{"id":53188,"date":"2025-10-05T13:59:11","date_gmt":"2025-10-05T13:59:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/53188\/"},"modified":"2025-10-05T13:59:11","modified_gmt":"2025-10-05T13:59:11","slug":"okonomi-og-naeringsliv-renter-slar-alarm-om-rente-felle-for-eldre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/53188\/","title":{"rendered":"\u00d8konomi og n\u00e6ringsliv, Renter | Sl\u00e5r alarm om rente-felle for eldre"},"content":{"rendered":"\n

Nettavisen:<\/a><\/b> Stadig flere nordmenn opplever at sparepengene deres er fordelt p\u00e5 ulike kontoer med forskjellige vilk\u00e5r og renter.<\/p>\n

If\u00f8lge Sindre Noss i Renteradar er dette langt fra tilfeldig \u2013 det er en bevisst strategi fra bankenes side for \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten, mener han.<\/p>\n

\u2013 Bankene bruker innskuddsprodukter for \u00e5 prisdifferensiere mellom aktive og passive kunder. De som f\u00f8lger med og tar grep, f\u00e5r bedre betingelser. De som stoler blindt p\u00e5 banken, blir sittende igjen med de d\u00e5rligste rentene, sier Noss.<\/p>\n

Standardkontoer med lav rente<\/p>\n

N\u00e5r man blir kunde i en bank, f\u00e5r man som regel automatisk en brukskonto og en ordin\u00e6r sparekonto. Sistnevnte har som oftest noe h\u00f8yere rente enn brukskontoen, men langt under det som tilbys i bankenes beste spareprodukter.<\/p>\n

\"BETALER<\/p>\n

F\u00c5R D\u00c5RLIG RENTE: Bankenes mange ulike sparerenter er en ulempe for eldre, mener Sindre Noss i Renteradar.
\n Foto: Nina Lorvik (Nettavisen)\n <\/p>\n

Hos DNB ligger renten p\u00e5 en vanlig sparekonto i dag p\u00e5 2,25 prosent. Til sammenligning tilbyr banken en \u00abSparekonto Pluss\u00bb med 3,5 prosent rente for bel\u00f8p over 100.000 kroner og 4 prosent for innskudd over 500.000 kroner. Forskjellen er at kunden selv m\u00e5 opprette denne kontoen aktivt \u2013 den blir ikke tildelt automatisk.<\/p>\n

Hvis du har for eksempel har 900.000 kroner p\u00e5 sparekonto, som en gjennomsnittlig Nordnet-kunde i 70-\u00e5rene har,<\/a> utgj\u00f8r forskjellen p\u00e5 2,25 prosent og 4,0 prosent nesten 15.750 kroner i \u00e5ret, eller 1312 kroner i m\u00e5neden.<\/p>\n

\u2013 Det er s\u00e6rlig eldre kunder som blir rammet av dette. De har ofte store bel\u00f8p st\u00e5ende, men er mindre aktive og stoler mer p\u00e5 banken. Mange tror banken tilbyr de beste vilk\u00e5rene uten at de selv trenger \u00e5 gj\u00f8re noe, sier Noss.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

ENKELT: \u2013 Det er veldig lett \u00e5 flytte pengene, bemerker Tom Staavi i Finans Norge <\/p>\n

\u2013 For lite oppmerksomme<\/p>\n

Noss peker p\u00e5 at lojalitet og trygghet spiller en stor rolle for mange, spesielt eldre kunder. Mange holder seg til samme bank gjennom hele livet.<\/p>\n

\u2013 Folk tenker at det f\u00f8les trygt \u00e5 ha sparepengene i \u00absin\u00bb bank. Men opp til to millioner kroner er uansett innskudd dekket av Bankenes sikringsfond, uavhengig av hvilken norsk bank du setter dem i. Rent rasjonelt spiller det derfor ingen rolle hvor pengene st\u00e5r, sier han.<\/p>\n

\"Oslo<\/p>\n

SPRIK: Renta p\u00e5 DNBs sparekontoer varierer fra 2,25 til 4 prosent.
\n Foto: Fredrik Varfjell\n <\/p>\n

Jan Davidsen, leder i Pensjonsistforbundet, tror det er lurt \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 utfordringen:<\/p>\n

\u2013 Vi har hatt for lite oppmerksomhet rundt dette. Det er god grunn til \u00e5 tro at for eldre med penger p\u00e5 bok, er det verdt \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 dette. Eldre er ofte litt lojale, og reflekterer gjerne ikke s\u00e5 mye over at det er lurt \u00e5 sjekke renta, s\u00e5 da blir man sittende med den samme banken og den samme sparekontoen.<\/p>\n

Store forskjeller mellom bankene<\/p>\n

Mens de st\u00f8rste bankene tilbyr renteprodukter p\u00e5 rundt 3,5\u20134,5 prosent, finnes det mindre banker som g\u00e5r opp mot 5 prosent. Samtidig finnes det sparekontoer helt nede p\u00e5 1,25 prosent \u2013 eller til og med null.<\/p>\n

\u2013 Dette er i utgangspunktet et ekstremt enkelt produkt. Men bankene lager et mylder av kontotyper, uttaksbegrensninger og bel\u00f8psgrenser. For kundene blir det uoversiktlig, men for bankene betyr det at de kan tjene mer p\u00e5 de som ikke f\u00f8lger med, sier Noss.<\/p>\n

Davidsen oppfordrer til \u00e5 f\u00f8lge godt med:<\/p>\n

\u2013 Bankenes prim\u00e6rbehov er jo inntjening, og da blir kundene ofte liggende hakket bak. Bankene har ogs\u00e5 en forpliktelse til ikke \u00e5 spekulere i at kundene blir lurt, men samtidig er det kundenes eget ansvar \u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 best mulige betingelser.<\/p>\n

\u2013 Vi sender ut p\u00e5minnelser<\/p>\n

DNB har ulike kontoer for ulike behov, fremholder landets st\u00f8rste bank.<\/p>\n

\u2013 En vanlig sparekonto har ingen begrensninger, og mange bruker den som en regningskonto. Sparekonto Pluss har noen flere begrensninger, men med h\u00f8yere rente. Et fastrenteinnskudd gir de beste rentene, men da l\u00e5ser man pengene, sier Terje-Andr\u00e9 Kvinlaug, kommunikasjonsr\u00e5dgiver i DNB.<\/p>\n

Han nevner ogs\u00e5 BSU, som en sparing med gode renter og skattefradrag, men da er blir pengene l\u00e5st til boligform\u00e5l<\/p>\n

\u2013 Hva som passer best m\u00e5 den enkelte kunde avgj\u00f8re selv, men vi sender jevnlig ut p\u00e5minnelser til kunder som kan v\u00e6re aktuelle for de ulike sparekontoproduktene. V\u00e5re r\u00e5dgivere ogs\u00e5 er tilgjengelige for de som \u00f8nsker \u00e5 snakke om sparing, enten det er snakk om kontosparing eller annen sparing, sier Kvinlaug.<\/p>\n

\u2013 Veldig lett<\/p>\n

Finans Norge er organiserer bankenes interesseorganisasjon. Det er sv\u00e6rt enkelt \u00e5 velge en god rente for innskudd, mener kommunikasjonsdirekt\u00f8r Tom Staavi:<\/p>\n

\u2013 Det er en god oversikt innskuddsrentene i v\u00e5r tjeneste, finansportalen.no<\/a>. Det gj\u00f8r det veldig lett \u00e5 flytte pengene til banken som har den beste renta.<\/p>\n

Bankene har ulik innskuddsdekning, og noen trenger mer enn andre, p\u00e5peker han.<\/p>\n

\u2013 S\u00e5 derfor kan det v\u00e6re flere grunner til at innskuddsrentene er ulike, sier Staavi.<\/p>\n

Det beste man kan gj\u00f8re som innskuddskunde er \u00e5 bytte bank til den som tilbyr h\u00f8yest rente, understreker Sindre Noss. Men for de som \u00f8nsker \u00e5 bli v\u00e6rende i sin bank, finnes det ogs\u00e5 et enkelt minimumsgrep:<\/p>\n

\u2013 Sjekk om banken din har en bedre sparekonto enn den du fikk tildelt. Opprett den, og flytt sparepengene dit. Bare det kan gi deg flere prosentpoeng h\u00f8yere rente, sier Noss.<\/p>\n

Han understreker at forskjellene p\u00e5 sparekontoene aldri har v\u00e6rt st\u00f8rre enn n\u00e5, i en tid med h\u00f8yere renter. Dermed er det ogs\u00e5 mer \u00e5 hente for dem som tar grep.<\/p>\n

For ordens skyld: Nettavisen eies av Amedia, som ogs\u00e5 har en mindre eierandel i Renteradar.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Nettavisen: Stadig flere nordmenn opplever at sparepengene deres er fordelt p\u00e5 ulike kontoer med forskjellige vilk\u00e5r og renter.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":53189,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[36,20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,216,1020,1510,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-53188","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-news","17":"tag-no","18":"tag-norge","19":"tag-norway","20":"tag-nyheter","21":"tag-overskrifter","22":"tag-okonomi-og-naeringsliv","23":"tag-renter","24":"tag-story","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories","27":"tag-verden","28":"tag-world","29":"tag-world-news","30":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53188","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=53188"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53188\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53189"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=53188"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=53188"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=53188"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}