{"id":47363,"date":"2025-09-28T14:42:12","date_gmt":"2025-09-28T14:42:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/47363\/"},"modified":"2025-09-28T14:42:12","modified_gmt":"2025-09-28T14:42:12","slug":"frister-putin-til-nye-angrep","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/47363\/","title":{"rendered":"– Frister Putin til nye angrep"},"content":{"rendered":"

I l\u00f8pet av f\u00e5 dager har den allerede anspente situasjonen mellom Russland og Vesten eskalert ytterligere.<\/p>\n

Det hele startet med at flere russiske droner kom inn over Natos luftrom i Polen.\u00a0<\/a><\/p>\n

Russland har ikke benektet at dronene kom inn i polsk luftrom, men bedyrer at det ikke var med overlegg, og at det heller ikke var et angrep.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Russland: Dronene treffer<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

I forrige uke kom et nytt angrep fra Russland da tre russiske jagerfly fl\u00f8y inn i Estlands luftrom uten tillatelse. De ble der i tolv minutter, if\u00f8lge den estiske regjeringen.<\/p>\n

Trekker fram flyforbud\t<\/p>\n

Nato bekreftet hendelsen, og sa at jagerfly fra Nato tok av og avskar de russiske flyene.<\/p>\n

– Vi m\u00e5 innf\u00f8re flyforbud n\u00e5, det er den eneste muligheten for \u00e5 f\u00e5 Vladimir Putin til forhandlingsbordet, sier Hamish de Bretton-Gordon i en podcast med Times Radio.\u00a0<\/p>\n

Den tidligere offiseren i den britiske h\u00e6ren mener reaksjonene fra Nato og USA har v\u00e6rt for svake.\u00a0<\/p>\n

– \u00c5 opprette en flyforbudssone i Ukraina kan v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 svare Russland p\u00e5. Utfordringen er om man skal la angrepet mot Polen passere i stillhet, eller om man skal markere at dette faktisk betyr noe, sier Arne B\u00e5rd Dalhaug til Dagbladet.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EKSPERT: Generall\u00f8ytnant Arne B\u00e5rd Dalhaug. Foto: Lars Eivind Bones\n <\/p>\n

Den pensjonerte generall\u00f8ytnanten og tidligere OSSE-utsendingen til Ukraina, mener at man s\u00e5 langt i krigen har akseptert alle eskaleringene til Russland uten \u00e5 svare politisk eller milit\u00e6rt p\u00e5 dette.<\/p>\n

Nato reagerer ikke\t<\/p>\n

Helt fra de annekterte Krim-halv\u00f8ya i 2014, og tok kontroll over deler av Donbas-regionen.<\/p>\n

– Selv ikke n\u00e5r Russland fikk iranske droner eller soldater fra Nord-Korea, reagerte Nato p\u00e5 de russiske metodene, sier Dalhaug.<\/p>\n

I fjor sendte Nord-Korea 12 000 soldater, og flere kilder mener de n\u00e5 forbereder 30 000 nye soldater som kan sendes inn i den russiske kj\u00f8ttkverna.\u00a0<\/p>\n

N\u00e5 tar flere til ordet for at Nato m\u00e5 reagere, og flyforbudssonen er ett av flere virkemidler som vurderes.<\/p>\n

– Ved \u00e5 opprette en flyforbudssone viser man at man ikke finner seg i hva som helst, men samtidig er det et signal om at man ikke t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 videre. Polen har bedt Nato st\u00f8tte dem i \u00e5 etablere en flyforbudssone i Ukraina, uten at det var spesifisert hvor langt den skulle g\u00e5.<\/p>\n

– Hvis man har som bakteppe at Putin forakter den som er svak, og kun respekterer dem som er sterke, hva kan man da gj\u00f8re?<\/p>\n

– Det er to ting man kan gj\u00f8re. Man kan innf\u00f8re en flyforbudssone, og starte \u00e5 trene ukrainske soldater hjemme i Ukraina. Det vil markere en endring i den praksis man har f\u00f8rt frem til n\u00e5, sier Dalhaug.<\/p>\n

S\u00e5 langt i krigen har ukrainske soldater reist utenlands for \u00e5 f\u00e5 milit\u00e6r opptrening.\u00a0<\/p>\n

– Fram til n\u00e5 har man akseptert alle eskaleringene til Russland. Det startet med at Iran h\u00f8sten 2022 sendte droner til Russland, og det kom\u00a0 soldater fra Nord-Korea. Nato har aldri satt ned foten for de tiltakene Russland har benyttet seg av.\u00a0<\/p>\n

Nato har imidlertid varslet at alliansen kommer til \u00e5 trappe innsatsen i \u00d8stersj\u00f8en<\/a> som f\u00f8lge av flere dronehendelser i Danmark.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Putin h\u00e5ner Trump<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Trump bagatelliserer angrepene\t<\/p>\n

– Det jeg leser ut av dette bildet, er at Putin har konkludert med at USA egentlig ikke er \u00e5 regne med i denne sammenhengen her. Trump gjorde jo den feilen i forbindelse med dronene over Polen at han bagatelliserte dette, sier Dalhaug.<\/p>\n

F\u00f8rsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga, mener et mulig utfall av droneangrepene mot Polen vil v\u00e6re at noen p\u00e5tar seg luftforsvarsansvaret over en del av Ukraina.\u00a0<\/p>\n

– Nato er en tungrodd organisasjon, og alle land vil nok ikke v\u00e6re enige i et slik vedtak. I slike tilfeller finnes det en tradisjon for at noen land g\u00e5r sammen og oppretter en koalisjon for \u00e5 utf\u00f8re oppdraget, sier Haga.\u00a0<\/p>\n

– Kunne de ha beskyttet deler av Ukraina, kanskje vest for elva Dnepr?<\/p>\n

– Her er det flere alternativer som kan v\u00e6re mulig \u00e5 se for seg. Man kan koordinere\u00a0med\u00a0luftforsvaret i Vest-Ukraina for \u00e5 operere forsvarlig. Da kan man skyte ned missiler eller droner inne i ukrainsk luftrom, for \u00e5 hindre at Polen blir truffet, sier Lars Peder Haga til Dagbladet.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EKSPERT: F\u00f8rsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga. Foto: Forsvaret\n <\/p>\n

Han p\u00e5peker at dette selvsagt vil kreve sikkerhetstiltak og rutiner, slik at man ikke flyr inn i ukrainsk luftvern eller ukrainske kampfly.\u00a0Gode kontrollmekanismer m\u00e5 p\u00e5 plass.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sender jagerfly til Polen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Russland flyr bare bemannede fly over omr\u00e5dene de allerede okkuperer i Ukraina. Sammenlignet med 2022 er risikoen for at man skyter p\u00e5 et russisk kampfly mye mindre, og s\u00e5nn sett kan dette v\u00e6re en god id\u00e9 som er innafor et akseptabelt eskaleringsniv\u00e5. Samtidig viser det at man gj\u00f8r noe som er av betydning, sier Haga.<\/p>\n

\u00a0– Kan de beskytte luftrommet hele veien til Kyiv?<\/p>\n

– Ukraina er et stort land, og det er lange avstander som ville kreve tankfly\u00a0eller framskutte baser i Ukraina\u00a0hvis de skulle n\u00e5 Kyiv. Slik jeg ser det er det tre alternativer:<\/p>\n

1: Et minimumsalternativ vil v\u00e6re \u00e5 la vestlige kampfly og luftvernsystemer i Polen skyte p\u00e5 m\u00e5l inne i ukrainsk luftrom.<\/p>\n

2: Man kan g\u00e5 et trinn videre med \u00e5 la vestlige\u00a0kampfly\u00a0operere i luftrommet\u00a0i Ukraina for \u00e5 n\u00e5 lengre \u00f8st i landet.\u00a0<\/p>\n

3: Det ville v\u00e6re enda et viktig steg hvis man kunne stasjonere vestlige fly, eller bakkebaserte luftvernsystemer, med mannskap inne i Ukraina. Da kan de bidra til \u00e5 beskytte ukrainsk luftrom\u00a0lengre \u00f8st. Ulempen med dette er at de blir mer utsatt for angrep.<\/p>\n

– Trolig ikke villig\t<\/p>\n

Da vil Russland kunne f\u00e5 et dilemma om de skal angripe disse luftvernsystemene og flyene mens de er p\u00e5 bakken.<\/p>\n

– Men det er et steg lengre enn jeg vil tro noen er villige til g\u00e5 n\u00e5, sier Haga.\u00a0<\/p>\n

Uansett hvilket av de tre alternativene man velger, vil det styrke beskyttelsen av Ukraina.\u00a0<\/p>\n

– Nato har v\u00e6rt veldig overdrevent forsiktige. N\u00e5r Iran begynte \u00e5 levere droner til Russland ville det v\u00e6re en naturlig reaksjon \u00e5 utstyre Ukraina med flere langtrekkende missiler. N\u00e5r Nord-Korea sendte soldater var det ogs\u00e5 en anledning for videre opptrapping. De lot begge anledningene g\u00e5 fra seg, sier Arne B\u00e5rd Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

N\u00e5 er bildet litt annerledes, mener luftfartsekspert Lars Peder Haga. Han mener det er en vesentlig forskjell p\u00e5 soldatene levert fra Nord-Korea og droner fra Iran, sammenlignet med krenkelsen av polsk luftrom. Soldatene fra Nord-Korea var f\u00f8rst og fremst i Russland for \u00e5 krige i Kursk-omr\u00e5det, og dronene ble brukt direkte mot Ukraina.\u00a0<\/p>\n

Dronene over Polen er p\u00e5 mange m\u00e5ter mye grovere, siden det er rettet mot et Nato-land, mener Haga.<\/p>\n

– Vil det f\u00f8re til en \u00f8kt politisk vilje i Nato til \u00e5 komme med noen mottrekk?<\/p>\n

– Ja, jeg vil egentlig tro det, selv om de signalene som har kommet ikke har v\u00e6rt veldig fremoverlent. Enkeltnasjoner kan sette i gang tiltak hvis Polen godkjenner dette. Vi ser at Frankrike og andre nasjoner allerede bidrar\u00a0med kampfly og annet utstyr, sier Haga.<\/p>\n

Hver gang Putin har pekt nese av Nato, har forsvarsalliansen stort sett reagert diplomatisk.\u00a0<\/p>\n

– Da Nato-toppm\u00f8tet gikk av stabelen i Washington sommeren 2024, benyttet Russland anledningen til et massivt bombardement av Ukraina hvor de rammet et barnesykehus mens alle lederne var samlet. Heller ikke dette medf\u00f8rte noen form for reaksjoner, sier Arne B\u00e5rd Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

Han mener at Russland tolker dette som en svakhet.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sjelden detalj: – Billig og smakl\u00f8st<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Det trenger man ikke \u00e5 lure p\u00e5. Utfordringen er hvordan man skal respondere p\u00e5 disse provokasjonene, s\u00e6rlig n\u00e5r Donald Trump ikke ser ut til \u00e5 bry seg, sier han.\u00a0<\/p>\n

– I tillegg har USA sendt observat\u00f8rer til Belarus hvor den felles milit\u00e6r\u00f8velsen mellom Belarus og Russland p\u00e5g\u00e5r. Der trener de p\u00e5 angrep med konvensjonelle og nukle\u00e6re styrker p\u00e5 Europa. Det er ikke noe godt signal at amerikanerne st\u00e5r p\u00e5 bakken og ser p\u00e5 dette, samtidig som USA for f\u00f8rste gang uteble fra Nato-\u00f8velsen p\u00e5 Gr\u00f8nland.\u00a0<\/p>\n

– Hvordan tolker du dette?<\/p>\n

– Den russer-vennligheten som vi har sett over lang tid er absolutt til stede. Vi har en amerikansk president som er vennlig innstilt overfor Russland, og det er dette som ligger til grunn for at man ikke f\u00e5r gjort noe med Russlands krig mot Ukraina. Vi ser jo at hver gang Putin har snakket med Trump, ender han opp med \u00e5 v\u00e6re enig med ham, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

Trump har ikke signalisert noe om hva han n\u00e5 vil gj\u00f8re i Ukraina, snarere tvert imot.\u00a0<\/p>\n

– Vi har med et USA \u00e5 gj\u00f8re som egentlig er ganske likegyldig til fred og sikkerhet i Europa. Det er helt umulig \u00e5 tenke p\u00e5 en annen m\u00e5te, sier han.<\/p>\n

– Det er ingen grunn til \u00e5 tro noe annet enn at Putin f\u00f8ler seg sterkt oppmuntret de siste ukene. Det er umulig \u00e5 unng\u00e5 den konklusjonen, sett i lys av reaksjonene fra Nato og USA, sier han.\u00a0<\/p>\n

– Han har nok en gang f\u00e5tt demonstrert at han kan manipulere Donald Trump n\u00e5r det er n\u00f8dvendig.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I l\u00f8pet av f\u00e5 dager har den allerede anspente situasjonen mellom Russland og Vesten eskalert ytterligere. Det hele…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":47364,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,179,22,23,13,30,28,29,14,16,2309,188,26,27,766,412,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-47363","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-krigen-i-ukraina","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-news","17":"tag-no","18":"tag-norge","19":"tag-norway","20":"tag-nyheter","21":"tag-overskrifter","22":"tag-putin","23":"tag-russland","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories","26":"tag-trump","27":"tag-utenriks","28":"tag-verden","29":"tag-world","30":"tag-world-news","31":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/47363","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=47363"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/47363\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/47364"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=47363"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=47363"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=47363"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}