![\"Ardeshir](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/ardeshir-mohamadi.jpg\")
Ardeshir Mohamadi forsker p\u00e5 hvordan man kan gj\u00f8re de rimelige GPS-mottagerne, som vi har i mobiltelefonen eller i treningsklokka, mye mer n\u00f8yaktige uten \u00e5 m\u00e5tte benytte kostbare ekstra-tjenester. Foto: \u00a0NTNU <\/p>\nStort sett tar vi det for gitt at den posisjonen GPS-en v\u00e5r viser, er korrekt.<\/p>\n
Men er vi i en fremmed by og bruker kart-appen p\u00e5 mobilen for \u00e5 finne veien tilbake til hotellet, vil det fort kunne se ut som om vi hopper litt rundt fra det ene punktet til det andre mens vi g\u00e5r. Selv om vi faktisk spaserer helt normalt p\u00e5 det samme fortauet hele tiden.<\/p>\n
\u2013 Byer er brutale for satellittnavigasjon, sier Ardeshir Mohamadi.<\/p>\n
Han er doktorgradsstudent ved NTNU og forsker p\u00e5 hvordan man kan gj\u00f8re de rimelige GPS-mottagerne, som den du har i mobiltelefonen eller i treningsklokka di, mye mer n\u00f8yaktige uten \u00e5 m\u00e5tte benytte kostbare ekstra-tjenester.<\/p>\n
\u00c5 ha n\u00f8yaktig GPS-posisjon er ekstra viktig for biler som skal kj\u00f8re rundt uten sj\u00e5f\u00f8r \u2013 s\u00e5kalte autonome eller f\u00f8rerl\u00f8se kj\u00f8ret\u00f8y.<\/p>\n
GPS og GNSS<\/p>\n
Global Navigation Satellite Systems (GNSS) er en samlebetegnelse for satellittsystemer som brukes til posisjonering, navigasjon og tidssynkronisering (PNT).<\/p>\n
I dag finnes det en h\u00e5ndfull slike systemer, hvor det amerikanske GPS er ett av dem. I tillegg har vi det europeiske Galileo-systemet, det russiske GLONASS, det kinesiske BeiDou, samt noen mindre, regionale systemer.<\/p>\n
Moderne mottakere bruker i dag alle de fire store GNSS-systemene n\u00e5r en posisjon skal beregnes. Har du for eksempel en mobiltelefon fra 2020 eller nyere, benytter den sannsynligvis alle fire.<\/p>\n
Vis mer<\/p>\n
Urban canyonsArdeshir Mohamadi forsker p\u00e5 hvordan man kan gj\u00f8re de rimelige GPS-mottagerne, som vi har i mobiltelefonen eller i treningsklokka, mye mer n\u00f8yaktige uten \u00e5 m\u00e5tte benytte kostbare ekstra-tjenester. Foto: \u00a0NTNU <\/p>\n
N\u00e5 har Mohamadi og kollegaene p\u00e5 NTNU utviklet et nytt system som skal hjelpe f\u00f8rerl\u00f8se biler med \u00e5 navigere trygt inne i byen.<\/p>\n
\u2013 I byer vil glass og betong gj\u00f8re at signalene fra satellittene spretter frem og tilbake. H\u00f8ye bygninger blokkerer sikten, og det som fungerer perfekt ute p\u00e5 en \u00e5pen motorvei, bryter sammen n\u00e5r man kommer inn i sentrum, sier Mohamadi.<\/p>\n
Problemet er at signalet reflekteres mellom bygninger. Da bruker det lengre tid p\u00e5 \u00e5 rekke fram til mottakeren. Dermed blir ikke beregningen av avstanden til satellittene riktig, og posisjonen blir un\u00f8yaktig.<\/p>\n
Slike vanskelige bymilj\u00f8er kalles gjerne \u00aburban canyons\u00bb. Det er som om man befinner seg nede i en dyp kl\u00f8ft. De GPS-signalene som n\u00e5r ned til deg, eller til den f\u00f8rerl\u00f8se bilen, kan ha blitt reflektert mange ganger p\u00e5 vei ned i kl\u00f8ften.<\/p>\n
\u2013 For f\u00f8rerl\u00f8se biler utgj\u00f8r dette forskjellen mellom selvsikker, trygg atferd og n\u00f8lende, up\u00e5litelig kj\u00f8ring. Derfor har vi utviklet Smartnav, en posisjoneringsmaskin designet for \u00aburban canyons\u00bb, forteller Mohamadi.<\/p>\n
Nesten p\u00e5 centimeteren<\/p>\n
Ikke nok med at satellittsignalene blir forstyrret der nede mellom h\u00f8yhusene. De signalene som er korrekte, har likevel ikke god nok presisjon.<\/p>\n
For \u00e5 l\u00f8se dette problemet har forskerne kombinert flere ulike teknologier for \u00e5 korrigere signalet. Slik har de laget et dataprogram som kan legges inn i navigasjonssystemet til for eksempel f\u00f8rerl\u00f8se biler.<\/p>\n
![\"Forskere](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/smart-nav.jpg\")
Forskere ved NTNU har utviklet Smartnav, en posisjoneringsteknologi som gir sv\u00e6rt presis GPS i byomr\u00e5der der vanlige systemer ofte svikter. Med avanserte algoritmer kan Smartnav utvikle rimelige mottakere nesten like n\u00f8yaktige som kostbare instrumenter. Illustrasjon: \u00a0NTNU <\/p>\n
Til dette fikk de blant annet hjelp av en ny Google-tjeneste. Men f\u00f8r vi g\u00e5r videre kan det v\u00e6re greit \u00e5 vite hvordan en GPS virker:<\/p>\n
GPS<\/a>\u00a0er et system av mange sm\u00e5 satellitter som g\u00e5r i bane rundt jorden. Satellittene sender ut signaler ved hjelp av radiob\u00f8lger, som fanges opp av GPS-mottageren. N\u00e5r mottageren f\u00e5r slike signaler fra minst fire satellitter, kan den regne ut posisjonen sin.\u00a0<\/p>\n Signalet best\u00e5r av en melding med en kode som forteller om satellittens posisjon og dessuten n\u00f8yaktig klokkeslett for n\u00e5r signalet blir sendt ut. Som en slags tekstmelding fra satellitten.<\/p>\n Kaster koden \u2013 bruker b\u00f8lgen<\/p>\n Det er denne koden som ofte blir feil n\u00e5r signalet reflekteres mellom bygninger inne i byen. Den f\u00f8rste l\u00f8sningen NTNU-forskerne studerte, var derfor \u00e5 se bort fra hele koden. I stedet kan man bruke informasjon om selve radiob\u00f8lgen.<\/p>\n Er b\u00f8lgen p\u00e5 vei opp eller ned n\u00e5r den treffer mottakeren? Dette kalles b\u00f8lgens b\u00e6refase.<\/p>\n \u2013 \u00c5 bruke kun b\u00e6refasen kan gi veldig h\u00f8y n\u00f8yaktighet, men det krever tid. Det er ikke s\u00e6rlig praktisk n\u00e5r mottakeren skal bevege seg, sier Mohamadi.<\/p>\n Problemet er at man m\u00e5 holde seg i ro inntil beregningen blir god nok. Ikke bare i et mikrosekund, men i flere minutter.<\/p>\n Men det finnes andre m\u00e5ter \u00e5 forbedre GPS-signalet. Brukeren kan benytte en tjeneste som korrigerer signalet ved hjelp av basestasjoner, kalt RTK.<\/p>\n RTK fungerer fint s\u00e5 lenge brukeren befinner seg i n\u00e6rheten av slike stasjoner. Men det er en kostbar l\u00f8sning, ment for profesjonelle brukere.<\/p>\n En alternativ tiln\u00e6rming er PPP-RTK, som kombinerer presise korreksjoner med satellitt-signaler. Det europeiske Galileo-systemet st\u00f8tter n\u00e5 dette ved \u00e5 kringkaste sine korreksjoner gratis.<\/p>\n Men det er enda mer hjelp \u00e5 f\u00e5.<\/p>\n B\u00e6refase-posisjonering<\/p>\n Satellitter sender ut signaler som best\u00e5r av b\u00e5de en kode og en b\u00e6reb\u00f8lge (carrier wave).<\/p>\n Kodesignalet brukes normalt for \u00e5 beregne avstanden til satellitten. I byer blir koden ofte forstyrret av refleksjoner fra bygninger (multipath), og dette gir store feil.<\/p>\n B\u00e6reb\u00f8lgen er en mye mer stabil og presis del av signalet. Den svinger i et jevnt m\u00f8nster (0\u2013360\u00b0).<\/p>\n B\u00e6refase-posisjonering (Phase-Only Positioning) g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 se bort fra koden og bruke bare b\u00e6reb\u00f8lgen til \u00e5 beregne posisjon.<\/p>\n N\u00e5r mottakeren vet hvilken fase av b\u00f8lgen den mottar, kan den bestemme avstanden til satellitten sv\u00e6rt n\u00f8yaktig.<\/p>\n Men: Man m\u00e5 finne ut hvor mange hele b\u00f8lgelengder som har passert. Det kan l\u00f8ses ved hjelp av avansert signalbehandling og bruk av statistiske metoder.<\/p>\n Vis mer<\/p>\n Feil-side-av-gata-problemet Samtidig som forskerne i Trondheim jobbet med \u00e5 finne bedre l\u00f8sninger,\u00a0 lanserte Google en ny tjeneste for sine Android-kunder.<\/p>\n Tenk deg at du planlegger en ferietur til for eksempel London. P\u00e5 nettbrettet ditt \u00e5pner du Google Maps. Du taster inn adressen til hotellet, og straks kan du zoome inn p\u00e5 gatemilj\u00f8et, studere fasaden p\u00e5 hotellet og h\u00f8yden p\u00e5 bygningene rundt.<\/p>\n Google har n\u00e5 slike 3D-modeller av bygninger i n\u00e6r 4000 byer verden rundt. N\u00e5 bruker selskapet disse modellene til \u00e5 forutse hvordan satellittsignalene vil bli reflektert mellom byggene. Slik vil de l\u00f8se problemet med at det ser ut som om du g\u00e5r p\u00e5 feil side av gata n\u00e5r du bruker kart-appen.<\/p>\n \u2013 De kombinerer data fra sensorer, Wi-Fi, mobilnett og 3D-bygningsmodeller for \u00e5 produsere jevne posisjonsestimater, som t\u00e5ler feil p\u00e5 grunn av refleksjoner, sier Mohamadi.<\/p>\n Presisjon man kan stole p\u00e5<\/p>\n N\u00e5 kunne forskerne kombinere alle disse ulike korreksjonssystemene med egenutviklede algoritmer. Da de testet det i Trondheims gater, oppn\u00e5dde de n\u00f8yaktighet bedre enn ti centimeter 90 prosent av tiden.<\/p>\n Dette gir presisjon man kan stole p\u00e5 i byer, mener forskerne.<\/p>\n Bruk av PPP-RTK vil dessuten gj\u00f8re teknologien tilgjengelig for folk flest, siden det er en rimelig tjeneste.<\/p>\n \u2013 PPP-RTK reduserer behovet for tette nettverk av lokale basestasjoner og dyre abonnementer, og muliggj\u00f8r billig, stor-skala utrulling p\u00e5 massemarkeds-mottakere, sier Mohamadi.<\/p>\n Hvordan korrigeres GPS-signaler?<\/p>\n Det er ikke bare refleksjoner mellom bygninger som kan gi feil i GPS-posisjoner. Feil i signalet kan oppst\u00e5 b\u00e5de hos satellittene, i atmosf\u00e6ren p\u00e5 vei ned og hos mottakeren. Det er flere m\u00e5ter \u00e5 rette slike feil p\u00e5.<\/p>\n RTK (Real Time Kinetic):<\/strong><\/p>\n RTK-posisjonering er en metode som bruker GPS eller andre satellittbaserte navigasjonssystemer til \u00e5 bestemme presise posisjoner i sanntid.<\/p>\n RTK-posisjonering er en sv\u00e6rt n\u00f8yaktig posisjoneringsmetode som brukes i et bredt spekter av anvendelser, inkludert oppm\u00e5ling, bygg- og anleggsarbeid, landbruk og arealforvaltning.<\/p>\n RTK krever to enheter: en basestasjon og en mobil enhet. Basestasjonen st\u00e5r p\u00e5 et fast sted og samler inn satellittdata. Den sender deretter disse dataene til den mobile enheten. Denne bruker, sammen med sin GPS-mottaker, disse dataene til \u00e5 finne sin n\u00f8yaktige posisjon i sanntid.<\/p>\n PPP (Precise point positioning):<\/strong><\/p>\n En metode som gj\u00f8r det mulig for \u00e9n enkelt mottaker \u00e5 oppn\u00e5 sv\u00e6rt h\u00f8y n\u00f8yaktighet \u2013 ned til desimeter- eller centimeterniv\u00e5.<\/p>\n I motsetning til RTK trenger ikke PPP en n\u00e6rliggende basestasjon. PPP bruker globale korreksjonsdata for satellittene. Disse dataene beregnes fra et nettverk av globale referansestasjoner. Med disse korreksjonene kan mottakeren regne seg fram til en sv\u00e6rt n\u00f8yaktig posisjon \u2013 uavhengig av hvor i verden den er. Men PPP krever ofte lang oppstartstid (konvergens)<\/strong>\u00a0\u2013 opptil 20\u201330 minutter f\u00f8r centimetern\u00f8yaktighet oppn\u00e5s.<\/p>\n PPP-RTK:<\/strong><\/p>\n Kombinerer PPPs globale dekning med RTKs raske konvergens og h\u00f8ye n\u00f8yaktighet.<\/p>\n PPP-RTK bruker b\u00e5de globale korreksjoner (PPP) og regionale sanntidsdata fra referansestasjoner.<\/p>\n Vis mer<\/p>\n Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Gemini.no<\/a><\/p>\n![\"Google](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/wrong-side-of-the-street-test.jpg\")
Google bruker n\u00e5 sine verdensomspennende 3D-kartdata til \u00e5 korrigere GPS-signalene i byene. Den gule linjen viser hvor brukeren faktisk g\u00e5r, mens den r\u00f8de linjen er det vanlig, ukorrigert GPS-en viser. Den bl\u00e5 linjen viser ruten der posisjonen korrigeres med hjelp av 3D-kartene. Illustrasjon: \u00a0 Kilde <\/p>\n![\"Dette](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/ppprtk.jpg\")
Dette er resultatet av en testtur med f\u00f8rerl\u00f8s bil i Trondheim der NTNU-forskerne har brukt sin PPP-RTK-st\u00f8ttede l\u00f8sning. De gr\u00f8nne punktene viser posisjonsm\u00e5linger med n\u00f8yaktighet bedre enn ti centimeter. Illustrasjon: \u00a0Ardeshir Mohamadi\/NTNU <\/p>\n
![\"Diabetespasienter](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/COLOURBOX50662687.jpg\")
<\/p>\n