{"id":49204,"date":"2025-09-30T14:50:11","date_gmt":"2025-09-30T14:50:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/49204\/"},"modified":"2025-09-30T14:50:11","modified_gmt":"2025-09-30T14:50:11","slug":"20-ar-etter-satiren-som-satte-verden-i-brann","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/49204\/","title":{"rendered":"20 \u00e5r etter satiren som satte verden i brann"},"content":{"rendered":"

\"BildeKRONIKK: ERLE MARIE S\u00d8RHEIM<\/strong><\/p>\n

forfatter av boken \u00abKarikaturenes historie \u2013 fra hulemalerier til Charlie Hebdo\u00bb<\/p>\n

De er verdens mest beryktede avistegninger og kjent som \u00abMuhammed-karikaturene\u00bb, men ironisk nok er det langt f\u00e6rre som faktisk har sett dem. <\/p>\n

Det er det en god grunn til. <\/p>\n

30. september 2005 satte Jyllands-Posten, p\u00e5 initiativ fra kulturredakt\u00f8r Flemming Rose<\/a>, de tolv tegningene med profeten Muhammed som tema p\u00e5 trykk. <\/p>\n

Men da de utover vinteren 2006 begynte \u00e5 skape stor debatt, var det f\u00e5 medier som turte \u00e5 vise dem.<\/p>\n

Denne selvsensuren skulle f\u00e5 alvorlige, og etter hvert d\u00f8delige, konsekvenser. <\/p>\n

Ikke bare gjorde frav\u00e6ret av tegningene at de som faktisk trykket dem, som redakt\u00f8r Vebj\u00f8rn Selbekk i dav\u00e6rende Magazinet og redaksjonen i den franske satireavisen Charlie Hebdo, ble mye mer utsatt enn de hadde trengt \u00e5 bli. <\/p>\n

\"REDAKT\u00d8R:REDAKT\u00d8R: Vebj\u00f8rn Selbekk sto i fremste rekke under karikaturstriden som startet med trykkingen av tolv tegninger av profeten Muhammed for 25 \u00e5r siden. Foto: G\u00f8ran Bohlin \/ VG<\/p>\n

Samtidig kom debatten skjevt ut fra starten fordi knapt noen visste hva man faktisk diskuterte. Folk tok gladelig stilling for, eller helst imot, tolv satiretegninger de aldri hadde sett.<\/p>\n

Selve oppslaget var \u00e9n avisside med en tekst av Rose med overskriften \u00abMuhammeds ansigt\u00bb, flankert av tolv tegninger. <\/p>\n

I teksten hevdet Rose at kunstnere og intellektuelle gikk i en stor bue rundt v\u00e5r tids viktigste kulturm\u00f8te, det mellom islam og de vestlige samfunn. <\/p>\n

Derfor ville han utfordre danske tegnere til \u00e5 tegne profeten Muhammed \u00abslik de ser ham\u00bb. <\/p>\n

Tolv av rundt 40 tegnere svarte med en tegning, men langt fra alle tegnet Muhammed. Flere av tegningene var ogs\u00e5 direkte kritikk av oppgaven.<\/p>\n

Den f\u00f8rste av tegnerne som mottok drapstrusler, hadde ikke tegnet profeten overhodet. <\/p>\n

I stedet hadde han tegnet en skolegutt ved navn Muhammed, som p\u00e5 arabisk p\u00e5 en tavle i et klasserom hadde skrevet \u00abJyllands-Postens kulturredaksjon er en gjeng reaksjon\u00e6re provokat\u00f8rer.\u00bb<\/p>\n

Alts\u00e5 en tegning som mente det samme som alle som protesterte mot dem, men det hjalp ikke. <\/p>\n

Mangelen p\u00e5 republisering av tegningene gjorde at de ble til noe helt annet i folks hoder enn det de faktisk var. <\/p>\n

Medienes unnfallenhet satte tegnerne og redakt\u00f8rene i en mye farligere situasjon, samtidig som det sporet av debatten og ga ekstremistenes stemmer et mikrofonstativ. <\/p>\n

Hvilket de grep villig. <\/p>\n

\"Faksimile:Faksimile: Jyllands-Posten 30. september 2005.<\/p>\n

Den danske statsviteren Jytte Klausen viste allerede i boken \u00abThe Cartoons that Shook the World\u00bb fra 2009 hvordan fem danske imamer m\u00e5tte jobbe hardt for at Muhammed-karikaturene skulle skape den internasjonale skandalen de til slutt for\u00e5rsaket. <\/p>\n

Tegningene var n\u00e6rmest glemt i Danmark da imamene reiste til Egypt for \u00e5 bes\u00f8ke fremtredende medlemmer av Det muslimske brorskapet.<\/p>\n

Med seg i kofferten hadde de Muhammed-karikaturene, men ogs\u00e5 flere andre bilder og tegninger, tatt fra rasistiske nettsider. <\/p>\n

Selv ikke disse imamene syntes alts\u00e5 at karikaturene var ille nok i seg selv, her m\u00e5tte det sterkere lut til. <\/p>\n

Protestene i den muslimske verden ga inntrykk av \u00e5 v\u00e6re spontane demonstrasjoner, men var alts\u00e5 sv\u00e6rt bevisst igangsatt. <\/p>\n

Mens Danmarks statsminister den gang, Anders Fogh Rasmussen, tok klar og prinsipiell stilling for medienes ytringsfrihet, svarte statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re unnfallent p\u00e5 det samme. <\/p>\n

Stoltenberg valgte \u00e5 p\u00e5peke at ytringsfrihet var en rett, men ikke en plikt. Slik ble Selbekk st\u00e5ende sv\u00e6rt alene i norsk offentlighet.<\/p>\n

\"FIKKFIKK KRITIKK: \u2013 Dav\u00e6rende statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re svarte unnfallent om ytringsfriheten, skriver kronikkforfatteren. Her er de to i Roar Hagens VG-strek i 2007. Foto: Roar Hagen<\/p>\n

Det er lett \u00e5 holde ytringsfrihetens fane h\u00f8yt n\u00e5r det ikke koster noe \u00e5 holde den, men det er ikke da den er viktig \u00e5 flagge. Det er akkurat n\u00e5r noe st\u00e5r p\u00e5 spill man m\u00e5 klare, og t\u00f8rre, \u00e5 handle prinsipielt.<\/p>\n

Jeg vet at det ikke er lett. Da jeg utga boken Karikaturenes historie \u2013 fra hulemalerier til Charlie Hebdo i 2021, hadde jeg bestemt meg for \u00e5 trykke faksimilen av Jyllands Postens oppslag i boken. <\/p>\n

Men mens jeg jobbet med boken, ble historiel\u00e6rer Samuel Paty drept p\u00e5 \u00e5pen gate i Frankrike for \u00e5 ha vist tegningene i en skoletime. <\/p>\n

Jeg hadde tenkt at tegningene ikke lenger ville skape kontrovers, men n\u00e5 fikk jeg kalde f\u00f8tter. <\/p>\n

Det f\u00f8ltes plutselig utrygt.<\/p>\n

Siden 2021 har jeg derimot vist karikaturene jevnlig i foredrag. Reaksjonene etterp\u00e5 har alltid v\u00e6rt positive. Folk flest aner ikke hvordan karikaturene ser ut og blir sv\u00e6rt overrasket n\u00e5r de faktisk f\u00e5r se dem.<\/p>\n

Da Kulturdepartementet fremla sin ytringsfrihetsstrategi 23. september holdt jeg igjen et foredrag hvor jeg viste faksimilen. <\/p>\n

Men seansen ble ogs\u00e5 streamet, og p\u00e5 regjeringens nettsider ble akkurat Muhammed-karikaturene sensurert bort. <\/p>\n

20 \u00e5r etter er vi alts\u00e5 ikke kommet lenger enn at tolv tegninger kan f\u00f8re til sensur i et fritt demokratisk land. <\/p>\n

Etter seansen tok riktignok kulturminister Lubna Jaffery selvkritikk da tidsskriftet Minerva spurte henne om sensuren. \u00abMuhammed-karikaturene burde v\u00e6rt vist\u00bb, fastslo hun.<\/p>\n

Det burde de ha blitt jevnlig siden 2005. Da hadde folk selv kunnet ta stilling til dem og debattert dem. <\/p>\n

Men p\u00e5 grunn av redselen for represalier mistet vi som samfunn denne muligheten. <\/p>\n

Det er lett \u00e5 klappe seg p\u00e5 brystet og fastsl\u00e5 at man setter ytringsfriheten h\u00f8yt, men det er f\u00f8rst n\u00e5r det koster noe \u00e5 st\u00e5 opp for sine prinsipper, at man faktisk kjemper for dem.<\/p>\n

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"KRONIKK: ERLE MARIE S\u00d8RHEIM forfatter av boken \u00abKarikaturenes historie \u2013 fra hulemalerier til Charlie Hebdo\u00bb De er verdens…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":49205,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,7607,15,201,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,7608,103],"class_list":{"0":"post-49204","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-flemming-rose","13":"tag-headlines","14":"tag-jonas-gahr-store","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-top-stories","24":"tag-topstories","25":"tag-vebjorn-selbekk","26":"tag-vgmeninger"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49204","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=49204"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49204\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/49205"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=49204"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=49204"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=49204"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}