![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/81537889.webp\" "\\"-")
<\/p>\n
– Da jeg landet p\u00e5 Gardermoen, var det ingen som ventet p\u00e5 meg<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
Liten jente, store dr\u00f8mmer\t<\/p>\n
Da KK tar en telefon til Karen, er hun midt i hektiske reisedager mellom Oslo og Rogaland. Senere skal hun tilbake til Trondheim, hvor hun studerer geologi p\u00e5 NTNU.\u00a0<\/p>\n
Men f\u00f8r studiene la hun ut p\u00e5 en ganske ekstrem tur til S\u00f8rpolen. Helt alene. Hun, pulken og alt utstyret.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle begynne \u00e5 studere f\u00f8r jeg hadde gjennomf\u00f8rt turen.\u00a0<\/p>\n
Og det gjorde hun heller ikke.\u00a0<\/p>\n
Karen tar oss med tilbake til oppveksten. Hun vokste opp i bygda \u00c5rdal, som ligger i Hjelmeland kommune i Ryfylke. Helt siden hun var liten var natur og friluft noe som interesserte henne, og hun ble ofte med faren p\u00e5 jakt og fisketurer.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Jeg har nok bestandig hatt store dr\u00f8mmer og planer om hva jeg skulle gj\u00f8re og bli.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83638488.webp\" "\\"NATUREN:")
<\/p>\n
\n NATUREN: Siden barndommen har opplevelser i naturen v\u00e6rt viktig for henne. Foto: Privat\n <\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83638489.webp\" "\\"Karen")
<\/p>\n
\u2013 Friluftsinteressen kom mer og mer etter hvert som jeg begynte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 turer p\u00e5 egenh\u00e5nd.\u00a0<\/p>\n
P\u00e5 TV-skjermen etter skoletid s\u00e5 hun ofte p\u00e5 polfarere som gjennomf\u00f8rte ekstreme turer \u2013 b\u00e5de alene og sammen med andre. Spesielt kvinner som Cecilie Skog og Liv Arnesen inspirerte henne.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Jeg begynte \u00e5 se stadig flere filmer og leste b\u00f8ker som inspirerte meg.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n Omgitt av andre foreldre inns\u00e5 Heidi: N\u00e5 kollapser jeg<\/p>\n <\/a><\/p>\n For ung\t<\/p>\n Lenge hadde hun hatt en dr\u00f8m om Gr\u00f8nland. Og\u00a0s\u00e5 kom TV-programmet Tjukken & Lillemor, hvor Cecilie Skog tar med seg komiker Truls Svendsen p\u00e5 ulike ekspedisjoner \u2013 blant annet en ski-ekspedisjon over Gr\u00f8nland.\u00a0<\/p>\n \u2013 Da husker jeg at jeg tenkte: \u00abHvis han klarer det, s\u00e5 klarer ogs\u00e5 jeg det\u00bb.<\/p>\n Karen fortalte faren om den store dr\u00f8mmen da hun var i tretten\u00e5rsalderen.\u00a0<\/p>\n \u2013 Han hjalp meg med mye av det praktiske. Men mamma fikk f\u00f8rst vite om dr\u00f8mmen min litt senere, sier Karen lurt.\u00a0<\/p>\n Hun var bare fjorten, snart femten, da dr\u00f8mmen ble til virkelighet. Men \u00e5 v\u00e6re ung med store dr\u00f8mmer er ikke bestandig lett. I forkant av reisen m\u00f8tte hun ogs\u00e5 motstand.\u00a0<\/p>\n \u2013 Da jeg sa til pappa at jeg ville gjennomf\u00f8re dr\u00f8mmen min om Gr\u00f8nland, tok vi kontakt med en rekke ulike guideselskaper.\u00a0<\/p>\n Men svaret de fikk var som regel det samme: Hun var for ung.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n F\u00f8rst da Ingrid flyttet fra ektemannen, inns\u00e5 hun hva de trengte for \u00e5 ha det bra sammen<\/p>\n <\/a><\/p>\n Det var da hun kom i kontakt med en som skulle vise seg \u00e5 bli en viktig brikke i realiseringen av dr\u00f8mmen om b\u00e5de Gr\u00f8nland og senere ogs\u00e5 S\u00f8rpolen.\u00a0<\/p>\n \u2013 I jakten p\u00e5 guideselskaper fikk vi et tips om Lars Ebbesen.\u00a0<\/p>\n Ebbesen har blant annet g\u00e5tt p\u00e5 ski til S\u00f8rpolen sammen med Cato Zahl Pedersen og Odd Harald Hauge i 1994, og han har flere Gr\u00f8nlandskryssinger.\u00a0<\/p>\n \u2013 En polarlegende, legger hun til.\u00a0<\/p>\n Det var faren hennes som tok kontakt med Lars. Han fortalte om datterens dr\u00f8m, og la fram for polarlegenden at hun ville krysse Gr\u00f8nland. Han forh\u00f8rte seg om dette kunne v\u00e6re mulig om noen \u00e5r.\u00a0<\/p>\n Denne gangen var responsen annerledes. Han kom nemlig ikke med avslag om at hun var for ung.\u00a0<\/p>\n \u00ab\u00c5, f\u00f8rst om noen \u00e5r, hvorfor ikke n\u00e5?\u00bb, spurte Lars.\u00a0<\/p>\n Og etter den samtalen ble \u00aben gang om noen \u00e5r\u00bb til \u00abn\u00e5 snart\u00bb.<\/p>\n <\/p>\n – Da jeg endelig turte \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let, snakket hun uavbrutt i to timer<\/p>\n <\/a><\/p>\n Dr\u00f8mmen om S\u00f8rpolen\t<\/p>\n \u00c5 v\u00e6re en av de yngste som krysset Gr\u00f8nland p\u00e5 ski sammen med Ousland Explorers var bare starten.\u00a0<\/p>\n \u2013 P\u00e5 turen delte jeg telt med en kanadisk guide. Jeg husker hun forklarte hvordan Antarktis var b\u00e5de lengre, kaldere, st\u00f8rre og mer ekstremt.\u00a0<\/p>\n Fjorten\u00e5ringen ble inspirert. Etter Gr\u00f8nland fikk hun mersmak \u2013 mersmak p\u00e5 det som var enda mer ekstremt.\u00a0<\/p>\n \u2013 Da turen var slutt ville jeg ha et nytt m\u00e5l. Da satte jeg meg et m\u00e5l om S\u00f8rpolen.\u00a0<\/p>\n Ogs\u00e5 her var det Lars, eller \u00abpolarlegenden\u00bb som hun kaller ham, som hjalp henne.\u00a0<\/p>\n Men det er ikke bare-bare \u00e5 skulle n\u00e5 S\u00f8rpolen alene. Det koster b\u00e5de mye penger, planlegging, energi og tid. I tillegg kom koronapandemien, som gjorde at turen stadig ble utsatt. Det tok seks \u00e5r f\u00f8r hun sto p\u00e5 startstreken.\u00a0<\/p>\n \u2013 Det gikk ikke en eneste dag i l\u00f8pet av de seks \u00e5rene der jeg ikke tenkte p\u00e5 det.\u00a0<\/p>\n \n EN DR\u00d8M: Lenge var S\u00f8rpolen en dr\u00f8m for Karen. Foto: Privat\n <\/p>\n Fra dr\u00f8m til virkelighet\t<\/p>\n Seks \u00e5r senere st\u00e5r hun ved Union Glacier.\u00a0<\/p>\n Union Glacier er en leir i Antarktis for logistikkselskapet ALE, og fungerer som base for ekspedisjonsturister.\u00a0<\/p>\n Med seg hadde hun alt av utstyr og 55 dagsrasjoner med frokost, lunsj, snacks og middag. S\u00e5 lett som mulig, men samtidig nok til \u00e5 overleve.\u00a0<\/p>\n Var du redd dagene f\u00f8r du sto p\u00e5 startstreken?\u00a0<\/p>\n \u2013 Nei, ikke veldig redd, mer bekymret. Bekymret for \u00e5 ha glemt noe, selv om pulken veide 114 kilo.\u00a0<\/p>\n \u2013 Det var mye tanker og f\u00f8lelser. \u00c5 st\u00e5 p\u00e5 startstreken f\u00f8ltes p\u00e5 en m\u00e5te som slutten p\u00e5 prosjektet, for jeg hadde brukt s\u00e5 mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 planlegge denne turen. Men likevel var det da turen startet, og jeg hadde mange utfordringer i vente.\u00a0<\/p>\n Hun tok et steg av gangen og lot seg ikke overvelde av alt som kunne g\u00e5 galt de neste dagene, ukene og m\u00e5nedene.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Historien bak det spesielle kallenavnet<\/p>\n <\/a><\/p>\n \n ALENE: Karen var p\u00e5 tur alene i 54 dager. Foto. Privat\n <\/p>\n Mil etter mil\t<\/p>\n Stegene ble mange- og etterhvert flere mil. Dag inn og dag ut. Helt alene.\u00a0<\/p>\n Antarktis er ikke bare verdens mest avsidesliggende kontinent \u2013 det er ogs\u00e5 det kaldeste, t\u00f8rreste, h\u00f8yeste og mest vindfulle stedet p\u00e5 kloden. \u00c5 bevege seg her er som \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en islagt \u00f8rken, der naturkreftene hele tiden setter b\u00e5de kropp og vilje p\u00e5 pr\u00f8ve.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg husker spesielt godt rundt dag tjue. Det hadde v\u00e6rt rundt to uker med kraftig sn\u00f8v\u00e6r og d\u00e5rlige skiforhold. Jeg l\u00e5 langt bak skjema. Dag inn og dag ut ga jeg alt jeg hadde, men det var ikke godt nok. Jeg f\u00f8lte p\u00e5 en utilstrekkelighet.\u00a0<\/p>\n Motvind. Sn\u00f8 i ansiktet. D\u00e5rlige skiforhold. Tunge dager. Flere dager krevde ogs\u00e5 mer mat.<\/p>\n \u00a0\u2013 Jeg hadde rundt 800 kilometer igjen, men hadde spist f\u00f8rti prosent av maten jeg hadde med. Det gjorde at jeg ble redd for \u00e5 ha for lite mat, miste for mye kroppsmasse, v\u00e6re sulten og bli skadet. For jeg hadde s\u00e5 innmari lyst til \u00e5 klare det.\u00a0<\/p>\n \n VILJE: Ikke alle dager var hun like motivert, men Karen fant sin indre viljestyrke p\u00e5 turen. Foto: Privat\n <\/p>\n Hvordan er det egentlig \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 lenge alene, kun i egne tanker?<\/p>\n \u00a0\u2013 Det har fordeler og ulemper. Fordelene er at du har all kontroll, og kan styre dagene og tempoet helt selv. Men samtidig er det vanskelig \u00e5 ta alt av avgj\u00f8relser alene. \u00c5 ikke kunne ta i mot r\u00e5d fra noen andre.\u00a0<\/p>\n Likevel var hun ikke helt uten kommunikasjon. Med seg hadde hun satellittelefon hvor hun kunne sende meldinger og ringe hjem.<\/p>\n \u00a0\u2013 Men jeg gjorde det sjelden. For jeg skj\u00f8nte at om jeg ringte mye hjem ville lengselen bli st\u00f8rre.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n – Det har endret livet mitt p\u00e5 alle m\u00e5ter<\/p>\n <\/a><\/p>\n P\u00e5 forh\u00e5nd hadde hun lastet ned en rekke podkaster og lydb\u00f8ker. Kanskje kunne hun finne selskap i disse, hadde hun tenkt.\u00a0<\/p>\n \u2013 I starten pr\u00f8vde jeg \u00e5 distrahere meg selv med \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 podkast og lydb\u00f8ker, men etter hvert som jeg kom lengre inn i turen, ble alt annet bare stress og st\u00f8y. Plutselig ville jeg heller g\u00e5 i egne tanker.\u00a0<\/p>\n Hun husker dag tjue, da hun var usikker p\u00e5 om maten ville holde ut turen. Da hun f\u00f8lte at hun ikke strakk til.\u00a0<\/p>\n \u2013 Da kom det noen t\u00e5rer. Det var ulikt meg. Jeg er ikke s\u00e5 vant til \u00e5 gr\u00e5te, og har alltid sett p\u00e5 meg selv som kald.<\/p>\n \u00a0\u2013 Men samtidig var det fint ogs\u00e5, for da kjente jeg p\u00e5 at ogs\u00e5 jeg har f\u00f8lelser. De kommer bare til uttrykk p\u00e5 en annen m\u00e5te, og kanskje var det denne turen som m\u00e5tte til. For turen vekket en helt annen type f\u00f8lelser i meg. Jeg kjente p\u00e5 at jeg ikke var f\u00f8lelsesl\u00f8s.\u00a0<\/p>\n Hver dag skrev hun ogs\u00e5 dagbok. B\u00e5de for \u00e5 ha gode notater til boka hun n\u00e5 har gitt ut, og for \u00e5 sortere tanker og f\u00f8lelser.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg m\u00e5tte som regel skrive p\u00e5 morgenen, for p\u00e5 kvelden var jeg for sliten. Men det er fint \u00e5 kunne se tilbake p\u00e5 forventningene jeg hadde de ulike dagene. Alt fra h\u00f8yt energiniv\u00e5 til at jeg virkelig gruet meg.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n – Plutselig var vi langt inne i skogen, bare vi to alene<\/p>\n <\/a><\/p>\n N\u00e5r kroppen sier stopp\t<\/p>\n Med hele 1130 kilometer inn til S\u00f8rpolen i all slags v\u00e6r er det ikke rart at kroppen underveis sier ifra.\u00a0<\/p>\n Allerede dag fire hovnet Karens lepper kraftig opp. Leppene var n\u00e6rmest tre ganger s\u00e5 store som normalt, og det gjorde vondt.\u00a0<\/p>\n Hun kontaktet Lars, som kunne berolige henne med at det var normalt, og at \u00e5rsaken trolig var sollys.\u00a0<\/p>\n I l\u00f8pet av turen fikk hun ogs\u00e5 frostskader, s\u00e5r p\u00e5 kroppen, brystsmerter og bl\u00f8dde neseblod.\u00a0<\/p>\n Kulden og ekspedisjonen satte sitt preg p\u00e5 kroppen. Men utenom \u00e5 si ifra til leger og Lars, holdt hun stort sett smertene for seg selv.\u00a0<\/p>\n \u2013 Det var hardt \u00e5 innse at kroppen sa ifra. Spesielt mot slutten av turen.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg hadde sett for meg en sluttspurt. Pulkene var jo lettere siden mye av maten var spist opp. Men kroppen sa likevel stopp. Lufta var tynn og jeg hadde smerter i lungene. Kroppen ville ikke g\u00e5 raskere.\u00a0<\/p>\n Men hun visste at det snart var over.\u00a0<\/p>\n \u2013 S\u00e5 jeg pr\u00f8vde ogs\u00e5 \u00e5 nyte det. Spesielt de siste dagene, da sola tittet gjennom, og jeg s\u00e5 rundt meg p\u00e5 verdens fineste landskap. Da n\u00f8t jeg det virkelig.\u00a0<\/p>\n \n FOTO: Privat\n <\/p>\n Den yngste\t<\/p>\n Etter 54 dager og tilbakelagte 1130 kilometer kom hun fram. Den yngste som noen gang har g\u00e5tt til S\u00f8rpolen alene.\u00a0<\/p>\n Da hun var kommet fram ringte hun foreldrene fra satellittelefonen. Nok en gang kom et par t\u00e5rer. Hjemme satt familien klar, hun kunne h\u00f8re lyden av en champagneflaske som ble poppet. De skulle feire henne.\u00a0<\/p>\n \u2013 Men jeg hadde nok ikke helt klart \u00e5 ta innover meg hva som akkurat hadde skjedd. Det gikk f\u00f8rst opp for meg etter en god natts s\u00f8vn og en varm frokost.<\/p>\n \u00a0\u2013 Da jeg hadde f\u00e5tt hvilepulsen tilbake og adrenalinet hadde sunket, satt jeg igjen med en enorm mestringsf\u00f8lelse.\u00a0<\/p>\n Var foreldrene dine mye bekymret?<\/p>\n \u00a0\u2013 De har nok v\u00e6rt en del redde, men ogs\u00e5 veldig st\u00f8ttende. De er t\u00f8ffe som har turt \u00e5 la meg utfolde meg, og realisere dr\u00f8mmene mine. Jeg er glad de ikke har begrenset meg.\u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83554793.webp\" "\\"Omgitt")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/81779228.webp\" "\\"F\u00f8rst")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83539565.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83638478.webp\" "\\"EN")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/80094896.webp\" "\\"Historien")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83638491.webp\" "\\"ALENE:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83638480.webp\" "\\"VILJE:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/82573162.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1759107029_45_82187634.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83638490.webp\" "\\"FOTO:")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1759107032_381_83627418.webp\" "\\"Ble")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83638492.webp\" "\\"YNGST:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83638474.webp\" "\\"MESTRINGSF\u00d8LELSE:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83627419.webp\" "\\"Ny")
<\/p>\n