KI-modellene er ute p\u00e5 en kraftkrevende trenings\u00f8kt som aldri tar slutt. Treningen skjer p\u00e5 serverne i verdens \u2013 i \u00f8yeblikket \u2013 dr\u00f8yt 10 000 datasentre. Det er s\u00e6rlig de store spr\u00e5kmodellene, og generativ KI som lager bilder og video, som sluker str\u00f8m.<\/p>\n
S\u00e5 glupske er de, at det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA) har ansl\u00e5tt at datakraften til dette \u00f8kte med \u00e9n milliard ganger fra 2022 til 2024.<\/p>\n
Hele verdens energisektor endres n\u00e5, fordi behovet for str\u00f8m til \u00e5 drive og kj\u00f8le ned servere er s\u00e5 stort.<\/p>\n
Kontroll samlet p\u00e5 f\u00e5 hender<\/p>\n
\u2013 Det som skjer n\u00e5 innen utviklingen av kunstig intelligens er helt spesielt, kanskje i hele menneskehetens historie, sier Sebastien Gros.<\/p>\n
![\"Professor](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/sebastien-gros-02-croppet.jpg\")
Professor Sebastien Gros leder AID, ett av seks nasjonale forskningssentre p\u00e5 kunstig intelligens. Sentrene skal unders\u00f8ke hvordan kunstig intelligens p\u00e5virker samfunnet, utvikle teknologien og styrke innovasjon og verdiskaping. Foto: \u00a0Per Henning <\/p>\n
Han er professor ved NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk og leder Norwegian Centre on AI-Decisions (AID). Dette er ett av Norges seks nye senter for forskning p\u00e5 KI. Gros peker p\u00e5 det faktum at utviklingen i KI-universet drives av noen f\u00e5 teknologiselskaper.<\/p>\n
Omfanget, str\u00f8mforbruket, investeringene og tempoet er formidabelt, og kontrollen samlet p\u00e5 noen f\u00e5, private hender.<\/p>\n
Store og hemmelige tall<\/p>\n
N\u00f8yaktig hvor mye str\u00f8m KI-leverand\u00f8rene bruker, f\u00e5r vi ikke vite.<\/p>\n
\u2013 Selskapene som forsyner datasentrene med str\u00f8m, oppgir ikke disse tallene. KI-leverand\u00f8rene skal tjene penger, og er lite interessert i \u00e5 dele slik informasjon. Jeg tror ikke noen vet dette n\u00f8yaktig, men tallene er helt klart store. Veldig, veldig store, sier Sebastien Gros.<\/p>\n
\u00abI dag lanserte vi ChatGPT. Pr\u00f8v \u00e5 snakk med den her\u00bb, skrev Sam Altman, dav\u00e6rende sjef for Open AI p\u00e5 \u00abX\u00bb den 30. november 2022.<\/p>\n
Siden har ChatGPT, Claude, Meta AI, DeepSeek, CoPilot og de andre l\u00f8pt om kapp for \u00e5 gi oss alt fra oppskriften p\u00e5 sm\u00e5kaker til l\u00f8sningene p\u00e5 de st\u00f8rste problemene p\u00e5 kloden.<\/p>\n
Hver instruks vi gir dem, g\u00e5r gjennom datasentrenes servere. Tusenvis av beregninger m\u00e5 til for \u00e5 bestemme hvilke ord modellene skal svare oss med.<\/p>\n
Kommentar<\/p>\n Vi kan trekke lua ned og forbli en selvtilfreds r\u00e5varenasjon<\/p>\n <\/a>Hvert tastetrykk sluker str\u00f8m<\/p>\n Enten den er blitt kontorassistenten, middagsplanleggeren eller psykologen din: Hvert tastetrykk du gj\u00f8r, sluker str\u00f8m.<\/p>\n Altman har sagt at v\u00e5re h\u00f8flige men totalt un\u00f8dvendige \u00abtakk\u00bb eller \u00abv\u00e6r s\u00e5 snill\u00bb koster selskapet titalls millioner dollar i str\u00f8m hvert \u00e5r.<\/p>\n I dag bruker datasentrene rundt 400 terrawattimer, eller halvannen prosent av det globale str\u00f8mforbruket. IEA ansl\u00e5r at det dobles innen fem \u00e5r, og vil ligge p\u00e5 niv\u00e5 med forbruket til hele Japan.<\/p>\n Amerikanere merker \u00f8kt str\u00f8mpris<\/p>\n Noen av datasentrene bygges for selskaper som Microsoft, Google, Amazon og Meta, og sluker mer str\u00f8m enn store byer som Pittsburg og New Orleans. Allerede tungt belastede str\u00f8mnett belastes enda mer, og amerikanerne merker n\u00e5 at str\u00f8mregningene \u00f8ker<\/a>.<\/p>\n I Jamnagar i India bygges verdens hittil st\u00f8rste<\/a> datasenter. Amerikanske Nvidia, som er blitt klodens mest verdifulle selskap p\u00e5 \u00e5 selge databrikker til utvikling av KI, er tungt inne. Senteret kan komme til \u00e5 bruke like mye str\u00f8m som de 10 millioner menneskene som bor i omr\u00e5det, if\u00f8lge IEA.<\/p>\n Av alt som r\u00f8rer seg innen utviklingen av KI, er det de kommersielle spr\u00e5kmodellene som har f\u00e5tt mest oppmerksomhet hittil. I skyggen av dem utvikles helt andre, effektive verkt\u00f8y.<\/p>\n De kan kj\u00f8res lokalt, de bruker mye mindre str\u00f8m og kan hjelpe oss med helt andre ting: Som \u00e5 oppdage sykdommer raskere, effektivisere str\u00f8mnettet, og kanskje l\u00f8se klimakrisen.<\/p>\n I AID-senteret skal forskere ved NTNU og Sintef koble KI tettere p\u00e5 industri og myndigheter.<\/p>\n M\u00e5let er \u00e5 utvikle verkt\u00f8y som kan h\u00e5ndtere risiko og ta beslutninger i krevende situasjoner. For eksempel n\u00e5r det er trygt \u00e5 sende en pasient hjem fra sykehus, eller s\u00f8rge for stabil str\u00f8mforsyning og en produksjon best mulig tilpasset forbruket v\u00e5rt.<\/p>\n KI for smartere str\u00f8mbruk<\/p>\n \u00abEnergy for AI, and AI for Energy\u00bb sa<\/a> Fatih Birol, sjefen for det internasjonale energibyr\u00e5et da han la fram rapporten \u00abEnergy &AI\u00bb i april 2025.<\/p>\n Poenget? KI kan ogs\u00e5 v\u00e6re en del av l\u00f8sningen. Brukes KI til \u00e5 drifte str\u00f8mnettene mer effektivt, kan vi for eksempel spare opptil 175 gigawatt overf\u00f8ringskapasitet, if\u00f8lge rapporten.<\/p>\n Det vil kunne dekke str\u00f8mbehovet for 175 byer p\u00e5 st\u00f8rrelse med Oslo i ett \u00e5r.<\/p>\n Usikker utvikling i Norge<\/p>\n Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har analysert<\/a> utviklingen i kraftmarkedet. De ansl\u00e5r at KI og datasentre vil st\u00e5 for to prosent av str\u00f8mforbruket i Norge i 2050.<\/p>\n \u2013 Jeg blir jo ikke akkurat sl\u00e5tt i bakken av dette tallet. Utviklingen i Norge blir kanskje ikke s\u00e5 voldsom som vi har trodd, sier Magnus Korp\u00e5s, ekspert p\u00e5 energisystemer og professor ved Institutt for elektrisk energi p\u00e5 NTNU.<\/p>\n \u2013 Ut fra NVE sine tall, s\u00e5 ser det ut som datakraft bare kommer inn som et str\u00f8mforbruk likt transport og annet str\u00f8mforbruk som vil \u00f8ke i \u00e5rene som kommer. Og uansett, to prosent er veldig lite sammenlignet med de 15 prosentene vi bruker p\u00e5 \u00e5 la panelovner varme opp hjemmene v\u00e5re, mener han.<\/p>\n Eksport av datakraft et politisk valg<\/p>\n Usikkerheten er stor. Hvordan bildet ender opp i 2050, avhenger blant annet av utviklingen av datasentre. I dag er det registrert noe over 70 sentre her i landet.<\/p>\n \u2013 To prosent er det NVE mener er realistisk at utbyggerne f\u00e5r til, og som Norge kan ta unna. P\u00e5 verdensbasis derimot, er kraftbehovet ut\u00f8mmelig. Kan hende er Norge veldig godt egnet til \u00e5 bli storeksport\u00f8r av ren datakraft. Men det er det alts\u00e5 ingen som har sagt at vi skal v\u00e6re, understreker Magnus Korp\u00e5s.<\/p>\n Det Store Sp\u00f8rsm\u00e5let<\/p>\n Korp\u00e5s ser ikke noe dilemma i \u00e5 stille norsk kraft til r\u00e5dighet for en moderat utbygging av datasentre.<\/p>\n \u2013 Men det store sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi skal gj\u00f8re kraftsystemet og norsk natur tilgjengelig for et ut\u00f8mmelig verdensforbruk av KI. Om vi skal v\u00e6re verdens datakraftsenter, er et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l, sier NTNU-professoren.<\/p>\n Han legger til at vi fort kan bli nettopp d\u00e9t, om vi ikke har reguleringer.<\/p>\n \u2013 Det er attraktivt \u00e5 etablere seg her. Str\u00f8mmen er billig, det er kj\u00f8lig her, og markedet er uendelig.<\/p>\n Les ogs\u00e5:<\/p>\n Vil la forsvars\u00adindustri g\u00e5 foran i str\u00f8mk\u00f8en<\/p>\n <\/a>\u00d8konomisk, politisk, og milj\u00f8messig fornuftig?<\/p>\n Google bygger ut i Skien. Green Mountain og TikTok har installert seg ved Hamar. I Arendal vil Bifrost Edge AS bygge et senter som bruke like mye str\u00f8m som dr\u00f8yt 100 000 husholdninger i \u00e5ret. I sommer lanserte Kjell Inge R\u00f8kke og Aker det store Stargate Norway-prosjektet i Narvik sammen med Open AI.<\/p>\n Professor Sebastien Gros ser rasjonelle argumenter for \u00e5 bygge ut i Norge, s\u00e6rlig i nord.<\/p>\n \u2013 \u00d8konomisk er det veldig rasjonelt \u00e5 bygge i Narvik, i et omr\u00e5de med store overskudd p\u00e5 str\u00f8m og lave priser. Politisk er det ogs\u00e5 fornuftig, fordi det gir landet inntekter. Og milj\u00f8messig er ren norsk vannkraft bedre enn kullkraft i California eller Kina.<\/p>\n \u2013 Vi m\u00e5 sette oss inn i fordeler og ulemper og se det store bildet, sier Gros.<\/p>\n \u00abSer oss blinde p\u00e5 kattevideoer\u00bb<\/p>\n Tomas Moe Skj\u00f8lsvold, professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU, synes diskusjonen om KI, datasentre og energi er for snever.<\/p>\n \u2013 Vi ser oss ofte blinde p\u00e5 innhold som kattevideoer, men det viktigste er \u00e5 zoome ut og stille de store sp\u00f8rsm\u00e5lene, mener Skj\u00f8lsvold. Han leder det nasjonale forskningssenteret med fokus p\u00e5 energi- og klimaomstilling NTRANS.<\/p>\n M\u00e5 stille krav Israelske akt\u00f8rer drifter for TikTok<\/p>\n Han peker ogs\u00e5 p\u00e5 det geopolitiske perspektivet. Stormakten USA sier \u00e5pent at de vil sikre teknologisk global dominans gjennom KI-strategier.<\/p>\n \u2013 Samtidig ser vi selskaper fra ulike land bygge og drive datasentre for hverandres tjenester, som israelske akt\u00f8rer som drifter anlegg for kinesiske TikTok. Dette er ikke n\u00f8ytrale prosesser, understreker han.<\/p>\n Tomas Skj\u00f8lsvold mener det handler om hvem som f\u00e5r makt, kontroll over infrastruktur og innflytelse p\u00e5 fremtidens digitale \u00f8konomi. Og om hvordan norske ressurser brukes for \u00e5 gj\u00f8re dette mulig.<\/p>\n F\u00f8lger for sikkerhet og beredskap<\/p>\n Skj\u00f8lsvold mener vi b\u00f8r diskutere to viktige sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n Hvem sine politiske m\u00e5l og globale interesser st\u00f8tter vi ved \u00e5 stille norsk kraft og naturgitte fortrinn til r\u00e5dighet for datasentre? \u2013 Vi trenger rammer for \u00e5penhet, samfunnsnytte, milj\u00f8- og klimahensyn, samt for hvilken geopolitisk kurs Norge faktisk bidrar til \u00e5 st\u00f8tte, sier NTNU-professor Tomas Moe Skj\u00f8lsvold.<\/p>\n Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Gemini.no<\/a>.<\/p>\n![\"P\u00e5](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/DJI_20250807172856_0012_D.jpg\")
<\/p>\n![\"Google](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Datasenter.jpg\")
Google har to datasentre i Nederland. Dette ligger i Middenmeer. Foto: \u00a0Shutterstock editorial KI for krevende beslutninger<\/p>\n![\"Magnus](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Magnus%20Korp%C3%A5s.jpg\")
Magnus Korp\u00e5s, ekspert p\u00e5 energisystemer og professor ved Institutt for elektrisk energi p\u00e5 NTNU. Foto: \u00a0NTNU <\/p>\n![\"Statsminister](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1759056316_297_original.jpg\")
<\/p>\n![\"\u2013](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/6_tomas_moe_skjoelsvold_by_silje_naarstad.jpg\")
\u2013 Vi ser oss ofte blinde p\u00e5 innhold som kattevideoer, men det viktigste er \u00e5 zoome ut og stille de store sp\u00f8rsm\u00e5lene, mener Tomas Moe Skj\u00f8lsvold, leder for NTRANS. Foto: \u00a0Silje Naarstad <\/p>\n
Siden elektrisitet blir mer og mer et knapphetsgode, er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 realisert nye energiprosjekter.<\/p>\n
Hvilke f\u00f8lger f\u00e5r dette for norsk energisikkerhet, beredskap og verdiskaping?<\/p>\n
![\"Styreleder](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Bergvarme%20Hitech%20bergvarmepumpe%20Enova%20st%C3%B8tte%20norgespris%20(2).jpg\")
<\/p>\n