{"id":47837,"date":"2025-09-29T07:30:22","date_gmt":"2025-09-29T07:30:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/47837\/"},"modified":"2025-09-29T07:30:22","modified_gmt":"2025-09-29T07:30:22","slug":"norsk-sensasjon-utrolig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/47837\/","title":{"rendered":"Norsk sensasjon: – Utrolig"},"content":{"rendered":"

En helt vanlig dag i mars i \u00e5r tok en br\u00e5 vending for metalldetektorist Roy S\u00f8reng. Mens han gravde ute p\u00e5 et \u00e5pent jorde p\u00e5 Val i Oksvoll i \u00d8rland, kom han over biter av et sverd liggende ved siden av noen beinrester.<\/p>\n

S\u00f8reng varslet straks fylkesarkeologen. Etter noen m\u00e5neders ventetid kunne ansatte ved NTNU Vitenskapsmuseet nylig sette spaden i jorda etter \u00e5 ha f\u00e5tt tilkjent st\u00f8tte fra Riksantikvaren til \u00e5 gj\u00f8re utgraving.<\/p>\n

Det de fant, var et tiln\u00e6rmet komplett skjelett fra jernalderen<\/a>.<\/p>\n

– Jeg var veldig spent da de begynte \u00e5 \u00e5pne grava. S\u00e5 begynte det \u00e5 dukke opp skjelettbiter, s\u00e5 da skj\u00f8nte vi at det var ei grav, sier S\u00f8reng til lokalavisa Fosna-Folket<\/a> som omtalte oppdagelsen f\u00f8rst.<\/p>\n

– Flere skader\t<\/p>\n

Funnet er gjort p\u00e5 et jorde like ved siden av g\u00e5rden Val, i et fint, flatt og \u00e5pent kystlandskap der jordbruk har preget jorda i generasjoner. Her har bonden brukt plogen tungt \u00e5r etter \u00e5r, helt uvitende om det som skjulte seg like under bakken.<\/p>\n

– Det l\u00e5 faktisk kun 20 centimeter under overflata, s\u00e5 det vil si rett under pl\u00f8yelaget, forteller Raymond Sauvage, arkeolog og prosjektleder ved NTNU Vitenskapsmuseet, til Dagbladet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n IDYLLISKE OMGIVELSER: Funnet er gjort p\u00e5 et jorde tilknyttet g\u00e5rden Val. Foto: Kristoffer Rantala \/ NTNU Vitenskapsmuseet\n <\/p>\n

– Vi kunne se at plogen har gjort en del skader opp gjennom \u00e5renes l\u00f8p og flyttet p\u00e5 en del bein. Men likevel s\u00e5 var forbl\u00f8ffende mye av skjelettet helt intakt.<\/p>\n

Han var med p\u00e5 utgravingen den f\u00f8rste dagen. Da han kom tilbake p\u00e5 dag tre, var det blitt \u00e5penbart at det var snakk om et veldig komplett skjelett:<\/p>\n

– Det var et utrolig flott \u00f8yeblikk.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Norsk grottesjokk: – Supersjelden<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Fant gravgods\t<\/p>\n

Men i grava l\u00e5 det ikke bare et skjelett.<\/p>\n

– Vi har blant annet funnet et sverd som vedkommende har f\u00e5tt med seg som gravgods. Vi har ikke f\u00e5tt studert det skikkelig n\u00f8ye enn\u00e5, men ut fra formen kan vi datere det til mellom 700 og 800 etter v\u00e5r tidsregning, forteller Sauvage.<\/p>\n

– S\u00e5 vi befinner oss alts\u00e5 i oppl\u00f8pet til vikingtida<\/a>. Det er det \u00e5rhundret hvor vikingtida egentlig startet, men vi er liksom fortsatt litt i forkant.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ELDGAMMEL SJELDENHET: Selv om plogen hadde gjort noe skade, er skjelettet fortsatt i meget god stand. \u00c5 gj\u00f8re et slikt funn i norsk jord h\u00f8rer til sjeldenhetene. Foto: Raymond Sauvage \/ NTNU Vitenskapsmuseet\n <\/p>\n

– Det er med andre ord ikke en glemt, lokal vikingkonge som er blitt gravd opp?<\/p>\n

– Nei, men 700-tallet er en veldig interessant periode. Det er jo da vi ser at man begynte \u00e5 dra p\u00e5 lange reiser.<\/p>\n

Det ble ogs\u00e5 funnet en brynestein<\/a> i grava som er av samme type som de man vet ble fraktet fra Tr\u00f8ndelag til Danmark p\u00e5 starten av 700-tallet. Det \u00e5pner for at den d\u00f8de kan ha v\u00e6rt med p\u00e5 langferd, men f\u00f8r de brutale vikingtoktene startet.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

DNA-test avsl\u00f8rte foreldrenes \u00abhemmelighet\u00bb<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Sannheten bak \u00abValmannen\u00bb\t<\/p>\n

Da Fosna-Folket f\u00f8rst skrev om saken, fikk skjelettet navnet \u00abValmannen\u00bb. Sauvage trekker p\u00e5 smileb\u00e5ndet n\u00e5r Dagbladet sp\u00f8r om det:<\/p>\n

– Vi lurer p\u00e5 hvor det navnet kommer fra. Vi tror det var journalisten som bare fant det opp der og da, og s\u00e5 har han kreditert oss for navnet, humrer han p\u00e5 telefonen.<\/p>\n

– Vi har ikke gitt noe formelt navn, vi bruker jo ikke det. I stedet har han f\u00e5tt et ID-nummer i dokumentasjonssystemet v\u00e5rt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n OPP FRA GLEMSELEN: Skjelettet og gjenstandene er pakket ned og fraktet til Vitenskapsmuseet. Foto: Raymond Sauvage \/ NTNU Vitenskapsmuseet\n <\/p>\n

Arkeologen er utrolig glad for det gode samarbeidet med grunneieren, som han sier har lagt til rette og tatt hensyn i forhold til pl\u00f8yning slik at det ikke ble gjort mer skade enn n\u00f8dvendig.<\/p>\n

\u00a0– Og s\u00e5 er vi veldig glad for at metalldetektoristen Roy S\u00f8ring varslet oss og gjorde alt riktig. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt med og st\u00e5tt p\u00e5 som frivillig. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

D\u00f8de barn l\u00e5 str\u00f8dd<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

H\u00e5per p\u00e5 avsl\u00f8ringer\t<\/p>\n

Skjelettet skal n\u00e5 gjennomg\u00e5s av eksperter som kan fastsl\u00e5 biologisk kj\u00f8nn, alder, h\u00f8yde og sykdommer.<\/p>\n

– S\u00e5 h\u00e5per jeg jo at ved \u00e5 gj\u00f8re enda flere analyser, som for eksempel DNA og isotoper fra beina, s\u00e5 skal vi f\u00e5 enda mer kj\u00f8tt p\u00e5 beina, bokstavelig talt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EKSPERT: Raymond Sauvage er arkeolog og prosjektleder ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: NTNU\n <\/p>\n

N\u00e5r det gjelder DNA s\u00e5 er forskerne interessert i \u00e5 finne ut mer om individets biografi.<\/p>\n

– Det kan si noe om hvilken gruppe man tilh\u00f8rer DNA-messig. Men vi kan ogs\u00e5 f\u00e5 vite mer om detaljer om utseendet, slik som h\u00e5rfarge og \u00f8yefarge. Det er et utrolig verdifullt forskningsmateriale.<\/p>\n

– Det kan v\u00e6re vedkommende ikke n\u00f8dvendigvis er hvit i huden og blond i h\u00e5ret?<\/p>\n

– Nei, det er jo ikke sikkert. Vi vet jo at det var en periode man begynte \u00e5 reise mye. Folk var mobile og flyttet p\u00e5 seg, slik som vi gj\u00f8r i dag. S\u00e5 det blir interessant \u00e5 se om det er en lokal fosning som er f\u00f8dt og vokst opp her, eller noen som kommer fra et annet sted og har endt opp p\u00e5 \u00d8rland.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ikke skjedd p\u00e5 over 50 \u00e5r<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Sjeldent funn i Norge\t<\/p>\n

At det gj\u00f8res et slikt funn som dette i norsk jord, er alt annet enn dagligdags.<\/p>\n

– Skjeletter bevares sjelden i Norge p\u00e5 grunn av det norske jordsmonnet er veldig surt, forklarer Sauvage.<\/p>\n

Han forteller at grava er en veldig enkel jordfestegrav som nok har v\u00e6rt plassert under en gravhaug som s\u00e5 gradvis har blitt planert som f\u00f8lge av jordbruket gjennom tusen \u00e5r.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n PIRKEARBEID: P\u00e5 bildet ses Kristoffer Rantala og feltleder Hanne Bryn i aksjon. Foto: Raymond Sauvage \/ NTNU Vitenskapsmuseet\n <\/p>\n

– Det som er litt pussig, er at det er funnet flere lignende graver i \u00d8rland kommune. Grunnen til det er nok at det er skjellsand<\/a> i bakken her fordi det en gang har v\u00e6rt gammel havbunn hvor det har dannet seg skjellbanker. Skjellsand bevarer bein veldig godt. Dermed har du en konsentrasjon rundt \u00d8rland hvor det tidligere er blitt funnet flere lignende skjelettgraver i kommunen.<\/p>\n

Arkeologene har en mistanke om at dette ikke er den eneste grava p\u00e5 jordet.<\/p>\n

– Vi antar at det kan v\u00e6re et st\u00f8rre gravfelt p\u00e5 stedet. Men det krever mer midler og tid \u00e5 unders\u00f8ke. Vi har tatt det mest prek\u00e6re, og s\u00e5 f\u00e5r vi se hva framtida bringer, sier prosjektlederen.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Arkeolog-bombe: – Eksepsjonelt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

N\u00e6r opplevelse\t<\/p>\n

For arkeologen selv er det faglige like viktig som det menneskelige ved slike funn.<\/p>\n

– Det er jo veldig spesiell f\u00f8lelse. Det oppleves som veldig n\u00e6rt \u00e5 komme inn p\u00e5 restene av kroppen og se hvordan den er satt sammen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UVANLIG: At skjelettet i det hele tatt er intakt, er oppsiktsvekkende. Norsk jordsmonn er surt, og bein brytes vanligvis raskt ned. Foto: Raymond Sauvage \/ NTNU Vitenskapsmuseet\n <\/p>\n

Sauvage har v\u00e6rt med p\u00e5 mange utgravinger hvor beina ikke har v\u00e6rt bevart. Han beskriver det som ganske spesielt \u00e5 v\u00e6re blant de f\u00f8rste som ser dette mennesket igjen.<\/p>\n

– Som fagperson s\u00e5 har man ofte en viss distanse til det man holder p\u00e5 med. Men det blir jo ekstra spesielt n\u00e5r det er s\u00e5 godt bevart og det blir s\u00e5 tydelig at her ligger det et d\u00f8dt menneske. Dermed f\u00f8les dette som at du kommer mye tettere p\u00e5 den personen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En helt vanlig dag i mars i \u00e5r tok en br\u00e5 vending for metalldetektorist Roy S\u00f8reng. Mens han…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":47838,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[4182,20,21,24,25,15,2539,22,23,13,30,28,29,14,16,4005,26,27,7437],"class_list":{"0":"post-47837","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-arkeologi","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-innenriks","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-some","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories","26":"tag-vikingtida"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/47837","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=47837"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/47837\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/47838"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=47837"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=47837"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=47837"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}