{"id":48419,"date":"2025-09-29T18:50:13","date_gmt":"2025-09-29T18:50:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/48419\/"},"modified":"2025-09-29T18:50:13","modified_gmt":"2025-09-29T18:50:13","slug":"rema-1000-kiwi-de-lonnsomme-dagligvarekjedene-naturlig-monopol","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/48419\/","title":{"rendered":"Rema 1000, Kiwi | De l\u00f8nnsomme dagligvarekjedene: \u2013 Naturlig monopol"},"content":{"rendered":"\n

Med de h\u00f8ye og stadig \u00f8kende matprisene er det ikke s\u00e5 rart at mange tror Norge har butikker som virkelig skuffer inn penger for de rike eierne sine, slik som Reitan-familien og Johannson-familien.<\/p>\n

Men en fersk analyse viser at kjeder i b\u00e5de Sverige og Danmark faktisk gir en enda bedre profitt.<\/p>\n

\u2013 L\u00f8nnsomheten i Norge er ikke oppsiktsvekkende sammenlignet med andre land. Vi ser et tilsvarende bilde i Sverige og Danmark, sier Nordeas investeringsdirekt\u00f8r Robert N\u00e6ss til Nettavisen.<\/p>\n

N\u00e6ss har nettopp g\u00e5tt igjennom l\u00f8nnsomheten til flere av de st\u00f8rste kjedene i Skandinavia.<\/p>\n

Axfood p\u00e5 topp<\/p>\n

Dagligvarekjedene selv snakker mye om de lave de har p\u00e5 varene de selger. Men det som er viktigst for l\u00f8nnsomheten er avkastningen. Det vil si: Hvor mye f\u00e5r du igjen for hver hundrelapp du satser?<\/p>\n

Setter du som forbruker sparepengene dine i banken kan du kanskje f\u00e5 fem prosent i rente, hvis du er heldig. Da f\u00e5r du fem kroner i avkastning p\u00e5 hundrelappen din hvert \u00e5r.<\/p>\n

En slik avkastning er sm\u00e5tteri n\u00e5r man sammenligner med den mest l\u00f8nnsomme kjeden i Skandinavia, nemlig svenske Axfood. De st\u00e5r bak kjeder som Willys og Hemk\u00f6p i Sverige. De har levert en gjennomsnittlig \u00e5rlig avkastning p\u00e5 nesten 50 prosent siden 2017.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Matvarene som forsvinner n\u00e5: Toro, Tine, Tuborg, Mills, Gilde<\/a><\/b><\/p>\n

Axfood er b\u00f8rsnotert og aksjen har hatt en sv\u00e6rt god utvikling.<\/p>\n

\u2013 Axfood har v\u00e6rt en dr\u00f8m for aksjon\u00e6rene. Siden b\u00f8rsnoteringen i 1997 har de gitt en samlet avkastning p\u00e5 4500 prosent.<\/p>\n

\"Portrettbilde<\/p>\n

L\u00d8NNSOMT: If\u00f8lge ivesteringsdirekt\u00f8r Robert N\u00e6ss i Nordea er den gjennomsnittlige \u00e5rlige avkastningen for eierne sv\u00e6rt god.
\n Foto: Nina Lorvik (Nettavisen)\n <\/p>\n

Til sammenligning har b\u00f8rsen som helhet bare steget 1000 prosent i samme periode.<\/p>\n

\u2013 Det er rett og slett imponerende tall, sier N\u00e6ss.<\/p>\n

Danmark med solide resultater<\/p>\n

I Danmark er bildet ogs\u00e5 sterkt. Salling Group, som eier Netto, F\u00f8tex og Bilka, har hatt en gjennomsnittlig \u00e5rlig avkastning p\u00e5 38 prosent.<\/p>\n

\u2013 Salling har v\u00e6rt sv\u00e6rt l\u00f8nnsom over tid. De siste \u00e5rene har tallene v\u00e6rt mer \u00abnormale\u00bb, rundt 20 prosent. Men ogs\u00e5 det er solide resultater, sier N\u00e6ss.<\/p>\n

Ogs\u00e5 Rema-Reitan kan juble over gode tall i Danmark. Her har Rema 1000 en gjennomsnittlig \u00e5rlig avkastning p\u00e5 hele 28 prosent. Det er sterkere enn tallene for Reitan Retail i Norge.<\/p>\n

\u2013 Men her er det viktig \u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 at de norske tallene inkluderer mer enn bare Rema 1000, sier N\u00e6ss.<\/p>\n

I Reitan Retail inng\u00e5r ogs\u00e5 tall for 7-Eleven, Narvesen, Uno X og dessuten eiendom.<\/p>\n

\"Rema<\/p>\n

GOD AVKASTNING: Rema 1000 er en lavpris-utfordrer i Danmark, men tjener sv\u00e6rt godt. Bildet er tatt i Hirtshals.
\n Foto: Erik Molland (Nettavisen)\n <\/p>\n

Norge: Mer beskjedne tall<\/p>\n

P\u00e5 hjemmebane har de st\u00f8rste kjedene levert godt, men uten \u00e5 skille seg dramatisk ut i nordisk sammenheng.<\/p>\n

\u2013 Norgesgruppen har hatt en hyggelig avkastning p\u00e5 17 prosent siden 2017. Reitan ligger i snitt p\u00e5 23 prosent siden 2020, sier N\u00e6ss.<\/p>\n

\u2013 Men i disse tallene inng\u00e5r ogs\u00e5 eiendom og en franchisemodell som p\u00e5virker tallene. De siste \u00e5rene har de ligget omtrent p\u00e5 niv\u00e5 med Norgesgruppen, sier N\u00e6ss.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Her kriger dagligvaregigantene: \u2013 De har nok cash<\/a><\/b><\/p>\n

Sm\u00e5 marginer, store akt\u00f8rer<\/p>\n

Til tross for de h\u00f8ye avkastningstallene mener N\u00e6ss at dagligvarebransjen ikke er preget av fete marginer, men av stordriftsfordeler.<\/p>\n

\u2013 Marginene er kn\u00f8ttsm\u00e5, men de store akt\u00f8rene har fordeler i innkj\u00f8p, logistikk og markedsf\u00f8ring. Det gj\u00f8r det sv\u00e6rt vanskelig for sm\u00e5 og nye akt\u00f8rer \u00e5 bryte gjennom, sier han.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Stor pristest: Her betaler du dobbel pris<\/a><\/b><\/p>\n

Han peker p\u00e5 Lidl som eksempel.<\/p>\n

\u2013 Lidl vokser i Sverige, men de har fortsatt bare 6 prosent markedsandel etter mange \u00e5r. Det sier litt om hvor t\u00f8ft dette markedet er, sier N\u00e6ss.<\/p>\n

Et \u00abnaturlig monopol\u00bb<\/p>\n

Samtidig som det er t\u00f8ft for nye akt\u00f8rer \u00e5 etablere seg er det sv\u00e6rt l\u00f8nnsomt for de som har klart \u00e5 vokse seg store.<\/p>\n

\u2013 Det \u00e5 drive handelsvirksomhet kan betraktes som et \u00abnaturlig monopol\u00bb. N\u00e5r noen f\u00f8rst har bygget ut kjeder med tusenvis av butikker, sterke innkj\u00f8psavtaler og effektive logistikksystemer, er det nesten umulig for nye akt\u00f8rer \u00e5 konkurrere p\u00e5 like vilk\u00e5r. De store holder posisjonene sine, sier han.<\/p>\n

\u2013 Dagligvare er en bransje med sm\u00e5 marginer, men de store akt\u00f8rene har muskler nok til \u00e5 sikre seg l\u00f8nnsomhet. Det er derfor vi ser at de samme kjedene dominerer, \u00e5r etter \u00e5r, oppsummerer N\u00e6ss.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Med de h\u00f8ye og stadig \u00f8kende matprisene er det ikke s\u00e5 rart at mange tror Norge har butikker…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":48324,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[36,60,1332,61,2352,62,30,28,29,1394,1510],"class_list":{"0":"post-48419","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-art","9":"tag-business","10":"tag-dagligvarer","11":"tag-economy","12":"tag-kiwi","13":"tag-naeringsliv","14":"tag-no","15":"tag-norge","16":"tag-norway","17":"tag-rema-1000","18":"tag-story"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48419","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=48419"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48419\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/48324"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=48419"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=48419"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=48419"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}