TOM WAITS \u00abRain Dogs\u00bb (1985, Island Records)<\/p>\n
Det er kanskje ingen <\/strong>andre plater som l\u00e5ter mindre \u00e5ttitall enn denne mastodonten, iallfall slik man umiddelbart assosierer dette musikalske ti\u00e5ret. Men den kom alts\u00e5 midt i det, og m\u00e5 ha v\u00e6rt en finger i trynet til sin samtid. Denne uka er det n\u00f8yaktig 40 \u00e5r siden. Slikt kan vi ikke la g\u00e5 up\u00e5aktet hen.<\/p>\n Tom Waits. Navnet alene<\/strong> kan skape b\u00e5de vill begeistring, frustrasjon, harme og hissige diskusjoner. Personlig har jeg tr\u00f8bbel med \u00e5 ta folk seri\u00f8st, s\u00e6rlig n\u00e5r det kommer til musikk, om de blankt avfeier Tom Waits.<\/p>\n Det kan selvsagt<\/strong> skyldes at de bare har h\u00f8rt \u00e9n tilfeldig l\u00e5t av ham, eller ei spesifikk skive, og dermed d\u00f8mt resten p\u00e5 dette grunnlaget. Det vil alltid v\u00e6re feil p\u00e5 artister med fyldige kataloger, og i s\u00e6rdeleshet n\u00e5r det kommer til Waits.<\/p>\n Den musikalske arven<\/strong> etter ham er s\u00e5 rikholdig og variert at vi snakker om store paradigmeskifter innen samme artists albumrekke, der man f\u00e5r servert alt fra de mest fortryllende vakre, storsl\u00e5tte og melodi\u00f8se, velspilte og fl\u00f8yelsproduserte balladene \u2013 og helt til l\u00e5ter som er s\u00e5 forskrudd knivskarpe i kantene at punks snur seg i forlegenhet.<\/p>\n I l\u00f8pet av hans aktive<\/strong> platekarriere (fra debuten i 1973 til det som later til \u00e5 v\u00e6re hans svanesang, knappe f\u00f8rti \u00e5r etter) har han derfor evnet \u00e5 erverve seg masse fans som senere har forlatt ham og vendt ham ryggen, mens nye har kommet til; ikke ulikt en viss Dylan, som ogs\u00e5 har v\u00e6rt en vesentlig del av hans eget, musikalske DNA.<\/p>\n Jeg var halvannet \u00e5r <\/strong>da debuten hans kom, men har kj\u00f8pt alle skivene hans opp gjennom, plater som takk og lov var lett tilgjengelige p\u00e5 vinyl de fleste steder hvor de solgte musikk, ofte i billige Nice Price-utgaver. Senere kom ogs\u00e5 rubb og stubb i billige CD-utgaver.<\/p>\n Bemerkelsesverdig mange<\/strong> av dem er helt der oppe p\u00e5 terningkast 6-niv\u00e5. S\u00e5 kommer det ogs\u00e5 an p\u00e5 hvilke preferanser du har, om du liker den mer melodi\u00f8se delen av ham, eller de mer outrerte og speisa skivene hans fra siste del av diskografien. Eller begge deler.<\/p>\n Selv holder jeg midtperioden,<\/strong> og albumkvadrupelen, \u00abSwordfishtrombones\u00bb (1983), \u00abRain Dogs\u00bb (1985), \u00abFranks Wild Years\u00bb (1987) og \u00abBone Machine\u00bb (1992) h\u00f8yest. Men \u00abRain Dogs\u00bb ruver og raver h\u00f8yest. Der er jeg aldri i tvil. Det var dessuten den som f\u00f8rst invaderte hodet mitt, og som aldri har mistet taket.<\/p>\n Det var en av disse<\/strong> livets tilfeldigheter og pussigheter som serverte den p\u00e5 s\u00f8lvfat. Min fire \u00e5r eldre bror flyttet i januar 1989 fra Troms\u00f8 til Oslo, der en r\u00f8d BMW 316 ble fylt med hele platesamlinga hans, som ble satt igjen p\u00e5 Fauske i Nordland (der jeg fortsatt bodde) f\u00f8r han kj\u00f8rte videre. Jeg hadde begynt p\u00e5 videreg\u00e5ende, der alle pengene gikk til vinyl og \u00f8l. \u00c5 f\u00e5 flere hundre skiver inn p\u00e5 l\u00e5n, som et nennsomt utplukket bibliotek, var en gave av en annen verden.<\/p>\n Siden man ikke <\/strong>hadde tilgang p\u00e5 musikk annen enn den man selv kj\u00f8pte, fikk h\u00f8re hjemme hos andre, eller p\u00e5 radio, var dette helt vilt. Denne midlertidige platesamlingen var min analoge iPod, mitt eget fysiske Spotify, der jeg visste at en h\u00f8y prosentandel av musikken var right up my alley, siden broren min og vennene hans allerede var min prim\u00e6rkilde til ny og nygammel musikk.<\/p>\n Han var stor fan<\/strong> av Tom Waits, men det var musikk som ikke traff umiddelbart hos et ungt sinn som da hadde kicket maks p\u00e5 The Cramps, The Clash, Ramones, Iggy, Raga Rockers, Thin Lizzy, R.E.M. grisete garasjerock, australsk undergrunn og powerpop. N\u00e5r man kj\u00f8pte musikk, med et temmelig begrenset budsjett, m\u00e5tte det derfor prioriteres hardt. De skivene man kj\u00f8pte, var man stuck med, og de spilte man til man i iallfall trodde man likte dem.<\/p>\n Jeg husker \u00abRain Dogs\u00bb<\/strong> var ei skive som hadde en sn\u00e5l tiltrekningskraft p\u00e5 meg, bare i det \u00f8yeblikket jeg dro den ut av bunken. Det var noe med det energiske coveret (som jeg i mange \u00e5r trodde var et bilde av Waits selv, men som senere viste seg \u00e5 v\u00e6re fra Reeperbahn p\u00e5 60-tallet), og som ga assosiasjoner til The Clash\u2019 \u00abLondon Calling\u00bb.<\/p>\n F\u00f8rste gjennomlytt var<\/strong> av den sv\u00e6rt forvirrende sorten. En skikkelig \u00abHva FAEN er dette?\u00bb-opplevelse. \u00c5pningssporet \u00abSingapore\u00bb fikk gutterommet i et streit kjernefamiliehjem i Nordland til \u00e5 bli et bordell eller ei j\u00e6vla brun kneipe i L.A. for en stakket stund. Synden rant ut av h\u00f8yttalerne og ut i rommet.<\/p>\n Stemmen fra den ravende <\/strong>gale vokalisten h\u00f8rtes ut som kom fra en som hadde solgt sjela til han Satan, og som aldri hadde gjort annet enn \u00e5 drikke sprit, r\u00f8yke sterke sigaretter, og som hadde spist b\u00e5de tomflaskene og askebegrene etterp\u00e5.<\/p>\n Rundt satan sj\u00f8l <\/strong>oste det synd og desperasjon, med skrudde marimbalyder, b\u00f8yde gitarer og noen fjerne bl\u00e5sere. Jeg husker at jeg lo h\u00f8yt. Men skiva fikk fortsette, heldigvis, og derfra og ut veltet det over meg et musikalsk univers ulikt alt annet jeg hadde h\u00f8rt. Noe av det var mer punk enn punk. Andre l\u00e5ter var noe av det vakreste jeg hadde h\u00f8rt. Noe opplevdes som sludder og p\u00f8lsevev. Noe var begge deler.<\/p>\n Forvirringen og fascinasjonen kjempet om seieren til et fors\u00f8ksvis utforskende ten\u00e5ringshode.<\/strong><\/p>\n Hele platas knappe<\/strong> time ble konsumert, f\u00f8r den ble satt inn i coveret igjen, og man gikk l\u00f8s p\u00e5 de mer konvensjonelle skivene med rock der hele bandet eller artisten var avbildet p\u00e5 coveret i t\u00f8ffe seg-positur. Men noe hadde skjedd. Akkurat som f\u00f8rste smak av sigaretter og alkohol, hadde det vekket en nysgjerrighet, lyst p\u00e5 mer og en f\u00f8lelse av \u00e5 tukle med noe som p\u00e5 sett og vis ikke var lov, men som likevel var der lett tilgjengelig.<\/p>\n Skiva ble derfor <\/strong>trukket frem igjen, og etter fire-fem runder, der man verken skippet eller skyndte seg frem til de f\u00f8rste favorittene, vokste den ene etter den andre l\u00e5ten seg frem som selvstendige mesterverk. Det var en av de f\u00f8rste skikkelig sterke vokse-platene jeg hadde h\u00f8rt, alts\u00e5 ei plate som umiddelbart h\u00f8rtes rar og fremmed ut, men som ved gjentatte lyttinger bare vokste og vokste p\u00e5.<\/p>\n \u00c5 h\u00f8re \u00abRain Dogs\u00bb n\u00e5,<\/strong> knappe f\u00f8rti \u00e5r etter, er fortsatt en stor forn\u00f8yelse. Skiva er en smeltedigel av alt som er kult, og der det som til \u00e5 begynne med opplevdes som kokett tullball, n\u00e5 h\u00f8res kalkulert og briljant ut. Balladen \u00abTime\u00bb, countryl\u00e5ten \u00abHang Down Your head\u00bb og desperate og styggvakre \u00abBlind Love\u00bb er alle i kategorien \u00abperfekt musikk\u00bb.<\/p>\n Disse omkranses av <\/strong>dansbare og supercatchy \u00abJockey Full of Bourbon\u00bb, skrekkfilmsoundtracket \u00abClap Hands\u00bb og eposet \u00abDowntain Train\u00bb, en l\u00e5t mange betydelig mer kjente l\u00e5tskrivere hadde ofret begge bestem\u00f8drene sine for \u00e5 kalle sin egen. Rod Stewart gjorde det (nesten). I tillegg er det l\u00e5ter her jeg fortsatt ikke skj\u00f8nner eller klarer \u00e5 trenge gjennom, som hans eget \u00abL.A. Blues\u00bb-kaos \u00abMidtown\u00bb, en l\u00e5t som f\u00e5r John Coltrane til \u00e5 h\u00f8res ut som Kenny G.<\/p>\n Skiva fortoner seg<\/strong> som musikalske kollisjoner, og en beinhard sl\u00e5sskamp mellom genre. Bob Dylan, The Rolling Stones og Captain Beefheart er \u00e5penbare referanser. Swamp rock og jazz fra New Orleans\u2019 mest m\u00f8kkete barer velter ut, mens Kurt Weill og Bertolt Brecht, samt beatpoetenes skriblerier og diktopplesninger br\u00f8ler fra gravkamrene sine, til sv\u00e6rt bildesterke, utmalende og briljant formulerte tekster.<\/p>\n Skiva er en mosaikk der alle bestanddelene h\u00f8res gjennomtenkt sammensatte ut.<\/strong><\/p>\n Det er jo bare \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 nett <\/strong>om du vil vite alle kalde, harde fakta om plata, for her er det et vell av celebre musikere og et tonn med forskjellige instrumenter. Noen navn m\u00e5 likevel trekkes frem; og selv om det er kult at Keith Richards korer og spiller gitar p\u00e5 tre l\u00e5ter, og min personlige helt Chris Spedding svinger fj\u00f8la, er det f\u00f8rst og fremst gitaristen Marc Ribot som m\u00e5 nevnes, som jeg opplever som albumets lim og skj\u00f8nnhetsborder. M\u00e5ten han veksler mellom \u00e5 trykke ut st\u00f8yete kaskader og klimpre de vakreste tonene ut p\u00e5 over halva plata er himmelsk.<\/p>\n Men det er Tom <\/strong>selv dette handler om, hele veien. Herregud, for en l\u00e5tskriver og formidler han her viser seg frem som. At s\u00e5 vidt forskjellige artister som Rod Stewart, Lucinda Williams, Los Lobos, Rosanne Cash, Tori Amos, T Bone Burnett og en haug av andre jeg ikke kommer p\u00e5 i farta har forsynt seg grovt av denne plata er ikke underlig overhodet. Det rare er at ikke flere har gjort det.<\/p>\n Selv holder jeg Tom Waits<\/strong> veldig h\u00f8yt over de virkelig store l\u00e5tskriverne vi har hatt, og ikke minst hans eminente formidlingsevne av materialet sitt. Jeg elsker et tosifret antall av skivene hans, og kj\u00f8pte i sin tid hele katalogen hans (dessverre minus singlene, som jeg angrer p\u00e5 ikke \u00e5 ha ervervet meg).<\/p>\n Likevel er det \u00abRain Dogs\u00bb<\/strong> som troner klart \u00f8verst. Ikke bare for at den er et selvstendig mesterverk, som den er, men ogs\u00e5 fordi det er ei av de platene jeg kanskje er st\u00f8rst takk skyldig, fordi den \u00e5pnet opp d\u00f8rer som ellers ville forblitt u\u00e5pnede, og som dermed gjorde den til et uhyre viktig springbrett videre til s\u00e5 uendelig mye annet. Det er s\u00e5 man tar i seg i \u00e5 f\u00f8le et snev av takknemlighetsgjeld til den, gjeld jeg aldri vil v\u00e6re i stand til \u00e5 tilbakebetale.<\/p>\n Jeg har alltid ment <\/strong>at denne plata hadde fortjent \u00e5 bli utgitt p\u00e5 et dobbeltalbum. Det er ei plate som nesten hadde profittert p\u00e5 de ufrivillige pausene snuing av vinyl hadde medf\u00f8rt. Det ville ogs\u00e5 gitt en h\u00f8yere lydkvalitet, ogs\u00e5 hadde den sett s\u00e5 kul ut sammen med \u00abLondon Calling\u00bb<\/p>\n Den korte versjonen:<\/strong> Aldri d\u00f8m ei plate etter f\u00f8rste lytt. H\u00f8r mer p\u00e5 Tom Waits. H\u00f8r mer p\u00e5 \u00abRain Dogs\u00bb. Den er fortsatt helt fuckings unik, f\u00f8rti \u00e5r etter dens tilblivelse.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"TOM WAITS \u00abRain Dogs\u00bb (1985, Island Records) Det er kanskje ingen andre plater som l\u00e5ter mindre \u00e5ttitall enn…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":52319,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[2799,71,30,28,29,7985,72],"class_list":{"0":"post-52318","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-egon-holstad","9":"tag-entertainment","10":"tag-no","11":"tag-norge","12":"tag-norway","13":"tag-tom-waits","14":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52318","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=52318"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52318\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/52319"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=52318"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=52318"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=52318"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n Tom Waits b\u00f8r egentlig alltid avbildes i svart-hvitt. Gammelt jungelord.
\n Foto:<\/strong> Island Records – Robert Frank<\/p>\n
\n MEGA: Tom Waits i klassisk positur, skrikende inn i en megastor megafon, foreviget under en konsert i Berlin, 2004.
\n Foto:<\/strong> Markus Schreiber \/ AP<\/p>\n