 verst med tanke p\u00e5 at vi var 16-17 \u00e5r da vi lagde dem, sier Olav Torgeir Kopsland, som har blitt gitarist p\u00e5 heltid for mange ulike artister og band.<\/p>\n

– Det er vittig \u00e5 tenke p\u00e5 at Roy Petter 15-16 \u00e5r gammel gikk og vasket gulv p\u00e5 Tuvensenteret og tenkte at han f\u00f8lte seg som en mann, men det ble i hvert fall inspirasjonen til den l\u00e5ten, r\u00f8per Hans Andr\u00e9.<\/p>\n

\"Olav<\/p>\n

H\u00d8VLERIET: The Duckhunters p\u00e5 H\u00f8vleriet den gang bandet fortsatt bare var de tre ungguttene.
\n Foto: Telen\n <\/p>\n

Ble br\u00e5stopp<\/p>\n

The Duckhunters var overalt i noen \u00e5r, men s\u00e5 ble det br\u00e5stopp i 2001-2002 da flere av dem flyttet for \u00e5 studere og gj\u00f8re andre ting. Livet kom i veien, rett og slett, frem til de m\u00f8ttes til et comeback i 2015, men heller ikke da var det s\u00e5 enkelt \u00e5 se for seg noe mer enn den ene konserten.<\/p>\n

Men n\u00e5, ytterligere 10 \u00e5r senere, ser fremtiden lysere ut for The Duckhunters. De h\u00e5per det blir smekkfullt p\u00e5 Bellman l\u00f8rdag kveld med folk i alle aldre. At det er solgt masse billetter allerede, synes de er g\u00f8y, for de tror det blir en skikkelig mimrekveld for b\u00e5de publikum og dem selv.<\/p>\n

– Vi gleder oss og har veldig lyst til \u00e5 fortsette med dette, for det er utrolig moro. For meg handler det mye om det sosiale. Dette er folk jeg trives med og har lyst til \u00e5 m\u00f8tes oftere, sier Hans Andr\u00e9 – og etter smilene til musikerne og lyden i bilverkstedet \u00e5 d\u00f8mme, er det ingen grunn til \u00e5 stoppe n\u00e5.<\/p>\n

\"The<\/p>\n

POPUL\u00c6RE: The Duckhunters fra Gransherad var overalt i en periode.
\n Foto: Beate Evensen\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det er fredag kveld og Telen er p\u00e5 vei til band\u00f8ving. Vi f\u00f8lger lyden til et bilverksted p\u00e5…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":47072,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[36,5394,71,7340,410,30,28,29,523,1510,72],"class_list":{"0":"post-47071","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-art","9":"tag-bellman-kulturpub","10":"tag-entertainment","11":"tag-gransherad","12":"tag-kultur","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-notodden","17":"tag-story","18":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/47071","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=47071"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/47071\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/47072"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=47071"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=47071"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=47071"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}