{"id":49235,"date":"2025-09-30T15:22:08","date_gmt":"2025-09-30T15:22:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/49235\/"},"modified":"2025-09-30T15:22:08","modified_gmt":"2025-09-30T15:22:08","slug":"alien-rogue-incursion-evolved-edition-anmeldelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/49235\/","title":{"rendered":"Alien: Rogue Incursion Evolved Edition Anmeldelse"},"content":{"rendered":"

I desember i fjor anmeldte<\/a> vi VR-spillet Alien: Rogue Incursion, der grafikken var imponerende, men utforskningen over tid f\u00f8ltes treg. Alien: Rogue Incursion Evolved Edition er en oppdatert versjon av VR-spillet, n\u00e5 tilpasset for tradisjonell spilling, helt uten VR-briller. For noen kan dette i utgangspunktet virke kontraproduktivt. Hvordan i all verden kan et spill utviklet for VR konverteres til en mer tradisjonell opplevelse, spesielt siden spillmekanikken og designvalgene er basert p\u00e5 VR-opplevelsen?<\/p>\n

Spillet begynner som forventet n\u00e5r jeg tar rollen som Zula Hendricks, en karakter som tidligere har dukket opp i Dark Horse Comics -serien, inkludert Alien: Defiance. Hun er den typiske t\u00f8ffingen, m\u00e5lbevisst og med sterk pliktf\u00f8lelse. Zula er en pensjonert marinesoldat fra kolonien som sammen med den syntetiske karakteren Davis tar p\u00e5 seg den vanvittige oppgaven \u00e5 \u00f8delegge et gr\u00e5dig selskaps planer om \u00e5 bruke Xenomorph som et v\u00e5pen. H\u00f8res konseptet kjent ut?<\/p>\n

Etter \u00e5 ha mottatt et n\u00f8danrop fra en venn p\u00e5 et anlegg som tilh\u00f8rer selskapet Gemini Exoplanet Solutions, begir Zula og Davis seg ut p\u00e5 et redningsoppdrag. Vi begynner reisen i det \u00f8yeblikket Zula og Davis n\u00e5r frem til anlegget p\u00e5 den avsidesliggende planeten Purdan, der de blir skutt ned av luftvern. Introduksjonen f\u00f8les veldig kort og poengtert, noe jeg synes er litt skuffende. Jeg kunne \u00f8nsket meg en innledning med mer dybde og et lavere tempo.<\/p>\n

Dette er en annonse:<\/p>\n

Etter at romskipet har krasjet og vi har f\u00e5tt en kort introduksjon om bord, g\u00e5r Davis og jeg ut p\u00e5 planeten og begynner \u00e5 utforske en tilsynelatende \u00f8de romstasjon. Jeg g\u00e5r gjennom lange, m\u00f8rke korridorer, og det tar ikke lang tid f\u00f8r blodflekker og d\u00f8de kropper begynner \u00e5 dukke opp. Det tar heller ikke lang tid f\u00f8r den utenomjordiske trusselen begynner \u00e5 vise seg, og jeg blir trengt opp i et hj\u00f8rne med pulsriflen min. Med de adaptive avtrekkerknappene p\u00e5 DualSense -kontrolleren f\u00f8les det veldig godt \u00e5 avfyre salve etter salve og deretter se Xenomorphs’ kropper kollapse p\u00e5 gulvet, der de raskt forfaller til en slimete haug med syre. Det er imidlertid synd at det ikke er fokus p\u00e5 lemlestelse med lemmer som faller av i samme stil som i for eksempel Dead Space. De reagerer ikke merkbart n\u00e5r de blir truffet av skudd, uansett v\u00e5pen eller treffomr\u00e5de, det er ingen visuelt tiltalende reaksjoner, noe som gj\u00f8r kampene mindre intense og reduserer f\u00f8lelsen av p\u00e5virkning fra v\u00e5pnene.<\/p>\n

\"Alien:Jeg t\u00f8mmer et helt magasin i en epileptisk dansende Xenomorph.<\/p>\n

Samtidig klarer utvikleren Survios \u00e5 formidle en virkelig god atmosf\u00e6re, tro mot filmene, der lydene og f\u00f8lelsen av v\u00e5pnene, sammen med omgivelsene, f\u00f8les spot on. N\u00e5r jeg lader pulsriflen p\u00e5 nytt, blir alt rundt v\u00e5penet uskarpt i et kort \u00f8yeblikk. Dette er en relativt enkel teknikk, men den skaper en slags umiddelbar stress, spesielt n\u00e5r jeg har Xenomorphs bare noen meter foran meg.<\/p>\n

Samtidig st\u00f8ter jeg p\u00e5 et problem, nemlig at milj\u00f8ene, til tross for en solid atmosf\u00e6re, ser veldig like ut gjennom hele spillet. Etter en stund blir det vanskelig \u00e5 skille korridorene fra hverandre, og jeg begynner \u00e5 oppleve romstasjonen som ett eneste m\u00f8rkt kaos, noe som skaper mer frustrasjon enn klaustrofobisk ubehag. Overalt finner jeg dataterminaler, kaffekopper, permer, diverse verkt\u00f8y, hjelmer og andre gjenstander med n\u00f8yaktig samme design. Litt variasjon hadde v\u00e6rt kj\u00e6rkomment, og over tid svekker det f\u00f8lelsen som spillet s\u00e5 fantastisk etablerer i begynnelsen. Du kan ogs\u00e5 plukke opp alle disse gjenstandene, til absolutt ingen nytte, noe som mest sannsynlig er en rest fra VR-versjonen, der det gir mer mening \u00e5 plukke opp ting og snu dem rundt.<\/p>\n

Dette er en annonse:<\/p>\n

Et annet tydelig eksempel p\u00e5 repetisjon i milj\u00f8ene er n\u00e5r jeg skal lagre. Da m\u00e5 jeg g\u00e5 til en spesiell type terminal, som ofte er l\u00e5st bak en d\u00f8r og et slags kabelpuslespill. Disse terminalene og de tilh\u00f8rende g\u00e5tene ser like ut hver gang. Selve puslespillet i seg selv er kanskje tiltalende i VR, men her synes jeg det er direkte kjedelig og meningsl\u00f8st, s\u00e5 mye at jeg ender opp med \u00e5 ignorere lagring fordi jeg ikke gidder \u00e5 koble til kabler for \u00f8rtende gang.<\/p>\n

\"Alien:G\u00e5tene ville nok fungert bra i VR, men her er de bare et kjedelig sidespor.<\/p>\n

Spillets styrke er imidlertid, med rette, Xenomorph, som er utmerket designet. Den kan klatre opp vegger og tak og komme seg ut gjennom ventilasjonskanaler, som seg h\u00f8r og b\u00f8r. Sammen med spillets r\u00f8ykeffekter og bruk av lys og skygger blir spillopplevelsen ofte visuelt sv\u00e6rt tiltalende. Det er ingen tvil om at Rogue Incursion: Evolved Edition er et stemningsfullt spill der det visuelle i denne oppdaterte versjonen, if\u00f8lge utviklerne selv, ogs\u00e5 er litt bedre enn i den forrige VR-versjonen.<\/p>\n

N\u00e5r det er sagt, opplever jeg ved flere anledninger uskarpe og lavoppl\u00f8ste teksturer og mangel p\u00e5 detaljer i enkelte objekter. Om dette er midlertidige grafiske feil, skal jeg ikke kunne si, men de forekom jevnlig i l\u00f8pet av gjennomspillingen min. Versjonen jeg spilte var til tider buggy, med androider som svevde rundt i luften, objekter som ikke kunne interageres med, og ammunisjonsm\u00e5lere som bare viste en strek, noe som ga inntrykk av et forhastet produkt. Det var ogs\u00e5 hyppige situasjoner der musikken raskt skiftet tempo til noe som typisk indikerte at jeg var i ferd med \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 Xenomorphs. Det samme musikksporet begynte \u00e5 spille rett f\u00f8r et angrep, noe som \u00f8dela f\u00f8lelsen noen timer inn i spillet, ettersom jeg umiddelbart visste at Xenomorphs var p\u00e5 vei, og jeg antar at dette ogs\u00e5 var en slags bug.<\/p>\n

\"Alien:N\u00e5r Xenomorph kommer veldig n\u00e6r, er det ekstremt farlig.<\/p>\n

Det er veldig tydelig at Alien: Rogue Incursion har sin opprinnelse som et VR-spill. Det er mange objekter som kan plukkes opp, til absolutt ingen nytte. Jeg kan forst\u00e5 at dette p\u00e5 sett og vis skaper interaktivitet i VR, men her blir det bare un\u00f8dvendig. Skuffelsen ble en realitet da jeg plukket opp en hammer som jeg ikke kunne bruke til noe annet enn \u00e5 kaste den. Dette fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 det f\u00f8rste Crysis, der man kunne plukke opp alle mulige ulike gjenstander uten at de hadde noen nyttig funksjon. Videre st\u00f8ter jeg stadig p\u00e5 samme type g\u00e5ter der kabler m\u00e5 kobles til eller terminaler m\u00e5 interageres med, noe som absolutt er mer egnet for VR. N\u00e5r jeg ikke kobler kabler og skyter Xenomorphs, leter jeg etter harddisker \u00e5 plassere eller terminaler \u00e5 aktivere. Det blir fort veldig monotont, og jeg begynner \u00e5 innse at spillet ikke har s\u00e5 mye mer \u00e5 by p\u00e5.<\/p>\n

Spillet best\u00e5r i stor grad av \u00e5 g\u00e5 rundt i korridorer og rom, finne ut hvordan man \u00e5pner d\u00f8rer eller skap, l\u00f8se ulike g\u00e5ter, og lete etter adgangskort eller gjenstander som \u00e5pner veien videre i romstasjonen. Midt oppi alt dette er det mange actionsekvenser der jeg skyter Xenomorphs. Jeg har ingen problemer med \u00e5 utforske en romstasjon i et lavere tempo, snarere tvert imot, men selve utforskningen m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re variert, og det m\u00e5 v\u00e6re delm\u00e5l som gj\u00f8r det interessant \u00e5 fortsette. N\u00e5r jeg for tredje gang leter etter et adgangskort eller en harddisk \u00e5 sette inn i en terminal, begynner jeg faktisk \u00e5 bli lei av det. I tillegg skulle jeg gjerne sett mer variasjon i fiendene, actionsekvensene og intensiteten de bidrar med. Etter fem timer blir actionsekvensen bare et frustrerende avbrekk der jeg bare vil videre, i stedet for \u00e5 v\u00e6re den berg-og-dal-banen av adrenalin som den burde v\u00e6re.<\/p>\n

\"Alien:Bevegelsessporingen er mer nyttig p\u00e5 papiret enn i det ferdige spillet.<\/p>\n

Jeg hadde ogs\u00e5 med meg en motion tracker, i klassisk stil. Denne lille, fiffige innretningen spilte en avgj\u00f8rende rolle i Alien: Isolation, men i Rogue Incursion hadde jeg overhodet ikke bruk for den under gjennomspillingen. Grunnen var, som nevnt tidligere, at det med jevne mellomrom dukket opp musikkspor som hver gang advarte meg om Xenomorphenes tilstedev\u00e6relse, noe som, kombinert med deres forutsigbare bevegelsesm\u00f8nster, gjorde meg fullt forberedt p\u00e5 hva som ventet meg.<\/p>\n

Du har ogs\u00e5 tilgang til en lommelykt og et kartverkt\u00f8y som brukes til \u00e5 navigere til neste destinasjon. Kartverkt\u00f8yet ble brukt jevnlig i l\u00f8pet av gjennomspillingen for \u00e5 finne riktig vei, og uten det ville jeg nok ha kj\u00f8rt meg fast mye oftere enn jeg gjorde. Det var milj\u00f8et og vanskeligheten med \u00e5 skille en korridor fra en annen. P\u00e5 sett og vis kan det anses som et genialt grep \u00e5 skape en slik desorientering hos spilleren at man blir tvunget til \u00e5 bruke kartverkt\u00f8yet for \u00e5 finne veien. Samtidig kan man sp\u00f8rre seg hvor ofte det er rimelig \u00e5 ty til verkt\u00f8yet for \u00e5 komme videre i historien. Uten verkt\u00f8yet er det ikke alltid opplagt hva jeg skal gj\u00f8re for \u00e5 komme videre. P\u00e5 et tidspunkt ble jeg sittende fast i omtrent tjue minutter bare fordi jeg ikke fant en harddisk som jeg skulle sette inn i en terminal. Omr\u00e5det der harddisken skulle v\u00e6re, var tydelig angitt, men jeg lette i alle kriker og kroker. Til slutt fant jeg den ved en tilfeldighet. Det var vanskelig \u00e5 skille harddisken fra andre gjenstander som kunne plukkes opp. En annen gang fors\u00f8kte jeg \u00e5 g\u00e5 gjennom en garasje der jeg s\u00e5 min sjanse p\u00e5 en avsats som selv en seks\u00e5ring kunne ha krysset. Der og da inns\u00e5 jeg at spillet mangler muligheten til \u00e5 hoppe. Du leste riktig, i Rogue Incursion kan Zula Hendricks ikke hoppe. Dette er nok et typisk eksempel p\u00e5 hvordan dette tidligere var et VR-spill.<\/p>\n

\"Alien:Kartviseren er et must for effektiv orientering!<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder spillets arsenal, tilbys vi ikke mye variasjon. Vi har en revolver, den klassiske pulsriflen, en hagle og granater. Minimal v\u00e5penvariasjon er ikke et stort problem i seg selv, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det hadde v\u00e6rt bedre med flere ikoniske v\u00e5pen fra filmene. Jeg nevnte ogs\u00e5 tidligere at jeg gjerne hoppet over lagring for \u00e5 unng\u00e5 de kjedelige g\u00e5tene som spillet tvang p\u00e5 meg. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re en lite klok avgj\u00f8relse, for den automatiske lagringsfunksjonen glimret med sitt frav\u00e6r, slik at jeg av og til m\u00e5tte spille lengre segmenter p\u00e5 nytt. Selv om jeg raskt l\u00e6rte meg Xenomorphs bevegelsesm\u00f8nster og visste n\u00e5r det var tid for action takket v\u00e6re lydsporet, d\u00f8de jeg likevel av og til. Heldigvis leverte ikke hver actionsekvens et stort antall Xenomorphs. Etter et par timers spilling kunne jeg nesten gjette n\u00e5r en kamp ville ende, utelukkende basert p\u00e5 antall Xenomorphs jeg hadde drept.<\/p>\n

Det er absolutt ikke noe galt med produksjonsverdien her, og til tider byr det p\u00e5 en stemningsfull og visuelt tiltalende opplevelse, men dessverre lider selve spillopplevelsen over tid, blant annet p\u00e5 grunn av en detaljfattigdom som trekker ned helhetsinntrykket. \u00c5 l\u00f8se samme type g\u00e5ter, bruke samme type terminaler om og om igjen, eller \u00e5 vite p\u00e5 forh\u00e5nd n\u00e5r actionsekvensen er i ferd med \u00e5 starte, blir repetitivt og ganske kjedelig. P\u00e5 sitt beste blir jeg minnet p\u00e5 hvor fascinerende Alien -universet er, og p\u00e5 sitt verste blir jeg minnet p\u00e5 at jeg m\u00e5 finne en ny harddisk eller et nytt adgangskort eller koble kabler i et m\u00f8nster for \u00e5 \u00e5pne en ny d\u00f8r. Versjonen jeg spilte f\u00f8ltes p\u00e5 en m\u00e5te forhastet, med tilbakevendende bugs og teksturer med lav oppl\u00f8sning, og det er synd, for jeg elsker virkelig atmosf\u00e6ren og designet som er levert.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I desember i fjor anmeldte vi VR-spillet Alien: Rogue Incursion, der grafikken var imponerende, men utforskningen over tid…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":49236,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-49235","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49235","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=49235"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49235\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/49236"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=49235"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=49235"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=49235"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}