Skadelig\u00a0\t<\/p>\n
\u00c5 ha fett i kosten er en viktig del av kostholdet v\u00e5rt. Det gir oss en konsentrert energikilde, transporterer vitaminer og beskytter organene v\u00e5re n\u00e5r det lagres i kroppen – samtidig som det holder oss varme.\u00a0<\/p>\n
De to hovedtypene fett vi f\u00e5r i oss, er mettet og umettet fett, som skilles fra hverandre gjennom sin kjemiske sammensetning.\u00a0<\/p>\n
Men disse fettstoffene har ulike virkninger p\u00e5 kroppen.\u00a0<\/p>\n
Og selv om det er godt dokumentert at h\u00f8yt innhold av mettet fett kan v\u00e6re skadelig for blod\u00e5rene og hjertehelsa, viser den nye forskningen at effekten av de potensielle skadene ogs\u00e5 kan p\u00e5virke hjernen.\u00a0<\/p>\n
Dette er mettet og umettet fett:<\/p>\n
Mettet og umettet fett er samlebegrep for forskjellige mettede og umettede fettsyrer. Enumettede og flerumettede fettsyrer er umettet fett.<\/p>\n
Umettet fett er sunnest og finnes i matvarer som:<\/p>\n
- \n
- Oljer (som i olivenolje, pean\u00f8ttolje og solsikkeolje)<\/li>\n
- Avokado\u00a0<\/li>\n
- N\u00f8tter (som valn\u00f8tter)<\/li>\n
- Fet fisk (som for eksempel laks)<\/li>\n<\/ul>\n
Umettet fett bidrar til \u00e5 senke kolesterolniv\u00e5et i blodet, som er viktig for \u00e5 forebygge \u00e5reforkalkning og hjerte- og karsykdommer.<\/p>\n
Mettet fett finnes i mange matvarer, men i ulike mengde. Mest er det i:<\/p>\n
- \n
- Ost<\/li>\n
- R\u00f8dt kj\u00f8tt<\/li>\n
- Sm\u00f8r<\/li>\n
- Fl\u00f8te<\/li>\n
- Flesk<\/li>\n<\/ul>\n
Inndelingen kommer av fettsyrenes kjemiske struktur som gir fettsyrene ulike egenskaper, for eksempel: Mettetede fettsyrer er harde i kj\u00f8leskapstemperatur, mens umettede fettsyrer er mykt eller mer flytende.<\/p>\n
Helsemyndighetene anbefaler \u00e5\u00a0begrense inntaket av mettet fett<\/a>, og heller spise mer umettet fett for \u00e5 forebygge hjerte- og karsykdommer.<\/p>\n
Kilde: Matprat, Mat for helsen, Helsedirektoratet og Nasjonalt r\u00e5d for ern\u00e6ring.\u00a0<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n– Hvert m\u00e5ltid teller\t<\/p>\n
I den ferske studien,\u00a0som er publisert i\u00a0tidsskriftet Science Direct<\/a>, fikk deltakerne servert \u00e9n s\u00e5kalt \u00abhjernebombe\u00bb: En milkshake med hele 1362 kalorier og 130 gram fett, hovedsakelig fra kremfl\u00f8te.\u00a0<\/p>\n
Fire timer seinere viste m\u00e5linger at blod\u00e5rene var stivere og hjernen d\u00e5rligere rustet til \u00e5 regulere blodtrykket – etter \u00e9n kalori- og fettrik milkshake.<\/p>\n
Effekten var tydeligst hos de eldste deltakerne, der hjernens tilf\u00f8rsel av blod – som leverer oksygen og glukose for \u00e5 opprettholde normal funksjon – fungerte rundt ti prosent d\u00e5rligere enn normalt.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83630084.webp\" "\\"\u00abHJERNEBOMBE\u00bb:")
<\/p>\n\n \u00abHJERNEBOMBE\u00bb: Deltakerne i studien fikk servert en milkshake med 1362 kalorier og 130 gram fett. Illustrasjonsfoto: Sandor Mejias B \/ Shutterstock \/ NTB\n <\/p>\n
N\u00e5r en slik prosess svekkes, blir det vanskeligere \u00e5 h\u00e5ndtere svingninger i blodtrykket, skriver The Journal of Cerebral Blood Flow & Metabolism<\/a>.<\/p>\n
Det kan f\u00f8re til korte perioder med enten for lite eller for mye blod til hjernen – som over tid \u00f8ker risikoen for \u00e5 utvikle tilstander som slag og demens.<\/p>\n
– N\u00e5r det gjelder \u00e5 beskytte hjernen, kan hvert m\u00e5ltid telle, sier Chris Marley og Damian Bailey ved\u00a0Universitetet i South of Wales til Science Direct.\u00a0<\/p>\n
De er forskerne bak den nye studien.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1759162712_99_83609716.webp\" "\\"Sl\u00e5r")
<\/p>\nSl\u00e5r fedmealarm: – G\u00e5tt for langt<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
Sl\u00e5r alarm: – Reagerer umiddelbart\t<\/p>\n
Studien er liten og omfatter bare 41 menn mellom 18 og 80 \u00e5r. Den sier verken noe om langtidsvirkninger eller hvordan kvinner p\u00e5virkes.<\/p>\n
Likevel trekker forskerne fram at hjernen er s\u00e6rlig s\u00e5rbar, og at gjentatte m\u00e5ltider med mye mettet fett over tid kan f\u00e5 f\u00f8lger.<\/p>\n
– Det er et viktig funn, men vi kan ikke sl\u00e5 fast at \u00e9n burger eller en milkshake gj\u00f8r deg syk. Det vi ser, er at kroppen reagerer umiddelbart p\u00e5 store mengder mettet fett, sier forskerne.<\/p>\n
Advarselen handler alts\u00e5 ikke om at \u00e9n enkelt kosekveld \u00f8delegger helsa, men at kroppen p\u00e5virkes akutt – og at vi tilbringer store deler av d\u00f8gnet i en \u00abetter-m\u00e5ltidstilstand\u00bb der slike effekter kan hope seg opp.<\/p>\n
Slik ser det ut i Norge\t<\/p>\n
Den nyeste nasjonale kostholdsunders\u00f8kelsen fra Helsedirektoratet<\/a> viser at nordmenn f\u00e5r i seg mer mettet fett enn anbefalt.<\/p>\n
Helsedirektoratet og de nordiske ern\u00e6ringsr\u00e5dene anbefaler at maksimalt ti prosent av energiinntaket b\u00f8r komme fra mettet fett. I praksis ligger gjennomsnittsnordmannen p\u00e5 rundt 13 prosent.\u00a0<\/p>\n
– Det er ikke total mengde fett vi spiser som er en utfordring i dag, men fordelingen av mettet og umettet fett, sier Astrid Nilsson til Dagbladet.\u00a0<\/p>\n
Hun er seniorforsker ved\u00a0Matforskningsinstituttet Nofima.\u00a0<\/p>\n
– Det betyr at mange nordmenn inntar en passe mengde fett, men for mye mettet fett, forklarer hun.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83642524.webp\" "\\"KAN")
<\/p>\n\n KAN SKADE: Flesk, p\u00f8lser og liknende kj\u00f8ttretter kan ha mye mettet fett i seg. Nordmenn anbefales \u00e5 ikke f\u00e5 i seg for mye mettet fett i l\u00f8pet av en dag. Foto: NTB.\n <\/p>\n
Nilsson sier at l\u00f8sningen for \u00e5 redusere inntaket ikke n\u00f8dvendigvis er \u00e5 fjerne fett fra maten, men \u00e5 \u00f8ke bevisstheten om hvilke produkter som inneholder mye og mindre mettet fett. Det kan gj\u00f8res ved \u00e5 sjekke innholdsfortegnelsen p\u00e5 produktene du velger.<\/p>\n
– En tommelfingerregel er at mettet fett har h\u00f8yere smeltepunkt enn umettet fett: Det betyr at fett som er fast eller semifast ved romtemperatur har h\u00f8yere innhold av mettet fett enn det som er flytende, fortsetter hun.<\/p>\n
Seniorforskeren utdyper:<\/p>\n
– Det betyr at naturlig fast fett, som sm\u00f8r, smult og kokosfett, har mer mettet fett enn flytende planteoljer og plantebaserte margariner.\u00a0<\/p>\n
De norske fettr\u00e5dene:<\/p>\n
- \n
- Helsedirektoratet og de nordiske ern\u00e6ringsr\u00e5dene anbefaler at maksimalt 10 prosent av det daglige energiinntaket b\u00f8r komme fra mettet fett.<\/li>\n
- \n
Den nyeste, nasjonale kostholdsunders\u00f8kelsen viser at nordmenn i snitt ligger p\u00e5 rundt 13 prosent, alts\u00e5 godt over anbefalt niv\u00e5.<\/p>\n<\/li>\n
- \n
De st\u00f8rste kildene til mettet fett i det norske kostholdet er fete meieriprodukter som ost og fl\u00f8te, samt sm\u00f8r og r\u00f8dt kj\u00f8tt.<\/p>\n<\/li>\n
- \n
Helsedirektoratet r\u00e5der til \u00e5 velge planteoljer, flytende margarin og myk margarin i stedet for sm\u00f8r og hard margarin.<\/p>\n<\/li>\n
- \n
Det anbefales ogs\u00e5 \u00e5 spise mer fisk, n\u00f8tter og fr\u00f8, som inneholder umettede fettsyrer. Disse er forbundet med bedre hjerte- og hjernehelse.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n