Ommedager. \u00abSt\u00e5 opp, det er p\u00e5 tide \u00e5 arbeide\u00bb, sier en brysk Adolf Hitler til en overraskende stadig ventende, liggende, lidende Jesus i Aleksandr Sokurovs<\/strong> Fairytale<\/b> (2022), som legger arkivbilder i bl\u00f8tt \u2013 foto\/grafisk \u2013 og lar f\u00f8rst og fremst historiske annenverdenskrigsfigurer bl\u00f8 svarthvitt inn i og ut av hverandres rom og tid, og en slags skj\u00e6rsild, gudsjammerlig komisk, befolket av dr\u00f8mmeaktige sp\u00f8kelser i midtveiskrise, p\u00e5 gatebredden av b\u00f8lgende massebevegelser. De snakker til og forbi seg selv og hverandre, og m\u00f8ter ogs\u00e5 seg selv duplikaotisk i d\u00f8den.\u00a0<\/p>\n \u00abDet f\u00f8les som jeg ser en dr\u00f8m\u00bb, sier Churchill, som sammen med de andre h\u00e5per paradis, men gigantiske himmelske porter \u00e5pner kun ei glipe til lys og en beskjed til ham: \u00abVent en liten stund.\u00bb \u00abSenere, senere\u00bb, er senere beskjeden til Stalin. Dokumentanimasjonen, matte glansbilder i gr\u00e5toner, lett kj\u00e6rtegnet til bevegelse, er som risset med kullstift, og ligner ingenting annet jeg har sett. Inferno. Lyn fra m\u00f8rkegr\u00e5 himmel.<\/p>\n Meget artige Endless Cookie<\/b> (Seth<\/strong> og Pete Scriver<\/strong>, 2025) er tonalt motsatt en original, fargerik og surrealistisk animasjonsfilm, som \u00e5pner med at et halvbr\u00f8drepar f\u00e5r midler til \u00e5 lage en animert metadokumentar, med sju historier \u2013 \u00abfunny, beautiful, spiritual, political, complex, simple, and true\u00bb \u2013 om familie, fortelling, forvirring og forstyrring, i en s\u00e6regent anekdotisk assosiasjonsanimasjon over et mylder av stemmer, hverdagssamtaler og muntlig fortellekunst, som om Aardman laget en kombinasjon av South Park<\/b> og Reservation Dogs<\/b> (Sterlin Harjos<\/strong> nye serie The Lowdown<\/b> virker ogs\u00e5 veldig interessant), for eksempel med sedat humoristiske og herlig k\u00f8dne urfolk, om verdien av avf\u00f8ring, foto-\u00abforbud\u00bb, Bigfoot og annet (over)naturlig, dyr som knuller, ei h\u00e5nd fanget i ei felle, landrettigheter der kartet ikke dekker terrenget, drikking, r\u00f8yking, pizza med alt, gratis, fordi levert etter en halvtime, og et eget ord for \u00e5 prompe mens du gj\u00f8r noe, for eksempel \u00e5 l\u00f8fte noe tungt \u2013 en provosert promp, javel, tja, en presspromp, trykkfjert, skvisfis eller klemvind? G\u00f8y.<\/p>\n Her fins ogs\u00e5 enkelte fotografier. Og de fikk rett. Endless Cookie<\/b> er morsom, vakker, \u00e5ndelig, politisk, kompleks, enkel og sann. Fortiden som en uendelig kjeks.<\/p>\n Turterapi. Absurde Wishing On A Star<\/b> (P\u00e9ter Kerekes<\/strong>, 2024) rydder faktisk og metaforisk p\u00e5 loftet, kaster ting ut av vinduet, og tenner p\u00e5 dem der nede. \u00d8nskebrannen overses av en kjeder\u00f8ykende, sm\u00e5kjeklende, geografisk koordinator i et astralt reisebyr\u00e5, med et originalt bursdagsreisegjenf\u00f8dselskonsept: se for eksempel Rio eller Napoli og d\u00f8 bli gjenf\u00f8dt. Hun tolker tallrekker med malte negler, lik siffersankerne i Severance<\/b>, og astrologikk peker lengde- og breddegrad for gjenf\u00f8dsel. Sp\u00e5kvinnen har sine tvil, men kaster sine klienter ut i det.<\/p>\n Hvordan komme dit man vil? De fleste s\u00f8ker kj\u00e6rlighet. Men \u00e9n kvinne \u00f8nsker seg en kj\u00e6rlighet som g\u00e5r over. Det ene tar det andre i en lettbeint filmfortelling, med komiske klipp som steg p\u00e5 veien, for eksempel dersom noe underdrevet sies i \u00e9n iscenesettelse, s\u00e5 kan bildets plutselige velkomponerte filmfotografiske overdrivelse i en annen stramme til punchlinen, eller overraske fra landnavnet Taiwan til klipp til modellfly og -biler \u00abder\u00bb.\u00a0<\/p>\n Hun sender to nagete tvillings\u00f8stre til Beirut, hvor de feirer gjenf\u00f8dselsdag. En maskilist begravelsesagent tviler p\u00e5 en kvinnelig kollegas evner bak rattet, og blir selv begravet i sandstrand av sin tyrannmor. En slakterkone har en kald mann. En eldre kvinne har en krevende mor, men kan etter hvert legge seg alene, med fots\u00e5lene forsiktig mot trerammen, eller smyge seg forbi et gjerde i fj\u00e6ra, til novemberbad, ei drone og arrestasjon. Heise opp en dobbeltseng via balkongen. En sm\u00e5barnsmor forestiller seg Anchorage psykomagisk, med isbj\u00f8rn og isbiter under fots\u00e5lene i stua. En kvinne har en eldre far, som trommer p\u00e5 et plastbord. Ja, Wishing On A Star<\/b> reiser annerledes.\u00a0<\/p>\n Dokumentarfilmen Island of the Hungry Ghosts<\/b> (Gabrielle Brady<\/strong>, 2018) skildrer krabber og asyls\u00f8kere p\u00e5 Christmas Island, Australia, i en fors\u00f8kt forflytning framover, som heller kanskje er en slags stillstand, eller en sidelengs bevegelse. Samme filmskapers The Wolves Always Come at Night<\/b> (Brady, 2024) sitter f\u00f8rst p\u00e5 hesteryggen, s\u00e5 motorsykkel. Gjeting av geiter. Kamera panorerer med forsvinnende r\u00f8yk over slettene. \u00d8rkenspredning. Sandstorm. Hvor er nummer 51-100? D\u00f8d saueflokk. Internt fordrevet til byen.\u00a0<\/p>\n Only On Earth<\/b> (Robin Petr\u00e9, 2025). Galicia. Gjeter, cowboy, veterin\u00e6r, brannmann. Et brennende, apokalyptisk landskap, i flammer og spretne, styrtende gl\u00f8r, lik kortreiste kometer, som om stjernehimmelen har falt ned. Villhester og lyden av \u00e5 sl\u00e5ss med vindm\u00f8ller. Stelle, ri. Sauer og katter. En st\u00f8vsky av hestenes hover samles og spres. Naturkrefter, hestekrefter, vindkraft. Hete, t\u00f8rke. Temme natur og dyr. Ildvind. Svart bark. En brannmann forteller om hvordan lyden av ilden har endret seg, til branner som br\u00f8ler. Only On Earth<\/b> er en film som kunne trengt alt vannet fra To the West, in Zapata<\/b> (omtalt under).<\/p>\n Il Deserto Rosso<\/b>. <\/b>Hypnotiske <\/b>Sermon to the Void<\/b> (Hilal Baydarov<\/strong>, 2025) er en unikt fargerik film, lik en psykedelisk grafisk roman, eller en lysbilderekke av levende fargenegativer, en \u00e5ndelig opplevelse for den som hengir seg, kanskje gjennom det Paul Schrader kaller \u00abtranscendental filmstil\u00bb, en mytisk, aforistisk klagesang og messe, preken og sp\u00f8rsm\u00e5lsfylt b\u00f8nn, i en \u00f8rken med ei prustende, pulserende jordskorpe, hvor mennesker i ro og reise s\u00f8ker livets vann. En person er det den ikke er.<\/p>\n The Coriolis Effect<\/b> (Petr Lom, 2025) sildrer vann og landskap som puster og pruster. Skilpadder. Klima.<\/p>\n Det fins ogs\u00e5 en rekke norske produksjoner p\u00e5 Mirage, som kinoaktuelle Demring<\/b> (tidligere omtalt her<\/a>) og Paul Tunges<\/strong> relasjonsdrama Reharmonisering<\/b> (2025), om en hensatt kvinne i samtaler i arkitektur og natur (les Gunnar Iversens omtale her<\/a>), og Sturla Pilskogs<\/strong> kortdokumentar Ein er ei eiga eining<\/b> (2024), om dryppsteinsdr\u00e5pen som henger der, i vent p\u00e5 \u00e5 samle seg med det den slipper. Og Adel Khan Farooqs<\/strong> korthybridfilm T\u00f8yen Pop-up<\/b> (2025), dels iscenesatt, med en nyansert, reflektert samtale om fordommer, nabolag og gentrifisering, ulike vi og andres andre.\u00a0<\/p>\n Humoretaten<\/b> (NRK) hadde nylig en morsom sketsj om en far som treffer en ny s\u00f8nn. Og Nadia Reid covret nylig Nick og mor Molly Drakes \u00abPoor Boy\u00bb og svaret \u00abPoor Mum\u00bb. Ulike brudd mellom generasjonene synes \u00e5 v\u00e6re en trend i tiden. Nok<\/b> er debutfilmen til regiss\u00f8r Odd Einar Ingebretsen<\/strong>, etter et manus av Per Schreiner<\/strong>, med Ine Marie Wilmann<\/strong> og Anneke von der Lippe<\/strong> i hovedrollene som datter og mor.\u00a0<\/p>\n Nok kan bety enda eller signalisere slutt, men ogs\u00e5 tilstrekkelig eller passe. Nok er (ikke mer enn) nok. De kanskje om lag tjue \u00e5rene mor og datter bor sammen b\u00f8r nok ikke kaste lenger skygger. I et kvinneliv p\u00e5 80 \u00e5r utgj\u00f8r dette samlivet kun en kvart. Nok<\/b> fors\u00f8ker utveier. En datter bes\u00f8ker sin mor, som foresl\u00e5r at hun skal slutte \u00e5 bes\u00f8ke henne, siden det ikke er s\u00e5 mye de kan gj\u00f8re for hverandre.\u00a0<\/p>\n Premisset er tydelig, og filmen forblir et meget sterk kammerspill som rammer hardt. Om kontakt, kommunikasjon, avstand. N\u00e6rhetsforakt. Motviljestyrke.\u00a0<\/p>\n Om \u00e5 gi slipp, og \u00e5 slippe. N\u00e5r \u00e5 gi slipp er \u00e5 ta tak. Mors figur. D\u00f8ren som smakk. Mor er et baklengs rom.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/MAR23-Fairytale-680x354.jpg\")
<\/a>Fairytale<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/ENDLESS_COOKIE_3-800-800-450-450-crop-fill-680x354.jpg\")
<\/a>Endless Cookie<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Nok-680x354.jpeg\")
<\/a>Nok<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/agathas_alamanc_4-680x354.jpg\")
<\/a>Agathas Almanac<\/p>\n