![\"Generasjonens](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/58\/generationensfinastegrafik_4675813_650x.jpg\")
<\/p>\nGrafikk har alltid v\u00e6rt et hett tema, og i forkant av store utgivelser er det ofte det heteste samtaleemnet, selv om det er en faktor som egentlig har sv\u00e6rt lite \u00e5 gj\u00f8re med hvor bra spillets gameplay er. Virkelig god grafikk er rett og slett veldig popul\u00e6rt, og det er selvf\u00f8lgelig det f\u00f8rste vi legger merke til n\u00e5r vi g\u00e5r fra \u00e9n konsollgenerasjon til en annen.<\/p>\n
Dette gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 k\u00e5re verdens vakreste spill, da man alltid m\u00e5 ta hensyn til n\u00e5r det ble utgitt. Kan for eksempel Battletoads til NES sammenlignes med Soul Calibur til Dreamcast eller Gears of War til Xbox 360? Derfor bestemte jeg meg for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 k\u00e5re de ti spillene som var de fineste titlene i hver generasjon, og bare sammenligne innenfor den generasjonen.<\/p>\n
Fokuset er p\u00e5 popul\u00e6re konsoller (ettersom de har de tydeligste generasjonsinndelingene) utgitt i Europa, og jeg begynner med den s\u00e5kalte tredje generasjonen maskinvare, ettersom de tidligere er s\u00e5 primitive at det rett og slett ikke er s\u00e6rlig interessant \u00e5 dekke dem.<\/p>\n
<\/p>\n
Dette er en annonse:<\/p>\n
(10) Asterix<\/strong> (SEGA Master System \/ 1991) (9) Punch-Out<\/strong> (NES \/ 1987) Dette er en annonse:<\/p>\n (8) Deep Duck Trouble med Donald Duck i hovedrollen<\/strong> (SEGA Master System \/ 1993) (7) Contra\/Probotector<\/strong> (NES \/ 1988) (6) Ninja Gaiden<\/strong> (SEGA Master System \/ 1992) (5) Castlevania III: Dracula’s Curse<\/strong> (NES \/ 1992) (4) Kirby’s Adventure<\/strong> (NES \/ 1993) (3) Batman: Return of the Joker<\/strong> (NES \/ 1991) (2) Wonder Boy III: The Dragon’s Trap<\/strong> (SEGA Master System \/ 1989) (1) Battletoads<\/strong> (NES \/ 1991)
Det er lett \u00e5 glemme at SEGA Master System faktisk var betydelig kraftigere enn NES, som imidlertid hadde betydelig mer tredjepartsst\u00f8tte og derfor ble utnyttet til sitt fulle potensial. Men Asterix til Master System viser hvor bra det faktisk kunne bli med uts\u00f8kt teknologi og design. Grafikken utnytter fargepaletten til det fulle, med tydelige figurer og varierte milj\u00f8er, og et lekkert pikselarbeid. Animasjonene var ogs\u00e5 usedvanlig smidige og ga b\u00e5de helter og fiender personlighet. Til sammen skapte dette et spill som viser hvor langt man kunne presse Master System n\u00e5r alt var p\u00e5 plass.<\/p>\n![\"Generasjonens](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/58\/generationensfinastegrafik_4675823_650x.jpg\")
<\/p>\n
Egentlig burde kanskje ikke dette h\u00f8re hjemme her, siden det er et av de tidligste NES-spillene. Men… Jeg bryr meg ikke, for dette var et teknisk mesterverk som ble muliggjort av MMC2-brikken, som gjorde det mulig \u00e5 lage mye st\u00f8rre sprites enn NES-enheten egentlig var i stand til. Takket v\u00e6re smart programmering og design er det et av de f\u00e5 NES-spillene som fortsatt ser bra ut i dag.<\/p>\n![\"Generasjonens](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/58\/generationensfinastegrafik_4675833_650x.jpg\")
<\/p>\n
Donald Ducks eventyr i Deep Duck Trouble er et annet eksempel p\u00e5 hva Master System kunne utrette n\u00e5r utviklerne utnyttet maskinvaren til det fulle. I stedet for \u00e5 bare levere enkle plattformmilj\u00f8er, var banene bygget opp med dybde, kontraster og sm\u00e5 detaljer som gjorde hvert omr\u00e5de minneverdig. Til tross for beskjedne 8 bits hadde Donald selv bevart sin personlighet med animasjoner som fanger hans hissige temperament. Sammenlign dette med NES-suksessen Duck Tales, og du vil se hvor mye mer sjarmerende dette faktisk var.<\/p>\n![\"Generasjonens](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/58\/generationensfinastegrafik_4675843_650x.jpg\")
<\/p>\n
Konami var kongene av NES og leverte mange klassikere som jeg vurderte \u00e5 ta med p\u00e5 denne listen, inkludert Life Force: Salamander og Teenage Mutant Hero Turtles II: The Arcade Game, som utvilsomt ville ha kommet p\u00e5 topp 20. Probotector (Contra utenfor Europa) m\u00e5 imidlertid v\u00e6re med, der Konami ikke bare klarte \u00e5 stappe inn et utrolig stilig arkadespill, de gjorde det uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 akkord med spillbarheten, og leverte utrolig hektisk action og grisete sjefer, og forbedret deler av det ogs\u00e5. Et teknisk mesterverk.<\/p>\n![\"Generasjonens](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/58\/generationensfinastegrafik_4675853_650x.jpg\")
<\/p>\n
Ninja Gaiden kom til NES, men mye senere, i 16-bits-\u00e6raen, kom det ogs\u00e5 en versjon til Master System, utviklet av Sims og Sega. Spillet rullet av g\u00e5rde med en helt annen flyt enn vi var vant til p\u00e5 denne tiden, og uansett hva som ble kastet mot oss i form av deilige verdener av fiender, bremset det aldri opp – et tegn p\u00e5 suveren optimalisering. Kombinert med en s\u00e6rdeles godt programmert spillkontroll var f\u00f8lelsen av presisjon en klar teknisk triumf som ofte fikk det til \u00e5 f\u00f8les som om det like gjerne kunne ha v\u00e6rt en tidlig 16-bits-tittel.<\/p>\n![\"Generasjonens](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/59\/generationensfinastegrafik_4675903_650x.jpg\")
<\/p>\n
Selvsagt b\u00f8r vi inkludere flere Konami p\u00e5 listen. De hadde ogs\u00e5 Castlevania-serien, der de to f\u00f8rste spillene var fantastiske. Og det skulle bli bedre med Castlevania III: Dracula’s Curse. Her var utviklingen for NES i grunnen kommet s\u00e5 langt den kunne n\u00e5, og det bare rant p\u00e5 med sydende effekter, store sprites og varierte milj\u00f8er, kort sagt et eventyr som virkelig m\u00e5 oppleves i bevegelse. Da skal du vite at det var en nedskalert versjon vi fikk sammenlignet med den japanske, som faktisk var enda finere.<\/p>\n![\"Generasjonens](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/58\/generationensfinastegrafik_4675873_650x.jpg\")
<\/p>\n
Da Kirby’s Adventure kom ut, var NES i praksis d\u00f8d (etterfulgt av PlayStation bare ett \u00e5r senere), men spillet viste at konsollen fortsatt hadde mer \u00e5 by p\u00e5. Pasteller og kontraster med flere uventede valg gjorde at omgivelsene f\u00f8ltes like lette som de var lekne, og dermed matchet karakteren. En annen ting er hvor mye variasjon det var rom for. Mange 8-bits-titler hadde en klar tendens til \u00e5 gjenbruke de samme byggeklossene om og om igjen, noe Kirby’s Adventure unngikk med en enorm milj\u00f8variasjon. Som NES’ svanesang er det vanskelig \u00e5 tenke seg et bedre eksempel p\u00e5 hva konsollen fortsatt kunne utrette i de rette hendene.<\/p>\n![\"Generasjonens](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/58\/generationensfinastegrafik_4675883_650x.jpg\")
<\/p>\n
N\u00e5r en ny generasjon kommer, er det ofte snakk om at spill for gammel maskinvare nesten ser ut til \u00e5 h\u00f8re hjemme p\u00e5 den nye konsollen. Vanligvis er det en overdrivelse, men i tilfellet Batman: Return of the Joker er det rett og slett sannheten. Spritene s\u00e5 nesten ut som tidlig 16-bits grafikk med detaljer og skyggelegging av en type vi ikke visste at NES var i stand til. Kombiner det med fine animasjoner og nydelige bakgrunner, og du har et makel\u00f8st lekkert spill som tar bronseplassen p\u00e5 listen.<\/p>\n![\"Generasjonens](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/58\/generationensfinastegrafik_4675863_650x.jpg\")
<\/p>\n
Grafikken i Wonder Boy III: The Dragon’s Trap var uten sidestykke. Det presset Master System p\u00e5 en m\u00e5te som nesten fikk det til \u00e5 f\u00f8les som en 16-bits maskin. Paletten ble brukt p\u00e5 en nyansert m\u00e5te for konsollen, med jevne overganger og sterke kontraster som ga en tydelig atmosf\u00e6re til alt fra strender til m\u00f8rke grotter. Eventyrets sprites var ogs\u00e5 uvanlig store og detaljerte for sin tid, men likevel animert p\u00e5 en m\u00e5te som igjen ga en f\u00f8lelse av 16-bits. Dragon’s Trap ga derfor f\u00f8lelsen av en st\u00f8rre og mer dynamisk verden, og jeg vurderte faktisk lenge \u00e5 ha det som nummer \u00e9n, for i dag vil jeg si at det er det flotteste av dem alle.<\/p>\n![\"Generasjonens](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/58\/generationensfinastegrafik_4675893_650x.jpg\")
<\/p>\n
Denne var litt vanskeligere for meg. For da dette spillet kom ut, var det helt sjokkerende deilig. Rare gikk helt amok med effekter som sannsynligvis ikke engang NES visste at den var i stand til, med enorme sprites, flimmerfri presentasjon, pseudo-3D og bakgrunner som ble h\u00e5ndtert p\u00e5 en ny m\u00e5te. Det fantes virkelig ikke noe lignende, og det var utrolig kreativ bruk av NES-maskinvaren. I dag kan enkelte effekter og detaljer f\u00e5 spillet til \u00e5 f\u00f8les litt tungvint, og Wonder Boy III: The Dragon’s Trap, for eksempel, er mye snillere mot \u00f8yet. Men likevel. P\u00e5 den tiden var det vanskelig \u00e5 tro at det var den gamle NES-en som spyttet ut grafikk p\u00e5 skjermen mens Turtles-kopiene Pimple, Rash og Zitz slet seg gjennom nesten latterlig varierte baner og etablerte Rare som 90-tallets grafikkonger.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Grafikk har alltid v\u00e6rt et hett tema, og i forkant av store utgivelser er det ofte det heteste…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":48982,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-48981","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48981","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=48981"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48981\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/48982"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=48981"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=48981"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=48981"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}