Smeltingen har \u00f8kt i omfang p\u00e5 grunn av menneskeskapte klimaendringer, if\u00f8lge\u00a0FNs klimapanel<\/a>. Hvit is erstattes av m\u00f8rkt vann som absorberer solenergi, og oppvarmingen akselerer enda raskere.\u00a0\u00a0<\/p>\n Innen 2050 kan havisen v\u00e6re s\u00e5 tilbaketrukket at vanlige lasteskip kan navigere Nord\u00f8stpassasjen fra Stillehavet, forbi Russland og til Europa\u00a0mer enn 100 dager i \u00e5ret<\/a>.\u00a0<\/p>\n N\u00e5 varsler milj\u00f8organisasjonen Bellona at det er i ferd med \u00e5 begynne. Kina og Russland er i gang med \u00e5 ta ruten i bruk.\u00a0\u00a0<\/p>\n \u2013 Dette setter presedens for \u00f8kt bruk av ruten, i henhold til de russiske myndighetenes planer, skriver Bellona i et\u00a0\u00e5pent brev<\/a>\u00a0til europeiske politikere.\u00a0\u00a0<\/p>\n Det kinesisk-eide skipet Istanbul Bridge er n\u00e5 i ferd med \u00e5 sno seg forbi Alaska. Tidligere i september var skipet innom verdens st\u00f8rste havn, Ningbo-Zhoushan i Kina.\u00a0<\/p>\n Skipet er p\u00e5 vei vestover, langs den russiske kysten. 10. oktober er det p\u00e5 plass i Felixstowe i Storbritannia. Derfra skal det videre til Rotterdam, Hamburg, Gdansk og St. Petersburg. Skipet med en makskapasitet p\u00e5 nesten 5000 standardcontainere skal if\u00f8lge den kinesiske avisen\u00a0Global Times<\/a>\u00a0v\u00e6re fullbooket.\u00a0\u00a0<\/p>\n Seilasen er den f\u00f8rste av sitt slag siden Russland invaderte Ukraina i 2022. Milj\u00f8organisasjoner, myndigheter og n\u00e6ringen selv peker p\u00e5 store risikoer ved at internasjonal containertrafikk igjen tar veien gjennom Arktis.\u00a0<\/p>\n Tidligere gjennomganger har pekt p\u00e5 at nord\u00f8stpassasjen brukes mindre enn forventet, blant annet p\u00e5 grunn av Russlands krigf\u00f8ring i Ukraina. Mellom 2010 og 2019 var det bare 89 internasjonale transitter i passasjen, med en total last p\u00e5 2,3 millioner tonn. Til sammenlikning g\u00e5r det 10.000 skip gjennom Suez-kanalen hvert \u00e5r.<\/p>\n Siden fullskalainvasjonen av Ukraina I 2022 har det ikke v\u00e6rt noen internasjonale reiser gjennom nord\u00f8stpassasjen.\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n Dette tror Bellona kan endre seg etter Istanbul Bridge-reisen.\u00a0\u00a0<\/p>\n Les ogs\u00e5:<\/p>\n Ny nasjonal rekord: Ti tropenetter p\u00e5 rad ved F\u00e6rder fyr<\/p>\n <\/a>Bellona: \u2013 Feil tidspunkt \u00e5 \u00e5pne ruten\u00a0<\/p>\n \u2013 Dette er det verste tidspunktet \u00e5 etablere en ny handelslinje gjennom Arktis, sier r\u00e5dgiver i Bellonas Arktis-kontor, Ksenia Vakhrusheva til Energi og Klima.\u00a0<\/p>\n Hun peker p\u00e5 to hovedgrunner: de ekstra klima- og milj\u00f8belastningene ved skipsfart i s\u00e5rbare arktiske farvann, og den sikkerhetspolitiske risikoen ved at ruten er under full russisk kontroll.\u00a0<\/p>\n \u2013 N\u00e5r et kinesisk containerskip seiler gjennom Nord\u00f8stpassasjen, kan ingen vite hva som skjer underveis. Skip kan bordes av russiske myndigheter uten innsyn, og lasten kan ikke kontrolleres av europeiske tollmyndigheter. Det \u00e5pner for b\u00e5de hybride trusler og utilsiktede ulykker, sier hun.\u00a0<\/p>\n Vakhrusheva viser til at kinesiske og russisk-kontrollerte skip tidligere har blitt brukt til \u00e5 kutte kabler og samle informasjon som en del av den s\u00e5kalte \u201cskyggefl\u00e5ten\u201d.\u00a0\u00a0<\/p>\n Lasteskip slipper ogs\u00e5 ut betydelige mengder sot, som dekker over isen og akselerer oppvarmingen. Dersom transporten av olje i omr\u00e5det \u00f8ker, kan det \u00f8ke risikoen for s\u00f8l, som er vanskelig \u00e5 rydde opp i et hav fullt av is.\u00a0\u00a0<\/p>\n Vakhrusheva mener EU b\u00f8r sende et tydelig politisk signal til Kina om at dette ikke er tidspunktet \u00e5 satse p\u00e5 nordlige sj\u00f8ruter.\u00a0<\/p>\n \u2013 Akkurat n\u00e5 er det bare snakk om ett skip. Det er dermed veldig god timing for \u00e5 stanse det, for dersom det blir etablerte linjer, s\u00e5 m\u00e5 man ta \u00f8konomiske hensyn, sier Vakhrusheva.\u00a0\u00a0<\/p>\n Les ogs\u00e5:<\/p>\n Norge vurderer \u00e5 droppe EUs nye avl\u00f8psregler \u2013 ikke mulig, svarer EU<\/p>\n <\/a>Rederiforbundet: \u2013 Ikke en \u00abgamechanger\u00bb\u00a0<\/p>\n Norges Rederiforbund deler bekymringen for milj\u00f8 og sikkerhet, men mener det er lite sannsynlig at Nord\u00f8stpassasjen blir en viktig handelsvei med det f\u00f8rste.\u00a0<\/p>\n \u2013 Arktis byr p\u00e5 store operasjonelle og kommersielle utfordringer som is, v\u00e6r, grunne farvann og manglende infrastruktur. I tillegg kreves lisens og tidvis isbryter fra russiske Rosatom, som er underlagt sanksjoner. Derfor ser vi ikke for oss nevneverdig kommersiell gjennomseiling i overskuelig fremtid, sier Kai Simon Eikeli Yuen i Rederiforbundet.\u00a0<\/p>\n Han understreker at skipsfarten i Arktis m\u00e5 skje i tr\u00e5d med internasjonale regler.\u00a0\u00a0<\/p>\n \u2013 Vi st\u00f8tter streng h\u00e5ndheving av Polarkoden og andre IMO-regler, men er kritiske til tiltak som kan utfordre folkeretten og retten til navigasjonsfrihet, sier han.\u00a0<\/p>\n Regjeringen: \u2013 Norge f\u00f8lger n\u00f8ye med\u00a0<\/p>\n N\u00e6rings- og fiskeridepartementet understreker at Norge har et s\u00e6rskilt ansvar som b\u00e5de kyst- og flaggstat i Arktis.\u00a0<\/p>\n \u2013 Den \u00f8kende skipstrafikken i nord vil kunne utgj\u00f8re en risiko for det s\u00e5rbare milj\u00f8et. Norge f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 russisk-kinesisk samarbeid i regionen, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder sj\u00f8ruter og shipping, skriver kommunikasjonsr\u00e5dgiver Sandra Godtlibsen i en e-post.\u00a0<\/p>\n Les ogs\u00e5:<\/p>\n EU-kommisjonens president: \u2013 Dette er Europas uavhengighet\u00f8yeblikk<\/p>\n <\/a><\/p>\n Hun viser til at Norge har styrket beredskap og overv\u00e5king i nordlige farvann det siste ti\u00e5ret, blant annet gjennom slepeberedskap, oljevern og samarbeid i Arktisk r\u00e5d.\u00a0\u00a0<\/p>\n \u2013 Det aller viktigste er \u00e5 forebygge ulykker, sier Godtlibsen.\u00a0<\/p>\n Hva gj\u00f8r Norge og Europa?\u00a0<\/p>\n Uttalelsene reflekterer regjeringens oppdaterte\u00a0strategi for nordomr\u00e5dene<\/a>, som ble lansert i slutten av august. Der sl\u00e5es det ogs\u00e5 fast at Norge skal f\u00f8lge med p\u00e5 bruk av nord\u00f8stpassasjen, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder skip som inng\u00e5r I den s\u00e5kalte \u201cskyggefl\u00e5ten\u201d.\u00a0\u00a0<\/p>\n Likeledes har EU-parlamentsmedlem Urmas Paet tatt initiativ til en oppdatering av EUs Arktiske strategi fra 2016. I det\u00a0n\u00e5v\u00e6rende utkastet<\/a>\u00a0heter det at parlamentet \u201canerkjenner \u00f8kt geopolitisk rivalisering langs arktiske sj\u00f8ruter, s\u00e6rlig nord\u00f8stpassasjen, og derfor st\u00f8tter diplomatiske samtaler med m\u00e5let om \u00e5 skape klare internasjonale regler.\u201d\u00a0<\/p>\n EU-kommisjonen har s\u00e5 langt ikke besvart Energi og Klimas henvendelser om saken.\u00a0<\/p>\n Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Energi og Klima<\/a>.<\/p>\n![\"Ruten](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Ruten%20til%20Istanbul%20Bridge%20p%C3%A5%20vei%20mot%20Europa.jpg\")
Ruten til Istanbul Bridge p\u00e5 vei mot Europa, idet skipet passerer Diomede-\u00f8yene utenfor Alaska. Skjermbilde: \u00a0Marine Traffic F\u00f8rste reise siden invasjonen av Ukraina\u00a0<\/p>\n![\"F\u00e6rder](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/NTB_sgHlVT3qYiI.jpg\")
<\/p>\n![\"EU](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/NTB_KguP8q3EtmI.jpg\")
<\/p>\n![\"Ursula](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/NTB_Zgj_xGcaiPM.jpg\")
<\/p>\n
![\"B\u00e5de](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/1759442957_30_original.jpg\")
<\/p>\n