![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83620831.webp\" "\\"EKSPERT:")
<\/p>\nHvis hans virkelige m\u00e5l er at hele verden til enhver tid skal snakke om Donald Trump, har den amerikanske presidenten virkelig lykkes.\u00a0<\/p>\n
Det stormer rundt Donald Trump p\u00e5 alle kanter, og n\u00e5r man tenker at n\u00e5 kan det ikke bli verre – s\u00e5 kan det bli nettopp det.\u00a0<\/p>\n
Han hyller verdens diktatorer som Kim Jong-un, Vladimir Putin og Xi Jinping, og Donald Trump gj\u00f8r hva han kan for \u00e5 sette seg selv i rekka av verdens sterke menn.<\/p>\n
– Vi snakker om en amerikansk president som er vennlig innstilt overfor Russland, men som blir lurt trill rundt av Vladimir Putin hver gang. Donald Trumps \u00abdoktrine\u00bb, hvor Trump legger til grunn at det alltid finnes en eller annen avtale, fungerer ikke. Han mangler i stor grad en tiln\u00e6rmingsm\u00e5te til hvordan de beste bandittene skal h\u00e5ndteres.\u00a0<\/p>\n
R\u00d8DT: I 56 minutter og 16 sekunder sto Donald Trump p\u00e5 FNs talerstol – da lyste det r\u00f8dt. Reporter: Marte Nyl\u00f8kken Helseth. Video: AP. <\/p>\n
Det sier Arne B\u00e5rd Dalhaug, som er pensjonert generall\u00f8ytnant og tidligere OSSE-observat\u00f8r i russiskokkuperte Donbas i \u00d8st-Ukraina.<\/p>\n
Katastrofale m\u00f8ter\t<\/p>\n
Han viser til hvordan Trump i sin f\u00f8rste periode som president eksempelvis h\u00e5ndterte for eksempel Nord-Koreas ledere. De hadde tre m\u00f8ter, og utfallet ble katastrofalt.\u00a0<\/p>\n
Han hadde ogs\u00e5 flere m\u00f8ter med den russiske presidenten Vladimir Putin, som ogs\u00e5 endte katastrofalt. Til tross for dette har Donald Trump referert til Vladimir Putin som sin venn.\u00a0<\/p>\n
– Det oppsiktsvekkende er at Trump p\u00e5 noe som helst tidspunkt har trodde at Putin var hans venn. N\u00e5 tenker jeg at det har g\u00e5tt opp for ham at han framst\u00e5r som svak og naiv i sitt forhold til Putin. Folk har ledd av ham, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
\n EKSPERT: Generall\u00f8ytnant Arne B\u00e5rd Dalhaug i Dagbladets redaksjon. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n
Innf\u00f8rte toll\t<\/p>\n
I den seinere tid har Trump uttalt at han er sv\u00e6rt skuffet over Vladimir Putin. USA har innf\u00f8rt noen nye sanksjoner mot Russland, og ilagt land som India, Kina og en rekke andre land h\u00f8ye tollsatser for \u00e5 handle med Russland.\u00a0<\/p>\n
Summen av alt dette er trolig at USA har skj\u00f8vet fra seg gamle venner og p\u00e5 ingen m\u00e5te f\u00e5tt noen nye.<\/p>\n
– Problemet hvis man ser p\u00e5 et overordnet nasjonalstrategisk bilde, er at USA ikke er sterk nok alene til \u00e5 legge press p\u00e5 alle disse landene, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n
Og n\u00e5r Trump avsverger det som ville v\u00e6re den normale l\u00f8sningen p\u00e5 egen manglende styrke, nemlig \u00e5 inng\u00e5 allianser og holde disse ved like, f\u00f8rer det bare til en ting:\u00a0<\/p>\n
– Da er du p\u00e5 en m\u00e5te sjakkmatt, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n
S\u00e5 langt har ikke Donald Trump vist s\u00e6rlig interesser for \u00e5 bygge allianser, snarere tvert imot.\u00a0<\/p>\n
DRONEANGREP: Ukraina har for andre gang p\u00e5 \u00e9n uke angrepet russiske oljeraffineri med droner. Video: X \/ Telegram. Reporter: Nicolai Alcaniz.<\/p>\n
Foruten etterretning har Trump trukket all amerikansk st\u00f8tte til krigen i Ukraina. Han stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved FNs eksistens og har stanset det meste av bistand.\u00a0<\/p>\n
– Helt siden antikken har store makter v\u00e6rt opptatt av \u00e5 bygge allianser der man st\u00e5r overfor store motstandere. Trump er ikke villig til \u00e5 dyrke dette, og han har dermed fraskrevet seg et av de aller mest klassiske maktgrepene, sier Dalhaug.<\/p>\n
St\u00f8tter Trump Nato?\t<\/p>\n
Under FN-m\u00f8tet i forrige uke i New York svarte han et klart ja p\u00e5 om Nato burde skyte ned fiendtlige kampfly som krenket Natos grenser. Han var mer n\u00f8lende p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om USA ville tenke \u00e5 gi luftst\u00f8tte i Europa.\u00a0<\/p>\n
– Det avhenger av omstendighetene, sa Trump.\u00a0<\/p>\n
Dette ble tolket som at USA ikke n\u00f8dvendigvis vil st\u00f8tte Nato i enhver milit\u00e6re konfrontasjon med Russland.\u00a0<\/p>\n
I Washington jobber viseminister Elbridge Colby med \u00e5 legge fram et forslag til USAs nye\u00a0nasjonale sikkerhetsstrategi til landets forsvarsminister.\u00a0<\/p>\n
– P\u00e5 vegne av \u00abtullingen\u00bb Pete Hegseth, ryktes det at planen n\u00e5 er \u00e5 bygge \u00abFortress America\u00bb hvor man skal beskytte USA og den vestlige hemisf\u00e6ren. S\u00e5 skal USA i sv\u00e6rt liten grad og veldig selektivt engasjere seg andre steder i verden, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n
Det vil trolig inneholde rakettskjoldet\u00a0\u00abGolden Dome\u00bb, som er\u00a0designet for \u00e5 oppdage, spore og \u00f8delegge innkommende raketttrusler, prim\u00e6rt interkontinentale ballistiske missiler fra store atommakter som Russland og Kina.<\/p>\n
Ukrainas president bes\u00f8kte Volodymyr Zelenskyj soldater ved fronten i Donetsk. Han forteller at de har tatt tilbake russisk-okkuperte omr\u00e5der<\/p>\n
– Hvis det skjer kan det trekke USA i en mer isolasjonistisk retning, og\u00a0et USA som definerer sine interesser mye mer avgrenset enn hva vi har v\u00e6rt vant til de siste \u00e5ra, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n
– Skiftet retning etter\u00a0Pearl Harbor\t<\/p>\n
Han minner om at det har v\u00e6rt andre amerikanske presidenter som har fulgt samme linje, som for eksempel\u00a0Andrew Jackson.<\/p>\n
– Vi skal huske p\u00e5 at fram til bombinga av Pearl Harbor var USA noe helt annet enn det er i dag. Det er bare i perioden etter 2. verdenskrig og frem til for noen \u00e5r siden, at USA har tatt det globale ansvaret for sikkerheten. F\u00f8r det spilte de rett og slett ingen stor rolle, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n
Donald Trump har ved flere anledninger p\u00e5pekt at det er et stort hav mellom USA og Europa, s\u00e6rlig n\u00e5r han har blitt presset p\u00e5 landets synkende st\u00f8tte til krigen i Ukraina.\u00a0<\/p>\n
I samme \u00e5ndedrag har han argumentert for at Europa m\u00e5 betale mer, og ta et st\u00f8rre ansvar selv for krigen i Ukraina.\u00a0<\/p>\n
– Og det er et hav mellom USA og Kina ogs\u00e5, ikke sant? Og det er jo allerede noen \u00e5r siden Sam Roggeveen, som er forsker ved Lowy-instituttet i Australia, uttalte at USA en dag ville konkludere med at amerikansk sikkerhet ikke var avhengig av \u00e5 m\u00f8te Kina i S\u00f8r-Kina-havet, sier Dalhaug.<\/p>\n
Forskeren mener at\u00a0kostnadene blir for h\u00f8y, og at\u00a0 man m\u00e5 forvente en kraftig redusert amerikansk tilstedev\u00e6relse i Asia. P\u00e5 bakgrunn av dette anbefalte Sam Roggeveen at Australia burde utarbeide en alternativ strategi som ikke er basert p\u00e5 at USA kommer til \u00e5 v\u00e6re der.<\/p>\n
–\u00a0Trump har abdisert som verdensleder\t<\/p>\n
Iver B. Neumann,\u00a0direkt\u00f8r ved Frithjof Nansens institutt, uttalte nylig til Dagbladet at\u00a0Donald Trump har gitt opp \u00e5 v\u00e6re leder for et internasjonalt system. N\u00e5r den som st\u00e5r p\u00e5 toppen av verdensorden abdiserer, st\u00e5r andre autorekrater klar til \u00e5 ta over.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n Kreml: – Alvorlig eskalering<\/p>\n <\/a><\/p>\n – Donald Trump har abdisert som verdensleder, sier Neumann til Dagbladet.\u00a0<\/p>\n Det er ikke bare i den store verden Donald Trump har skapt furore. Ogs\u00e5 i USA har det g\u00e5tt en kule varmt for den republikanske presidenten.\u00a0<\/p>\n Har har kalt sine politiske motstandere \u00abavskum\u00bb og \u00abskadedyr\u00bb. Han har gjort politisk karriere p\u00e5 \u00e5 angripe pressen for \u00abfake news\u00bb\u00a0, hetse motstandere – og hylle diktatorer.\u00a0 Han snakker om verdens mest brutale ledere som helter, og stadig flere eksperter mener han oppf\u00f8rer seg som \u00e9n av dem selv.\u00a0<\/p>\n – Kanskje trenger vi en diktator\t<\/p>\n – Folk sier at jeg er en diktator, men jeg er ikke noen diktator. Men det er mange som sier at vi kanskje trenger en diktator, sa Trump fra Det Ovale kontor nylig.<\/p>\n – KAN IKKE UTELUKKES: Pensjonert generall\u00f8ytnant Arne B\u00e5rd Dalhaug sier til Dagbladet at han tror det er fullt mulig at en nedskytning av russiske jagerfly som krenker Nato-luftrom kan skje i n\u00e6r fremtid. Video: AP\/Vegard Kr\u00fcger\/Dagbladet<\/p>\n B\u00e5de pressefriheten og ytringsfriheten har f\u00e5tt langt d\u00e5rligere k\u00e5r under Donald Trumps tid i Det hvite hus, og flere eksperter stiller n\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om det amerikanske demokratiet er i fare, og om man ser autorit\u00e6re tendenser utspille seg i USA.<\/p>\n USA har krysset en linje\t<\/p>\n Harvard-professor Steven Levitsky, som har studert demokratier i verden i flere ti\u00e5r, er ikke i tvil.<\/p>\n – Vi er forbi disse punktene, og vi er forbi autorit\u00e6re tendenser. USA har krysset linja i et autorit\u00e6rt styre, sier Levitsky i et intervju med CNN.<\/p>\n Etter drapet p\u00e5\u00a0drepte Maga-aktivisten Charlie Kirk har presse- og ytringsfriheten blitt satt ytterligere p\u00e5 pr\u00f8ve.\u00a0<\/p>\n MSNBCs mange\u00e5rige kommentator Matthew Dowd\u00a0mistet jobben<\/a>\u00a0etter \u00e5 ha p\u00e5pekt at Kirk til stadighet \u00abfremmet en form for hatefulle ytringer rettet mot visse grupper\u00bb.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83622965.webp\" "\\"Kreml:")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83598202.webp\" "\\"Sender")
<\/p>\n