Natten til tirsdag 7. oktober f\u00e5r himmelobservat\u00f8rer over hele verden en sjelden opplevelse. Den s\u00e5kalte h\u00f8stm\u00e5nen (fullm\u00e5nen n\u00e6rmest h\u00f8stjevnd\u00f8gn) vil ogs\u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste superm\u00e5nen i 2025.<\/p>\n
M\u00e5nen vil v\u00e6re synlig fra Europa, Nord-Amerika og deler av Asia og Afrika, og den vil st\u00e5 opp like etter solnedgang og virke merkbart st\u00f8rre og lysere enn vanlig. I Storbritannia vil den dukke opp i horisonten rundt kl. 18.20 lokal tid.<\/p>\n
Dette blir den f\u00f8rste superm\u00e5nen siden november 2024, og den markerer starten p\u00e5 en sjelden serie med tre superm\u00e5ner p\u00e5 rad som avslutning p\u00e5 \u00e5ret, etterfulgt av de neste 5. november og 4. desember.<\/p>\n
Hva gj\u00f8r en fullm\u00e5ne til en superm\u00e5ne?<\/p>\n
En superm\u00e5ne oppst\u00e5r n\u00e5r fullm\u00e5nen sammenfaller med det punktet i m\u00e5nens bane som er n\u00e6rmest jorden, det s\u00e5kalte perigeum. Fordi banen er elliptisk, endrer m\u00e5nens avstand fra jorden seg i l\u00f8pet av \u00e5ret.<\/p>\n
N\u00e5r denne justeringen skjer, kan m\u00e5nen se opptil 14 % st\u00f8rre og rundt 30 % lysere ut enn en gjennomsnittlig fullm\u00e5ne. Begrepet «superm\u00e5ne» ble f\u00f8rst skapt i 1979 av astrologen Richard Nolle, og har siden blitt et popul\u00e6rt begrep.<\/p>\n
Astronomer bemerker imidlertid at det finnes litt forskjellige definisjoner, og noen bruker avstandsgrenser (for eksempel innenfor 360 000 km fra jordens sentrum) for \u00e5 avgj\u00f8re om en fullm\u00e5ne kvalifiserer som superm\u00e5ne. Uansett er den visuelle effekten umiskjennelig.<\/p>\n
Hvorfor kalles det h\u00f8stm\u00e5ne?<\/p>\n
Hver fullm\u00e5ne i \u00e5ret har tradisjonelt et navn som gjenspeiler naturens og jordbrukets sykluser. H\u00f8stm\u00e5nen er den fullm\u00e5nen som opptrer n\u00e6rmest h\u00f8stjevnd\u00f8gn, som i \u00e5r inntraff den 22. september.<\/p>\n
Historisk sett gjorde lyset fra denne m\u00e5nen det mulig for b\u00f8ndene \u00e5 fortsette \u00e5 h\u00f8ste avlingene til langt p\u00e5 natt, noe som har gitt opphav til dens navn. M\u00e5nen har ogs\u00e5 en tendens til \u00e5 st\u00e5 opp tidligere enn vanlig flere netter p\u00e5 rad, noe som skaper lange kvelder med mykt, gyllent lys, perfekt for innh\u00f8sting.<\/p>\n
\u00c5rets h\u00f8stm\u00e5ne er spesielt spesiell, siden det er den siste siden 1987, og den viser seg i begynnelsen av oktober i stedet for i september. Den har ogs\u00e5 f\u00e5tt kulturell ber\u00f8mmelse takket v\u00e6re Neil Youngs sang «Harvest Moon» fra 1992, som bidro til \u00e5 sementere dens plass i folks fantasi.<\/p>\n
Slik ser du Harvest Supermoon<\/p>\n
For \u00e5 f\u00e5 den beste utsikten b\u00f8r du se mot den \u00f8stlige horisonten like etter solnedgang. M\u00e5nen vil se st\u00f8rst og mest dramatisk ut n\u00e5r den st\u00e5r lavt p\u00e5 himmelen, en visuell effekt som kalles «m\u00e5neillusjonen», og som f\u00e5r den til \u00e5 virke enda st\u00f8rre sammenlignet med bygninger, tr\u00e6r eller \u00e5ser.<\/p>\n
Observat\u00f8rer i Nord- og S\u00f8r-England, S\u00f8r-Europa og deler av Asia og Nord-Amerika forventes \u00e5 f\u00e5 den klareste himmelen, if\u00f8lge de tidlige prognosene. Enkelte skyer kan imidlertid skjule utsikten i noen regioner, s\u00e6rlig i Nord-Europa og sentrale stater i USA.<\/p>\n
Utover det visuelle skuespillet er h\u00f8stm\u00e5nen en p\u00e5minnelse om hvor sterkt tradisjonene v\u00e5re er knyttet til naturens sykluser. I \u00e5rtusener har mennesker markert tiden ved hjelp av m\u00e5nens faser, og feiret hver \u00e5rstids endringer med navn og ritualer som fortsatt eksisterer i dag. Superm\u00e5nen den 7. oktober blir den mest lyssterke og st\u00f8rste i 2025 s\u00e5 langt, og for mange vil det v\u00e6re en enkel anledning til \u00e5 stoppe opp og l\u00f8fte blikket. Kommer du til \u00e5 gj\u00f8re det?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Natten til tirsdag 7. oktober f\u00e5r himmelobservat\u00f8rer over hele verden en sjelden opplevelse. Den s\u00e5kalte h\u00f8stm\u00e5nen (fullm\u00e5nen n\u00e6rmest…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":54467,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-54466","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/54466","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=54466"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/54466\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/54467"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=54466"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=54466"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=54466"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}