{"id":53113,"date":"2025-10-05T10:57:08","date_gmt":"2025-10-05T10:57:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/53113\/"},"modified":"2025-10-05T10:57:08","modified_gmt":"2025-10-05T10:57:08","slug":"slik-kan-putin-angripe-neste-gang","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/53113\/","title":{"rendered":"Slik kan Putin angripe neste gang"},"content":{"rendered":"\n

P\u00e5 Valdai-konferansenValdai-konferansenEn \u00e5rlig konferanse i Russland hvor politikere, eksperter og journalister diskuterer internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l. denne uken sa Putin at han ikke har tenkt \u00e5 angripe noe NATO-land og at Europas \u00f8kte satsing p\u00e5 det milit\u00e6re er \u00abdrevet av hysteri\u00bb.<\/p>\n

Men det er forst\u00e5elig n\u00e5r s\u00e6rlig Polen og de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen – alle NATO-land – snakker om sin frykt.<\/p>\n

Det er likevel mer trolig at Putin kommer til \u00e5 angripe Georgia, som han allerede delvis okkuperer. Og ikke minst Moldova, der de pro-europeiske vant valget sist helg<\/a>, og som ligger sv\u00e6rt strategisk for russerne med tanke p\u00e5 krigen i Ukraina.<\/p>\n

Vladimir Putin er f\u00f8rst og fremst opptatt av at Moskva igjen skal f\u00e5 kontroll over s\u00e5 store deler av det gamle Sovjetunionen som mulig. Estland, Latvia, Litauen, Georgia, Moldova og Ukraina var alle en del av dette. Han ser p\u00e5 Ukraina som klart viktigst.<\/p>\n

De tre baltiske landene er veldig knyttet mot USA og Europa, men det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at b\u00e5de i Estland og Latvia er det store russiske minoriteter.<\/p>\n

\u00abSm\u00e5, gr\u00f8nne menn\u00bb inntok Krym i 2014 og har aldri forlatt halv\u00f8ya. Kan det samme skje i Narva, helt \u00f8st i Estland, der omtrent ni av ti er etniske russere? <\/p>\n

Eller kanskje i bj\u00f8rkeskogene i Latvia, der vi kan tenke oss at russiske tropper kan kj\u00f8re gjennom landsbyer – og forsvinne igjen. Bare for \u00e5 vise muskler.<\/p>\n

Eller hva med v\u00e5rt eget Svalbard? For noen \u00e5r siden ble det kjent<\/a> at russiske russiske spesialsoldater hadde brukt Svalbard som transitt p\u00e5 vei til milit\u00e6r\u00f8velser ved Nordpolen. Om de var turister eller spesialsoldater p\u00e5 oppdrag, ble aldri klart.<\/p>\n

Derfor tilh\u00f8rer ogs\u00e5 de scenariene som vi ikke kan se bort fra. Uansett hva Vladimir Putin sier til sine venner p\u00e5 Valdai-konferansen.<\/p>\n

Russlands<\/a> president virker ogs\u00e5 sykelig opptatt av at Sverige og Finland har droppet sin n\u00f8ytralitet og blitt NATO-medlemmer. Selv om det er han – og f\u00f8rst og fremst han – som er grunnen til at de to nordiske landene tilh\u00f8rer NATO allerede i 2025.<\/p>\n

EU-toppm\u00f8tet i K\u00f8benhavn denne uken forteller om stort alvor. De diskuterte en dronemur mot Russland og hvordan Europa – til dels uavhengig av USA – kan forsvare seg om Vladimir Putin ikke n\u00f8yer seg med Ukraina. Og om hvor viktig st\u00f8tten til Ukraina er.<\/p>\n

Noen snakker om at vi allerede er i krig med russerne. Riktig nok er det helt andre m\u00e5ter \u00e5 f\u00f8re krig p\u00e5 i dagens samfunn enn den tradisjonelle m\u00e5ten med raketter, stridsvogner og soldater. Men fiendtlig aktivitet fra russerne kjenner vi godt igjen fra den kalde krigen, og den gang kalte vi det aldri for krig.<\/p>\n

Skj\u00f8nt kapping av kabler, jamming av signaler og droner kan i hvert trygt kalles fiendtlig aktivitet. <\/p>\n

Allerede i 2013 kom den s\u00e5kalte \u00abGerasimov-doktrinenGerasimov-doktrinenEn milit\u00e6r strategi oppkalt etter Russlands forsvarssjef, som kombinerer milit\u00e6re og ikke-milit\u00e6re midler i krigf\u00f8ring.\u00bb, oppkalt etter mannen som fortsatt er Russlands forsvarssjef, og som snakket om en ny type \u00abkrig\u00bb der milit\u00e6re handlinger settes p\u00e5 linje med politiske, \u00f8konomiske, propagandistiske og andre virkemidler.<\/p>\n

I K\u00f8benhavn diskuterte EU-toppene – og Jonas Gahr St\u00f8re – hvordan vi kan forsvare v\u00e5r infrastrukturinfrastrukturDe grunnleggende fysiske og organisatoriske strukturene og fasilitetene som trengs for at et samfunn skal fungere, som veier, str\u00f8mnett og vannforsyning., v\u00e5re institusjoner og v\u00e5rt samfunn. Det krever nye tanker og ofte nye teknikker.<\/p>\n

Det som har skjedd de siste ukene tolkes av mange som et fors\u00f8k fra Russland p\u00e5 \u00e5 teste NATOs \u00f8stlige flankeNATOs \u00f8stlige flankeDen delen av NATO som ligger n\u00e6rmest Russland, inkludert land som Polen og de baltiske statene.. Polakkene reagerte lynraskt. Det samme gjerne esterne, men de har ikke et eget luftforsvar. <\/p>\n

Frankrike er ogs\u00e5 mer bekymret enn f\u00f8r. President Emmanuel Macron kalte nylig Putin \u00abet rovdyr som m\u00e5 fortsette \u00e5 spise\u00bb. Han advarte mot \u00e5 v\u00e6re naiv mot trusselen fra Moskva.<\/p>\n

Russland kan ogs\u00e5 ha et \u00f8nske om \u00e5 teste ut NATOs artikkel fem, som sier at angrep p\u00e5 ett NATO-medlem er et angrep p\u00e5 dem alle. Eller for \u00e5 si det som de gj\u00f8r i Fredrikstad Fotballklubb: \u00abEn for alle, og alle for en\u00bb.<\/p>\n

\"SlikSlik s\u00e5 en boligblokk i Kyiv ut etter et russisk angrep den 28. september. Foto: MAXYM MARUSENKO \/ EPA \/ NTB<\/p>\n

Ikke minst er det interessant for Moskva \u00e5 se hvordan den golfspillende sjefen i Det hvite hus vil reagere. <\/p>\n

Hva som skjer videre, er selvf\u00f8lgelig helt avhengig av hva som skjer i Ukraina-krigen. Om Russland skulle vinne der (uten at vi i denne omgang skal definere \u00abvinne\u00bb), vil det selvf\u00f8lgelig gi vilje til \u00e5 krige ogs\u00e5 andre steder. <\/p>\n

Et nederlag derimot vil vanskeliggj\u00f8re lysten til mer krig hos russerne. Men Putin vil, uansett utfall, bruke sin definisjonsmakt til \u00e5 se det som en seier.<\/p>\n

Donald Trump sa f\u00f8rst at Ukraina m\u00e5 regne med \u00e5 avgi omr\u00e5der. Senere har han sagt at Ukraina kan vinne og ikke trenger \u00e5 miste noe av sitt territorium.<\/p>\n

Det er en helt vill militariseringmilitariseringProsessen der et samfunn eller land i \u00f8kende grad fokuserer p\u00e5 milit\u00e6r styrke og forberedelser til krig. av det russiske samfunnet – fra barnehager og oppover. 30-40 prosent av alle statlige utgifter skal g\u00e5 til krig og sikkerhet. Det kan bli et kjempeproblem for Putin p\u00e5 sikt.<\/p>\n

Krigen, Russlands voldsomme investeringer i det milit\u00e6re og Donald Trumps skepsis til NATO har f\u00e5tt Europa tli \u00e5 tenke nytt.<\/p>\n

Om Europa noen gang skal forsvare seg, s\u00e5 er det n\u00e5.<\/p>\n

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"P\u00e5 Valdai-konferansenValdai-konferansenEn \u00e5rlig konferanse i Russland hvor politikere, eksperter og journalister diskuterer internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l. denne uken sa Putin…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":53114,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,55,274,24,25,15,22,23,233,13,30,28,29,14,16,188,26,27,42,103,186,43,44,45],"class_list":{"0":"post-53113","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-donald-trump","11":"tag-europa","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-nato","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-russland","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories","27":"tag-verden","28":"tag-vgmeninger","29":"tag-vladimir-putin","30":"tag-world","31":"tag-world-news","32":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53113","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=53113"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53113\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53114"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=53113"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=53113"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=53113"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}