{"id":53361,"date":"2025-10-05T19:30:22","date_gmt":"2025-10-05T19:30:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/53361\/"},"modified":"2025-10-05T19:30:22","modified_gmt":"2025-10-05T19:30:22","slug":"dette-er-folsomt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/53361\/","title":{"rendered":"– Dette er f\u00f8lsomt"},"content":{"rendered":"

Lanseringen av Jens Stoltenbergs bok om
\ntida i Nato, \u00abP\u00e5 min vakt\u00bb, er som et indisk bryllup: Det g\u00e5r over flere dager
\nmed hundrevis av gjester. Festen i lokalene til Gyldendal torsdag vitner om Stoltenbergs appell utenfor politikkens rekker. Det er ikke hver dag Tix dukker opp p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren til lansering av politisk sakprosa<\/a>.<\/p>\n

F\u00f8rsteopplaget er p\u00e5 20\u00a0000 \u2013 uvanlig h\u00f8yt for en sakprosabok – og opplag nummer to p\u00e5 nye 20 000 er allerede i trykken. Boka lanseres n\u00e5 fortl\u00f8pende internasjonalt i tolv land. <\/p>\n

If\u00f8lge Jens Stoltenberg selv har boka egentlig v\u00e6rt ferdig mange ganger.<\/p>\n

– Da jeg begynte med boka trodde jeg at jeg skulle g\u00e5 av i 2018 eller 2019. Jeg har jo hele tida trodd at jeg bare hadde ett \u00e5r igjen. Derfor har store deler av boka v\u00e6rt ferdig, f\u00f8r jeg plutselig har f\u00e5tt beskjed om at, nei, n\u00e5 blir det to \u00e5r til, sier Stoltenberg til Dagbladet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TEKST FOR TIX: Andreas Haukeland (TIX) p\u00e5 r\u00f8d l\u00f8per f\u00f8r boklanseringen for boka p\u00e5 Gyldendal torsdag. Foto: Jonas Been Henriksen \/ NTB\n <\/p>\n

– Var ikke planen\t<\/p>\n

De som har fulgt med p\u00e5 Stoltenbergs timeplan de siste \u00e5rene kan jo lure p\u00e5 hvordan man f\u00e5r tid til \u00e5 skrive bok oppi det hele. Jobbinga med boka har if\u00f8lge Stoltenberg foreg\u00e5tt i\u00a0\u00absommerferier, juleferier og helger\u00bb.<\/p>\n

– Vi var nesten ferdige, s\u00e5 kom tilbaketrekningen fra Afghanistan, som ikke var med i de f\u00f8rste versjonene. Og s\u00e5, da vi begynte \u00e5 bli ferdig med boka nok en gang, s\u00e5 kom fullskalainvasjonen av Ukraina. Da m\u00e5tte det inn og masse stoff ut, sier Stoltenberg, og legger til:<\/p>\n

– Men det var ikke planen \u00e5 v\u00e6re finansminister og bokutgiver samtidig.<\/p>\n

Boka beskriver i detalj m\u00f8ter fra bakrommet med en uberegnelig Donald Trump, og krangel med franske og tyrkiske diplomater. Manus var allerede levert til forlaget da Jens Stoltenberg ble overtalt til \u00e5 g\u00e5 inn i St\u00f8re-regjeringen i februar i \u00e5r.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n P\u00c5 SKRIVESTUA: Jens Stoltenberg legger en siste finish p\u00e5 boka hjemme i Oslo vinteren 2025. Foto: Privat\n <\/p>\n

En av de som har lest boka p\u00e5 forh\u00e5nd, er sjefen, statsminister Jonas Gahr St\u00f8re. Han har ikke hatt noen innvendinger.<\/p>\n

– Jeg har snakket med Jens mens han har skrevet den. Boka ble ferdig mens han var finansminister. V\u00e6rt klar over at han har jobbet med en n\u00e6rg\u00e5ende bok.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– N\u00e5 ryker alt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Er det noen fare for at dette kan skape gnisninger med omtalte statsledere?<\/p>\n

– Jeg tror ikke det. Han beskriver h\u00e5ndtering av konflikter og politiske motsetninger i Nato som er vel kjent. Men jeg mener det er bra at offentligheten f\u00e5r n\u00e6rhet til hvordan det har v\u00e6rt \u00e5 h\u00e5ndtere disse sakene, sier Jonas Gahr St\u00f8re.<\/p>\n

Finsk l\u00f8sning\t<\/p>\n

Trump og trassige diplomater til tross. Det er forholdet til Russland og det vi vet etter hvert skal skje i Ukraina 24. februar 2022 som utgj\u00f8r rammen for boka.\u00a0<\/p>\n

Her handler det for Natos del om \u00e5 sikre mest mulig milit\u00e6r og \u00f8konomisk st\u00f8tte til Ukrainas kamp – men ogs\u00e5 \u00e5 realitetsorientere Ukraina om hva som er mulig \u00e5 f\u00e5 til.\u00a0<\/p>\n

Fra vestlig side var det lenge uaktuelt \u00e5 snakke om en v\u00e5penvhvile som inneb\u00e6rer at Russland beholder ukrainsk land. N\u00e5 snakkes det om en fredsl\u00f8sning i Ukraina som kan inneb\u00e6re at Russland kontrollerer deler av ukrainsk territorium som de i dag okkuperer.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HARDE REALITETER: Stoltenberg og Zelenskyj under et m\u00f8te i Oxfordshire sommeren 2004. Foto: NTB.\n <\/p>\n

I boka beskriver Stoltenberg hvordan Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj f\u00f8rst er helt avvisende til en slik l\u00f8sning, men etter hvert blir mindre avvisende til en midlertidig avst\u00e5else av land.\u00a0<\/p>\n

– Dette er f\u00f8lsomt, fordi dette er det bare ukrainerne som kan bestemme. Det er ikke tvil om at det rettferdige vil v\u00e6re at Ukraina f\u00e5r tilbake alt okkupert land. Samtidig m\u00e5 man ikke gj\u00f8re det beste til det godes fiende. Det er usikkert om Ukraina vil greie \u00e5 frigj\u00f8re alle omr\u00e5der som Russland okkuperer, sier Stoltenberg.<\/p>\n

– Derfor m\u00e5 vi tenke p\u00e5 andre l\u00f8sninger, der Russland – i alle fall midlertidig – kontrollerer noe ukrainsk territorium. For eksempel en v\u00e5penhvilelinje som f\u00f8lger dagens frontlinje, eller en annen grense som er lenger vest enn den internasjonalt anerkjente grensen, sier Stoltenberg.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Forbudt \u00e5 le av Trump<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

I sine samtaler med Zelenskyj om dette har Stoltenberg vist til Finland, som etter andre verdenskrig m\u00e5tte avst\u00e5 ti prosent av sitt territorium, og landets nest st\u00f8rste by, Viborg, til Sovjetunionen.<\/p>\n

– Men de fikk en sikker grense, og de overlevde som selvstendig stat, sier Stoltenberg.\u00a0<\/p>\n

– Det som er viktig hvis vi f\u00e5r nye avtaler, er at det stopper der. Derfor m\u00e5 en v\u00e5penhvileavtale ogs\u00e5 omfatte sikkerhetsgarantier for Ukraina, sier Stoltenberg.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n AUDIJENS: Stoltenberg holdt pressekonferanse for norsk og internasjonal presse i Gyldendals lokaler onsdag. Foto: Lars Eivind Bones\/Dagbladet\n <\/p>\n

Latterliggj\u00f8ring og h\u00e5nlighet\t<\/p>\n

En av lederne som omtales hyppigst i boka,
\ner Donald Trump. H\u00e5ndteringen av Trumps f\u00f8rste presidentperiode virker som en
\nkontinuerlig unntakstilstand, der man aldri er helt sikker p\u00e5 hvilke krav eller
\nsp\u00f8rsm\u00e5l som kommer. <\/p>\n

Stoltenberg s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 innf\u00f8re en
\nnulltoleranse for Trump-sp\u00f8ker innad i Nato<\/a>\u00a0etter presidentvalget i 2016.\u00a0<\/p>\n

– Klarte dere \u00e5 overholde forbudet om Trump-sp\u00f8ker i fire \u00e5r?<\/p>\n

– Jeg mener i all hovedsak vi greide det. Jeg kan jo ikke
\ngarantere for at ikke noen har himlet med \u00f8ynene p\u00e5 et bakrom eller kott i
\nNato. Men det var en veldig klar linje, som jeg hadde med meg fra norsk
\npolitikk, at hvis man sitter p\u00e5 m\u00f8terom og kritiserer og latterliggj\u00f8r andre,
\ns\u00e5 siver det ut. Det skaper en holdning, sier Stoltenberg. <\/p>\n

– Hva sier det om en leder at det verste man kan gj\u00f8re er \u00e5 le av
\nham?<\/p>\n

– Det er fullt mulig \u00e5 le av ledere.<\/p>\n

– Men ikke av Trump?<\/p>\n

– Nei, men alts\u00e5, det var en latterliggj\u00f8ring og h\u00e5nlighet som ikke var
\nbra, sier Stoltenberg. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n IKKE LOV \u00c5 LE: Stoltenberg var sv\u00e6rt opptatt av \u00e5 unng\u00e5 latterliggj\u00f8ring av Trump internt i Nato. Foto: REUTERS\/Kevin Lamarque\n <\/p>\n

Fransk utskjelling\t<\/p>\n

Ogs\u00e5 Stoltenberg m\u00e5tte t\u00e5le \u00e5 f\u00e5 sitt pass
\np\u00e5skrevet. I 2021 beskriver en fransk diplomat situasjonen i Nato under Stoltenberg
\nsom \u00abfullstendig ute av kontroll\u00bb, og beskylder Stoltenberg for \u00e5 v\u00e6re mest
\nopptatt av sitt eget etterm\u00e6le<\/a>. <\/p>\n

– Tar du slike ting personlig?<\/p>\n

– Jeg har v\u00e6rt i politikken og Nato en stund, og tenker at s\u00e5pass
\nm\u00e5 jeg t\u00e5le. Men jeg blir irritert og synes det er urettferdig og s\u00e5nn. Men jeg
\nfortrenger s\u00e5nt, for det hjelper jo ikke \u00e5 g\u00e5 rundt og v\u00e6re sur, sier
\nStoltenberg. <\/p>\n

– Tror du disse karakteristikkene av deg var klarert med president
\nMacron?<\/p>\n

– Det t\u00f8r jeg ikke si noe sikkert om. Men det var et m\u00f8te hvor vi
\nfikk et skriftlig referat hvor det var en veldig sterk kritikk av meg og min
\nlederstil og det jeg sto for. Og det m\u00e5tte vi ta p\u00e5 alvor, sier Stoltenberg. <\/p>\n

– Jeg f\u00f8ler personlig at jeg har et godt forhold til Macron, men
\ndet er \u00e5penbart noen i den franske utenrikstjenesten som har v\u00e6rt kritiske. Men
\nhvor h\u00f8yt opp det har g\u00e5tt, vet jeg ikke. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FYSISK HILSER: – Macron er blant de toppolitikerne som hilser p\u00e5 en fysisk m\u00e5te som oppleves b\u00e5de naturlig og oppriktig, skriver Stoltenberg i boka. Foto: Shutterstock\n <\/p>\n

Testet av Merkel<\/p>\n

Stoltenberg beskriver et spesielt n\u00e6rt
\nforhold til Angela Merkel. Tidlig i epoken som generalsekret\u00e6r, setter hun ham
\np\u00e5 pr\u00f8ve: Hun gj\u00f8r det klart at hun vil at han skal ansette en tysk
\nvisegeneralsekret\u00e6r, og med det trosse amerikanernes \u00f8nsker. <\/p>\n

– Hun hadde ett budskap: Ikke gj\u00f8r som amerikanerne sier. Og s\u00e5
\ngjorde jeg som amerikanerne sa i den saken der, sier Stoltenberg. <\/p>\n

– Du ser p\u00e5 det som en test?<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Isfront fra Merkel<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Ja, og den besto jeg da ikke, if\u00f8lge henne. <\/p>\n

Merkel gir klart uttrykk for sin skuffelse
\nunder et EU-toppm\u00f8te i Brussel i 2016. <\/p>\n

– Jeg er s\u00e5 skuffet over deg,
\nJens. Du har bare tatt hensyn til USAs interesser. USA kan ikke f\u00e5 bestemme alt
\ni Nato, sa Merkel.<\/p>\n

– Jeg tror at for henne er dette en veldig liten sak. Men jeg blir
\nganske preget, mer enn jeg b\u00f8r bli, egentlig. <\/p>\n

– Gikk du noensinne ordentlig p\u00e5 tvers av amerikanernes \u00f8nsker i
\nl\u00f8pet av tida som NATO-sjef?<\/p>\n

– Ja, alts\u00e5, for eksempel brukte jeg mye tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til dialog
\nmed Russland, og f\u00e5 i gang Nato-Russland-r\u00e5det. Det var jo USA veldig mot. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FORTROLIG: Stoltenberg beskriver et n\u00e6rt forhold til Tysklands mange\u00e5rige kansler Angela Merkel. Foto: REUTERS\/Hannibal Hanschke\n <\/p>\n

\u00a0– Det finnes argumenter mot<\/p>\n

Tidlig i boka siterer Stoltenberg fra et
\nm\u00f8te med USAs tidligere utenriksminnister, Henry Kissinger, kanskje den mest
\ninflytelsesrike realpolitiske diplomaten i det 20. \u00e5rhundre. <\/p>\n

Kissinger var en klar motstander Natos
\nutvidelse \u00f8stover, og mente det ville v\u00e6re en tabbe \u00e5 \u00e5pne for at Ukraina skulle
\nkunne bli Nato-medlem. <\/p>\n

– Ukraina er viktigere for Russland enn for Vesten, sa Kissinger
\ntil Stoltenberg. <\/p>\n

– Er du enig i Kissingers beskrivelse fra 2015?<\/p>\n

– Ja. Jeg tenker det. Men det m\u00e5 ikke inneb\u00e6re at vi skal svikte Ukraina.
\nRussland er villige til \u00e5 g\u00e5 til krig for \u00e5 f\u00e5 kontroll med Ukraina, vi er
\nvillige til \u00e5 st\u00f8tte Ukraina, men ikke villige til \u00e5 gj\u00f8re det til en krig
\nmellom Russland og Nato. S\u00e5 det er en forskjell, sier Stoltenberg. <\/p>\n

– Men det jeg gj\u00f8r n\u00e5r jeg siterer samtalen med Kissinger, og
\nandre som er kritiske til det Nato gj\u00f8r, er at jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 fram at det
\nfinnes argumenter mot det vi i Nato beslutter \u00e5 gj\u00f8re. <\/p>\n

– Jeg pr\u00f8ver \u00e5 slippe flere stemmer til om egen tvil og
\ntro, fordi hadde verden v\u00e6rt s\u00e5nn at det er helt \u00e5penbart at \u00abdette er riktig
\nog dette er galt\u00bb, s\u00e5 hadde det v\u00e6rt enkelt. Boka vil slippe til de
\nmotstridende stemmene, sier Stoltenberg. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n OMSTRIDT OG INNFLYTELSESRIK: Henry Kissinger d\u00f8de i 2023, 100 \u00e5r gammel. Han \u00f8vde innflytelse p\u00e5 statsledere i over 50 \u00e5r. Her med formann Mao Zedong i Beijing i 1973. Foto: AP\n <\/p>\n

Betaler en h\u00f8y pris<\/p>\n

Store deler av Stoltenbergs arbeid i Nato
\nsiden 2022 har handlet om \u00e5 sikre nok st\u00f8tte til Ukraina. Penger, v\u00e5pen og trening.<\/p>\n

– Det er en konstant kamp \u00e5 holde Ukraina h\u00f8yt p\u00e5
\nprioriteringslisten i Nato-landene? Hvor lenge holder det?<\/p>\n

– Det kan ingen si med sikkerhet. Men det vi kan si med sikkerhet
\ner at jo sterkere og mer troverdig v\u00e5r st\u00f8tte til Ukraina er, jo raskere kan
\nkrigen slutte. Det er det som er paradokset. Hvis vi p\u00e5 en troverdig m\u00e5te kan
\nsi at vi er villige til \u00e5 st\u00e5 ved Ukraina i veldig mange \u00e5r med massiv milit\u00e6r
\nst\u00f8tte, \u00f8ker sannsynligheten for at Putin skj\u00f8nner at krigen har en pris som
\nblir feil \u00e5 betale.<\/p>\n

– N\u00f8ling og svak st\u00f8tte forlenger krigen, sier Stoltenberg. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SPRIKENDE STAUR: Jobben som gejeralsekret\u00e6r beskrives som en evig diplomatisk balansegang der Stoltenberg fors\u00f8ker \u00e5 gi retning til sprikende interesser og taktiske vurderinger. Foto: AP Photo\/Francisco Seco\n <\/p>\n

– Har vi en troverdig og langsiktig st\u00f8tte til Ukraina i dag?<\/p>\n

– Ukraina er under hardt press. De lider under daglige angrep fra
\nlufta. Samtidig m\u00e5 vi forst\u00e5 hvilket enormt strategisk nederlag det er for
\nPutin at Europas st\u00f8rste landmakt, Russland etter snart tolv \u00e5rs krigf\u00f8ring
\nfortsatt ikke har greid \u00e5 ta kontroll over Donbas. De har tapt flere hundre
\ntusen soldater. De har en \u00f8konomi som er under hardt press. Russland betaler en
\nsv\u00e6rt h\u00f8y pris for dette, sier Stoltenberg. <\/p>\n

Helt p\u00e5 tampen av Stoltebergs periode etablerte Nato et nytt hovedkvarter for koorinering av milit\u00e6rhjelp til Ukraina, i Wiesbaden i Tyskland.\u00a0<\/p>\n

– Det mer struktur p\u00e5 st\u00f8tten til Ukraina enn noen gang. Det gir
\ngrunn til optimisme, sier Stoltenberg.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Lanseringen av Jens Stoltenbergs bok om tida i Nato, \u00abP\u00e5 min vakt\u00bb, er som et indisk bryllup: Det…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":53362,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[150,8110,20,21,24,25,15,19,240,22,23,17,18,233,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-53361","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-bok","9":"tag-boknyhet","10":"tag-breaking-news","11":"tag-breakingnews","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-hovedoppslag","16":"tag-jens-stoltenberg","17":"tag-latest-news","18":"tag-latestnews","19":"tag-main-news","20":"tag-mainnews","21":"tag-nato","22":"tag-news","23":"tag-no","24":"tag-norge","25":"tag-norway","26":"tag-nyheter","27":"tag-overskrifter","28":"tag-top-stories","29":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53361","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=53361"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53361\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53362"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=53361"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=53361"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=53361"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}